Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene "komme tilbake med"?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Felix har masse lyst til å plukke opp ball, pinner, apportbukk o.l., men ikke lyst til å komme tilbake med. Hvordan er beste måten å trene inn dette på? Baklengskjeding? Vil gjerne ha flere erfaringer..

Skrevet

*kremt* Jeg har ikke forsøkt dette med Sofus selv, han er fremdeles en tulling når det gjelder å "komme tilbake" med ting.

Men det jeg har hørt er at hvis hunden i utgpkt. elsker tennisballer f.eks. så sitter eieren på gulvet med to baller. Sender avgårde den ene og holder den andre igjen. Hvis hunden ikke bryr seg, så gjør man den andre ballen så interessant at hunden gjerne ENTEN kommer tilbake med den h*n har og slipper den i nærheten, ELLER at den slipper den første ballen der hunden står. Uansett, så sender man da den andre ballen fort avgårde og henter inn den første igjen.

Cluet er jo at hunden skal (visstnok) skjønne at uansett hva den har, så har mor noe like kult/enda mer kult. OG, så lenge tingen slippes, så vanker det belønning/lek osv...

Etterhvert, for å få hunden "Inn" med den første ballen, så må man jo kreve av den. Men det gjøres først når man ser at hunden har "koblet" sammenhengen.

To venner av meg gjorde faktisk dette på sine hunder iløpet av en kveld :) Og de hundene "kommer inn" med tingene så det ljomer *misunne*

EDIT: obs, klart at du må endre kriterinene også. Ved miljøskifte o.l. I utgangspunktet starter du inne på et rom hjemme. Når den er i boks, så er det utendørs. De fleste hunder vil jo ikke ha så mye problemer med "overgangen", men sånne som Sofus (litt opphengt i absolutt alt annet :)) trenger definitivt "repetisjon, repetisjon" på forskjellige steder.

Lykke til :)

Skrevet

*kremt* Jeg har ikke forsøkt dette med Sofus selv, han er fremdeles en tulling når det gjelder å "komme tilbake" med ting.

Men det jeg har hørt er at hvis hunden i utgpkt. elsker tennisballer f.eks. så sitter eieren på gulvet med to baller. Sender avgårde den ene og holder den andre igjen. Hvis hunden ikke bryr seg, så gjør man den andre ballen så interessant at hunden gjerne ENTEN kommer tilbake med den h*n har og slipper den i nærheten, ELLER at den slipper den første ballen der hunden står. Uansett, så sender man da den andre ballen fort avgårde og henter inn den første igjen.

Cluet er jo at hunden skal (visstnok) skjønne at uansett hva den har, så har mor noe like kult/enda mer kult. OG, så lenge tingen slippes, så vanker det belønning/lek osv...

Etterhvert, for å få hunden "Inn" med den første ballen, så må man jo kreve av den. Men det gjøres først når man ser at hunden har "koblet" sammenhengen.

To venner av meg gjorde faktisk dette på sine hunder iløpet av en kveld :) Og de hundene "kommer inn" med tingene så det ljomer *misunne*

EDIT: obs, klart at du må endre kriterinene også. Ved miljøskifte o.l. I utgangspunktet starter du inne på et rom hjemme. Når den er i boks, så er det utendørs. De fleste hunder vil jo ikke ha så mye problemer med "overgangen", men sånne som Sofus (litt opphengt i absolutt alt annet :)) trenger definitivt "repetisjon, repetisjon" på forskjellige steder.

Lykke til :)

Interresant...

Har prøvd apportbukken i håp om at vi kan gå Lp2,

men han bare dropper'n på veien tilbake...

ballen med tau derimot kommer han gjerne med,

slik at vi kan ha litt drakamp.

Skrevet

Min hund løper også rundt omkring med pinner og baller, istedet for å komme tilbake til meg. Derfor har jeg tau (langt) som jeg holder i og så kaster jeg tingen, ber hunden hente det og så få hunden til å komme tilbake med det. Tauet bruker jeg til å korrigere litt med. Nykke i det hvis hunden ikke kommer mot deg. Så kjører jeg dette en god stund, og så kan jeg setterhvert slippe tak i tauet men la det henge etter, og så klippe av litt og litt av tauet. Så tilslutt vil hunden ikke ha tau på seg lengere og vet hva som forventes av hunden når du kaster leken. Må jo ha en viss kommando til akkurat den øvelsen og masse ros. Så kan belønning til slutt være å leke fritt med leken eller noe sånnt. Eller om du velger kun å bruke en spesiell leke til KUN den øvelsen. Da forbinder hunden leken med øvelsen. Og ha en annen leke som belønning til slutt. :)

Mange bruker denne klipp av litt og litt av langlinen som en øvelse til å lære innkalling og tilslutt å klare seg uten langline.

Skrevet

Vi har gjort noe lignende som det Vala beskriver med stort hell (krever at hunden liker å løpe tulling etter noe som pælmes da...)

To konger - kast den ene. Med en gang hunden plukker den opp og snur seg mot deg, kast den andre i motsatt retning (og da har selvsagt hunden lov til å slippe første gjenstand for å jakte den andre). Med en gang den plukker opp denne og snur seg, kast den første (som du har løpt og hentet) igjen osv.

Etter hvert begynner du å kreve at hunden kommer lenger og lenger mot deg med den første gjenstanden før du kaster den andre. Til slutt skal den avlevere ved føttene dine/i hånda før du kaster.

Interresant...

Har prøvd apportbukken i håp om at vi kan gå Lp2, men han bare dropper'n på veien tilbake...

ballen med tau derimot kommer han gjerne med, slik at vi kan ha litt drakamp.

Med tanke på apport til LP ville jeg vel ha brukt andre framgangsmåter - det er jo en fordel at apportbukken ikke er en gjenstand som er spennende i seg selv (pga. fare for tygging, "dreping" med føttene osv) men kun som middel til å oppnå annen belønning.

Jeg ville vel først og fremst gått inn for å lære hunden at det er avleveringen som fører til belønning, ikke det å løpe ut og plukke opp. Slik blir hentingen noe hunden må gjennomføre så kjapt som mulig for å få lov til å komme inn og levere :)

Der har sikkert andre bedre trinn-for-trinn-oppskrifter, her i huset har vi mer enn nok med å få skinnet til å sette tenna i den fæle bukken foreløpig... :)

Skrevet

Som Djervekvinnen skriver

kan det være en god idé & lære inn apport med langline. Da har du kontroll på hunden under innlæring av øvelsen. Ofte kan det være et problem å få hunden til å holde på apporten lenge nok til at den avleverer pent. Da kan det være lurt å dele opp øvelsen litt. Hjemme på stuegulvet kan du sitte foran hunden, legge apporten i munnen dens - gi kommandoen "hold fast" og så ganske fort rekke ut hånda og gi kommandoen "slipp" + godbit/belønning. Etterhvert økes tiden mellom "hold fast" & "slipp" til hunden har skjønt poenget - at den skal gi apporten til deg. Så kan du fortsette treningen (med langline) & de samme kommandoer til hunden skjønner at en apport som kastes et stykke unna også skal avleveres på samme måte

Skrevet

Interresant...

Har prøvd apportbukken i håp om at vi kan gå Lp2,

men han bare dropper'n på veien tilbake...

ballen med tau derimot kommer han gjerne med,

slik at vi kan ha litt drakamp.

Ja, men da kan det se ut til at han ikke har koblet med at apporten skal i retur, men at den bare skal "plukkes opp"? På LP trening så tok vi disse momentene rimelig delt opp. Altså, helt fra 1. punkt hvor vi nærmest puttet apporten inn i pelsens munn og roste for at den holdt. Så utvider man det til at man roser for at den holder leeeeeenge.. som et moment i seg selv, så er det dette med at man legger ned apporten et stykke frem, og lar hunden løpe ut og hente. Har man en "gira" hund, så bruker man kobbel, samt at man ikke legger bukken laaaangt ute i starten. Dette for å roe det hele ned (spesielt med sånne som min pels, som tar "seiersrunder" med slipp FØR han kommer inn igjen :P

Cluet blir som med den meste av all trening, ikke la det være mulighet for hunden å foreta "vendinger" man kan anta at den vil gjøre. Men sørg for at den holder seg i skinnet, så vil rekkefølgen åpenbare seg fortere for pelsene...

*klippet*

Etter hvert begynner du å kreve at hunden kommer lenger og lenger mot deg med den første gjenstanden før du kaster den andre. Til slutt skal den avlevere ved føttene dine/i hånda før du kaster.

Med tanke på apport til LP ville jeg vel ha brukt andre framgangsmåter - det er jo en fordel at apportbukken ikke er en gjenstand som er spennende i seg selv (pga. fare for tygging, "dreping" med føttene osv) men kun som middel til å oppnå annen belønning.

Jeg ville vel først og fremst gått inn for å lære hunden at det er avleveringen som fører til belønning, ikke det å løpe ut og plukke opp. Slik blir hentingen noe hunden må gjennomføre så kjapt som mulig for å få lov til å komme inn og levere :lol:

Der har sikkert andre bedre trinn-for-trinn-oppskrifter, her i huset har vi mer enn nok med å få skinnet til å sette tenna i den fæle bukken foreløpig... :P

Hehe, enig.. noen hunder skal bare drepe bukken litt, og da må man snevre inn pelsens mulighet for å "gjøre" dette ;)

Skrevet

Som Djervekvinnen skriver

kan det være en god idé & lære inn apport med langline. Da har du kontroll på hunden under innlæring av øvelsen. Ofte kan det være et problem å få hunden til å holde på apporten lenge nok til at den avleverer pent. Da kan det være lurt å dele opp øvelsen litt. Hjemme på stuegulvet kan du sitte foran hunden, legge apporten i munnen dens - gi kommandoen "hold fast" og så ganske fort rekke ut hånda og gi kommandoen "slipp" + godbit/belønning. Etterhvert økes tiden mellom "hold fast" & "slipp" til hunden har skjønt poenget - at den skal gi apporten til deg. Så kan du fortsette treningen (med langline) & de samme kommandoer til hunden skjønner at en apport som kastes et stykke unna også skal avleveres på samme måte

IKKE bruk langline i apporteringen er mitt råd. Brannt meg på det der selv en stund tidligere. Og fikk en hund som så på apporten som sitt bytte, og den kom luntende tilbake med den. Drar du skaper du motstand. Gjør apporten til noe hunden skal hente for å oppnå belønningen. Apporten i seg selv er ikke belønning, men en omvei :P nå apporterer dyret som en gud. Når hun kommer med apporten er det sjanse for at hun får sin elskede ball.

Jeg er enig i at det å dele opp øvelsen er fint. Ta hver del for seg. Men jeg hadde droppa langlina.

Skrevet

Det jeg må gjøre da hvis jeg ikke har langtau, er å kaste noe veldig "kjedelig" og så får hunden min en kjempe morsom leke som belønning hvis hun henter den andre tingen og leverer til meg. Hvis ikke er det størst sjangs for at hun bare tar gjenstanden som jeg kaster og løper rundt på egenhånd og leker. Så dette er også en mulighet å gjøre det på.

Skrevet

Det er som oftest flere veier som fører til målet - og passer ikke det ene passer det andre. Heldigvis.

Antar de fleste her inne skjønner at de råd de får kommer fra folk som har fått det til å funke på et eller annet vis - og gjerne vil dele sine positive erfaringer med andre (eller det motsatte - at man vil fortelle om ting som ikke funker)..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...