Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er lydighet så stivt?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns det er synd at lydighet skal være så prestisje og stivt som det er. For jeg tror det er mange som kunne meldt seg på, tatt det som trening, og fått helt ok resultater om det hadde vært mer som agility. Der er jo publikum helt med og jubler og klapper mye mer, man kan til og med le hvis det går litt dårlig :wub: Men ejg føler at i lydighet, så ler man av fører dersom noe går dritt, og det skal liksom ikke være morsomt.

Flere synspunkter på dette?

Kunne du selv tenkt deg å starte, hvis du visste at det ikke betydde noe, og bare for å sjekke hvordan du og hunden lå an?

Skrevet

det er en grunn til at jeg er feestyle frelst for å si det så..

mye lydighet i det,samt at en får jazze litt med hunden.

stilte i lydighet jeg, to gsnger.Den enen gikk heløt på snørra.den andre bedre, men banen skulle jo tisses på.. så...

Skrevet

Jeg opplever det ikke som stivt, men så har jeg bare konkurrert i lydighet to ganger også da.

Siste gangen gikk det ikke bra og da lo dommerne med meg og sa: "her var det mange lopper i blodet, men det er jo bare koselig å se på".

Slik jeg har opplevd det er det flere som bare tar det som en trening for å se hvordan de ligger ann, inkludert meg selv :wub:

Betyr det noe da om en gjeng fremmende ser at du feiler/ikke gjør det så altfor bra? de har alle vert der selv. De er alle klar over at det er levende vesener vi har med å gjøre som av og til kan ha en dårlig dag. Så lenge du tar det med et smil selv så smiler som oftest folk med deg.

Skrevet

Jeg syns det er synd at lydighet skal være så prestisje og stivt som det er. For jeg tror det er mange som kunne meldt seg på, tatt det som trening, og fått helt ok resultater om det hadde vært mer som agility. Der er jo publikum helt med og jubler og klapper mye mer, man kan til og med le hvis det går litt dårlig :wub: Men ejg føler at i lydighet, så ler man av fører dersom noe går dritt, og det skal liksom ikke være morsomt.

Var det noen som lo av deg i går? Hørte du hadde gått, og at Mona lå til 10 på fellesdekken. Synes du skal være stolt av det :) Ellers så kunne hun jo gått på do på ett annet tidspunkt :) Om noen lo av denne "oppvisningen" burde de skamme seg langt inn til skinnet! En debutant, eller rett og slett kl 1 ekvipasjer ler man IKKE av. Man ler faktisk ikke av skadefryd av noen.

Flere synspunkter på dette?

Vet ikke om dette var til oss som konkurerer aktivt, men svarer for det jeg ;) Jeg synes ikke miljøet rundt lp ringen er så verst jeg. Jeg har aldri opplevd å bli ledd av, snarer tvert om. De som har sett oss gå, vet at vi kan finne på å være pauseunderholdning... og ingen har ledd annet enn inne i seg, eller når jeg har begynt å fnise av han. En gang har jeg vel opplevd latter, men den var rettet mot dommer, som sang høyt i ringen for meg... Lo selv da altså. Jeg har også sett på de øvre klassene i ag og der var det ikke mye glede og klapping å spore om noen gjorde det bra, det ble klart ikke notert om noen gjorde det dårlig.

Kl 1 er eller skal ikke være såpass strengt at man ikke kan ta det som trening om hunden er klar for den slags. Hva hver enkelt legger opp til er deres egen sak. Personlig tenker jeg som så: jeg har betalt 250/280 for å gå i den ringen, den er min for 20 minutter, dommeren er leid inn for mine penger så her gjør jeg hva søren jeg vil. Har tatt litt tid, men hva de utenfor måtte mene er deres sak. Men jeg legger opp til dette løpet helt alene, og det er jeg som bestemmer helt av meg selv hvor seriøst jeg skal ta det.

Er kanskje mer kniving i de lavere klassene aner jeg ikke noe om (startet først når jeg var over 20 og ikke var i noe miljø), men i de øvre klassene unner man hverandre hell og lykke. Klart vi konkurerer og det er en uskreven lov om at man ikke klapper for poeng under 8 ;)

Knivingen og sjalusien mellom dere ungdom er en uting. Og den finner dere over alt i hver en sport. Det var kanskje det du opplevde i går? (Personlig har jeg sett noen av dere i ringen, hvor INGEN unge kjente har vært å sett på eller vært borte og gratulert, klart har de vært pene og populære så har det jo flokket seg).

Skrevet

Er Lydighet stivt? Å gå lydighet er da ingen big deal :wub: Ser ikke på det som noe svære greier. Før opplevde jeg nok litt sommerfugler i magen, men det er da slettes ikke stivt hvis man koser seg. Synd for dem som opplever det som en prestisje. Ser det er mange som er redde for å drite seg ut, men hvem er det man er redd for å drite seg ut for? De fleste har annet å bry seg om.

Skrevet

Nei, det var ingen som lo av oss, men jeg fikk jo noen eksempler på kommentarer som hadde kommet mens jeg var inne.

"Snakker om kontakt, høhø." Javel, jeg vet jeg ikke har verdens beste kontakt med bikkja, men jeg syns nå folk burde tenke litt over hva slags rase det er :) Og jeg tror det er akkurat slike kommentarer folk har lyst til å unngå.

En mann hadde sagt at jeg hvertfall ikke kom til å få 10 på fellesdekken pga. hun la seg seint, og han hadde bare gått sin vei da jeg fikk det :) Jeg ser ikke problemet med å være litt glad på andres vegne.

Men tilbake til emnet, og vekk fra meg ( :) ). Jo, jeg syns det er litt for mye prestisje å melde seg på i lydighet. Føler det er litt sånn "åja, du skal gå lydighet, da klarer du vel alle øvelsene og hunden din er flink"-holdning. Kanskje bare meg som føler det, men :)

Skrevet

Javel, det var det du hadde å tilføye?

var det meg du siktet til, så var jeg slettes ikke og så stevnet ditt , men er helt enig i at kommentarer er en uting fra sidelinja.Særlig dersom man ikke deltar selv en gang.

det jeg mente var å fleipe litt med stereotyper hva hundesport angår.Er det bare blåhårede damer på freestyle med småhunder? Har alle gjeterhundrase eiere fiskevest?

Må man ha stein blikk og være dønn seriøs bare for å melde seg på i LP?? Jeg syne sikke det.Men det er her de tøffe gutta er kan hende? Eller er de gått i dekning i skogen med bildekk og kjettinger som bikkja kan henge tenna i??

Må Lp være så stivt og alle sååå flinke? Nei mener jeg.. bedre nå??

Skrevet

Lydighet er ikke stivere enn hva man gjør det til selv, men sammenliknet med eks agility, så vil det virke ganske stivt, siden man ikke har mulighet til å bruke like mye stemme og kroppsspråk som de har der. Ikke går det like fort hele tiden heller.

Hundene har jo ikke mulighet til å få utløp for like mye glede og arbeidsvilje der heller, som eks en agilityhund, så sporten i seg selv setter sine rammer. Men man trenger ikke alle å se ut som om man nettopp har vært på "boot camp" i garden. I agilityen kan man jo hoppe og sprette som man vil mellom hinderne (om man har tid da...), men i lydigheta så risikerer man vel disse korta med overdreven rosing mellom øvelsene.

Agilityen har jo sitt publikum, der folk klapper, jubler og er generelt litt mer høylytte. I LP så klapper man for gode karrakterer ofte, men det er sjeldent folk "tar av" like mye. Eneste er vel Oslo Hundeskole og deres "duskedamer", noe som jeg veit er ganske delte meninger om.

Kommentarer fra sidelinja burde voksne folk ha vokst i fra, men det er noe som tilhører hundesporten ser det ut som. Uansett om det er utstilling eller lydighet. Synes forresten at klubbkamerater er det som er "flinkest" til å dele ut slike kommentarer. I hvert fall i en klubb jeg konkurrerte for før. (Hva skal man med fiender når man har slike venner?).

Skrevet

Det har jo gjerne litt med hvordan en SELV føler at hunden gjør det... og de ambisjonene en har på egne vegne. Hvis du hadde vært så stolt av hunden din som du burde (for alt jeg vet, jeg har jo aldri sett dere, men det er jo ikke den vanligste rasen i så måte), og du visste at dere presterte det som var maks for dere - så er det noe med å klare å være stolt av det selv, fordi du vet at dette er bra.

Men hvis du starter for å "vise dem", at din rase også kan gå LP, eller du selv føler at det går dårlig, og at hunden er en vanskelig hund og så videre, så blir man mer sårbar for det man tror andre sier....

Jepp, om folk snakker seg i mellom ringside - men ikke så du hører det, bare sier noe privat til hverandre, har du noe med det å gjøre? Det er jo du som går offentlig inn i en ring. Og klasse 1 ER en offentlig konkurranse, og ikke noe "hundens dag"-greie bare for moro skyld. Konkurranse er konkurranse, jeg er innbitt til å ville gjøre det bra og ta det alvorlig selv, og det er jo derfor jeg startet.

Vi anbefalte ofte folk å starte på uoffisielle stevner eller morodager først, bare for å få erfaring og for å klare å være litt løsere - fordi det faktisk ER sånn at det også i klasse 1 er solid med konkurranselyst. Det er ikke morsomt å havne bakerst, men noen må være der også - og har man en vanskelig LP-rase så har man valgt både rase og starten i LP selv, og får gjøre det beste utav det!

Er man selv blid og kan spøke litt, så går alt mye greiere. Jeg har vært der selv, tro meg. Men det handler om å vite at man har gjort det man kan, og er fornøyd med det - ikke om alle unnskyldningene for hvorfor det ikke gikk akkurat i dag. Tenk "jaja, sånn gikk det idag" og ferdig med det. Ikke rug... du kan ikke gjøre det om igjen.

Prøv å sette deg delmål. Lå hunden din på fellesdekk, vær stolt av det - heller enn å begynne å snakke om "det dårlige miljøet". Gikk det meste annet galt, så er det ikke "moro" - men kanskje det var for tidlig for dere å starte, så du la opp til det selv? Tenk litt på holdninger, fordi dem merker hunden din på deg. Jo mer positiv du klarer å være, jo bedre - og jo mer sikker på hva dere får til, jo bedre, det merker også hunden. Ser du at det går dårlig, og at dette blir en null eller flere, så gjør maks ut av det som trening - snakk mer med hunden, få ting til å bli bedre så dere går ut med et positivt minne, begge to.

Ikke mål dere opp mot de andre som får til ting bedre fordi de har enklere hunder, for eksempel, eller bli irritert på din "treiging". Vær fornøyd med det hun utretter, og tenk på at hun er ung, stor og er seg selv.

Gjorde hun fra seg i ringen, så er ikke det så artig for andre konkurrenter - hunder reagerer iblant på gresset der det har ligget "saker og ting", og det er i grunnen litt dårlig forberedt... man lufter hunden på forhånd, og beregner tid på det. De fleste av oss kjenner toalettvanene til hundene våre inngående.... hehe, en av de tingene som hører med. Hvis noen kommenterer det, så er det i grunnen en av de få tingene de har "rett" til å si noe om.

Men neste gang du skal starte, når du vet du er godt nok forberedt - ta med deg din egen heiagjeng, få venner til å komme, så har du noen kjente å støtte deg på. Vi var veldig nøye med det i våre klubber, å heie på "våre" og si noe positivt etterpå. Det er viktig for miljøet i en klubb, og for nye ekvipasjer - så det er viktig å finne et slikt sted.

Har klubben der du trener en LP-instruktør, vil mange av dem gjerne kjenne dommere som er hyggelige å gå for - altså trivelige mot ferskinger i ringen. Finn eventuelt frem til noen andre som starter med myndene sine, hør med dem, utveksle erfaringer - se om dere har noe felles, eller skal samme steder.

Og så går det jo alltid bedre neste gang, som kjent!

Skrevet

Jeg syns det er synd at lydighet skal være så prestisje og stivt som det er. For jeg tror det er mange som kunne meldt seg på, tatt det som trening, og fått helt ok resultater om det hadde vært mer som agility. Der er jo publikum helt med og jubler og klapper mye mer, man kan til og med le hvis det går litt dårlig :) Men ejg føler at i lydighet, så ler man av fører dersom noe går dritt, og det skal liksom ikke være morsomt.

Klasse1 er vel ikke så stivt og tungt? Mulig jeg bor på feil kant på landet, men jeg oppfatter det ikke sånn. At publikum ikke hopper og spretter og vifter betyr jo ikke at de ikke er engasjert, kanskje mer at de viser hensyn til arbeidet hund og fører gjør i ringen? Det -er- jo en konkurranse, et resultat av timer etter timer med detaljarbeid og terp.

Flere synspunkter på dette?

Kunne du selv tenkt deg å starte, hvis du visste at det ikke betydde noe, og bare for å sjekke hvordan du og hunden lå an?

Liker det som det er jeg. Går jeg off. går jeg for å vinne, skal jeg bare se hvor jeg ligger lager man en konkurransering der man trener med kommandant eller i en uoff. konkurranse, det bruker jeg ikke så mye tid, penger, og ikke minst andres tid til å gjøre. Synd om min dårlige fellesdekk skal ødelegge for andre i en off. konkurranse, jeg forventer at de ikke ødelegger min den dagen jeg starter, men at de faktisk er gode nok, klart - uhell skjer alle, det er ikke det jeg mener.

Kanskje jeg ikke skal snakke så veldig høyt, ikke har jeg allverdens konkurranseerfaring og ikke har jeg startet med bikkjen jeg har nå heller...

Skrevet

det er en grunn til at jeg er feestyle frelst for å si det så..

mye lydighet i det,samt at en får jazze litt med hunden.

Å! driver du med freestyle?? Så gøy :)

Men jeg er enig med IW, syns også lydighet er stivt. Jeg tror ikke jeg kommer til å konkurrere i det. Syns det er altfor fokusert på resultatet...

Skrevet

Syns det er altfor fokusert på resultatet...

Trodde det var vanlig i alle typer konkurranser jeg! Man ønsker jo alltid gode resultater, så er jo ikke rart at det blir mye fokus på det! Syns det er mer fokus på resultater i f.eks. utstilling!

Skrevet

Jeg har konkurrert i agility og hvis DET er et bedre miljø enn lydighet, så må lydighet være ille. For ikke å nevne utstillingsmiljøet. Jeg tror forøvrig at alle hundesportmiljøer har sine tydelige negative sider. Hundefolk er spesielle, på lik linje med alle andre grupperinger i samfunnet. Du finner både søte og hyggelige folk, men også tverre og gretne folk overalt.

Jeg snuser på en ny sport for meg og min hund, og etter å ha lest en del om rallylydighet så tror jeg det er en riktig sport for oss. Samarbeid og samspill mellom hund og fører blir faktisk belønnet, og du har andre typer øvelser som krever masse trening, men som til gjengjeld er artigere å trene på. I Rally kan man faktisk hjelpe hunden til å lykkes uten at man blir trukket/disket. :)

Men sånn generelt; jeg er aktiv i raseklubb, men hundearrangementer generelt syns jeg er gjennomsyret av negativitet så det orker jeg ikke. Bortsett fra NKK Hamar for da blir alle surpompene morsom underholdning. :)

Skrevet

Syns ikke Lydighet er stivt egentlig. Har ikke konkurrert selv, men sett på noen og jeg syns ikke det er mye "baksnakking" der i forhold til f.eks Utstilling.

Mange tar LP kl 1 som trening, (jeg kommer hvertfall til å gjøre det, og om noen skal le så kan de få komme den dagen jeg skal debutere) :)

Skrevet

Jeg tar det hvertfall ikke stivt og seriøst :( Selvfølgelig må det jo være noe seriøst over det, men må jo tulle litt med det også.

Noen må jo få siste plassen også B) :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...