Gå til innhold
Hundesonen.no

biting på sko


hegehau

Recommended Posts

Skrevet
Nei, jeg bare syns det er greit å ikke måtte bekymre meg for at hunden kan ta noe :o

Ja men kjære deg, om du leser hva jeg har skrevet så forstår du vel at jeg nettopp slipper å bekymre meg for det...

Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Skrevet
Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Skrevet

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Oh my good, forstår du ikke eller vil du ikke forstå...? Jeg gjemmer ikke unna noenting jeg.

Og så har jeg ett rom som er hundene sitt. Det er i kjelleren, svalt og godt. (med andre ord er det laget for at de skal ha det best mulig) Og om det skal gå på noen måte på mitt hundehold, så må det vel gå i positiv retning?? Ikke er det noe mas, og ikke er det noe ekstra. Så jeg forstår fortsatt ikke hvor du vil hen med kommentaren "et sånt hundehold"...

Skrevet

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

men unskyld meg. dette angår ikke meg, men jeg bare må spør.. gjemme den unna? gjemmer du den unna når du har hunden der du selv er? kanskje jeg har fissforstått noe her?

Skrevet

Hvis alle hadde klart å irettesette sin hund ÉN gang da den var valp, for å unngå alt den kunne komme til å gjøre senere i livet som var galt, så er det jo rart at dette ikke er mer utbredt som metode?

Jeg tror nok det er atskillig mindre enkelt enn som så (vel, egentlig er alternativet også ganske lett - bare man tenker litt konstruktivt) og så utrolig mye mer nyansert enn enkelte tror. Det har med hunden selv å gjøre, med eier, med hjemme alene-trening, med når man begynner å gjøre noe med det - det siste ikke minst:

En erfaren eier som først sørger for at valpen ikke har sjansen til å gjøre noe galt når den er alene hjemme, samtidig som man roser for at den tar de "riktige" tingene - som er lettere å komme til enn de "ulovlige". En valp er en valp, den skjønner ikke nødvendigvis "instinktivt" hvorfor en sko er ulovlig når hundeleken er lov - det må den læres til. Man roser det gode, forebygger det som er galt, og når det gode "sitter", så kan man gjøre det klart at "det som står i den kroken er ikke lov å ta" - fordi man har lært hunden et alternativ.

Har du rette hunden, kan du faktisk lære den at det er fy å bære på ting i nærheten av mor... skjedde med en litt for håndfast belgervalpeier jeg kjente. Det var et kontant fy da valpen tok noe "ulovlig", og siden mente eier det var nærmest umulig å lære den apportering i det hele tatt.

Den brukskennelen jeg har kjøpt fra, de lar de unge valpene bære ALT - og setter heller opp en grind her og der for småvalpene. Senere lærer de tidsnok nei, til gjengjeld bærer de absolutt alt - "metallapporten" satt på sju ukers valper i form av nøkler og ølbokser. All bæring er bra. Men det var et sidespor.

For de som bor i en realistisk verden, her er god lesning:

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1517

http://perfectpaws.com/chew.html

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1393 (var ikke klar over denne artikkelen, men her står det rett ut - at gal oppførsel fra eiers side kan gjøre at valpen FÅR separasjonsangstproblemer)

Skrevet

Hos meg er det en enkel refleks. men for den som ikke har den går det ann å sprette en tennisball og klikke hver gang den er i bakken, og trene på å bli mer og mer presis. Dette er en fin trening for å bli raskere og bedre til å belønne også :o Det finnes mange mange måter. Du skal ikke bruke en hund som prøve og feile- objekt.

Jeg trengte ikke å si ifra noe hardt til min :o Sier man greit ifra når hunden er ung slipper man å si ifra hardt senere. Og er man en rettferdig og god trener ødelegger man ikke noe tillitsforhold. Også må du være god til å også si hva som virkelig er bra av det valpen gjør! Du skal jo ikke fillebanke valpen heller da. Og som jeg sier, man må være god på timing for å korrigere på denne måten. Og da trener man før man kommer opp i situasjonen. Jeg ville rett og slett aldri tatt sjansen på min hund sitt liv ved å bare gjemme unna problemet og fjerne ledninger.

Men kjære deg. Det er da stor forskjell på å time belønning og å time straff... I hvert fall for meg sitter det langt inne å straffe bikkja mi såpass at den vil skjønne pointet etter en gang (særlig en liten valp som faktisk ikke vet at den gjør noe ulovlig), og derfor er det lett å nøle det tiendels sekundet som kanskje er for lenge...

Kan du fortelle hvordan "du sa greit ifra" og det holdt med en gang? Og hva mener du med at om man ikke får lært dette av, kommer ikke bikkja senere til å skjønne at sko er forbudt? De fleste valper vokser da virkelig i fra å bite i alt mulig rart?

Sette hundens liv i fare? Det skal veldig mye til for at en hund dør av å få en karamell fra en ledning den biter over. Det skal mange tilfeldigheter til... I verste fall får den en karamell, og det er vel kanskje den mest presise postitive straffen hunden kan få...

Ved å gå inn å straffe en valp for å bite på ledningen (såpass at den skjønner det etter en gang) kan du i verste fall risikere å ødelegge forholdet mellom dere, skape en usikker hund osv... Sjansen for at det skjer er mye større enn at den dør etter å ha bitt i en ledning.

Skrevet

Min mening er fjern IKKE skoene!!

Valpen må jo lære etterhvert at sko er NEI! Tyggeleken er JA!

Di er jo som små barn må jo ta det om og om igjen til det går opp et lys for dem.

Du kan jo legge vekk di dyreste og fineste skoa du har selvfølgelig, men sko må læres å ikke røres. Eldar har gnagd istykker to par for meg da han var valp. Selv om di ikke så ut så satt jeg dem i gangen igjen, og igjenn... SKOA SKAL IKKE RØRES, BASTA!! Handler om å ikke gi seg :o

Skrevet

Jeg har aldri noensinne straffet mine hunder for å bite på sko, ledninger osv. det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre heller..helt ærlig så var jeg ikke klar over at det ble gjort. :o Av folk som har fått sin første hund og ikke helt har styringa, greit nok, di gjør mye rart.. dytter snuten til valpen i tisseflekker feks :rolleyes: ...men jeg har aldri hørt om at noen av di som driver med hund har gjort det? :o

Underlig nok er mine hunder vært flinke til å ikke bite på ting når di var ferdig med den alderen..Loke jafset i seg en cd plate rett etter at han kom, jeg var ikke forberedt (han var 16mnd for pokker), men jeg ryddet di vekk og nå kan han sove i en stabel av cd plater.. Jeg hadde ALDRI ALDRI, ALDRI stolt på at en valp som hadde fått kjeft/straff for å tygge på ledninger ikke gjorde det igjenn..det er fullstendig utopi å påstå at en valp bare behøver å bli straffet en gang for alle. Og hvis man straffer den for å bite på den hvite tjukke ledningen så kan den vel fortsatt bite på den sorte tynne sant? Jeg har kunder på jobben som sliter med å holde styr på alt fra varmekabler til pr-kabler og jeg tror på en måte ikke at en liten valp stiller sterkere der... (med mindre man skremmer valpen fra å ta noe i munnen overhodet, men da har man bommet grovt)

Nei..rydd det vekk for en periode, såpass må man neste gidde når man har valp. Neida..di lærer kanskje ikke at det ikke er lov å tygge på sko og ledninger, men så lærer di heller ikke at det går ann.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehh..........

Jøss........

Blir litt satt ut av at man får så mange råd om å TA hunden jeg da.......... seriøst.........

Ta bort muligheten til gnage på sko en gang for alle, det betyr for den som da ikke bruker bur (hvilket jo er helt suverent) at man fjerner skoene og dermed unngår slike ødeleggelser.

Jeg har aldri tatt hundene mine for å gnage på sko, har de fått fatt i sko så javel - da er den enten "dead on arrivel" dvs. den er mosa før jeg kommer hjem og ferdig med det - eller jeg bare tar den fra dem om de skulle ta en sko mens jeg mot formodning er tilstede.

Nå skal det sies at jeg - til manges ergrelse - har brukt bur til mine i ungdomsfasen (om natten kun) - slik at jeg på den måten har hindret muligheten til ødeleggelser.

Men selv om jeg aldri har TATT mine hunder for å gnage på sko, så er det INGEN som gjør det når de så får friheten tilbake. Sko er liksom ikke noe alternativt tyggeobjekt.

Nei - kjære deg - overhør disse - etter min mening - tåpelige råd om å ta hunden - det eneste du antagelig oppnår med det er tilfredstillelse for egen frustrasjon over hunden. Hunden lærer ikke en drit.

Skrevet

Vi har aldri hatt problemer med tygging og ødeleggelser. Vi har ryddet unna ting vi har vært redde for.

Det eneste vår har prøvd seg på er et stolben. Da lå hun og tygget på tyggebeinet og sett på oss og uskyldig begynt å tygge på stolbeinet i stedet. Hun visste godt det var forbudt og spekulerte selvsagt i at det ble litt actoin og oppmerksomhet når hun gjorde det. Vi ryddet selvsagt ikke bort alle stoler og bord, men det gikk helt fint, er bare noen små bitemerker der.

Skrevet

Jegh hadde markert for Ask at det der er ikke lov, men ikke rørt han fysisk. Her har alltid et nei i en slik situasjon hvert nok :o

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :o Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Mitt tips, lær hunden hva som er lov på en mild men bestemt måte. Et litt strengt nei, er ofte nok, hvertfall når hunden vet hva nei betyr. Så kan du lære inn at det lønner seg å slutte på "nei" for da kommer det ofte noe godt...dermed blir nei faktisk positivt, bare du passer på at hunden ikke tilbyr å bite på ting, fordi den vet at etter neiet, og da den gir seg, kommer det godbit..

Skrevet

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :wub: Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Men kjære vene, du er ikke den første som påpeker det, men hunden fortsetter vel ikke med å bite i alt den kommer over etter tannfellingsalder??

Mine sko står i gangen, og jeg har dør til gangen. Når kameraten var valp lukket jeg døra, sånn at skoene sto i fred. Nå er han 2 år, og har hatt tilgang til skoene i laaaange tider, UTEN å tygge de i filler, selv om han aldri har lært at det er fy fy å tygge på de...

De fleste normale hunder slutter å tygge på alt mulig rart etter at de har nådd en viss alder, så det er snakk om å legge ting til rette de få mnd det tar.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...