Gå til innhold
Hundesonen.no

biting på sko


hegehau

Recommended Posts

I de siste ukene har hunden min, blandig av dalmantiner/collie har begynt å spise på alle skoene i huset :P:P:P ...Det skjer helst når hun er alene hjemme...hun en en valp på 5 måneder...hun har bein og leker å bite på, men tar alltid skoene når hun er alene.... :P:P

jeg er ganske oppgitt og vet ikke hvordan jeg kan bli kvitt denne forferdelige uvanen...

om de er noen som har erfaring fra dette og har noen tips til meg tas de imot meg takk..

vennlig hilsen Minnies matmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg funnet ut at det er mest effektivt (kanskje ikke læremessig, men for skoenes del) å rett og slett bare gjøre de utilgjengelige. Lukk døra i gangen, sett skoene opp på noe høyt, ha hunden på et eget rom/i bur når den er alene el.

Om den lærer så mye av det er en annen sak riktignok... :P

Leste i Dont shoot the dog (av Karen Pryor) at man kan lage vaniljevann og sprute på tingene man ikke vil at hunden skal gnage på. Så sprayer man vanlijevann i ansiktet til hunden. Den vil da assosiere vanljelukten med ubehag og holde seg unna ting med den lukten.

Jeg har ikke prøvd det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett skoene lett tilgjengelig for hunden mens du er der, og ta den for det en gang for alle. Så kan du ha skoene fremme uten å måtte gjemme dem. Syns det er utrolig dumt å bare gjemme skoene så man slipper å gjøre noe med situasjonen, for før eller siden gjemmer man ikke skoene. Samme ville jeg gjort med ledninger. Her er det snakk om hundens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke noe erfaring med dette, men jeg vet det finnes spray så du kan spraye på, så ikke hunden biter på skoa!

kan hende noen hunder lærer av det at det smaker vondt men det kan gå feil det og. hva skjer så når det plutselig er sko der uten spray? Hehe, da kan det bli baluba igjen gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er så ille å rydde bort sko, jeg. Valpen tygger jo på dem fordi det klør i tenna, sant. Tannfelling klør, og det varer såpass kort tid at den stunden går det fint an å rydde bort sko - i alle fall de det er veldig farlig med. Når tennene er på plass og det slutter å klø er det bare å sette fram skoene igjen. For meg er det i alle fall et langt bedre alternativ enn å straffe hunden fordi den prøver å få slutt på kløen sin!

En voksen hund har ikke behov for å tygge på sko (da er det i såfall fordi den kjeder seg eller er stressa - og da er det andre tiltak som bør iverksettes, for å si det sånn), dermed vil den heller ikke gjøre det selv om det står alle slags sko framme. Tinka tygget på et av skoparene mine da hun var valp (vi gjemte ikke bort skoene fordi hun ikke viste noen interesse for dem), da gikk jeg bare bort til henne, tok fra henne skoa og satte den utenfor rekkevidde og gav henne en leke i stedet.

Mitt tips er altså å erstatte sko med lovlige tyggeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i de som skriver at du skal ta fra henne muligheten fremfor å straffe...

En valp har vanskelig for å skjønne hva som er lov og ikke, derfor er det bedre å begrense mulighetene dens til å ødelegge ting vi helst vil ha i fred.

Å ta en valp "skikkelig" kan skremme den, og er i alle fall ikke noe jeg anbefaler verken når det gjelder sko eller annet.

Rydd bort skoene eller lukk en dør. Ikke så vanskelig å holde hund og sko adskilt for en periode. Om litt har valpen sluttet med bitinga si allikevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er så ille å rydde bort sko, jeg. Valpen tygger jo på dem fordi det klør i tenna, sant. Tannfelling klør, og det varer såpass kort tid at den stunden går det fint an å rydde bort sko - i alle fall de det er veldig farlig med. Når tennene er på plass og det slutter å klø er det bare å sette fram skoene igjen. For meg er det i alle fall et langt bedre alternativ enn å straffe hunden fordi den prøver å få slutt på kløen sin!

En voksen hund har ikke behov for å tygge på sko (da er det i såfall fordi den kjeder seg eller er stressa - og da er det andre tiltak som bør iverksettes, for å si det sånn), dermed vil den heller ikke gjøre det selv om det står alle slags sko framme. Tinka tygget på et av skoparene mine da hun var valp (vi gjemte ikke bort skoene fordi hun ikke viste noen interesse for dem), da gikk jeg bare bort til henne, tok fra henne skoa og satte den utenfor rekkevidde og gav henne en leke i stedet.

Mitt tips er altså å erstatte sko med lovlige tyggeting.

Signerer den! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja,enig med at du tar henne på fersken og skjenner på henne og gir henne en leke hun kan bite på istedet...

nå er hun i den perfekte alderen for biting...min hund odin begynte ikke gå bitebehovet før rundt 6mnd alder, men så jammen meg var han effektiv når han begynte også...skulle bite på ALT(bortsett fra oss da!) så vi tok han på fersken, og viste han hva som var lov å tygge på!! brkte også veldig mye tyggebein i denne perioden slik at han hadde noe tigjengelig hele tiden pga at det klødde i munnen hans! lykke til...det skal gå bra skal du se!

har du bilde av frøkna di?? litt spent på den kombinasjonen! hadde en fullraset dalmatiner selv før!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er så ille å rydde bort sko, jeg. Valpen tygger jo på dem fordi det klør i tenna, sant. Tannfelling klør, og det varer såpass kort tid at den stunden går det fint an å rydde bort sko - i alle fall de det er veldig farlig med. Når tennene er på plass og det slutter å klø er det bare å sette fram skoene igjen. For meg er det i alle fall et langt bedre alternativ enn å straffe hunden fordi den prøver å få slutt på kløen sin!

En voksen hund har ikke behov for å tygge på sko (da er det i såfall fordi den kjeder seg eller er stressa - og da er det andre tiltak som bør iverksettes, for å si det sånn), dermed vil den heller ikke gjøre det selv om det står alle slags sko framme. Tinka tygget på et av skoparene mine da hun var valp (vi gjemte ikke bort skoene fordi hun ikke viste noen interesse for dem), da gikk jeg bare bort til henne, tok fra henne skoa og satte den utenfor rekkevidde og gav henne en leke i stedet.

Mitt tips er altså å erstatte sko med lovlige tyggeting.

det der er løsningen for noen, men slettes ikke for alle. Å bytte ut sko med tyggebein er en selvfølge, men er ikke bestandig det fungerer. Er ikke alle hunder som forstår poenget, og det må være utrolig slitsomt å måtte fjerne alt av gjenstander, fordi man ikke klarer å si ifra til hunden en gang for alle så det aldri skjer igjen :o Jeg syns det er veldig deilig å kunne legge fra meg hva det måtte være, og være 100% sikker på at valpen ikke rører det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg gjorde med min valp i den alderen var rett og slett å lukke gangdøren eller legge bort ting han gnagde på. Om jeg tok han på fersken var det et kort nei, og jeg tok fra han det han gnagde på. Jeg sørget også for at han hadde gode alternativer å tygge på. Syns ikke det er vits i å lage en stor sak av det. Valper på den alderen liker å tygge :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der er løsningen for noen, men slettes ikke for alle. Å bytte ut sko med tyggebein er en selvfølge, men er ikke bestandig det fungerer. Er ikke alle hunder som forstår poenget, og det må være utrolig slitsomt å måtte fjerne alt av gjenstander, fordi man ikke klarer å si ifra til hunden en gang for alle så det aldri skjer igjen :o Jeg syns det er veldig deilig å kunne legge fra meg hva det måtte være, og være 100% sikker på at valpen ikke rører det.

Si i fra en gang, og etter det være 100% sikker på at du har tingene dine i fred??

Hmmm... Hvis det holder med én tilbakemelding, vil jeg tro den enten er veldig hard, eller du har en usedvanlig "kjapp" hund.

Jeg ville heller ofret et par sko, enn å ta sjansen på at jeg klarte å time straffen så perfekt.... Hva om du hunden forbandt det med helt andre ting enn å tygge på sko? Kanskje at den var på det stedet, at den ser på deg eller katta, hva som helst egentlig....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett skoene vekk. Det er mange årsaker til tyggingen, kanskje - både dette med tannfelling og kløe, noe som mange valper blir ganske desperate av. Og dersom det bare skjer når dere er borte, så kan det også ha med at hunden din søker etter noe som det lukter veldig "deg" eller "dere" av - og da er sure sko tingen.

Kanskje er det et problem med det å være hjemme alene som bøtes med skotygging, for å minske følelsen av forlatthet - hvis du går inn og straffer hardt, så kan du lage ris til egen bak.

Vi har hatt en haug høyst normale valper, som aldri har ødelagt ting etter at de har vokst til, og jeg har da aldri vært borti en valp som har "lært" dette etter én gang - som noen hevder her inne. Kanskje det passet til vedkommendes hund, eller det var ren flaks i timingen, eller... men det er et dårlig råd å gi til en ukjent hund, av raser som er litt høyspente (som både collie og dalmatiner), du kan gjøre det så feil så feil.

Og dessuten: Å bite på sko når eier er tilstede, oppleves av hunder flest som en annen situasjon enn å bite på sko når eier ikke er tilstede, så hvor mye læring det er? Jeg sier jo også et ehe, tar fra valpen skoen, gir den noe annet - men så setter jeg faktisk bort skoen. Neste gang sørger jeg for å rose at den går FORBI skoen, og velger en lovlig leke istedet.

Å valpesikre leiligheten er en selvfølge når det er valp i hus, det er ikke så vanskelig, og det er bare for en begrenset periode. Om ikke annet, så kan du stenge av "skoområdet" med en kompostbingegrind eller så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si i fra en gang, og etter det være 100% sikker på at du har tingene dine i fred??

Hmmm... Hvis det holder med én tilbakemelding, vil jeg tro den enten er veldig hard, eller du har en usedvanlig "kjapp" hund.

Jeg ville heller ofret et par sko, enn å ta sjansen på at jeg klarte å time straffen så perfekt.... Hva om du hunden forbandt det med helt andre ting enn å tygge på sko? Kanskje at den var på det stedet, at den ser på deg eller katta, hva som helst egentlig....?

Da trener man timing, masse timing før tilfellet dukker opp! :o Timing er jo en viktig ting å kunne uansett når du er hunde-eier. Og jeg vil heller ta hunden hardt om den tygger på en ledning, enn å risikere at den får støt en gang hvis jeg hadde glemt å "gjemme bort en ledning". Jeg har en 4 mnd gammel valp, og den fikk høre en eneste gang og har aldri forsøkt å tygge på noen ledning igjen. Og jeg syns det er greit å slippe å måtte gjemme bort alt mulig.

Er enig med Akela her. Men så har ikke mine hunder tilgang til sko heller, for jeg har ikke hundene i gangen der skorne er. smile.gif

Hva hvis du måtte ha hunden sammen med skoene alene hjemme? Ville du vært sikker på at de ikke bet på dem da, ved at du bare fjernet dem tidligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der er løsningen for noen, men slettes ikke for alle. Å bytte ut sko med tyggebein er en selvfølge, men er ikke bestandig det fungerer. Er ikke alle hunder som forstår poenget, og det må være utrolig slitsomt å måtte fjerne alt av gjenstander, fordi man ikke klarer å si ifra til hunden en gang for alle så det aldri skjer igjen :o Jeg syns det er veldig deilig å kunne legge fra meg hva det måtte være, og være 100% sikker på at valpen ikke rører det.

wow! du må ha en perfekt hund! siden du bare sier ifra en gang og ferdig med den saken!

mener du virkelig at du tar hunden så hardt at den forstår med en gang at han adri skal røre en sko igjen? det er ikke så lett for andre vet jeg jallefall!. og timing er ikke alltid like lett for oss mennesker! vi reagerer mye senere! men jeg forstår jo hva du tenker! dette med ledninger osv.. men er enig i det de sier her, at det er bedre å legge bort skoa til sko spisinga er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da trener man timing, masse timing før tilfellet dukker opp! :o Timing er jo en viktig ting å kunne uansett når du er hunde-eier. Og jeg vil heller ta hunden hardt om den tygger på en ledning, enn å risikere at den får støt en gang hvis jeg hadde glemt å "gjemme bort en ledning". Jeg har en 4 mnd gammel valp, og den fikk høre en eneste gang og har aldri forsøkt å tygge på noen ledning igjen. Og jeg syns det er greit å slippe å måtte gjemme bort alt mulig. Men så er det ikke alle som tør å snakke til sine hunder da.

Øve på timing...? Hvordan øver du på å time straff?? Prøver og feiler på hunden, eller...? Det skjønte jeg ikke... :o

Om man bommer litt med timingen når man belønner er ikke det noen krise. Det skal uansett mer enn en belønning til før hunden skjønner at den gjør riktig. Tar du så hardt i at det holder å si fra en gang ved positiv straff, må jo timingen være perfekt... Om du har trent aldri så mye på å time riktig, kan jo hunden (eller evt. omgivelsene) gjøre noe uforutsett som forårsaker at timingen blir feil.

Jeg ville aldri tatt sjansen på å straffe en valp så hardt, og kanskje ødelegge tillitsforholdet vårt skikkelig hvis jeg skulle bomme. Og som Akela sier, man anbefaler det i hvert fall ikke til andre, der man hverken kjenner hund eller eier. Sjansen for å mislykkes er mye større når man trener med positiv straff og kanskje ikke helt vet hva man driver med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hvis du måtte ha hunden sammen med skoene alene hjemme? Ville du vært sikker på at de ikke bet på dem da, ved at du bare fjernet dem tidligere?

Det er så uaktuelt for min del at jeg ofrer ikke det en tanke en gang, jeg ser ikke hensikten med å sitte og prøve å tenke meg frem til eventuelle problemstillinger om noe som aldri skjer i min heim.

Jeg har laget det til sånn at mine hunder hverken ligger eller i det hele tatt har tilgang til der familiens skor er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øve på timing...? Hvordan øver du på å time straff?? Prøver og feiler på hunden, eller...? Det skjønte jeg ikke... huh.gif

Hos meg er det en enkel refleks. men for den som ikke har den går det ann å sprette en tennisball og klikke hver gang den er i bakken, og trene på å bli mer og mer presis. Dette er en fin trening for å bli raskere og bedre til å belønne også :o Det finnes mange mange måter. Du skal ikke bruke en hund som prøve og feile- objekt.

Jeg ville aldri tatt sjansen på å straffe en valp så hardt, og kanskje ødelegge tillitsforholdet vårt skikkelig hvis jeg skulle bomme. Og som Akela sier, man anbefaler det i hvert fall ikke til andre, der man hverken kjenner hund eller eier. Sjansen for å mislykkes er mye større når man trener med positiv straff og kanskje ikke helt vet hva man driver med...

Jeg trengte ikke å si ifra noe hardt til min :o Sier man greit ifra når hunden er ung slipper man å si ifra hardt senere. Og er man en rettferdig og god trener ødelegger man ikke noe tillitsforhold. Også må du være god til å også si hva som virkelig er bra av det valpen gjør! Du skal jo ikke fillebanke valpen heller da. Og som jeg sier, man må være god på timing for å korrigere på denne måten. Og da trener man før man kommer opp i situasjonen. Jeg ville rett og slett aldri tatt sjansen på min hund sitt liv ved å bare gjemme unna problemet og fjerne ledninger.

Det er så uaktuelt for min del at jeg ofrer ikke det en tanke en gang, jeg ser ikke hensikten med å sitte og prøve å tenke meg frem til eventuelle problemstillinger om noe som aldri skjer i min heim.

Jeg har laget det til sånn at mine hunder hverken ligger eller i det hele tatt har tilgang til der familiens skor er.

Et sånt hundehold hadde jeg ikke orket. Det ville rett og slett blitt lite effektivt. Men smaken er som baken, heldigvis. Orker man å gjemme bort alt mulig hele tiden, og ha hundene på andre rom er det helt greit. Men jeg vil ha en hund som ikke gjør sånt i noe tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så uaktuelt for min del at jeg ofrer ikke det en tanke en gang, jeg ser ikke hensikten med å sitte og prøve å tenke meg frem til eventuelle problemstillinger om noe som aldri skjer i min heim.

Jeg har laget det til sånn at mine hunder hverken ligger eller i det hele tatt har tilgang til der familiens skor er.

Et sånt hundehold hadde jeg ikke orket. Det ville rett og slett blitt lite effektivt. Men smaken er som baken, heldigvis. Orker man å gjemme bort alt mulig hele tiden, og ha hundene på andre rom er det helt greit. Men jeg vil ha en hund som ikke gjør sånt i noe tilfelle.

Hva slags hundehold mener du jeg har ut i fra mitt svar her...? (Forstår ikke) Og lite effektivt, på hvilken måte? Nå har det seg sånn at jeg eier et hus med god plass, og derfor er det ikke behov for meg å ha hundene i gangen. de er hos meg på stua og kjøkkenet, og hva kan vel være bedre enn det. og når jeg er borte så har de fått sitt eget rom med lys, radio og vannskåler. Og for meg så er det et ypperlig hundehold som fungerer for begge parter. :o Og ikke gjemmer jeg bort noenting, alt står fremme hos meg. :o Kan jo og legge til at jeg er glad for å slippe å ha hundene i gangen , for da har de ikke muligheten til å vokte på døren og ha full kontroll på alt. (de har ikke behov for det for de er ikke vakthunder )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rydd skoene bort slik at hunden ikke har tilgang til dem :o Så er rett og slett problemet løst...

for en periode. Når skoene kommer tilbake er det null garanti for at hunden ikke tar den igjen :o Du løser ikke problemet.

Hva slags hundehold mener du jeg har ut i fra mitt svar her...? (Forstår ikke) Og lite effektivt, på hvilken måte? Nå har det seg sånn at jeg eier et hus med god plass, og derfor er det ikke behov for meg å ha hundene i gangen. de er hos meg på stua og kjøkkenet, og hva kan vel være bedre enn det. og når jeg er borte så har de fått sitt eget rom med lys, radio og vannskåler. Og for meg så er det et ypperlig hundehold som fungerer for begge parter. smile.gif Og ikke gjemmer jeg bort noenting, alt står fremme hos meg. smile.gif Kan jo og legge til at jeg er glad for å slippe å ha hundene i gangen , for da har de ikke muligheten til å vokte på døren og ha full kontroll på alt. (de har ikke behov for det for de er ikke vakthunder )

Nei, jeg bare syns det er greit å ikke måtte bekymre meg for at hunden kan ta noe :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rydder bort det meste når hunden måtte være uten oppsyn. Forebyggerr episoder. Men ser jeg hunden ta en sko, får den beskjed om at det var ikke lov. Så gir jeg hunden sin leke istedet. HAr ikke hatt noe problemer med å si ifra om at det og det er forbudt. Det skjer av seg seg. Man tenker ikke: hmm.. tro om jeg bør straffe nå? :unsure: Man bare gjør det. Er ganske lik Vicky, men jeg vil aller helst forebygge dette mest mulig og rydder bort ting og lukker dører osv. Og jeg har ikke hatt noe spesielle problemer med noe stjelig og ødelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...