Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene "komme tilbake med"?


Aya

Recommended Posts

Felix har masse lyst til å plukke opp ball, pinner, apportbukk o.l., men ikke lyst til å komme tilbake med. Hvordan er beste måten å trene inn dette på? Baklengskjeding? Vil gjerne ha flere erfaringer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Jeg har ikke forsøkt dette med Sofus selv, han er fremdeles en tulling når det gjelder å "komme tilbake" med ting.

Men det jeg har hørt er at hvis hunden i utgpkt. elsker tennisballer f.eks. så sitter eieren på gulvet med to baller. Sender avgårde den ene og holder den andre igjen. Hvis hunden ikke bryr seg, så gjør man den andre ballen så interessant at hunden gjerne ENTEN kommer tilbake med den h*n har og slipper den i nærheten, ELLER at den slipper den første ballen der hunden står. Uansett, så sender man da den andre ballen fort avgårde og henter inn den første igjen.

Cluet er jo at hunden skal (visstnok) skjønne at uansett hva den har, så har mor noe like kult/enda mer kult. OG, så lenge tingen slippes, så vanker det belønning/lek osv...

Etterhvert, for å få hunden "Inn" med den første ballen, så må man jo kreve av den. Men det gjøres først når man ser at hunden har "koblet" sammenhengen.

To venner av meg gjorde faktisk dette på sine hunder iløpet av en kveld :) Og de hundene "kommer inn" med tingene så det ljomer *misunne*

EDIT: obs, klart at du må endre kriterinene også. Ved miljøskifte o.l. I utgangspunktet starter du inne på et rom hjemme. Når den er i boks, så er det utendørs. De fleste hunder vil jo ikke ha så mye problemer med "overgangen", men sånne som Sofus (litt opphengt i absolutt alt annet :)) trenger definitivt "repetisjon, repetisjon" på forskjellige steder.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Jeg har ikke forsøkt dette med Sofus selv, han er fremdeles en tulling når det gjelder å "komme tilbake" med ting.

Men det jeg har hørt er at hvis hunden i utgpkt. elsker tennisballer f.eks. så sitter eieren på gulvet med to baller. Sender avgårde den ene og holder den andre igjen. Hvis hunden ikke bryr seg, så gjør man den andre ballen så interessant at hunden gjerne ENTEN kommer tilbake med den h*n har og slipper den i nærheten, ELLER at den slipper den første ballen der hunden står. Uansett, så sender man da den andre ballen fort avgårde og henter inn den første igjen.

Cluet er jo at hunden skal (visstnok) skjønne at uansett hva den har, så har mor noe like kult/enda mer kult. OG, så lenge tingen slippes, så vanker det belønning/lek osv...

Etterhvert, for å få hunden "Inn" med den første ballen, så må man jo kreve av den. Men det gjøres først når man ser at hunden har "koblet" sammenhengen.

To venner av meg gjorde faktisk dette på sine hunder iløpet av en kveld :) Og de hundene "kommer inn" med tingene så det ljomer *misunne*

EDIT: obs, klart at du må endre kriterinene også. Ved miljøskifte o.l. I utgangspunktet starter du inne på et rom hjemme. Når den er i boks, så er det utendørs. De fleste hunder vil jo ikke ha så mye problemer med "overgangen", men sånne som Sofus (litt opphengt i absolutt alt annet :)) trenger definitivt "repetisjon, repetisjon" på forskjellige steder.

Lykke til :)

Interresant...

Har prøvd apportbukken i håp om at vi kan gå Lp2,

men han bare dropper'n på veien tilbake...

ballen med tau derimot kommer han gjerne med,

slik at vi kan ha litt drakamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund løper også rundt omkring med pinner og baller, istedet for å komme tilbake til meg. Derfor har jeg tau (langt) som jeg holder i og så kaster jeg tingen, ber hunden hente det og så få hunden til å komme tilbake med det. Tauet bruker jeg til å korrigere litt med. Nykke i det hvis hunden ikke kommer mot deg. Så kjører jeg dette en god stund, og så kan jeg setterhvert slippe tak i tauet men la det henge etter, og så klippe av litt og litt av tauet. Så tilslutt vil hunden ikke ha tau på seg lengere og vet hva som forventes av hunden når du kaster leken. Må jo ha en viss kommando til akkurat den øvelsen og masse ros. Så kan belønning til slutt være å leke fritt med leken eller noe sånnt. Eller om du velger kun å bruke en spesiell leke til KUN den øvelsen. Da forbinder hunden leken med øvelsen. Og ha en annen leke som belønning til slutt. :)

Mange bruker denne klipp av litt og litt av langlinen som en øvelse til å lære innkalling og tilslutt å klare seg uten langline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gjort noe lignende som det Vala beskriver med stort hell (krever at hunden liker å løpe tulling etter noe som pælmes da...)

To konger - kast den ene. Med en gang hunden plukker den opp og snur seg mot deg, kast den andre i motsatt retning (og da har selvsagt hunden lov til å slippe første gjenstand for å jakte den andre). Med en gang den plukker opp denne og snur seg, kast den første (som du har løpt og hentet) igjen osv.

Etter hvert begynner du å kreve at hunden kommer lenger og lenger mot deg med den første gjenstanden før du kaster den andre. Til slutt skal den avlevere ved føttene dine/i hånda før du kaster.

Interresant...

Har prøvd apportbukken i håp om at vi kan gå Lp2, men han bare dropper'n på veien tilbake...

ballen med tau derimot kommer han gjerne med, slik at vi kan ha litt drakamp.

Med tanke på apport til LP ville jeg vel ha brukt andre framgangsmåter - det er jo en fordel at apportbukken ikke er en gjenstand som er spennende i seg selv (pga. fare for tygging, "dreping" med føttene osv) men kun som middel til å oppnå annen belønning.

Jeg ville vel først og fremst gått inn for å lære hunden at det er avleveringen som fører til belønning, ikke det å løpe ut og plukke opp. Slik blir hentingen noe hunden må gjennomføre så kjapt som mulig for å få lov til å komme inn og levere :)

Der har sikkert andre bedre trinn-for-trinn-oppskrifter, her i huset har vi mer enn nok med å få skinnet til å sette tenna i den fæle bukken foreløpig... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Djervekvinnen skriver

kan det være en god idé & lære inn apport med langline. Da har du kontroll på hunden under innlæring av øvelsen. Ofte kan det være et problem å få hunden til å holde på apporten lenge nok til at den avleverer pent. Da kan det være lurt å dele opp øvelsen litt. Hjemme på stuegulvet kan du sitte foran hunden, legge apporten i munnen dens - gi kommandoen "hold fast" og så ganske fort rekke ut hånda og gi kommandoen "slipp" + godbit/belønning. Etterhvert økes tiden mellom "hold fast" & "slipp" til hunden har skjønt poenget - at den skal gi apporten til deg. Så kan du fortsette treningen (med langline) & de samme kommandoer til hunden skjønner at en apport som kastes et stykke unna også skal avleveres på samme måte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interresant...

Har prøvd apportbukken i håp om at vi kan gå Lp2,

men han bare dropper'n på veien tilbake...

ballen med tau derimot kommer han gjerne med,

slik at vi kan ha litt drakamp.

Ja, men da kan det se ut til at han ikke har koblet med at apporten skal i retur, men at den bare skal "plukkes opp"? På LP trening så tok vi disse momentene rimelig delt opp. Altså, helt fra 1. punkt hvor vi nærmest puttet apporten inn i pelsens munn og roste for at den holdt. Så utvider man det til at man roser for at den holder leeeeeenge.. som et moment i seg selv, så er det dette med at man legger ned apporten et stykke frem, og lar hunden løpe ut og hente. Har man en "gira" hund, så bruker man kobbel, samt at man ikke legger bukken laaaangt ute i starten. Dette for å roe det hele ned (spesielt med sånne som min pels, som tar "seiersrunder" med slipp FØR han kommer inn igjen :P

Cluet blir som med den meste av all trening, ikke la det være mulighet for hunden å foreta "vendinger" man kan anta at den vil gjøre. Men sørg for at den holder seg i skinnet, så vil rekkefølgen åpenbare seg fortere for pelsene...

*klippet*

Etter hvert begynner du å kreve at hunden kommer lenger og lenger mot deg med den første gjenstanden før du kaster den andre. Til slutt skal den avlevere ved føttene dine/i hånda før du kaster.

Med tanke på apport til LP ville jeg vel ha brukt andre framgangsmåter - det er jo en fordel at apportbukken ikke er en gjenstand som er spennende i seg selv (pga. fare for tygging, "dreping" med føttene osv) men kun som middel til å oppnå annen belønning.

Jeg ville vel først og fremst gått inn for å lære hunden at det er avleveringen som fører til belønning, ikke det å løpe ut og plukke opp. Slik blir hentingen noe hunden må gjennomføre så kjapt som mulig for å få lov til å komme inn og levere :lol:

Der har sikkert andre bedre trinn-for-trinn-oppskrifter, her i huset har vi mer enn nok med å få skinnet til å sette tenna i den fæle bukken foreløpig... :P

Hehe, enig.. noen hunder skal bare drepe bukken litt, og da må man snevre inn pelsens mulighet for å "gjøre" dette ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Djervekvinnen skriver

kan det være en god idé & lære inn apport med langline. Da har du kontroll på hunden under innlæring av øvelsen. Ofte kan det være et problem å få hunden til å holde på apporten lenge nok til at den avleverer pent. Da kan det være lurt å dele opp øvelsen litt. Hjemme på stuegulvet kan du sitte foran hunden, legge apporten i munnen dens - gi kommandoen "hold fast" og så ganske fort rekke ut hånda og gi kommandoen "slipp" + godbit/belønning. Etterhvert økes tiden mellom "hold fast" & "slipp" til hunden har skjønt poenget - at den skal gi apporten til deg. Så kan du fortsette treningen (med langline) & de samme kommandoer til hunden skjønner at en apport som kastes et stykke unna også skal avleveres på samme måte

IKKE bruk langline i apporteringen er mitt råd. Brannt meg på det der selv en stund tidligere. Og fikk en hund som så på apporten som sitt bytte, og den kom luntende tilbake med den. Drar du skaper du motstand. Gjør apporten til noe hunden skal hente for å oppnå belønningen. Apporten i seg selv er ikke belønning, men en omvei :P nå apporterer dyret som en gud. Når hun kommer med apporten er det sjanse for at hun får sin elskede ball.

Jeg er enig i at det å dele opp øvelsen er fint. Ta hver del for seg. Men jeg hadde droppa langlina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg må gjøre da hvis jeg ikke har langtau, er å kaste noe veldig "kjedelig" og så får hunden min en kjempe morsom leke som belønning hvis hun henter den andre tingen og leverer til meg. Hvis ikke er det størst sjangs for at hun bare tar gjenstanden som jeg kaster og løper rundt på egenhånd og leker. Så dette er også en mulighet å gjøre det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som oftest flere veier som fører til målet - og passer ikke det ene passer det andre. Heldigvis.

Antar de fleste her inne skjønner at de råd de får kommer fra folk som har fått det til å funke på et eller annet vis - og gjerne vil dele sine positive erfaringer med andre (eller det motsatte - at man vil fortelle om ting som ikke funker)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...