Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærester, samboere og sånt


vipsen

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av et tema jeg leste litt om (singel som jeg er *sukk*)

Dere som har kjærester/samboere/er gift, er dere sammen 'hele tiden'? Godt med alenetid innimellom? Finner dere på mye sammen eller mye hver for dere? Deler dere interessen for hund? Byr det på problemer?

Skrevet

Inspirert av et tema jeg leste litt om (singel som jeg er *sukk*)

Dere som har kjærester/samboere/er gift, er dere sammen 'hele tiden'? Godt med alenetid innimellom? Finner dere på mye sammen eller mye hver for dere? Deler dere interessen for hund? Byr det på problemer?

Hei :P Jeg er både samboer OG forlovet :P

Vi er sammen hele tida nesten...

Akkurat nå er jeg hjemmeværende, og han jobber til 4 hver dag...Og jeg merker at det er godt å ha LITT tid alene :P

Men vi storkoser oss i helgene :P

Interessen fo dyr generelt er ikke LIKe gjensidig..Men han gikk med på å ha hund,

så lenge han fikk være med å bestemme ÅSSEN hund :P

Også har jeg min egen kattunge her..Som vi på en måte tar ansvar for begge to :P

Skrevet

Tror jeg hadde blitt gal hvis jeg skulle vært sammen med en person hele tiden. Men du tenker kanskje mer utenom jobb og skole og sånt?

Min kjære og meg er vel ganske mye sammen, men ikke hele tiden. Ett par ganger i uka er han ute på trening, eller treffer sine venner og spiller eller reparerer ting, og ett par ganger i uka er jeg sammen med mine venner, eller i stallen eller rundt forbi.

Ellers så holder vi gjerne på med hvert vårt når vi er sammen, han spiller fx. data, og jeg leser bok eller syr, eller er på hundesonen, eller så prøver han og reparere det vraket av en trehjulet bil vi har i kjelleren, og kommer opp med jevne mellomrom med oppdateringer til meg.

Og så har vi endel ting vi omtrent alltid gjør sammen, som og spise middag, gå på kurs med skatten, langturer, se på film, sløve foran tven, og synge høyt hver gang yoghurt-reklamen kommer på. (turnaround..)

Akkurat nå holder vi på å pusse opp stua, og jeg merker veldig godt at oss to på ett rom, med lite fritid og masse slit, det er egentlig ganske slitsomt. Gleder meg ganske mye til tv og dataer og sofa flytter ut av soverommet vårt.

Vi deler interessen for hund, men det kan by på problemer da våre syn på hundeoppdragelse ikke alltid er helt like. Jeg har imidlertid fått vetoretten der.

Andre konflikter løses gjerne med stein-saks-papir, noe som ofte fungerer utmerket.

Skrevet

Er samboere, men ikke særlig mye sammen.. Iallefall nå for tida. Han jobber fra f.eks kvart over fem på morgenen til halv ti på kvelden, jeg jobber noen dager i uka og går på universitetet. Jeg trener endel der, så har mine venner der. Han har sine venner som han kan dra med. Men når begge har fri og sånt drar vi ut sammen, og prøver å sise sammen noen dager i uka... Så hvis vi drar på fest er det sammen, som regel, fordi vi må passe på å ha litt funtime sammen. Når vi ER på festen, derimot, er vi aldri sammen, så egentlig..:P Men, nei, jeg synes det er superviktig å ha tid hver for seg. Ellers går man jo bare lei..

Skrevet

Nei vi jobber skift så han jobber når jeg har fri og omvendt. Og så jobber han i helgene også om natten og sover på dagen. Det har jeg vent meg til, men i begynnelsen var det litt trist. Vi var mye sammen før, og vi passer på å gjøre noe sammen når vi har fri samtidig. Ellers er det viktig å gi hverandre pusterom til å gjøre våre ting. At vi har hund, bidrar med å få oss til å gjøre ting sammen. Vi går turer ilag osv.

Skrevet

har samboer. vi er vel en del sammen. Noen dager blir det mindre, andre dager blir det mye. jeg merker ihvertfall at det er deilig å være fra hverandre noen ganger.

Vi finner ikke på så mye sammen, går turer med hundene, ser på film osv.

Han går på skole (studerer) og jeg er hjemme nå for tiden med hundene. ellers når han kommer hjem drar jeg kanskje på kurs og han passer Simba og når jeg skal på kurs med Simba passer han Nana.

Han er veldig snill sånn :P

Han har vel ikke så stor interesse for hund som det jeg har men han ville ha hund men ikke for å drive å gå på kurs osv. Det byr ikke på noen problemer. han har en interesse å det er biler og data :P men min interesse er hund/dyr :P

Skrevet

Kjæresten min jobber borte i molde i 2 uker og er hjemme igjen i 3 uker, så jeg vinner ikke på å bli lei av han før han må dra igjen :P. Så når han først er hjemme så er vi sammen hele tiden vi kan, siden jeg jobber til i halv fire tiden på dagene er vi sammen hele kveldene, noe jeg synes er helt greit. Klarer ikke være uten han jeg. Helt tragiskt de 2 ukene han er borte, jeg blir lei meg og usikker på hva han gjør osv. selv om jeg egentlig ikke har noe å bekymre meg for. :rolleyes:

Han er veldig glad i hunder men ikke på samme måte som meg, men virker som han har blitt mer og mer glad i hunder og Lucas da :P Han har jo til og med vært med på utstilling, og tittet :P det var han som foreslo det :P

Men vet ikke hvordan det blir når han er ferdig der da, og får seg jobb mer lokalt og vi flytter sammen. Det kan bli litt spennende, blir jo veldig nytt for oss å være sammen i lengre enn 3 uker :P

Skrevet

Vi er samboere. Jeg er sykemeldt nå, og han jobber. Så prøver vi jo å få litt tid for bare oss da. For om ikke så lenge så kommer det en liten sjef så! :P

Skrevet

Jeg har samboer, og ja, vi er sammen om det meste. Har samme interesse for hund, og bruker nesten all vår fritid sammen. Er fra hverandre om dagen når vi er på jobb, ellers er vi sammen. :P

Skrevet

Har samboer: Jeg jobber dag, hel, natt og helgeturnus og han har en tendens til å ta med jobben hjem. Vi er mye sammen men selvsagt har vi egen tid som vi tilbringer med hver våre venner og sånt. Før kunne vi fint tilbringe en hel helg i sofaen og spille pc-spill eller se filmer.

Interessen for hund var ikke gjensidig. Jeg snakket om hund i fire år og hadde en pause i overtalelseprosessen da han en dag kom og sa han var klar for hund! Nå er han like interessert i hund som det jeg er :P

Skrevet

jag har bare kjæreste... vi har vert sammen i 1 år på onsdag:D vi er ikke mye sammen nå fordi han bor i stavanger og jeg bor på jørpeland. vi treffes i helgene. men før han flytta i leilighet til stavanger, var vi sammen alt for mye. jeg har lett for å bare gå til han hvis jeg skjeder meg. nå når han har flytta, skal jeg konsentrere meg mye mer om venner. venner må man ta vare på og det har ikke jeg vert noe flink til! men han kommer hjem i dag! jeg gleder meg!

Skrevet

Da jeg hadde samboer var vi alt for mye sammen...Gikk oppi hverandre hele tiden,festet sammen hele tiden. Kan bli for mye og liksom :o Så jeg syns det er herligt og ha litt frihet nå samt gjøre det jeg vil uten sure miner :o

Skrevet

Jeg har kjæreste. Vært sammen i snart 1 år (den 27.) Han bor hjemme til foreldrene, og jeg skal vel egentlig bo hjemme hos meg selv *ler* (Vi bor 5 hus fra hverandre)..

Jeg er til han hver kveld og hver natt. Han drar på arbeid kl 0700 og kommer hjem alt fra 1600 og langt utpå kvelden (er rørlegger). Jeg er enten på jobb hele dagen, ellers er jeg hjemme å bruker tiden på hundene og kaninene.

Men på fritiden så varierer det hva vi finner på sammen og ikke. Han har hatt storprosjekt med bilen sin dette året, og driver fortsatt på. Ellers er han generelt bilfrelst. Jeg bruker mye tid på kaninene/hunden, og reiser mye rundt om på konkurranser i helgene.

Men jeg synes vi tilbringer akkurat passe med tid sammen, selv om vi er i samme rom/hus, så gjør vi ikke alltid det sammen.

I 2007 blir det vel husbygging, så da blir begge fullt opptatt, åsså er det å flytte sammen når det står klart :o

Skrevet

Jeg er gift: Vi er ganske mye sammen. Har jo hver vår jobb å gå til. Han jobber nattevakt, jeg jobber tidlig, men akkuratt nå er jeg hjemme på mammaperm. Vi er glade i å være hjemme begge to og koser oss med både barna og dyra. Så er det jo litt å henge finga i her hjemme. Vi samarbeider mye om ting. Har en del felles intresser. Så er det jo litt godt når barna er i seng og vi kan kose oss litt sammen bare vi to. Men det er klart at innimellom gjør vi ting hver for oss. Jeg drar til mine venner og han til sine. Jeg syns det er kjempe godt med litt tid for meg selv. Godt å bare kunne ta livet med ro å drive med akkuratt det man føler for. Med 2småbarn, en hund og 6katter så rekker man virkelig aldri å kjede seg, hvertfall ikke jeg!

Skrevet

Jeg er samboer. Er vel en av de som skulle ønske jeg kunne tilbringe litt mer tid sammen med han. Han har ca 250 ++ reisedøgn i året, så vi ser hverandre ikke akkurat veldig mye. Akkurat nå jobber han i Norge, og da har han 2 uker på og 3 dager hjemme, men når han jobber rundt om i verden er han stort sett borte 5-6 uker i strekk.

Når han først er hjemme så er det heller ikke så altfor mye tid vi tilbringer sammen. Han har jo også vennskap som skal opprettholdes. Jeg må jo si at når han er 3 dager hjemme så hadde det jo vært fint om han kunne brukt dem bare på meg innimellom da :o (Pondus syns nok at "papsen" skulle brukt alle fridagene på han da men, for når "pappa" er hjemme, da enser han ikke meg i det hele tatt.....)

Han er interessert i hunder, men ikke på samme måte som meg. Likevel så har han fått økt interesse, og begynt å se glede i å trene med Pondus og se resultater.

Skrevet

Jeg og min samboer jobbet inntil nå nylig på samme arbeidsplass (jobben ble lagt ned) så vi omgikk hverandre hele døgnet. :wub: Det gjør vi forsåvidt nå også, siden ingen av oss har funnet ny jobb enda. Så vi er gaaanske mye sammen, kanskje litt vel mye til tider. Vi forsøker å gjøre ting hver for oss, men vi trives jo så godt sammen, vi har jo bare vært sammen i 4,5 år så det er vel noe som går over med tiden. Hundene har vi til felles, begge har alltid ønsket å ha hund rundt seg. Det eneste jeg synes er litt vanskelig er at jeg er ofte er litt uenig i oppdragelsen av vorstehervalpen vår (hans), jeg synes til tider han er for streng og bruker for lite tid på henne.

Skrevet

Kjæresten min bor en halvtime unna, og har svømmetreninger 5 dager i uka, så blir stort sett i helgene vi sees. Noen onsdager også.. Og jeg synes det fungerer ganske fint egentlig. Om man bor like ved kjæresten, tror jeg det er lett at man er sammen hele tiden, og da kan man kanskje gå fortere lei eller bruke alt for liten tid på venner og annet. Så ved at vi bare møtes 1 - 2 ganger i uka, får jeg masse tid til Chica og Snurre, venner, skole og annet, og det samme gjelder jo han.

Dessuten når man ikke ser hverandre hverdag, blir det så utrolig hyggelig når man får møtes igjen. Og så har vi jo msn og telefon :)

Han bor i en familie med to jakthunder, men hundeinteressen er ikke så stor som hos meg. Men det går fint det og :)

Skrevet

Inspirert av et tema jeg leste litt om (singel som jeg er *sukk*)

Dere som har kjærester/samboere/er gift, er dere sammen 'hele tiden'? Godt med alenetid innimellom? Finner dere på mye sammen eller mye hver for dere? Deler dere interessen for hund? Byr det på problemer?

Vi er lite sammen. Før pleide vi å være mye sammen, men nå studerer han hver dag i byn, mens jeg er hjemme og leter etter jobb. Er dagmamma to dager i uken, men er generelt mye alene.. :( Er forresten gift.

Det er godt med alenetid, men det er bedre med alenetid når man er mye med hverandre i utgangspunktet. Skulle gjerne funnet en gylden middelvei her.. :rolleyes:

Nei, vi deler dessverre ikke interessen for hund, og ja, det skaper problemer. Hvorfor jeg skal bruke så mye tid og penger på hunden, er uforståelig. Har generelt lite felles interesser, siden han ikke har hobbyer (bortsett fra dataspill), og jeg har stort sett bare hund som hobby. Nå blir det også næring snart, men det er "godkjent". Skulle ønske han hadde større interesse for hund, men han er med noen ganger og legger spor og sånt, prøver å få han interessert, men han har verken tid eller lyst. Så ja, det er nokså problematisk til tider. Andre ganger går det helt greit. :)

  • 1 month later...
Skrevet

Er samboer, har vært sammen litt over 1,5 år. For tiden jobber han i Stavanger, og jeg er her i Bergen. Så vi ses bare i helgene. Så lei blir vi ikke, eneste vi er lei er å være fra hverandre. Nå er han skikkelig lei Stavanger og jeg er skikkelig lei det at han er der, så nå må han snart komme seg hjem :D

Ellers er vi stort sett sammen hele tiden, og det går bra det :wub:

PS: Hundeinteressen deler vi, dog er hans mest rettet mot Boxer, og min interesse er rettet mot omtrent alle hunder :)

Katteinteressen har jeg også, den har IKKE han.

Skrevet

Vi er lite sammen. Før pleide vi å være mye sammen, men nå studerer han hver dag i byn, mens jeg er hjemme og leter etter jobb. Er dagmamma to dager i uken, men er generelt mye alene.. :( Er forresten gift.

Det er godt med alenetid, men det er bedre med alenetid når man er mye med hverandre i utgangspunktet. Skulle gjerne funnet en gylden middelvei her.. :rolleyes:

Nei, vi deler dessverre ikke interessen for hund, og ja, det skaper problemer. Hvorfor jeg skal bruke så mye tid og penger på hunden, er uforståelig. Har generelt lite felles interesser, siden han ikke har hobbyer (bortsett fra dataspill), og jeg har stort sett bare hund som hobby. Nå blir det også næring snart, men det er "godkjent". Skulle ønske han hadde større interesse for hund, men han er med noen ganger og legger spor og sånt, prøver å få han interessert, men han har verken tid eller lyst. Så ja, det er nokså problematisk til tider. Andre ganger går det helt greit. :(

Oi, du beskriver jo nesten forholdet vårt jo! :D

Skrevet

Vanskelig spørsmål gitt.. Har hatt en kjærste i snart 6 år, i sommer flytta han til Danmark for å jobbe, nå er jeg ikke sikker på hva vi er lenger.. <_<

Han er ikke hundeinteressert, men han er interessert i mine hunder. Jeg har ikke bedt han om å være med meg på utstillinger eller andre ting så ofte, det er liksom min greie det.. Men i motsetning til mine barns far, så er han interessert nok til å spørre hvordan det har gått.. Og han er med på lufteturer uten å beklage seg.. Og er alltid søt og grei med hundene mine :icon_redface:

Vi har vært flinke til å gjøre ting sammen, som konserter, kino, turer og middager. Vi trives stort sett i hverandres selskap, og har alltid hatt nok å prate om, selv om vi har vært mye sammen. Jeg kan virkelig ikke fordra at han bor i Danmark og at vi ser hverandre så sjeldent, så jeg er litt spent på å se hvordan det utvikler seg, det her..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...