Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærester, samboere og sånt


vipsen

Recommended Posts

Inspirert av et tema jeg leste litt om (singel som jeg er *sukk*)

Dere som har kjærester/samboere/er gift, er dere sammen 'hele tiden'? Godt med alenetid innimellom? Finner dere på mye sammen eller mye hver for dere? Deler dere interessen for hund? Byr det på problemer?

Hei :P Jeg er både samboer OG forlovet :P

Vi er sammen hele tida nesten...

Akkurat nå er jeg hjemmeværende, og han jobber til 4 hver dag...Og jeg merker at det er godt å ha LITT tid alene :P

Men vi storkoser oss i helgene :P

Interessen fo dyr generelt er ikke LIKe gjensidig..Men han gikk med på å ha hund,

så lenge han fikk være med å bestemme ÅSSEN hund :P

Også har jeg min egen kattunge her..Som vi på en måte tar ansvar for begge to :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde blitt gal hvis jeg skulle vært sammen med en person hele tiden. Men du tenker kanskje mer utenom jobb og skole og sånt?

Min kjære og meg er vel ganske mye sammen, men ikke hele tiden. Ett par ganger i uka er han ute på trening, eller treffer sine venner og spiller eller reparerer ting, og ett par ganger i uka er jeg sammen med mine venner, eller i stallen eller rundt forbi.

Ellers så holder vi gjerne på med hvert vårt når vi er sammen, han spiller fx. data, og jeg leser bok eller syr, eller er på hundesonen, eller så prøver han og reparere det vraket av en trehjulet bil vi har i kjelleren, og kommer opp med jevne mellomrom med oppdateringer til meg.

Og så har vi endel ting vi omtrent alltid gjør sammen, som og spise middag, gå på kurs med skatten, langturer, se på film, sløve foran tven, og synge høyt hver gang yoghurt-reklamen kommer på. (turnaround..)

Akkurat nå holder vi på å pusse opp stua, og jeg merker veldig godt at oss to på ett rom, med lite fritid og masse slit, det er egentlig ganske slitsomt. Gleder meg ganske mye til tv og dataer og sofa flytter ut av soverommet vårt.

Vi deler interessen for hund, men det kan by på problemer da våre syn på hundeoppdragelse ikke alltid er helt like. Jeg har imidlertid fått vetoretten der.

Andre konflikter løses gjerne med stein-saks-papir, noe som ofte fungerer utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er samboere, men ikke særlig mye sammen.. Iallefall nå for tida. Han jobber fra f.eks kvart over fem på morgenen til halv ti på kvelden, jeg jobber noen dager i uka og går på universitetet. Jeg trener endel der, så har mine venner der. Han har sine venner som han kan dra med. Men når begge har fri og sånt drar vi ut sammen, og prøver å sise sammen noen dager i uka... Så hvis vi drar på fest er det sammen, som regel, fordi vi må passe på å ha litt funtime sammen. Når vi ER på festen, derimot, er vi aldri sammen, så egentlig..:P Men, nei, jeg synes det er superviktig å ha tid hver for seg. Ellers går man jo bare lei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi jobber skift så han jobber når jeg har fri og omvendt. Og så jobber han i helgene også om natten og sover på dagen. Det har jeg vent meg til, men i begynnelsen var det litt trist. Vi var mye sammen før, og vi passer på å gjøre noe sammen når vi har fri samtidig. Ellers er det viktig å gi hverandre pusterom til å gjøre våre ting. At vi har hund, bidrar med å få oss til å gjøre ting sammen. Vi går turer ilag osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har samboer. vi er vel en del sammen. Noen dager blir det mindre, andre dager blir det mye. jeg merker ihvertfall at det er deilig å være fra hverandre noen ganger.

Vi finner ikke på så mye sammen, går turer med hundene, ser på film osv.

Han går på skole (studerer) og jeg er hjemme nå for tiden med hundene. ellers når han kommer hjem drar jeg kanskje på kurs og han passer Simba og når jeg skal på kurs med Simba passer han Nana.

Han er veldig snill sånn :P

Han har vel ikke så stor interesse for hund som det jeg har men han ville ha hund men ikke for å drive å gå på kurs osv. Det byr ikke på noen problemer. han har en interesse å det er biler og data :P men min interesse er hund/dyr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min jobber borte i molde i 2 uker og er hjemme igjen i 3 uker, så jeg vinner ikke på å bli lei av han før han må dra igjen :P. Så når han først er hjemme så er vi sammen hele tiden vi kan, siden jeg jobber til i halv fire tiden på dagene er vi sammen hele kveldene, noe jeg synes er helt greit. Klarer ikke være uten han jeg. Helt tragiskt de 2 ukene han er borte, jeg blir lei meg og usikker på hva han gjør osv. selv om jeg egentlig ikke har noe å bekymre meg for. :rolleyes:

Han er veldig glad i hunder men ikke på samme måte som meg, men virker som han har blitt mer og mer glad i hunder og Lucas da :P Han har jo til og med vært med på utstilling, og tittet :P det var han som foreslo det :P

Men vet ikke hvordan det blir når han er ferdig der da, og får seg jobb mer lokalt og vi flytter sammen. Det kan bli litt spennende, blir jo veldig nytt for oss å være sammen i lengre enn 3 uker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samboer: Jeg jobber dag, hel, natt og helgeturnus og han har en tendens til å ta med jobben hjem. Vi er mye sammen men selvsagt har vi egen tid som vi tilbringer med hver våre venner og sånt. Før kunne vi fint tilbringe en hel helg i sofaen og spille pc-spill eller se filmer.

Interessen for hund var ikke gjensidig. Jeg snakket om hund i fire år og hadde en pause i overtalelseprosessen da han en dag kom og sa han var klar for hund! Nå er han like interessert i hund som det jeg er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jag har bare kjæreste... vi har vert sammen i 1 år på onsdag:D vi er ikke mye sammen nå fordi han bor i stavanger og jeg bor på jørpeland. vi treffes i helgene. men før han flytta i leilighet til stavanger, var vi sammen alt for mye. jeg har lett for å bare gå til han hvis jeg skjeder meg. nå når han har flytta, skal jeg konsentrere meg mye mer om venner. venner må man ta vare på og det har ikke jeg vert noe flink til! men han kommer hjem i dag! jeg gleder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjæreste. Vært sammen i snart 1 år (den 27.) Han bor hjemme til foreldrene, og jeg skal vel egentlig bo hjemme hos meg selv *ler* (Vi bor 5 hus fra hverandre)..

Jeg er til han hver kveld og hver natt. Han drar på arbeid kl 0700 og kommer hjem alt fra 1600 og langt utpå kvelden (er rørlegger). Jeg er enten på jobb hele dagen, ellers er jeg hjemme å bruker tiden på hundene og kaninene.

Men på fritiden så varierer det hva vi finner på sammen og ikke. Han har hatt storprosjekt med bilen sin dette året, og driver fortsatt på. Ellers er han generelt bilfrelst. Jeg bruker mye tid på kaninene/hunden, og reiser mye rundt om på konkurranser i helgene.

Men jeg synes vi tilbringer akkurat passe med tid sammen, selv om vi er i samme rom/hus, så gjør vi ikke alltid det sammen.

I 2007 blir det vel husbygging, så da blir begge fullt opptatt, åsså er det å flytte sammen når det står klart :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gift: Vi er ganske mye sammen. Har jo hver vår jobb å gå til. Han jobber nattevakt, jeg jobber tidlig, men akkuratt nå er jeg hjemme på mammaperm. Vi er glade i å være hjemme begge to og koser oss med både barna og dyra. Så er det jo litt å henge finga i her hjemme. Vi samarbeider mye om ting. Har en del felles intresser. Så er det jo litt godt når barna er i seng og vi kan kose oss litt sammen bare vi to. Men det er klart at innimellom gjør vi ting hver for oss. Jeg drar til mine venner og han til sine. Jeg syns det er kjempe godt med litt tid for meg selv. Godt å bare kunne ta livet med ro å drive med akkuratt det man føler for. Med 2småbarn, en hund og 6katter så rekker man virkelig aldri å kjede seg, hvertfall ikke jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er samboer. Er vel en av de som skulle ønske jeg kunne tilbringe litt mer tid sammen med han. Han har ca 250 ++ reisedøgn i året, så vi ser hverandre ikke akkurat veldig mye. Akkurat nå jobber han i Norge, og da har han 2 uker på og 3 dager hjemme, men når han jobber rundt om i verden er han stort sett borte 5-6 uker i strekk.

Når han først er hjemme så er det heller ikke så altfor mye tid vi tilbringer sammen. Han har jo også vennskap som skal opprettholdes. Jeg må jo si at når han er 3 dager hjemme så hadde det jo vært fint om han kunne brukt dem bare på meg innimellom da :o (Pondus syns nok at "papsen" skulle brukt alle fridagene på han da men, for når "pappa" er hjemme, da enser han ikke meg i det hele tatt.....)

Han er interessert i hunder, men ikke på samme måte som meg. Likevel så har han fått økt interesse, og begynt å se glede i å trene med Pondus og se resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min samboer jobbet inntil nå nylig på samme arbeidsplass (jobben ble lagt ned) så vi omgikk hverandre hele døgnet. :wub: Det gjør vi forsåvidt nå også, siden ingen av oss har funnet ny jobb enda. Så vi er gaaanske mye sammen, kanskje litt vel mye til tider. Vi forsøker å gjøre ting hver for oss, men vi trives jo så godt sammen, vi har jo bare vært sammen i 4,5 år så det er vel noe som går over med tiden. Hundene har vi til felles, begge har alltid ønsket å ha hund rundt seg. Det eneste jeg synes er litt vanskelig er at jeg er ofte er litt uenig i oppdragelsen av vorstehervalpen vår (hans), jeg synes til tider han er for streng og bruker for lite tid på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min bor en halvtime unna, og har svømmetreninger 5 dager i uka, så blir stort sett i helgene vi sees. Noen onsdager også.. Og jeg synes det fungerer ganske fint egentlig. Om man bor like ved kjæresten, tror jeg det er lett at man er sammen hele tiden, og da kan man kanskje gå fortere lei eller bruke alt for liten tid på venner og annet. Så ved at vi bare møtes 1 - 2 ganger i uka, får jeg masse tid til Chica og Snurre, venner, skole og annet, og det samme gjelder jo han.

Dessuten når man ikke ser hverandre hverdag, blir det så utrolig hyggelig når man får møtes igjen. Og så har vi jo msn og telefon :)

Han bor i en familie med to jakthunder, men hundeinteressen er ikke så stor som hos meg. Men det går fint det og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inspirert av et tema jeg leste litt om (singel som jeg er *sukk*)

Dere som har kjærester/samboere/er gift, er dere sammen 'hele tiden'? Godt med alenetid innimellom? Finner dere på mye sammen eller mye hver for dere? Deler dere interessen for hund? Byr det på problemer?

Vi er lite sammen. Før pleide vi å være mye sammen, men nå studerer han hver dag i byn, mens jeg er hjemme og leter etter jobb. Er dagmamma to dager i uken, men er generelt mye alene.. :( Er forresten gift.

Det er godt med alenetid, men det er bedre med alenetid når man er mye med hverandre i utgangspunktet. Skulle gjerne funnet en gylden middelvei her.. :rolleyes:

Nei, vi deler dessverre ikke interessen for hund, og ja, det skaper problemer. Hvorfor jeg skal bruke så mye tid og penger på hunden, er uforståelig. Har generelt lite felles interesser, siden han ikke har hobbyer (bortsett fra dataspill), og jeg har stort sett bare hund som hobby. Nå blir det også næring snart, men det er "godkjent". Skulle ønske han hadde større interesse for hund, men han er med noen ganger og legger spor og sånt, prøver å få han interessert, men han har verken tid eller lyst. Så ja, det er nokså problematisk til tider. Andre ganger går det helt greit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Er samboer, har vært sammen litt over 1,5 år. For tiden jobber han i Stavanger, og jeg er her i Bergen. Så vi ses bare i helgene. Så lei blir vi ikke, eneste vi er lei er å være fra hverandre. Nå er han skikkelig lei Stavanger og jeg er skikkelig lei det at han er der, så nå må han snart komme seg hjem :D

Ellers er vi stort sett sammen hele tiden, og det går bra det :wub:

PS: Hundeinteressen deler vi, dog er hans mest rettet mot Boxer, og min interesse er rettet mot omtrent alle hunder :)

Katteinteressen har jeg også, den har IKKE han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er lite sammen. Før pleide vi å være mye sammen, men nå studerer han hver dag i byn, mens jeg er hjemme og leter etter jobb. Er dagmamma to dager i uken, men er generelt mye alene.. :( Er forresten gift.

Det er godt med alenetid, men det er bedre med alenetid når man er mye med hverandre i utgangspunktet. Skulle gjerne funnet en gylden middelvei her.. :rolleyes:

Nei, vi deler dessverre ikke interessen for hund, og ja, det skaper problemer. Hvorfor jeg skal bruke så mye tid og penger på hunden, er uforståelig. Har generelt lite felles interesser, siden han ikke har hobbyer (bortsett fra dataspill), og jeg har stort sett bare hund som hobby. Nå blir det også næring snart, men det er "godkjent". Skulle ønske han hadde større interesse for hund, men han er med noen ganger og legger spor og sånt, prøver å få han interessert, men han har verken tid eller lyst. Så ja, det er nokså problematisk til tider. Andre ganger går det helt greit. :(

Oi, du beskriver jo nesten forholdet vårt jo! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig spørsmål gitt.. Har hatt en kjærste i snart 6 år, i sommer flytta han til Danmark for å jobbe, nå er jeg ikke sikker på hva vi er lenger.. <_<

Han er ikke hundeinteressert, men han er interessert i mine hunder. Jeg har ikke bedt han om å være med meg på utstillinger eller andre ting så ofte, det er liksom min greie det.. Men i motsetning til mine barns far, så er han interessert nok til å spørre hvordan det har gått.. Og han er med på lufteturer uten å beklage seg.. Og er alltid søt og grei med hundene mine :icon_redface:

Vi har vært flinke til å gjøre ting sammen, som konserter, kino, turer og middager. Vi trives stort sett i hverandres selskap, og har alltid hatt nok å prate om, selv om vi har vært mye sammen. Jeg kan virkelig ikke fordra at han bor i Danmark og at vi ser hverandre så sjeldent, så jeg er litt spent på å se hvordan det utvikler seg, det her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...