Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstanden fra konseptene?


Lotta

Recommended Posts

Jeg ville nok ikke henge oppslag på lokalbutikken, men ville fortelle det til alle jeg kjenner. Eller , forresten, kanskje jeg ville hengt opp et oppslag: Den som har opplysninger om hvem som eier hestene som... bes henvende seg...

---

Det betyr på fint sørnorsk at jeg ville brekt meg- kasta opp- visst tydelig at jeg ble kvalm av å se dem.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes faktisk ikke du skal være nødt til å finne deg i alt mulig bare fordi du jobber med folk. Selv folk i service- næringer må vel ha et visst krav på nesten den samme respekten som et hundelik??

Vet du - jeg skulle ønske det var slik, at alle behandlet alle medmennesker i alle yrker med respekt. Desverre er ikke verden perfekt, bli vant til det først som sist. Om du var ansatt hos meg, og begynte å "ta igjen" på kunder som var frekke, i dårlig humør eller nesevis - så hadde du mistet jobben fortere enn du kan si "serviceinnstilt" - uansett hvor respektløse de virket.

Jeg fatter ennå ikke at det går ann å forsvare veterinærer som dumper dyrelik på trappa til folk - uansett hvor ille folk er, uansett hvor mange avtaler de har brutt. La oss si at dette en dag skjedde deg - din elskede hund døde, du hadde ikke kontanter på deg, og skulle få hunden levert. Den dagen den skulle leveres, fikk du motorstopp på vei fra jobben. Mobilen ligger hjemme. Du kommer 2 timer for sent hjem. På trappa ligger liket av den hunden du elsket så høyt, mens 20 kråker storkoser seg med å hakke biter av den..... Trivelig? Poenget mitt er at uansett hva veterinæren antok der og da, så kunne han ikke vite hvorfor eier brøt avtalen, han kunne ikke vite når han evt kom til å dukke opp - og han visste tydeligvis ikke engang helt hvilken trapp hundeeieren holdt til bak. Da legger man bare ikke fra seg et hundelik! Hvis ikke det er kritikkverdig - hva er kritikkverdig da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så har du Lotta rett i at jeg ikke burde kalle vedkommende eier for drittsekk, som pedagog burde jeg vite det. Derimot burde jeg presisert at det å ikke gjøre opp for seg er noe jeg kaller for "drittsekkoppførsel"- altså skille mellom person og oppførsel. Beklager!

HeliX: man må selvfølgelig "ta igjen" på en grei måte som man ikke kan tas for selv, men som gjør at du ikke går hjem og har lyst til å banke naboen, hunden eller andre som måtte komme i din vei...

Har jobba med mennesker og service i 25 år og berges godt med å bite i meg faenskapen , bortsett fra de gangene jeg faktisk finner en grei måte å ta igjen på.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen. Bruk siterknappen!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HeliX: man må selvfølgelig "ta igjen" på en grei måte som man ikke kan tas for selv, men som gjør at du ikke går hjem og har lyst til å banke naboen, hunden eller andre som måtte komme i din vei...

Har jobba med mennesker og service i 25 år og berges godt med å bite i meg faenskapen , bortsett fra de gangene jeg faktisk finner en grei måte å ta igjen på.

Ja - ikke sant - man biter det i seg - men mener du at å forlate et hundelik på en trapp man tipper er rett, kan kalles "en grei måte å ta igjen på"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ennå ikke at det går ann å forsvare veterinærer som dumper dyrelik på trappa til folk - uansett hvor ille folk er, uansett hvor mange avtaler de har brutt. La oss si at dette en dag skjedde deg - din elskede hund døde, du hadde ikke kontanter på deg, og skulle få hunden levert. Den dagen den skulle leveres, fikk du motorstopp på vei fra jobben. Mobilen ligger hjemme. Du kommer 2 timer for sent hjem. På trappa ligger liket av den hunden du elsket så høyt, mens 20 kråker storkoser seg med å hakke biter av den..... Trivelig?
Vi kan sikkert klare å "hoste opp" flere "hvorfor'er" enn det, HeliX, men fortsatt blir det hypoteser og bortforklaringer for at en eier ikke dukket opp til et avtalt møte for å motta særdeles stivfrosset hundelik.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, HeliX: generellt er svaret "nei", men jeg utelukker ikke at det i dette tilfellet kan være "ja". Og det "verste" av alt er at mitt svar skyldes en grunnleggende tro på det gode i mennesket. Jeg tror rett og slett ikke at veterinæren "bare gjorde det" utenn at det faktisk er ei forhistorie her. Ok, det er ikke noe jeg vetmen noe jeg tror. Jeg forbeholder meg like stor rett til å tro det, som andre forbeholder seg retten til å tro at veterinæren er en moralsk fordervet person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan sikkert klare å "hoste opp" flere "hvorfor'er" enn det, HeliX, men fortsatt blir det hypoteser og bortforklaringer for at en eier ikke dukket opp til et avtalt møte for å motta særdeles stivfrosset hundelik.

--

Per Olav

Jeg mener at det er helt irrelevant hvorfor eier ikke dukket opp til et avtalt møte - det vil uansett kun bli spekulasjoner. Det som vi vet er fakta i saken, er at et hundelik ble lagt igjen på en trapp. Sånt skal ikke skje, sånn skal man ikke oppføre seg uansett foranledning, uansett grunn, uansett hvem som svikter og hvem sin feil hva er. En ting er at normal vurderingsevne hos en oppegående person burde tilsi at man ikke legger igjen et dyrelik på trappa til noen. En annen ting er at et tilogmed er lovbestemt at de ikke kan gjøre slikt. Hva er det å diskutere da?

Vel, HeliX: generellt er svaret "nei", men jeg utelukker ikke at det i dette tilfellet kan være "ja". Og det "verste" av alt er at mitt svar skyldes en grunnleggende tro på det gode i mennesket. Jeg tror rett og slett ikke at veterinæren "bare gjorde det" utenn at det faktisk er ei forhistorie her. Ok, det er ikke noe jeg vetmen noe jeg tror. Jeg forbeholder meg like stor rett til å tro det, som andre forbeholder seg retten til å tro at veterinæren er en moralsk fordervet person.

Hvis veterinæren gjorde dette for å gjøre igjen for en forhistore - som du velger å tro, vil jeg si at denne veterinæren er mye mer moralsk fordervet enn hva jeg noensinne hadde trodd. Sist jeg hørte om noen som tok igjen på andre ved hjelp av dyrelik, var mafiaen på Sicilia som la hestehoder i senga til folk. Jeg tror ikke det er snakk om å ta igjen, jeg håper ikke det er snakk om å ta igjen, men hvis du mener du forsvarer veterinæren fordi du velger å tro at dette ikke bare var ubetenksomt men en hevnaksjon - og at det er en formildende omstendighet i favør for veterinæren, ja da har jeg og du så forskjellig verdisyn at jeg ikke ser poenget med å diskutere dette mer faktisk. Håper virkelig jeg bare missforsto hva du mente.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at veterinæren kanskje vet av erfaring at det er inni h.... vanskelig å få penger fra denne personen, likevel for hundens del lot nåde gå for rett, blir takka ved uteblitt eier, og dermed blir forbanna/fortvilt og lar liket bli igjen. Om det er rett, kan selvfølgelig diskuteres, om det er forståelig? JA!

Mulig det gjør meg til et mulig mafiamedlem, men det kan jeg leve med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at veterinæren kanskje vet av erfaring at det er inni h.... vanskelig å få penger fra denne personen, likevel for hundens del lot nåde gå for rett, blir takka ved uteblitt eier, og dermed blir forbanna/fortvilt og lar liket bli igjen. Om det er rett, kan selvfølgelig diskuteres, om det er forståelig? JA!

Mulig det gjør meg til et mulig mafiamedlem, men det kan jeg leve med!

At det kan være forståelig at man får lyst til å legge igjen hundeliket, ja det kan jeg skjønne. At man derimot går så langt som å virkelig gjøre det - det kan jeg ikke forstå. Beklager.

Jeg skjønner ikke at uansett hvor store overtramp på normal folkeskikk som gjøres, så spretter det folk frem og forsvarer de som gjorde overtrampene med "jammen, hvisom atte, de var sikkert provosert, h*n oppførte seg dårlig først, rodney king var sikkert frekk mot politimennene" osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen synsvinkel.. Hvis man nå bortser fra at hundekadaveret ble lagt på feil trapp (DET var helt sikkert ikke intensjonen til veterinæren - og derfor absolutt et uhell). Hva er så galt med det å legge igjen dyret som eieren skulle få igjen?

DET var jo avtalt - at dyret skulle leveres.

Det å male opp et bilde om det elskede familiemedlemmet som har blitt utsatt for likdumping - kråker som hakker på det, små barn som ser på, etc, etc.. DET blir vel kanskje littegranne overdrevent, synes jeg.

Når har jeg (tydeligvis) et ganske avslappet forhold til mine døde hunder - og jeg kan ikke se problemet med å få avlevert et dødt dyr hjemme (hvis eieren vil ha det, selvsagt). Jeg kan heller ikke se at det skulle være noe stort problem om det ble lagt utenfor hjemmet mitt (til avtalt tid), selv om jeg ikke hadde rukket hjem ennå.

Dyret ble ikke dumpet hei villt omkring lekeplassen til skolebarna - det ble lagt på en trapp (som riktignok, og meget klanderverdig, var FEIL).

Hadde det vært riktig trapp hadde jo dette ikke vært noe tema engang.

Døde dyr er ikke mennesker, og hvis man går rundt og tror at disse blir behandlet med silkehansker og "duttet" med - så burde man få en liten "reality-check".

Dyrekadaver blir lempet rundt etter ører, haler eller ben - kastet rundt i kontainere, helles ut i forbrenningsovner, eller malt opp til mel, etc.. Det har ikke noe med respektløshet å gjøre - det er jo faktisk bare et dødt dyr - "søppel" for mange.

Så - det virkelig klanderverdige her var altså å legge den døde hunden på feil trapp. Og det var usedvanlig idiotisk å gjøre (og de gjør det neppe igjen).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det kan være forståelig at man får lyst til å legge igjen hundeliket, ja det kan jeg skjønne. At man derimot går så langt som å virkelig gjøre det - det kan jeg ikke forstå. Beklager.

Jeg skjønner ikke at uansett hvor store overtramp på normal folkeskikk som gjøres, så spretter det folk frem og forsvarer de som gjorde overtrampene med "jammen, hvisom atte, de var sikkert provosert, h*n oppførte seg dårlig først, rodney king var sikkert frekk mot politimennene" osv

Det som aldri slutter å forundre meg - til tross for utallige runder av samme sorten på flere fora - er HVEM som finner det for godt å støtte slik oppførsel... Tror dessverre ikke du når inn HeliX - hvis godt voksne folk synes det er greit at et kadaver blir lagt på trappa til folk fordi veterinæren som avlivet hunden 7 dager tidligere har 8-900 kroner utestående, vel - så er de så annerledes skrudd sammen i alle vesentlige deler enn deg og meg at det er fånyttes å tro at de vil se poenget. Uansett...

Utpå nyåret skal de forresten ha generalforsamling i foreningen "For selvjustis og nettikette" i en gammel telefonkiosk på Minnesund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye man kan få lyst til å gjøre, som man ikke gjør - i det virkelige liv. Bra poeng, Helix.

Jeg kjente en gang en som ble så rasende hver gang hunden til vedkommende skar seg i beinet på en knust flaske, så tok hun hevn over samfunnet (!) ved å la være å plukke opp hundebæsj i en uke etterpå i angjeldende park/sted.

Det har omtrent samme saklighetsgrad som dette, selv om sinnet kanskje var rettet litt mer generelt...

Kort sagt: Det er barnslig, slik gjør man det ikke i et moderne land, fordi man har andre utveier. Og siden vi lever i et slikt land, så ER vi allerede med på å dra lasset også for de som ikke alltid gjør opp for seg - enten det er forsikringstagere som jukser med kravene, den som kjører inn i andres bil og stikker av uten å si fra etc.

Og skulle jeg finne ut hvem som eide bilen som kjørte inn i min og skadet den for en pen sum, som jeg selv må cashe ut for, så tror jeg faktisk at jeg ville brukt systemet - selv om det kanskje var nytteløst - heller enn å få med meg kameratene med balltre og møte opp på døra, eller ødelegge bilen til motparten for omtrent samme beløp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen synsvinkel.. Hvis man nå bortser fra at hundekadaveret ble lagt på feil trapp (DET var helt sikkert ikke intensjonen til veterinæren - og derfor absolutt et uhell). Hva er så galt med det å legge igjen dyret som eieren skulle få igjen?

DET var jo avtalt - at dyret skulle leveres.

<klippet>

Jeg har absolutt ikke noe romantisk bilde av at de duller med den døde hunden iført hvite tøyhansker, påfører litt sminke og legger dyret i en fin eikekiste for hunder. Men det er faktisk ifølge mattilsynet feil å legge det igjen på trappen i en pose - selv om de hadde valgt rett trapp. For da har man faktisk ikke noen kontroll lengre - hva som helst kan finne liket først. Mattilsynet sa også at iogmed at det var en hund, var det i en lavrisikogruppe med hensyn til smitte og etc, men likevel - sånt skal ikke skje, nettopp fordi man har ikke kontroll over hvem eller hva som finner dyreliket først og hva som evt skjer med det videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen synsvinkel.. Hvis man nå bortser fra at hundekadaveret ble lagt på feil trapp (DET var helt sikkert ikke intensjonen til veterinæren - og derfor absolutt et uhell). Hva er så galt med det å legge igjen dyret som eieren skulle få igjen?

DET var jo avtalt - at dyret skulle leveres.

Arrester meg gjerne om jeg tar feil - men har noen sett dette uttalt av veterinær eller dyreeier, jeg har ikke?

Det å male opp et bilde om det elskede familiemedlemmet som har blitt utsatt for likdumping - kråker som hakker på det, små barn som ser på, etc, etc.. DET blir vel kanskje littegranne overdrevent, synes jeg.

Nå var det faktisk flere barn som så dette kadaveret - og grunnen til at vi ikke får slenge de døde bikkjene fra oss hvor vi vil er jo rent hygieniske...

Når har jeg (tydeligvis) et ganske avslappet forhold til mine døde hunder - og jeg kan ikke se problemet med å få avlevert et dødt dyr hjemme (hvis eieren vil ha det, selvsagt). Jeg kan heller ikke se at det skulle være noe stort problem om det ble lagt utenfor hjemmet mitt (til avtalt tid), selv om jeg ikke hadde rukket hjem ennå.

Rent bortsett fra at du mest sannsynlig ville brutt en hel rekke lover ved å ta hunden hjem og "kvitte deg med den selv" - så har vi altså det faktum at dette ble gjort fordi eieren ikke hadde betalt 7 dager etter at hunden var avlivet. Jeg har også et særdeles avslappet forhold til egne døde dyr - men jeg forventer faktisk et minimum av respekt utvist av en representant for dyrlegestanden for det.

Dyrekadaver blir lempet rundt etter ører, haler eller ben - kastet rundt i kontainere, helles ut i forbrenningsovner, eller malt opp til mel, etc.. Det har ikke noe med respektløshet å gjøre - det er jo faktisk bare et dødt dyr - "søppel" for mange.

Det er fortsatt ikke temaet - temaet er at veterinæren har oppført seg som en dust - og selv om han ser på det døde dyret som "søppel" så burde han hatt gangsyn nok til å skjønne at ikke HELE resten av verden har samme oppfatning. Han burde også vite at det er dårlig kotume å henge ut kundene sine, "drittsekker" eller ei, i avisa med navn og nummer.

Så - det virkelig klanderverdige her var altså å legge den døde hunden på feil trapp. Og det var usedvanlig idiotisk å gjøre (og de gjør det neppe igjen).

Susanne

Spør du meg så burde de fått "time-out" en stund, måttet stenge dørene og gått i tenkeboksen. Fortrinnsvis sammen med klinikken i Trondheim som ikke ville behandle en katt uten å få forskuddsbetaling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med døde dyr... det ER noe med behandlingen av dem som ikke stemmer alltid, og som også påtales. Det er som med døde mennesker: Javisst, de er døde, men ville du likt tanken på at festlige medisinerstudenter hadde moro med liket av bestemor? Slik det alltid ryktes at det skjer.... Og allmennheten reagerte faktisk på avisoppslaget om de sykehusansatte som hadde julebord, var det vel, inne på patologisk avdeling - fordi dette strider mot våre oppfatninger av verdier.

Igjen så er det noe med respekt, for folk og for dyr. Og for hva man skal utsette allmennheten for, med tanke på at det barn og unge opplever, det er det de får med seg videre. Er en hund bare en hund? En blakk eier kan ha et dypt og nært forhold til sin hund - det vet vi ikke noe om.

Men når man gjør en avtale, som ikke oppfylles av den ene parten, og det er noe såvidt følsomt som en død hund... så tar man dem med tilbake. Tydeligvis også ifølge Mattilsynets oppfatning... som er fagfolkene på dette. Men veterinærene det gjaldt, ringte da istedet politiet for å søke om råd... hvilket tyder på at de var en smule forberedt på at dette kunne vekke en viss oppsikt.

Nei, døde dyr er døde dyr. Men å se et kjæledyr ligge der - stivfrosset eller dødsstivt, med kjeften i et grin og med vidåpne stirrende øyne... det er ikke noe særlig, for å være helt ærlig. Jeg har hatt hunder selv liggende hjemme over natten, eller i en fryseboks over tid, og jeg ville nå ikke vist dem frem til barn nei. En ting er når hunden akkurat er død, og ligger der som den var, bare helt stille - men som lik ER ingen særlig heldige. Det er visse syn man tidsnok får oppleve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg registrerer med interesse at enkelte ser ut til å mene at dyre-eiere bør kredittsjekkes før de får hjelp til dyrene sine.. Det er tydeligvis lov til opptre uproffesjonelt bare eieren er drittsekk nok og.. Er det bare "drittsekker" som ikke betaler man være uproffesjonell mot, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en tusenlapp bør man forstå at en dyreeier ikke kan betale i løpet av ei uke, men en næringsdrivende bør bare avskrive den fordi det jo "bare " er 1000 kroner... Rart at den lappen skifter verdi alt etter hvem som skal betale den.

Det som aldri slutter å forundre meg er hvorfor det i situasjoner hvor to stykker har gjort noe galt (som i dette tilfellet) ALLTID er nr 2 som får "skylda"? Dersom noen bryter seg inn hos deg, og du slår vedkommende ned, så er sannsynligheta stor for at du får større straff enn innbruddstyven som antakelig får strafferabatt. Det strider i hvert fall i mot min rettsoppfatning, men den ligger jo for døden i alle fall...

Siden de hadde avtalt leveransen, så var det vel heller ikke sannsynlig at eieren tok seg en sydentur i stedet for å komme hjem, eller?? Kanskje vet'n burde venta og fakturert for den bortkasta tiden eller så kunne han jo sittet i bilen og pussa glorien sin og håpa på lønn i himmelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en tusenlapp bør man forstå at en dyreeier ikke kan betale i løpet av ei uke, men en næringsdrivende bør bare avskrive den fordi det jo "bare " er 1000 kroner... Rart at den lappen skifter verdi alt etter hvem som skal betale den.

Det som aldri slutter å forundre meg er hvorfor det i situasjoner hvor to stykker har gjort noe galt (som i dette tilfellet) ALLTID er nr 2 som får "skylda"? Dersom noen bryter seg inn hos deg, og du slår vedkommende ned, så er sannsynligheta stor for at du får større straff enn innbruddstyven som antakelig får strafferabatt. Det strider i hvert fall i mot min rettsoppfatning, men den ligger jo for døden i alle fall...

Siden de hadde avtalt leveransen, så var det vel heller ikke sannsynlig at eieren tok seg en sydentur i stedet for å komme hjem, eller?? Kanskje vet'n burde venta og fakturert for den bortkasta tiden eller så kunne han jo sittet i bilen og pussa glorien sin og håpa på lønn i himmelen.

Vet du Cockerella - selv vi, som er en småbarnsfamilie i den dyreste fasen, som hadde kjøpt en 12 år gammel bruktbil for at jeg skulle kunne levere og hente i barenhage og på SFO, komme meg på jobb for å betale regningene mine, og ikke så oss råd til å kaskoforsikre den gamle bilen, og dermed står igjen med et kondemnert vrak som vi ikke har råd til å reparere - selv vi ville aldri ha oppført oss så nedrig som denne veterinæren har gjort...

Vil du leve i et samfunn hvor den sterkestes rett gjelder så foreslår jeg at du flytter til et annet land hvor demokrati og rettsystem ikke er så innarbeidet som her (eller kanskje vi er i ferd med å se det gå i oppløsning?) - hvis en godt betalt selvstendig næringsdrivende med godt rennome (?) ikke klarer å beherske seg fordi han muligens (!!) taper 1300 kroner, så er det ikke mye til mann...

Og hvorfor automatisk tro at eieren er i Syden - kanskje han satt på legevakten og holdt bestemoren sin i hånda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var en grusom handling, og kunne aldri funnet på å støtte vetrinæren i dette tilfellet.

Greit, hundeeier møtte ikke opp til avtalt tid, og hadde ikke betalt regninga. MEN hvorfor vet vi faktsik ikke, og vi kan tolke artikkelen så mye vi vil i alle retninger, men vi får faktisk ikke vite detaljene om hvorfor avtalen ikke ble holdt. Da synes jeg ikke det er mye sakelig og komme med teorier om at vetrinæren "kjente lusa..." og at dyreeier er en "drittsekk som aldri betaler regninger, og ikke holder avltaler", fordi vi faktisk ikke vet.

Skal man diskutere en artikkel kan man holde seg til det som står skrevet, og vite at både den ene og andre kan bli framstilit i et feil lys. Hvis jeg nå skal gå ut i fra det som står der, og ikke det min fantasifulle hjerne kan vri det hele til, helt til jeg tror jeg kjenner personene og hva de tenker og hvem de er, så dreier hele saken seg om en eier som ikke betalte regninga, ikke møtte opp til avtalt tid, og en vetrinær som da dumpa dyreliket på trappa(til FEIL person)!

Uansett hvor frustrerende det er å ikke få betalt, bør man da ha litt lenger lunte enn at man finner det som en praktfull løsning å legge et dyrelik på trappa, i tillegg uten å være sikker på om det er riktig trapp!

Jeg synes det ser ut som det begynner å bli mange vetrinærer i yrket som faktisk bryr seg minst like mye om penger, som dyrenes beste. En flink vetrinær som virkelig BRENNER for jobben sin, og ser på dyra med respekt er jo det vi alle respekterer og vil ha? Eller tar jeg helt feil nå? Og en slik vetrinæer ville vel aldri lagt dyreliket på trappa i denne situasjonen?

Alle kan havne i kinki situasjoner, spesielt etter at en man er glad i er død. Kanskje glemmer man ting man ellers ikke ville glemt. Om dette gjelder hundeeieren vet vi ikke, men vi vet heller ikke det motsatte. Uansett hvor godt man kjenner en person, vet man ikke med 100% sikkerhet hvorfor ikke vedkommende kommer til avtalt tid. Alt kan skje, og det er for meg en makaber og lettvindt løsning å dumpe liket på trappa.

Synes virkelig også synd på dama, og ungene, som så denne hunden.... Har ikke på noen måte medfølelse med vetrinær, og det er for meg helt umulig å forstå hvorfor noen ikke klarer å innrømme at denne vetrinæren har gjort grove feil, som har ødelagt for andre mennesker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor automatisk tro at eieren er i Syden - kanskje han satt på legevakten og holdt bestemoren sin i hånda...
Sansynligvis gjorde han det. Og kom tilbake da han var sikker på at veterinærene var dratt. Med bestemora sittende igjen på legevakta.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta , jeg mener IKKE at det er sannsynlig at han var i syden, jeg mener faktisk det motsatte: Siden leveransen var avtalt, så var det vel sannsynlig at han ikke var så innmari langt unna?? Hvis han hadde intensjon om å holde avtalen, mener jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arrester meg gjerne om jeg tar feil - men har noen sett dette uttalt av veterinær eller dyreeier, jeg har ikke?

Nå var det faktisk flere barn som så dette kadaveret - og grunnen til at vi ikke får slenge de døde bikkjene fra oss hvor vi vil er jo rent hygieniske...

Du må nok gå til lokalavisa hvor den opprinnelige oppslaget sto. Veterinæren hadde så vidt jeg husker heller ikke uttalt noe om manglende betaling. Den informasjonen kom fra hundeeieren selv. Veterinæren uttalte at de hadde prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen og at de hadde kontaktet lensmannen før sekken med hunden ble etterlatt.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta , jeg mener IKKE at det er sannsynlig at han var i syden, jeg mener faktisk det motsatte: Siden leveransen var avtalt, så var det vel sannsynlig at han ikke var så innmari langt unna?? Hvis han hadde intensjon om å holde avtalen, mener jeg...

Nemlig - da kunne kanskje veterinæren ha ventet til han dukket opp - ev. hengt en LAPP på døra... Kanskje, eller hva tror du?

Du må nok gå til lokalavisa hvor den opprinnelige oppslaget sto. Veterinæren hadde så vidt jeg husker heller ikke uttalt noe om manglende betaling. Den informasjonen kom fra hundeeieren selv.

--

Per Olav

Jada - det er sikkert hundeeieren selv som har fortalt dette:

Fordi Andersen ikke gjorde opp for avlivning og kremering, bestemte dyreklinikken seg for å levere den døde hunden tilbake. Men huset har tre boliger og hunden endte opp ved feil inngang.

- Eller tror du kanskje det kan være dyreklinikken selv som har forklart HVORFOR de har oppført seg som *"#&$%/&)%R="!=/! ?

*Dobbeltpost - slått sammen av mod. Flash*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada - det er sikkert hundeeieren selv som har fortalt dette:
Ja faktisk. Han var svært åpen m h t forhistorien.

- Eller tror du kanskje det kan være dyreklinikken selv som har forklart HVORFOR de har oppført seg som *"#&$%/&)%R="!=/! ?
Klinikken fortalte at de hadde prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen i h t avtale og at lensmannen var kontaktet før kadaveret ble etterlatt.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...