Gå til innhold
Hundesonen.no

Amstaff


¤ Martine ¤

Recommended Posts

Fant en liten artikkel i VG, hvor dette sto:

Straffet etter Hundeangrep

Amstaffen gikk løs på en liten Bichon Friseè. Det var rått parti, som 21-åringen som luftet kamphunden nå må betale for.

6200 kroner i bøte, erstatning til hundeoffer og saksomkostninger.

[ blabla]

21-åringen erkjente straffeskyld for bruddet på hundeloven da han luftet amstaffen i fjor ( :P ) vinter. Den lille (nok engang) Bichon Friseèn fikk seg noen kraftige bitt iver nakken og måtte sys hos dyrlege.

Kristiansand tingrett mener at selv om det ikka var båndtvang, må en slik hund alltid holdes under kontroll.

Det er senere innført forbud mot amstaffen i Norge, ifølge Dommen.

Var ikke heelt sikker på hvor jeg skulle poste dette, så havna her.. Synes det var litt rart skrivd. De _måtte_ ha med at Amstaffen var en kamphund, den _lille_ bichonen, en slik hund må holdes i bånd. Hva skal en Slik hund bety?

Når det står sånn, er det ikke rart at det er forbud mot den rasen.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå står det nå i loven - også den gamle - at utenom båndtvangstiden kan hunden gå uten bånd DERSOM den er under kontroll. Så det er jo bare det dommeren siterer?

Så kan jo det diskuteres, hva kontroll er, men det betyr faktisk en hund som kan kalles inn.

Det er noe som endel kan merke seg, fordi det er mange som nå tror det er "frislepp" for hunder nærmest uansett - mens det altså ifølge loven er et ganske tydelig pålegg om kontroll. Det kan bli dyrt, som man ser - så det er verdt å tenke på.

Det gjelder nå alle raser - jeg synes det er ukult med ukontrollerte rottweilere eller mastiffer på sytti kilo som eier verken klarer å kalle inn eller stoppe med noe som helst. Det er ikke så ille med den ukontrollerte dverghunden, den vil ikke iallfall ikke klare mer enn å bite hunden min i ankelen - selv om jeg hadde blitt like forbannet på eieren....

Vet ikke hvorfor dette gikk til domstol, annet enn at det kan være bichoneierens måte å få vedkommende til å betale skadene fullt ut - noe en lur amstaffeier kanskje ville tilbudt seg i utgangspunktet, for å unngå sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var AVISEN som skrev "kamphund", akkurat som man skriver for eksempel "gjengmedlem" eller angir nasjonalitet - noe som er omstridt, men uhyre vanlig. Synderne blir hengt ut, sånn er det.

At tingretten i sin dom skriver "en slik hund" sikter kanskje til det at hunder som går på andre hunder og biter dem og gjør solid skade og det på sin rases karakteristiske vis (de fyrer fort, som kjent, det er blant de trekkene som kanskje kan kalles typiske - akkurat som en terrier typisk sett også fyrer fort, eller en kamphund ikke skal ha en lang advarende kjede med signaler før den går til aksjon), faktisk må holdes under ekstra kontroll - det er større ansvar?

Om du vet at du har en hundeaggressiv hund, så er det høyere krav til kontrollen - eventuelt båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaja, selvfølgelig er det stor forskjell sånnsett, men syns det var litt typisk at det sto "kamphund" og "en slik hund" om dere forstår? :o

Det er jo sånne ting de skriver for å fange oppmerksomheten til leserne og det som selger. Hadde de bare skrevet navnet til rasen så hadde det kanskje blitt litt kjedelig men når de skriver kamphund og sånt så blir det plutselig mye mer spennende.

Diskriminering spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sånne ting de skriver for å fange oppmerksomheten til leserne og det som selger. Hadde de bare skrevet navnet til rasen så hadde det kanskje blitt litt kjedelig men når de skriver kamphund og sånt så blir det plutselig mye mer spennende.

Diskriminering spør du meg.

Omtrent det samme som å benevne Schäfer som politihund fordi det er et bruksområde for den rasen. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet, litt artig fenomen i avisene - er hvor fort en hund skifter rase idet den når overskriftene. Vet om tilfeller av boxere som har blitt pittbull, av diverse belgere som har blitt schäfere, faktisk labbis som har blitt schäfer, og gordon settere som har blitt enten dobbermann eller rottweiler - forstå det den som kan.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er jo sånne ting de skriver for å fange oppmerksomheten til leserne og det som selger. Hadde de bare skrevet navnet til rasen så hadde det kanskje blitt litt kjedelig men når de skriver kamphund og sånt så blir det plutselig mye mer spennende.

Diskriminering spør du meg.

Helt enig! Det er mange flere folk som leser avisen hvis d står kamphund istedet for Amstaff eller Pittbull for den del..

Venninnen min har en Amstaff/Rottis som er på størrelse med en stoor Rottis men ser ut som en Amstaff.. Å når vi går på tur ilag så ser folk stygt på oss, fordi rasen har blitt "stemplet som kamphund" og farlig! De tar store ommveier med hundene sine og lar de ikke hilse..

Det synes jeg blir feil..

Helt klart diskriminering..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dine border collier - "verdens lydigste hunderase" - hadde drept den gamle damens puddel, hadde det nok blitt sak ja...

Det har noe med omfanget: Om den andre hunden faktisk dør.

Det var forside i VG dengangen et hundepensjonat hadde sluppet to småhunder sammen, imot den ene eierens ønske på forhånd (hun mente at hennes hund ikke skulle settes sammen med noen annen hund under oppholdet - og hadde vel rett, det var den som beit, hvis jeg ikke husker feil?).

Den ene hunden beit den andre, og tok hovedpulsåren i låret, tror jeg, så den døde. Det ble solid avismat, det, og da tror jeg vi snakker om noe a la dachs eller sånn...

Diskriminerer jeg noen hvis jeg ikke har LYST til å slippe mine hunder sammen med digre amstaffblandinger eid av ungjenter? Jeg gjør det ikke fordi jeg har lest "noe i avisen", jeg gjør det fordi jeg har erfaring med at noen hunder er det greiere at vi skygger unna - fordi de ikke nødvendigvis går så godt sammen med mine hunder, eller jeg ikke synes det virker som om eieren har helt kontroll eller ikke bryr seg helt.

Da går jeg en annen vei - og er i min fulle rett til det. Du får gi hundeeiere såpass kredit at de kanskje har gjort seg sine PRAKTISKE erfaringer, med hva som går greit for deres egne hunders skyld. Er det eiere som vi møter i samme park, og som virker som de passer greit på hunden sin og er klar over hva slags hund de har - uansett rase, så er min erfaring at de ALLER FLESTE er hjertelig velkomne blant de andre hundeeierne.

Men jeg tør ikke nødvendigvis eksperimentere med enhver fremmed hund vi møter, fordi jeg må ta hensyn til mine egne hunder først - og ikke de eventuelt sårede følelsene til en eier med en hund som virker truende på andre hundeeiere og andre de møter. Tåler man ikke denslags, har man feil hunderase - noen raser må man finne seg i møte ulike fordommer mot. Spør ENHVER schäfereier, myndeeiere som må svare på om "det er plass til hjerne i den lille skallen der", chihuahuaeiere som "alle" tror er Paris Hilton og så videre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en av mine border collie flydd på en puddel tror jeg neppe at VG hadde brydd seg :rolleyes:

De hadde sikkert brydd seg, hvis BC din hadde drept den andre hunden..

Men jeg tror nok ikke at det hadde vært såå stort oppslag i avisen da...

Og maange færre folk hadde lest akkurat den artikkelen, tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Eh... så synd for amstaffen at den blir et stakkars "offer", da, når årsaken til at den havner i avisen vel ofte er at det finnes et ANNET offer som har fått merke litt tenner og kanskje møtt sitt endelikt også....

Hvem er det EGENTLIGE offeret?

Prøv å tenk HVORFOR hunder havner i avisen, det ER jo gjerne for at de har gjort noe mot et annet offer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... så synd for amstaffen at den blir et stakkars "offer", da, når årsaken til at den havner i avisen vel ofte er at det finnes et ANNET offer som har fått merke litt tenner og kanskje møtt sitt endelikt også....

Hvem er det EGENTLIGE offeret?

Prøv å tenk HVORFOR hunder havner i avisen, det ER jo gjerne for at de har gjort noe mot et annet offer?

Vel, nå vet vel de fleste at store, "skummelt utseende" hunder lett blir staff eller pitbull så fort den gjør noe galt.. De utroligste raser har blitt tatt for å være amstaff/pitt, og det er klart hvis en stor hund av ukjent rase (blanding) biter eller oppfører seg truende, er det lett å kalle det en kamphund..

Naboen min har en stor, fredelig blodhund. I mine øyne ikke veldig lik noen amstaff eller annen "kamphund". Men allikevel, ikke sjelden hun får spørsmål eller hører kommentarer om "kamphunden" sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor liten teskje trenger man det inn med?

En hund som havner i avisen for å ha bitt - enten det er folk eller dyr - har da faktisk GJORT noe for å komme der, og er den da noe "offer"?

Du kan si at rasen generelt blir et offer, men en hund som biter andre såpass at det blir anmeldt... den har iallfall gjort et offer av en ANNEN hund i utgangspunktet.

Og ja, bildene har ofte stemt de... i avisene. Det ER bilder av den konkrete hunden, og det er gjerne riktig - nå kan du si at nyansen mellom amstaff og ulovlige pitbull kanskje ikke er så lette å se, når man ser "superslanke" amstaffer langt fra utstillingstype...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intravenøst eller ikke..

Jeg blir ganske oppgitt av hele amstaff-debatten, jeg. At slike hundeiere, og andre forståsegpåere i enhver sammenheng skal ut på disk.fora og fortelle hvor utrolig sikker, snill, barnevennlig, trygg og fantastisk denne hund(typen) er.

Det er BARE et eier-problem - for hundene har saktens ikke noe "kampvilje" igjen - det er kun dårlig behandlede hunder som gjør slikt, etc.. (Joda, de er sikkert snille og alt det der...)

MIN rase har ikke blitt brukt på gjeting i generasjoner, og generasjoner (i alle fall ikke de linjene vi har her i Norge). Men man kan da så saktens se masse gjetervilje hos dem fordet. Masse av problemadferden til beardisen går direkte tilbake til gjetingen - "snapping" etter folk som beveger seg/sykler/biler, bjeffingen (de gjetet storfe med lyd), stressingen, de "samler" familien (eller andre hunder) på tur, etc, etc..

Min am.cocker apporterte ALT fra 8-9 ukers alder, mens jeg har ennå til gode å se en beardis bære noe særlig i munnen sin - noensinne..

Hvorfor er amstaffen er helt unik fra andre raser som har mistet alle sine fremavlede karakteristika på null komma niks?

Det er da fortsatt lovlig med hundekamper mange steder i verden, det er da ikke SÅ mange generasjoner tilbake siden de ble aktivt brukt til dette i f.eks. USA?

Når pitbull ble forbudt her på 80-tallet (eller når det nå var) så ble plutselig en haug av dem amstaffer istedenfor. Disse hundene ligger faktisk bak på stamtavlene til hunder som lever idag. Og på DE hundene var det ikke så mange generasjoner til aktive kamphunder, vel...?

Ja, jeg tror så absolutt det finnes amstaffer, pitbuller og alle mulige hunder som absolutt er supre som hunder. Men man tjener lite på å "glorifisere" en rase til å bli sååå utrolig fantastisk, og totalt miste gangsynet på hva som kan "bo" i endel av dem. Kanskje ikke så rart at det skjer endel ulykker, da?

Velfortjent eller ikke - selvsagt er det mere innbringende å sette inn en reportasje om en snerrende slem kamphund som har bitt en liten puddel - enn en golden som gjorde det samme. På samme måte som det er klart mere lokkende for leserne å få info om Madonnas adopsjonsproblemer - enn fru Hansen fra Gjøvik som har akkurat de samme problemer.

Amstaffen HAR en særstilling i Norge - det er en rase som er forbudt, men likevel finnes det tusenvis av dem gående rundt uten noen form for "kontroll".

De er så "farlige" (iflg samfunnet) at det ikke er lov å kjøpe, selge, avle slike - men likevel får de ferdes fritt rund i nabolaget, ungene dine, etc.

Jeg ser ikke det ikke som spesielt merkverdig at pressen stortrives når de får understreket disse fakta, igjen og igjen og igjen.

Når så DET er sagt, så vil jeg avslutte med å si at JA - jeg var med på demonstrasjonen og toget som gikk i Oslo sentrum for å stoppe lovforslaget, og det kan jeg stå for ennå.

Men jeg blir drittlei av å lese om at ALLE andre raser er akkurat like ille/farlige - for hvem vil ikke heller møte en papillon som har "klikka" fremfor en amstaff med samme innstilling? Jeg vet også at en beardis som er fullstendig rabiat og biter villt rund seg fremdeles er mulig å overmanne/holde tak i uten å riskere fingre, tær eller armer - nettopp pga fysikken (og pelsen - et fremragende håndtak).

Den ENESTE måten å kunne få slike raser lovlig igjen er å komme med SAKLIG informasjon, vise at man som eier/oppdretter er klar over historikken, ikke skylle på alle andre som "like ille", vise ansvar og respekt for dyret man har i enden av båndet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke være enig i at det er et stort ansvar å ha en stor terrier som gjerne svarer tilbake? Er man forberedt, har kontroll, så kan man unngå triste situasjoner som den jeg leste om i Aftenpostens Aftenutgave igår... om at to hunder barket sammen i en park, noe som resulterer i nærmest et "automatisk" krav om avlivning av den som beit, nemlig en amstaff.

Det virker som om det var to hunder som begge var løs, som fikk hilse. Så ble det bråk - og den ene måtte til behandling hos dyrlege. Det var "en valp på "bare ni måneder av rasen rottweiler".... skrev avisen. Det stod ikke noe om hvor store skader den fikk, eller om det var en hund av samme kjønn.

Men der igjen: Har sett et par rottweilerhanner i parken "våkne" omtrent på den tiden, og være veldig yppale og tergete på eldre hannhunder. Det er ikke "bare en valp" lenger da nødvendigvis - det er en unghund som prøver seg. Det som da er j... synd, er at hvis den hunden som svarer, tar i og da tilfeldigvis er en amstaff - så KAN den altså bli krevd avlivet selv om begge var løs, selv om begge eiere var enige om å la hundene hilse.

Samtidig ER det jo noe i dette, med at en slik konflikt ender med bittskader - noe som en eier av en godt voksen hannhund (hvis den er lovlig da) BØR ha innsett ved hundens skjels år og alder. Kanskje disse to ikke BURDE hilst, rett og slett? Understreker at jeg ikke kjenner saken annet enn fra avisen, der det ikke stod noe om omfanget av bittskadene; bare at jeg reagerer på dette nærmest automatiske avlivningskravet - særlig med tanke på den andre rasen som er involvert og som ikke er dem som sier neitakk, de heller.

Ting skjer når det gjelder hund, og det er NYANSENE som ender opp med å mangle - dessverre fra BEGGE sider. Kanskje det ene blir et svar på det andre, og så er runddansen igang? Hvordan løse dette da? For jeg synes jeg ser samme holdningen til at "hunder av denne rasen er BARE snille" også når det gjelder presaer og ymse store dogge/mastiff/bullehunder.

Etter mange år med hund har jeg truffet individer, ja, som har vært "bare snille" - men sjelden en hel rase <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Det er mange flere folk som leser avisen hvis d står kamphund istedet for Amstaff eller Pittbull for den del..

Venninnen min har en Amstaff/Rottis som er på størrelse med en stoor Rottis men ser ut som en Amstaff.. Å når vi går på tur ilag så ser folk stygt på oss, fordi rasen har blitt "stemplet som kamphund" og farlig! De tar store ommveier med hundene sine og lar de ikke hilse..

Det synes jeg blir feil..

Helt klart diskriminering..!

Du mener det er feil når folk velger og ikke la hundene sine hilse på en rottis/amstaff-blanding. Jeg lar ikke min (lille) terrier hilse på den slags hunder heller. Av den enkle grunn at han blir fort småhissig mot store hannhunder, og jeg syns det er unødvendig å gi den store bikkja sjansen til å reagere tilbake.

Når det er sagt, så er det også ofte uansvarlige folk som har den slags hunder, da de tiltrekker seg kriminelle miljøer. Jeg bor på Oslo øst, og det er ikke få ganger jeg har sagt fra til eiere i caps og bolebukser om at de må ha bikkja si i band om de ikke kan utvise mer kontroll over den.

Så da forbeholder jeg meg heller retten til å plukke opp hunden min på armen eller å gå en omvei, slik at vi heller kan hilse på hunder som eieren har kontroll over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tar store ommveier med hundene sine og lar de ikke hilse..

Det synes jeg blir feil..

Helt klart diskriminering..!

Det er ingen regel som heter at hunder skal hilse på hverandre. Det er eiers valg. Og takler ikke de som kjøper amstaff eller blandinger som likner amstaff det, så får de finne seg en annen rase. Det er en grunn til at enkelte raser får det ryktet de får. Det er jo ikke fordi de er så utrulig snille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enig. Man vet hva man går til, og at folk kan ha fordommer mot rasen, og kan være redd.. Ser det selv når jeg går i byen med hunden og imøtekommende mødre tar et hardt tak i ungene sine og går omveier. Klart jeg skjønner dem godt jeg, og sånnt må man bare "leve" med. Noen raser ser skumlere ut enn andre, og sånnt reagerer folk på. Om hundeeiere velger å gå omveier bryr jeg ikke meg noe om. Jeg vet ingeting om den andre hunden. kanskje den er aggressiv eller redd eller trener på noe spesiellt osv osv. Eller de med miniatyrhunder kanskje løfter dem opp. Vel, de om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

...og da blir sikkert hunden dems enda tryggere på store hunder :)

Bedre å løfte den opp en gang for mye enn en gang for lite. Ser den vi har her (pomeranian oppvokst med store hunder), som har blitt utsatt for 'brølere' av ymse raser fordi disses eiere maser om at 'de blir så utrygge av at man tar dem på armen så dette går fint for min hund er så snill' faktisk HAR blitt utrygg.

Men dette blir OT fra amstaffprat :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...