Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene...


Toller

Recommended Posts

Nå har jeg hatt Phoebe i fire dager. Jeg går jo på skole, så får ikke vært med henne i denne tiden. Noen av dagene slutter vi til og med halv fire!! *tortur når man har valp hjemme*

Heldigvis er mamma hjemme, men hun jobber så Phoebe kommer ikke til å få mye oppmerksomhet fra den kanten. Søsteren min var hjemme i dag, og jeg skal være hjemme i morgen med henne mesteparten av dagen. Skal være borte to timer. På onsdag begynner det for fullt med Phoebe og mamma alene hjemme. Må innrømme at jeg er dritnærvøs!! Får utrolig dårlig samvittighet når jeg tenker på at hun "nesten" må være alene hjemme allerede, hun som er så menneske kjær.

Jeg skal begynne så smått i dag.. La henne være alene på rommet sitt i ey kvarters tid osv. Men jeg er så utrolig nervøs at jeg seriøst ikke får sove når jeg tenker på det!

Når begynte dere å la hunden deres være alene hjemme osv??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det går bra. Vil tro at Phoebe vil sove mesteparten av tiden, så lenge moren din ikke springer fram og tilbake i huset. Vil også tro at dette er god trening for Phoebe til hun virkelig må være alene hjemme, altså å være i huset uten å få oppmerksomhet men føle tryggheten av at det er noen hjemme sammens med henne.

Ville være forsiktig med å begynne å ha henne alene i et kvarter. Det holder i massevis å kun gå ut av døra og gå inn igjen, forså å øke tiden med et minutt etterhvert som hun er trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi lot ikke odin være alene hjemme før han var rundt 5 måneder...jeg var nemlig hjemme hele tiden med han og hadde han med meg over alt ellers...men etter da begynte vi så smått med å ha han alen elitt og litt om gangen...men han var jo vant med å sove i buret fra han var liten...for å ha en valp oppi senga er søtt til de blir så store at de tar senga og du bliir dyttet ut...hehe...;-) joda, må innrømme at de 2 første uke hadde vi han i senga vår"" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt roligere nå! :)

Snakket med oppdretteren om det, og da roet nærvene seg. Snakket om når hun skulle sove alene og være alene hjemme osv. I natt sov hun første gang alene, gikk som smurt! tror det er like greit at hun ikk får gå ut selv om hun piper. Første natten våknet hun fem ganger og pep, så gikk det nedover og nedover og nå er vi på en. Tydelig fremgang!

Problemet er ikke det at hun ikke liker buret, for hun legger seg rett ned hvis jeg legger henne ned der. Jeg prøvde å teste det ved å ha døren åpen i noen minutter, men hun gikk ikke ut. Tror hun forbinner buret med trygghet og ro, så da sover hun alene fra nå av! :)

lille_christine: jo mamma er hjemme :) men hun kommer ikke til å gi phoebe noe oppmerksomhet. Bare gå ut med henne av og til osv

Når hun er hjmme om dagen kommer det til å være sånn at buret vil stå åpent, men vi skal ha en grind foran døren, så hun har det rommet å være i. Kontoret til mamma og Phoebes rom er i samme etasje så tror ikke det vil bli noe problem. Mamma jobber hjemmefra og hun kommer til å gjøre det en god stund framover.. phu nærvene roet seg endelig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå?? jeg hadde hele sommer ferien på meg med Simba heldigvis.. begynte å lære han å være alene hjemme da han ca var 3mnd gammel.. eller jeg gikk på skole en uke før det var sommerferie men da passet mamma han.. jeg startet smått, med 5 minførst også 15 min også 30min etterhvert til en 1time og sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla var alene i buret sitt dagen etter at vi hentet henne (på vei hjem fra Sverige). Hun lå rolig i buret mens vi var inne på et toalett og stelte oss (siden vi hadde sovet i bilen). Da vi kom til Norge, bodde vi hos foreldrene mine en stund før vi flyttet, og da var hun alene når jeg la henne i buret for å sove. jeg lærte henne at buret var bra, og at hun skulle være rolig der. Sov der om natta (ved siden av oss), og sov hele natta gjennom fra første stund. Siden jeg også hadde en annen hund da, måtte jeg få tid til han også. Så jeg satt av og til til hun hadde sovnet i buret sitt på dagtid, og så gikk jeg. Etter noen timer gikk jeg ned til henne igjen, og da hadde hun kanskje våknet, av og til ikke. Hun brydde seg ikke så mye, men der var det også folk som kom og gikk, siden vi bodde i kjellerstuen med dataen. Men så flyttet vi, og da sov hun i stuen i buret. Hun var alene når vi var ute og røykte (kjempegenial alene-trening). Hun var også alene når jeg var ute med Casper. Når jeg var og hadde fx kjøretimer, var hun alene i buret sitt. Jeg jobbet ikke da, så jeg var mye hjemme, men var veldig obs på at hun måtte lære seg å være alene, og jeg brukte endel tid på å venne henne på det. Nå er hun alene i hele huset, har aldri hatt noe problem med å være alene.

Tror det går bra at Phoebe er alene med moren din. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at hun ikke får noe oppmerksomhet overhodet? :) Det er jo tross alt snakk om en valp.. hehe.. ;) Du sier at moren din skal jobbe, jobber hun hjemmefra, eller kommer Phoebe til å være helt alene i huset når moren din drar på jobb? Det er uansett kjempelurt å venne henne på bur. Gi henne noe kjempegodt å tygge på, sørg for at det er "sovetid" når du drar fra henne, sett gjerne på radio og ikke gjør noe oppstyr ut av det. Høres ut som om dere er godt på vei allerede. Og så er det kjempelurt å lære henne å sove i et annet rom enn det du gjør. Fx stuen/gangen. Så venner hun seg på å være i buret og være rolig/sove, selv om du ikke er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det går bra at Phoebe er alene med moren din. Men jeg klarer ikke helt å se for meg at hun ikke får noe oppmerksomhet overhodet? :) Det er jo tross alt snakk om en valp.. hehe.. ;) Du sier at moren din skal jobbe, jobber hun hjemmefra, eller kommer Phoebe til å være helt alene i huset når moren din drar på jobb? Det er uansett kjempelurt å venne henne på bur. Gi henne noe kjempegodt å tygge på, sørg for at det er "sovetid" når du drar fra henne, sett gjerne på radio og ikke gjør noe oppstyr ut av det. Høres ut som om dere er godt på vei allerede. Og så er det kjempelurt å lære henne å sove i et annet rom enn det du gjør. Fx stuen/gangen. Så venner hun seg på å være i buret og være rolig/sove, selv om du ikke er der.

Joda, hun får oppmerksomhet. Men det er ikke mye, siden mamma er på jobb den tiden. Hun jobber hjemmefra da. Hun er ute med henne osv. Alt det er ordnet. Phoebe takler det helt fint, hun er blitt ganske selvstendig allerede ;)

Hun sover en etasje under meg om natten i buret sitt. Dette gjorde hun 3. dagen etter vi hentet henne så dette er hun vant til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hun får oppmerksomhet. Men det er ikke mye, siden mamma er på jobb den tiden. Hun jobber hjemmefra da. Hun er ute med henne osv. Alt det er ordnet. Phoebe takler det helt fint, hun er blitt ganske selvstendig allerede :)

Hun sover en etasje under meg om natten i buret sitt. Dette gjorde hun 3. dagen etter vi hentet henne så dette er hun vant til nå.

Nei, hva er det da? ;) Du er jo kjempeheldig som har en mamma som jobber hjemme når du må på skolen! Dette går sikkert kjempebra! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hva er det da? :) Du er jo kjempeheldig som har en mamma som jobber hjemme når du må på skolen! Dette går sikkert kjempebra! ;)

hehe... Nei, sendte inn første innlegget for en god stund siden. Da vissste jeg ikke helt sikkert om mamma skulle være hjemme en gang. Men skrev litt tidligere her at lat ordnet seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...