Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutte smerter i ryggen


jaktlykke

Recommended Posts

Amigo fikk akutte smerter på mandag når han skulle opp/ned trapper og når han skulle reise seg fra liggende. Når han var kommet opp på alle fire, så var han som normalt bare litt tammere. Løp rundt og var i godt humør.

Neste dag - altså i går - var han fin på dagen, men fra i går kveld og i natt har det vært en sant *******! Jeg har ikke sovet ett sekund! Han har hylt av smerter og har knapt klart å reise seg :lol: Han har ligget i fanget mitt i hele natt og siklet av smerter stakkars liten.... snakket med veterinæren på tlf i går, og hun sa vi kunne vente til i dag tidlig med å dra innover. (Han er forresten AA og HD-fri).

Så i dag har vi tatt røntgen av rygg og skuldre, og veterinæren mente han kunne se noe som kunne være "kissing spine". Dvs. at noen ryggtapper sitter så tett inntil hverandre at ved visse bevegelser (opp på to bein, vertikal stilling) kunne de komme borti hverandre og forårsake dype smerter. Årsaken kunne være en akutt skade under aktivitet (hopp, uvant vridning osv.). Dette var noe man så ofte på hest, men også hos hunder kunne dette forekomme.

Han mente i alle fall at ro, Rimadyl og en kortisonsprøyte ville gjøre ham frisk igjen. Men jeg er nå ikke beroliget likevel jeg...

Er det noen av dere som har erfaring med slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag kveld var jeg hos dyrlegen pga av akutte smerter i rygg hos Felix. Han hylte når han ville reise seg, klarte ikke gå, opg røntgenbildene viste ingenting. Jeg fikk beskjed om at det sannsynligvis var en kraftig strekk som hadde blitt slått opp med resultat, avrevet bindevev o.l. Symptomene hans var utrolig like de du beksriver hos Amigo, faktisk helt like. Han har gått på kjempesterke smertestillende nå siden fredag kveld, og har hatt absolutt ro- ikke gått noe som helst annet enn ut og inn for å tisse. Har ikke sett noe til det etter han begynte på smertestillende, men er vel en smule dopa ned. Vi begynner opptrening på fredag, skal bruke ca en og en halv mnd på det. Vår veterinær var klar på at det godt kunne være noe annet enn strekk, som ville kreve mer utførlig behandling.. Som du ser, jeg har ikke akkurat erfaring med DET, men Felix sine symptomer var helt identiske med Amigo sine, i tillegg til at han ikke kunne gå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra med Amigo. Er ikke noe kjekt når hundene er syke. Vet ikke hvilken vett du har snakket med, men jeg bruker Landen på mine. Han er den beste jeg har brukt av de som er i nærheten av der vi bor. Uansett så håper jeg han blir bra snart :lol: Dere har det vel travelt nå som jakten er også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var Landen jeg var hos i dag ja. Jeg er aktiv på et annet forum innen jakt og har fått tilbud om å komme til Oslo på veterinærhøyskolen og undersøke ham dersom dette ikke fører fram. Stakkars lille gutten - jeg HATER når dyra mine er syke :lol:;)

Uff.. Det er absolutt ikke noe greit når de er syke. Men det som kommer fort, går fort (sier mamma), og dette kan sikkert ordnes opp i.. Krysser fingre og labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var Landen jeg var hos i dag ja. Jeg er aktiv på et annet forum innen jakt og har fått tilbud om å komme til Oslo på veterinærhøyskolen og undersøke ham dersom dette ikke fører fram. Stakkars lille gutten - jeg HATER når dyra mine er syke :lol:;)

Håper han klarer å fikse det. Nei,det et er ikke noe kjekt når dyra er syke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går bedre med ham nå heldigvis, men han har fremdeles vondt. Går på Rimadyl to ganger daglig som holder smertene i sjakk, men merker godt på ham når det er lenge siden han fikk siste dose ja :)

Jeg ringte til en ryggspesialist i Grong dagen etter at vi hadde vært på røntgen, og han mente heller at det var en skiveutglidning enn dette "kissing spine"syndromet. Og at han ville bli frisk av det :wub: Men jeg er nokså lei meg - for jeg ser jo at han ikke er i strøket for tiden... han kommer til å bli skikkelig utskjemt når dette er over; han ligger på armen min hele natta og storkoser seg (og det gjør vel forsåvidt jeg og :) ). Men han har tydelige smerter - om morgenen er det ikke mulig å få ham ned fra senga - han har ganske så vondt ja.

Det er ei plage med disse dyra - jeg blir ei skikkelig hønemor når noen av hundene mine er syke eller uttafor. Mye verre det enn når ungene mine er syke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fikk Chicka ifjor og det har gått veldig bra med hun.

Men ta deg gooood tid og hør på hunden (som du jo allerede gjør).

Jeg har gitt Chicka massasje når hun begynte å bli bedre og har fått stille og rolig rehab.

I sommer har hun svømt mye og det har gitt kjempe resultater.

Men pga at hun har dårlige hofter også så har vi lagt LP på hyllen og er turgåere på høy nivå og hobby lydighets kandidater også har vi vel norgesmesterskapstittel i kos tror jeg, noe det høres ut som dere også kan tittelere dere med snart. :)

Legg meg gjerne til MSN hvis du har det [email protected] så kan vi prate om det, jeg tar jo utdannelse innen dett og kommer til å spesialisere meg inne rygg og bein skader siden det liksom er "hjertebarnet mitt".

Kose på klem til fine Amigo og klapp på skulder til deg som tar deg godt av han, han trenger det nå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det snart 14 dager siden Amigo fikk ryggvondt. Han har gått på Rimadyl og fikk siste tabletten på lørdag. Han er i fin form og er seg selv igjen!

Var til veterinæren for en sjekk i kveld, og han var veldig fornøyd med framgangen. Han mente at dette måtte være et engangstilfelle - og ikke noe kronisk. Så vi skal begynne med de vanlige aktivitetene igjen, om enn starte litt forsiktig.

Dersom det mot formodning skulle bli en endring, så skal vi ta røntgen med kontrast av hele ryggsøyla for å finne årsaken. Men veterinæren regnet ikke med at det skulle bli nødvendig da :huh:

Så nå er jeg glad og lettet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere tenker på ham - det varmer :)

I går kveld var vi på ettersøk og jeg var spent på hvordan ryggen hans kom til å være, men det var overhodet ingenting å bekymre seg for. Han jobba lett og ledig og hadde tydeligvis ikke vondt en plass. Fremdeles har han ett punkt i ryggen som er smertefullt når jeg trykker på det, men det skal jeg holde godt under oppsikt og se hvordan det utvikler seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det snart 14 dager siden Amigo fikk ryggvondt. Han har gått på Rimadyl og fikk siste tabletten på lørdag. Han er i fin form og er seg selv igjen!

Var til veterinæren for en sjekk i kveld, og han var veldig fornøyd med framgangen. Han mente at dette måtte være et engangstilfelle - og ikke noe kronisk. Så vi skal begynne med de vanlige aktivitetene igjen, om enn starte litt forsiktig.

Dersom det mot formodning skulle bli en endring, så skal vi ta røntgen med kontrast av hele ryggsøyla for å finne årsaken. Men veterinæren regnet ikke med at det skulle bli nødvendig da :)

Så nå er jeg glad og lettet!

Dette var gøy å lese! :D Vi kan vel ta oss en fjelltur snart da...? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...