Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor og fart


Synne N

Recommended Posts

Jeg har trent en del spor med Kali i det siste, og da har jeg henne i langline, men hun går så utrolig fort at jeg er nødt til å løpe for å holde følge. Skal jeg da holde i lina sånn at hun går saktere eller skal jeg bare slippe og la henne gå? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent en del spor med Kali i det siste, og da har jeg henne i langline, men hun går så utrolig fort at jeg er nødt til å løpe for å holde følge. Skal jeg da holde i lina sånn at hun går saktere eller skal jeg bare slippe og la henne gå? :P

Samme problem her, og jeg forsøker å bremse han... Han var kjapp allerede de første gangene, men det har ikke minket med erfaring for å si det sånn... Foreløpig er han kjapp og nøye, og det er jo forsåvidt greit (selv om det er med livet som innsats for meg... :P ), men jeg er redd han blir unøyaktig i sporet hvis han får fare frem som han vil.

For ordens skyld, vi trener kun for moro :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bruker dere som gjenstander i sporet? Pinner? Leker?

Ville nok prøvd å fått ned farta på hundene. Hverken nødvendig å løpe etter de, eller å stå på helene for å holde de igjen. :P

Mat i sporet bremser ofte ned farta, leker øker, så det å gått litt godbitspor, hadde kunne fått de til å gå saktere.

Nirm har en skrekkelig fart i sporet om han får bestemme, og ender med at han mister det. Med han så har jeg brukt matdepoter hvert 10ende skritt for å få ned fart og opp konsentrasjon og nøyaktighet. Fungerer veldig fint på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller legg eldre spor, så hundene må jobbe litt mer. Det fungerte utrolig bra for eldstehunden her, som er en racer i sporet.

Skal du bruke mye gjenstander, eller mat med så korte mellomrom, må du være svært nøye med vindforholdene - så ikke hunden lærer seg til å "gå spor" der den egentlig bare plukker opp lukten fra gjenstandene. Var litt ute på ville veier med ene hunden her, som viste seg å ha en sterk hang til det - så da ble det pinlig nøyaktighet rundt vindforhold gitt.

Det kommer litt an på hundens preferanser.

Uansett så er det veldig bra at du får opp gjenstandsinteressen i sporet på samme nivå som interessen for selve sporet. De skal ligge ganske likt - ikke bikke over mot det ene eller det andre. Vær også obs på at når sporet blir vanskeligere (eldre, vanskeligere forhold etc), så vil hunder kunne nedprioritere gjenstandene - at de konsentrerer seg om sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :P

Til nå har jeg brukt en ullsokk i sporet :P Men gode råd det med å legge litt godbiter inn i sporet. Hun er ikke noe særlig opphengt i godbiter, jeg har prøvd å bare bruke det, men det vil nok roe henne litt.

Akela: Hvor lenge skal jeg la sporet ligge da, 1/2-1 time?

Og en ting til..

Hva skal jeg få henne til å spore etter når hun er klar for å ta skrittet videre, og hvordan skal hun bli gira på lete etter det (nå leker jeg med henne før jeg får henne til å spore etter sokken)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så at ingen har svart deg her...

Jeg lar mine spor ligge 1 - 1.5 time for mine ferskinger. Vida har faktisk gått opp til 2 timer gammelt. (Kjedeligste med sportrening er ventinga...). Du får prøve deg litt fram på tid og slikt, men trur jeg ville latt det ligge en times tid.

Kjenner jo ikke din hund da, men trur jeg ikke ville ha lekt opp hunden før sporstart. Kan være en av grunnene til at hu har så høy fart. Leke gir ofte høyere fart enn mat.

Legg ut sporet, og så ta med deg hunden og sett henne på sporstart. Enten vent henne ut til hun tar sporet selv (de fleste har gjør det etter en liten stund), eller vis henne hvor starten er. Legger du godisspor, så er det litt naturlig å plassere de rett før første godis (for meg i hvert fall).

Om hu er veldig glad i leika si, så kan du jo legge slepespor, og se hvordan hu reagerer på det mhp fart og spornøyehet (er det et ord??). Veit noen hunder som går slepespor mye bedre enn godbitspor.

Ellers er jo spor vel litt hva man gjør det til etterhvert, og når man får gode hunder som går alt av underlag etc, så er det egentlig veldig festlig med spor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tiden som Nirm anbefaler, er nok veldig grei. Er det normalt underlag, litt skogsbunn og gress og sånn, blir spor som har ligget iallfall såpass ganske "konsentrerte" - lukten ligger I sporet, og ferten henger ikke "overalt" rundt det, som med ferskere spor.

Avhenger litt av underlag, vindforhold etc.

Jeg ville nok heller ikke lekt opp hunden før start. Det jeg gjør med mine, er at jeg legger sporlina - som de meget godt vet hva betyr - foran bilburet når jeg går og legger ut sporet. Eller, hvis sporet skal ligge en stund og jeg gjør noe annet med dem i mellomtiden, så legger jeg "sporhunden" i buret og legger linen foran en stund. Hele veien frem til sporstart går begge hundene mine og spaner på hvor det lukter noe hen, sjekker ut vinden, prøver å få ferten. Veldig fin oppbygging, synes jeg.

Men det gjelder å finne noe som virkelig motiverer hunden. Er den ikke så hissig på godbiter, får du bare finne de godeste godbitene. Jeg ville nok helst BYTTET det hunden fant med en slik godbit, fordi stekt kylling vil STINKE i sporet. Når jeg legger ut gjenstander nå, så er det nye trepinner eller flaskekorker eller (hvis jeg slipper opp for ting) pappbiter fra et eller annet jeg tilfeldigvis hadde i bilen, for hver gang - bruker aldri "gamle greier" fordi de er så "innluktet". Har jeg det litt i lomma og i hånden før jeg legger det ut, holder det lenge - er MIN erfaring.

For det gjelder å lære hunden til å skjønne at ting du har tatt på = godis fra deg når det finnes. Ikke nødvendigvis at gjenstanden i seg selv skal være det saliggjørende. Da kan jeg avslutte med lek med medbragt ball/pipedyr når JEG synes sporet fra gjenstand til gjenstand har gått bra - det blir ikke "om å gjøre" å ha kommet til sluttgjenstanden. Bruker ikke sluttgjenstand, fordi jeg merker at JEG blir litt vel "styrete" for å finne den igjen :)

Å prøve slepespor kan du også gjøre, gå tilbake til det et par ganger, se om det vekker hunden litt, og så kanskje legge neste spor - uten sleping - i samme området noen dager etter, for å se om assosiasjonen er på plass. Slike ting.

Har du noen god sporbok? Er mange ting å huske på, og vindforhold og terreng er det nyttig å lære om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang det med fart.. Jeg har en hund som har begynt å ruse avgårde i sporet, jo fortere jo bedre...Det ender med at han går av sporet i vinkler.. lite genialt. Så jeg fikk tips på et brukskurs i helgen om å lufte ham leeenge og godt før start (1-2timer med trening og lufting), ha godbiter i sporet og ha plukkepauser (trene på å plukke opp pinner/gjenstander) under veis. Ikke minst gå lange spor slik at han ikke får strikk-motor.

Dette har fungert veldig bra! Vi kommer nok ikke til å ha problemer med tida på konkurranser/godkjenninger, men jeg kan gå i passelig tempo bak (holder ham bittelitt igjen) og er ikke redd for livet mitt i skogen.. Hvis jeg glipper lina har jeg tid til å ta den opp også, det hadde jeg ikke før.. hehe;)

Det med å la sporet ligge litt lengre funker ofte også, eneste problemet jeg har erfart med det er at noen hunder begynner å stresse/løpe i ferskere spor alikavel.. og på et d-spor i bruks så er sporet 20min gammelt ca..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg har gjort hvis hunden ruser mye er å ligge flere korte spor med spissvinkel ganke tidlig div etter 10-20m fra spor påsett. Ruser hunden forbi, så får den ikke fullføre. Etter noen slike økter så pleier hunden å dempe farten.

Men det krever en hund som er sporsugen nok til å ikke få sluttløsning mange ganger...

ps: vindretning må mann også være ops på! Vinkelen skal alltid ligges i vindrettning slik at ikke hunden kan heve nesen og ta vinkelen på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse gode råd! :)

Jeg skal ut senere i dag, og da skal jeg la sporet ligge en stund :(

I helgen trente jeg med spor som var 15 min gamle, og det går som det suser (jeg vil at hun skal kunne konsentrere seg skikkelig fordi om sporet ikke er så gammelt også) så i dag skal jeg prøve det med godbiter ca hvert 10 ende skritt for å se om hun roer seg da. :rolleyes:

Har noen en link til kriteriene for å konkurrere i d-spor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen en link til kriteriene for å konkurrere i d-spor?

Se på NBF sine sider. D-sporet er 400m, Budføring og lydighetsdel. Hunden må også være mentaltestet med bestått om den er eldre enn 15mnd(mener å huske at det var 15mnd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på NBF sine sider. D-sporet er 400m, Budføring og lydighetsdel. Hunden må også være mentaltestet med bestått om den er eldre enn 15mnd(mener å huske at det var 15mnd)

Bare en bitteliten justering :). Et D-spor er 300 m langt, gått av hundens fører, og har 3 pinner hvorav den ene ligger i slutten av sporet. Dersom hunden er over 18 mnd må den ha bestått K-test eller gjennomført MH, evt ferdselsprøve.

Forøvrig er det jo git masse gode råd her - men det beste kunne kanskje vært om du meldte deg på et sporkurs med hunden :(. Der får man sett hunden i aksjon og kan justere treningsopplegget ut fra det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en bitteliten justering :(. Et D-spor er 300 m langt, gått av hundens fører, og har 3 pinner hvorav den ene ligger i slutten av sporet. Dersom hunden er over 18 mnd må den ha bestått K-test eller gjennomført MH, evt ferdselsprøve.

Forøvrig er det jo git masse gode råd her - men det beste kunne kanskje vært om du meldte deg på et sporkurs med hunden ;). Der får man sett hunden i aksjon og kan justere treningsopplegget ut fra det.

Det er da ikke så lenge siden jeg gikk D-spor :)

Det er vell noe med at en fjær ble til 10 høns. Sporet ble 100m lengre osv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en bitteliten justering :huh:. Et D-spor er 300 m langt, gått av hundens fører, og har 3 pinner hvorav den ene ligger i slutten av sporet. Dersom hunden er over 18 mnd må den ha bestått K-test eller gjennomført MH, evt ferdselsprøve.

Forøvrig er det jo git masse gode råd her - men det beste kunne kanskje vært om du meldte deg på et sporkurs med hunden :). Der får man sett hunden i aksjon og kan justere treningsopplegget ut fra det.

Takk for svar og linken :D

Jeg skal gå blodsporkurs nå, så vi får vente litt med sporkurset, men ha det som en hobby og hjernetrim foreløpig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Er det veldigveldig ulovlig å dra opp gamle tråder som dette? Jeg tenkte jeg skulle gjøre et kjapt søk her på forumet og se om noen har skrevet noe lurt om hunder som ruser avgårde i sporet, og la merke til JeanetteH sitt innlegg her! Kunne du forklart meg hva du mener med en spissvinkel? Jeg har jo ingen ambisjoner med blandingsfrøkna siden hun er nettopp det, en blandingsfrøken, -men det blir så ukoselig og jeg får INGEN motivasjon til å gå ut flere spor til henne når hun bare ruser avgårde... Jeg kan såvidt huske de supre sporene hun gikk i vår. Hver gang vi har prøvd de siste mnd så har det bare blitt kjipt.. Jeg kan jo utmerket holde henne igjen, men da bygger hun bare opp mer sprell og byks - og jobber ENDA hardere for å komme fremover. <_< Gjenstander har vi ikke i sporet men jeg har begynt å klikke inn plukking av pinner, men kan ikke akkurat si noe om hvordan det blir å gå helt enda... Har ikke kommet oss lengre enn å plukke pinner i hagen. Leker er ikke kult i skogen så det er ikke mulig... Godbiter, tja, det er vel det vi har brukt for det meste bortsett fra 3-4 "test"spor hvor jeg ikke la ut godbiter. Godbitene hjelper litt, men ikke nok... Jeg kunne nok trengt litt mer peiling på hvordan man styrer lina også..

Noen som har "nesearbeid for hund" og kan si hva de syns om boka? Den ramler ned i postkassa mi om ikke lenge.. :)

EDIT: De to beste sporene hun har gått var nokså forskjellige, så jeg skjønner ikke helt hvorfor hun gikk så bra da og går som en tulling nå.. Den ene gangen var i skogen, i en bakke. Sporet gikk oppover bakken, og var ca. 40m langt kanskje.. Jeg hadde vel kjøttdeig eller noe sånt i sporet, og hun gikk som en prest - rolig og konsentrert, og jeg var målløs over problemløsningen hennes. :) Jeg hadde kræsja i et tre mens jeg gikk ut sporet og måtte så gå rundt treet, og Emma løste oppgaven som ingenting selv om hun nesten ikke har snust på vinkler før.. Det andre sporet var på et beitejorde, før dyra kom ut da. Helt flat mark, og vinden i ryggen.. Emma gikk rolig og konsentrert, og brydde seg ikke om to rottiser som kom løpende med en mann på sykkel etter! *savne* Det var koslig det.. Og det er jo kjipt at jeg ikke gidder gå mer spor med henne, for hun liker det så godt..! Hun er SÅ sporsugen, og hun sporer videre etter sporslutt hun! Følger vanligvis sporet mitt helt til vi er ute av syne, da kommer hun pilende etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...