Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovedgrunn!


kobra_love

Recommended Posts

Gjør om det jeg skreiv for jeg oppfatta rasen ikke hund :D

Har alltid vært gal etter hunder, visste ikke helt hva jeg skulle med en før jeg fikk en!! Men nå er det utstilling, og morro!! Turer, agility, lydighet og spor har vært eller skal prøves :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første grunnen til at jeg har hund er vel fordi jeg ikke kan forestille meg et liv uten. Jeg har vokst opp i et hjem der det alltid var minst 3 hunder i huset og lært fra jeg var liten at minst en hund skal man ha og ikke noe mer og snakke om, og fått beskjed fra dag en at den lærer deg å være mer omsorgsfull, få mer selvdisiplin og du vil aldri være alene. En ytterdør er ingenting uten en glad hund eller 2 bak:)

Min hund er min bestevenn, baby, samboer, husalarm, securitasvakt og personlige trener. Å få så mange ting til en så billig pris er jo et superkupp og den som fant opp ordtaket "kjærlighet kan ikke kjøpes med penger" kan hvertfall ikke ha hatt en hund:)

Utenom den grunnleggende grunnen til å ha hund så elsker jeg å jobbe med hunder og utforske språk og samarbeid mellom menneske og hund og hund og hund. Så her går det i agility, lydighet, spor, instruktør, jobbe med omplasseringshunder osv...

Man blir aldri ferdig utlært hundeekspert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha hund fordi at jeg hadde alltid ønsker meg en. Ville ha en bestevenn som jeg kunne dele alt med og som fulgte etter meg og var glad i meg uansett...Så ville jeg begynnepå utstilling og agility :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil forstå. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil fortså. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!*  :D

:D Enig med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha hund fordi jeg ville ha en venn å kose med, gå på tur med og ha det moro med, hadde ikke planer om noe annet enn kosehund men nå har jeg begynt med både utstilling og lydighet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel sagt de fleste grunnene nå :D Men har alltid vært glad i hund, selv om ikke foreldrene mine har hatt.. Men naboer slektniger har jo hatt :D Hunden er en ekstremt kjekk, sunn og fantastiks hobby! så får du jo en venn for livet da..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har hund fordi jeg hadde lyst på mer ansvar, og jeg hadde lyst til å klare å ha en hund. ville også ha noen ¨å kose meg sammen med, dessuten er det en sunn hobby. Men kan man kalle bestevennen en hobby..? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" en hund er ingen hobby, men en livsstil! " genialt stiat.. :D

jeg har alltid elsket dyr, og spesielt hunder og ulver.så jeg ville ha hund fordi jeg ville ha en turkamerat og en venn..selv om jeg hadde mange venner :D skulle egentlig ikke bruke han til noe annent en familiehund, men har tenkt og satse litt på utstilling..og jeg som for to år siden sa at utstillingbikkjer er bare sånne pysete fisefine dyr som ikke duger til noe..kan ikke tru at jeg sa det men nå har jeg endret synet på det dramatisk hværtfall! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...