Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærester, samboere og sånt


vipsen

Recommended Posts

Inspirert av et tema jeg leste litt om (singel som jeg er *sukk*)

Dere som har kjærester/samboere/er gift, er dere sammen 'hele tiden'? Godt med alenetid innimellom? Finner dere på mye sammen eller mye hver for dere? Deler dere interessen for hund? Byr det på problemer?

Hei :P Jeg er både samboer OG forlovet :P

Vi er sammen hele tida nesten...

Akkurat nå er jeg hjemmeværende, og han jobber til 4 hver dag...Og jeg merker at det er godt å ha LITT tid alene :P

Men vi storkoser oss i helgene :P

Interessen fo dyr generelt er ikke LIKe gjensidig..Men han gikk med på å ha hund,

så lenge han fikk være med å bestemme ÅSSEN hund :P

Også har jeg min egen kattunge her..Som vi på en måte tar ansvar for begge to :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde blitt gal hvis jeg skulle vært sammen med en person hele tiden. Men du tenker kanskje mer utenom jobb og skole og sånt?

Min kjære og meg er vel ganske mye sammen, men ikke hele tiden. Ett par ganger i uka er han ute på trening, eller treffer sine venner og spiller eller reparerer ting, og ett par ganger i uka er jeg sammen med mine venner, eller i stallen eller rundt forbi.

Ellers så holder vi gjerne på med hvert vårt når vi er sammen, han spiller fx. data, og jeg leser bok eller syr, eller er på hundesonen, eller så prøver han og reparere det vraket av en trehjulet bil vi har i kjelleren, og kommer opp med jevne mellomrom med oppdateringer til meg.

Og så har vi endel ting vi omtrent alltid gjør sammen, som og spise middag, gå på kurs med skatten, langturer, se på film, sløve foran tven, og synge høyt hver gang yoghurt-reklamen kommer på. (turnaround..)

Akkurat nå holder vi på å pusse opp stua, og jeg merker veldig godt at oss to på ett rom, med lite fritid og masse slit, det er egentlig ganske slitsomt. Gleder meg ganske mye til tv og dataer og sofa flytter ut av soverommet vårt.

Vi deler interessen for hund, men det kan by på problemer da våre syn på hundeoppdragelse ikke alltid er helt like. Jeg har imidlertid fått vetoretten der.

Andre konflikter løses gjerne med stein-saks-papir, noe som ofte fungerer utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er samboere, men ikke særlig mye sammen.. Iallefall nå for tida. Han jobber fra f.eks kvart over fem på morgenen til halv ti på kvelden, jeg jobber noen dager i uka og går på universitetet. Jeg trener endel der, så har mine venner der. Han har sine venner som han kan dra med. Men når begge har fri og sånt drar vi ut sammen, og prøver å sise sammen noen dager i uka... Så hvis vi drar på fest er det sammen, som regel, fordi vi må passe på å ha litt funtime sammen. Når vi ER på festen, derimot, er vi aldri sammen, så egentlig..:P Men, nei, jeg synes det er superviktig å ha tid hver for seg. Ellers går man jo bare lei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi jobber skift så han jobber når jeg har fri og omvendt. Og så jobber han i helgene også om natten og sover på dagen. Det har jeg vent meg til, men i begynnelsen var det litt trist. Vi var mye sammen før, og vi passer på å gjøre noe sammen når vi har fri samtidig. Ellers er det viktig å gi hverandre pusterom til å gjøre våre ting. At vi har hund, bidrar med å få oss til å gjøre ting sammen. Vi går turer ilag osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har samboer. vi er vel en del sammen. Noen dager blir det mindre, andre dager blir det mye. jeg merker ihvertfall at det er deilig å være fra hverandre noen ganger.

Vi finner ikke på så mye sammen, går turer med hundene, ser på film osv.

Han går på skole (studerer) og jeg er hjemme nå for tiden med hundene. ellers når han kommer hjem drar jeg kanskje på kurs og han passer Simba og når jeg skal på kurs med Simba passer han Nana.

Han er veldig snill sånn :P

Han har vel ikke så stor interesse for hund som det jeg har men han ville ha hund men ikke for å drive å gå på kurs osv. Det byr ikke på noen problemer. han har en interesse å det er biler og data :P men min interesse er hund/dyr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min jobber borte i molde i 2 uker og er hjemme igjen i 3 uker, så jeg vinner ikke på å bli lei av han før han må dra igjen :P. Så når han først er hjemme så er vi sammen hele tiden vi kan, siden jeg jobber til i halv fire tiden på dagene er vi sammen hele kveldene, noe jeg synes er helt greit. Klarer ikke være uten han jeg. Helt tragiskt de 2 ukene han er borte, jeg blir lei meg og usikker på hva han gjør osv. selv om jeg egentlig ikke har noe å bekymre meg for. :rolleyes:

Han er veldig glad i hunder men ikke på samme måte som meg, men virker som han har blitt mer og mer glad i hunder og Lucas da :P Han har jo til og med vært med på utstilling, og tittet :P det var han som foreslo det :P

Men vet ikke hvordan det blir når han er ferdig der da, og får seg jobb mer lokalt og vi flytter sammen. Det kan bli litt spennende, blir jo veldig nytt for oss å være sammen i lengre enn 3 uker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samboer: Jeg jobber dag, hel, natt og helgeturnus og han har en tendens til å ta med jobben hjem. Vi er mye sammen men selvsagt har vi egen tid som vi tilbringer med hver våre venner og sånt. Før kunne vi fint tilbringe en hel helg i sofaen og spille pc-spill eller se filmer.

Interessen for hund var ikke gjensidig. Jeg snakket om hund i fire år og hadde en pause i overtalelseprosessen da han en dag kom og sa han var klar for hund! Nå er han like interessert i hund som det jeg er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jag har bare kjæreste... vi har vert sammen i 1 år på onsdag:D vi er ikke mye sammen nå fordi han bor i stavanger og jeg bor på jørpeland. vi treffes i helgene. men før han flytta i leilighet til stavanger, var vi sammen alt for mye. jeg har lett for å bare gå til han hvis jeg skjeder meg. nå når han har flytta, skal jeg konsentrere meg mye mer om venner. venner må man ta vare på og det har ikke jeg vert noe flink til! men han kommer hjem i dag! jeg gleder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjæreste. Vært sammen i snart 1 år (den 27.) Han bor hjemme til foreldrene, og jeg skal vel egentlig bo hjemme hos meg selv *ler* (Vi bor 5 hus fra hverandre)..

Jeg er til han hver kveld og hver natt. Han drar på arbeid kl 0700 og kommer hjem alt fra 1600 og langt utpå kvelden (er rørlegger). Jeg er enten på jobb hele dagen, ellers er jeg hjemme å bruker tiden på hundene og kaninene.

Men på fritiden så varierer det hva vi finner på sammen og ikke. Han har hatt storprosjekt med bilen sin dette året, og driver fortsatt på. Ellers er han generelt bilfrelst. Jeg bruker mye tid på kaninene/hunden, og reiser mye rundt om på konkurranser i helgene.

Men jeg synes vi tilbringer akkurat passe med tid sammen, selv om vi er i samme rom/hus, så gjør vi ikke alltid det sammen.

I 2007 blir det vel husbygging, så da blir begge fullt opptatt, åsså er det å flytte sammen når det står klart :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gift: Vi er ganske mye sammen. Har jo hver vår jobb å gå til. Han jobber nattevakt, jeg jobber tidlig, men akkuratt nå er jeg hjemme på mammaperm. Vi er glade i å være hjemme begge to og koser oss med både barna og dyra. Så er det jo litt å henge finga i her hjemme. Vi samarbeider mye om ting. Har en del felles intresser. Så er det jo litt godt når barna er i seng og vi kan kose oss litt sammen bare vi to. Men det er klart at innimellom gjør vi ting hver for oss. Jeg drar til mine venner og han til sine. Jeg syns det er kjempe godt med litt tid for meg selv. Godt å bare kunne ta livet med ro å drive med akkuratt det man føler for. Med 2småbarn, en hund og 6katter så rekker man virkelig aldri å kjede seg, hvertfall ikke jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er samboer. Er vel en av de som skulle ønske jeg kunne tilbringe litt mer tid sammen med han. Han har ca 250 ++ reisedøgn i året, så vi ser hverandre ikke akkurat veldig mye. Akkurat nå jobber han i Norge, og da har han 2 uker på og 3 dager hjemme, men når han jobber rundt om i verden er han stort sett borte 5-6 uker i strekk.

Når han først er hjemme så er det heller ikke så altfor mye tid vi tilbringer sammen. Han har jo også vennskap som skal opprettholdes. Jeg må jo si at når han er 3 dager hjemme så hadde det jo vært fint om han kunne brukt dem bare på meg innimellom da :o (Pondus syns nok at "papsen" skulle brukt alle fridagene på han da men, for når "pappa" er hjemme, da enser han ikke meg i det hele tatt.....)

Han er interessert i hunder, men ikke på samme måte som meg. Likevel så har han fått økt interesse, og begynt å se glede i å trene med Pondus og se resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min samboer jobbet inntil nå nylig på samme arbeidsplass (jobben ble lagt ned) så vi omgikk hverandre hele døgnet. :wub: Det gjør vi forsåvidt nå også, siden ingen av oss har funnet ny jobb enda. Så vi er gaaanske mye sammen, kanskje litt vel mye til tider. Vi forsøker å gjøre ting hver for oss, men vi trives jo så godt sammen, vi har jo bare vært sammen i 4,5 år så det er vel noe som går over med tiden. Hundene har vi til felles, begge har alltid ønsket å ha hund rundt seg. Det eneste jeg synes er litt vanskelig er at jeg er ofte er litt uenig i oppdragelsen av vorstehervalpen vår (hans), jeg synes til tider han er for streng og bruker for lite tid på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min bor en halvtime unna, og har svømmetreninger 5 dager i uka, så blir stort sett i helgene vi sees. Noen onsdager også.. Og jeg synes det fungerer ganske fint egentlig. Om man bor like ved kjæresten, tror jeg det er lett at man er sammen hele tiden, og da kan man kanskje gå fortere lei eller bruke alt for liten tid på venner og annet. Så ved at vi bare møtes 1 - 2 ganger i uka, får jeg masse tid til Chica og Snurre, venner, skole og annet, og det samme gjelder jo han.

Dessuten når man ikke ser hverandre hverdag, blir det så utrolig hyggelig når man får møtes igjen. Og så har vi jo msn og telefon :)

Han bor i en familie med to jakthunder, men hundeinteressen er ikke så stor som hos meg. Men det går fint det og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inspirert av et tema jeg leste litt om (singel som jeg er *sukk*)

Dere som har kjærester/samboere/er gift, er dere sammen 'hele tiden'? Godt med alenetid innimellom? Finner dere på mye sammen eller mye hver for dere? Deler dere interessen for hund? Byr det på problemer?

Vi er lite sammen. Før pleide vi å være mye sammen, men nå studerer han hver dag i byn, mens jeg er hjemme og leter etter jobb. Er dagmamma to dager i uken, men er generelt mye alene.. :( Er forresten gift.

Det er godt med alenetid, men det er bedre med alenetid når man er mye med hverandre i utgangspunktet. Skulle gjerne funnet en gylden middelvei her.. :rolleyes:

Nei, vi deler dessverre ikke interessen for hund, og ja, det skaper problemer. Hvorfor jeg skal bruke så mye tid og penger på hunden, er uforståelig. Har generelt lite felles interesser, siden han ikke har hobbyer (bortsett fra dataspill), og jeg har stort sett bare hund som hobby. Nå blir det også næring snart, men det er "godkjent". Skulle ønske han hadde større interesse for hund, men han er med noen ganger og legger spor og sånt, prøver å få han interessert, men han har verken tid eller lyst. Så ja, det er nokså problematisk til tider. Andre ganger går det helt greit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Er samboer, har vært sammen litt over 1,5 år. For tiden jobber han i Stavanger, og jeg er her i Bergen. Så vi ses bare i helgene. Så lei blir vi ikke, eneste vi er lei er å være fra hverandre. Nå er han skikkelig lei Stavanger og jeg er skikkelig lei det at han er der, så nå må han snart komme seg hjem :D

Ellers er vi stort sett sammen hele tiden, og det går bra det :wub:

PS: Hundeinteressen deler vi, dog er hans mest rettet mot Boxer, og min interesse er rettet mot omtrent alle hunder :)

Katteinteressen har jeg også, den har IKKE han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er lite sammen. Før pleide vi å være mye sammen, men nå studerer han hver dag i byn, mens jeg er hjemme og leter etter jobb. Er dagmamma to dager i uken, men er generelt mye alene.. :( Er forresten gift.

Det er godt med alenetid, men det er bedre med alenetid når man er mye med hverandre i utgangspunktet. Skulle gjerne funnet en gylden middelvei her.. :rolleyes:

Nei, vi deler dessverre ikke interessen for hund, og ja, det skaper problemer. Hvorfor jeg skal bruke så mye tid og penger på hunden, er uforståelig. Har generelt lite felles interesser, siden han ikke har hobbyer (bortsett fra dataspill), og jeg har stort sett bare hund som hobby. Nå blir det også næring snart, men det er "godkjent". Skulle ønske han hadde større interesse for hund, men han er med noen ganger og legger spor og sånt, prøver å få han interessert, men han har verken tid eller lyst. Så ja, det er nokså problematisk til tider. Andre ganger går det helt greit. :(

Oi, du beskriver jo nesten forholdet vårt jo! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig spørsmål gitt.. Har hatt en kjærste i snart 6 år, i sommer flytta han til Danmark for å jobbe, nå er jeg ikke sikker på hva vi er lenger.. <_<

Han er ikke hundeinteressert, men han er interessert i mine hunder. Jeg har ikke bedt han om å være med meg på utstillinger eller andre ting så ofte, det er liksom min greie det.. Men i motsetning til mine barns far, så er han interessert nok til å spørre hvordan det har gått.. Og han er med på lufteturer uten å beklage seg.. Og er alltid søt og grei med hundene mine :icon_redface:

Vi har vært flinke til å gjøre ting sammen, som konserter, kino, turer og middager. Vi trives stort sett i hverandres selskap, og har alltid hatt nok å prate om, selv om vi har vært mye sammen. Jeg kan virkelig ikke fordra at han bor i Danmark og at vi ser hverandre så sjeldent, så jeg er litt spent på å se hvordan det utvikler seg, det her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...