Gå til innhold
Hundesonen.no

Inkompetente oppdrettere, bur og sånt...


Lotta

Recommended Posts

Jeg er seriøst enig i at det burde være ett lisensopplegg for å kunne bli oppdretter - og kanskje burde man - selv om man ikke krever moms f.eks. - kreve at oppdrettere førte regnskap osv. DA ville det bli vanskeligere og man ville kanskje unngå disse som ikke er genuint interessert i rasen de holder på med.

Litt OT: Er det ikke sånn at alle som tjener over 50 000 på sin "hobby" skal betale mva? -Og da må man jo også føre regnskap... Men det kan man gjøre selv, man trenger ikke egen revisor før beskjeften er av en viss str (omsetning). Er det ikke slik reglene i norsk lovverk er? Mange oppdrettere har mer enn et kull i året, så da kommer man raskt over 50 000,- grensa... Hadde det ikke da vært bedre for oppdrettere å starte bedrift av oppdrettet sitt (f.eks ANS)? Man må riktignok betale mva på hver valp, men samtdig får man utgiftsført fôrutgifter, reiseutgifter, bil kan man sette under bedriften etc -og samtidig trukket fra mva på fôret og annet nødvendig utstyr man trenger for bedriften sin. Nå sitter ikke jeg med førstehåndskunnskaper om hva Ligningskontoret godttar av av-/fraskrivninger, men som snart ferdig Revisor selv så ser jeg mange muligheter for å gjøre det på denne måten. Uten å være helt sikker tror jeg også at kontrakter mellom valpekjøper og opppdretter blir mer vannfaste -og det må vel være i alles interesse. Slik jeg har forstått det er det veldig få oppdrettere som har eget firma, men fugler sier at det skattefogden har satt sine øyne i retning oppdrettere nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

En ting er uenighet, men å latterliggjøre folk bør du holde deg for god til.

Jeg latterliggjør da vitterlig ingen! Man må da være veldig ung og uerfaren for å tro at noen blir vennlig innstilt til en "nykommer" som snakker til folk slik "brumlebruden" gjør her:

Sitat

Sorry å måtte si det, men før eller siden går dere ut på dato og da er det på tide å gjøre plass til andre.

Hvis dere er genuint interessert i å fremme deres rase, så før kunnskapen videre. Ikke sitt der på deres høye hest som veletablerte oppdrettere og tro dere er så fantastiske.

Jeg har til gode å prate med en en oppdretter som ikke har gått på noen smeller. Men det er vel dette erfaring handler om, er det ikke? Hvis vedk. er villig til å dele sin erfaring, så er jeg MER enn villig til å lære av deres feil. Tenk litt på din egen dyrkjøpte erfaring og spør deg selv hvor du ville vært uten!

Hadde jeg hatt bred erfaring og lang fartstid ville jeg med STOR glede gjort mitt for at andre ikke skulle gjøre samme feil. Men jeg ser ikke å avstå fra å drive oppdrett som eneste muligheten.

Som sagt - problemet er - når man er ung og uerfaren - at man ikke vet hvilke erfaringer det er verdt å lytte til, hvem som kan være fornuftig å ha som mentorer - og NÅR man ikke SELV vet nok til å søke hjelp og råd av dem som HAR mer erfaring. Det krever erfaring å vite når man kommer til kort - dette var allment kjent i romertiden - og det er vel lite som tyder på at siste skudd på stammen er så mye "smartere" sånn sett... Dessverre, kan man kanskje si?

Jeg tror på ingen måte at jeg er verdensmester. Jeg tør dog påstå at jeg er ydmyk nok, og har tilstrekkelig med selvinnsikt til å innse når det er på tide å søke hjelp.

Selvsagt vil du påstå det - men det er bare i etterpåkloskapens lys du vil VITE om det var tidsnok, ikke sant?

I dine øyne vet jeg jo ikke selv når det er på tide. Men jeg har ikke tenkt å bruke altfor mye energi på å prøve å overtale en person som for meg virker utrolig sneversynt.

Så søtt, og så velfundert :lol: Hvilke utsagn nøyaktig er det som får deg til å stemple meg som "sneversynt?

Det er nok HELT riktig at jeg ikke har ballast nok til å takle utfordringer som måtte komme alene. Det er derfor jeg aldri ville gått til dette uten kyndige folk i ryggen. Jeg har satt meg inn i mange av fallgruvene som kan dukke opp, og det kommer HELT sikkert til å dukke opp uforutsette ting også. Men du kan ta deg f*en på at jeg skal gå gjennom ******* og tilbake igjen for å finne løsninger.

Så blir det - igjen - spørsmålet om du har kunnskap og erfaring nok til å finne GODE løsninger, ikke sant?

Jeg skulle gjerne "reddet" rasen, verden og krig og fred og sånt.. Tenke seg til at jeg har innsett at det ikke lar seg gjøre. Mine motiver er mange og jeg kunne sikkert skrevet 50 sider om hvilke faktorer som ligger til grunn og hvordan dette er vurdert frem og tilbake, opp og ned i mente.

1 argument hadde holdt for meg...

Hvis du insinuerer at jeg har et SNEV av penger, valpesyke eller gøy som motiv, så kan jeg ikke gjøre mer enn å fortelle deg at du tar grundig feil. Egentlig driter jeg i hva du måtte tro. En viss skepsis kan jeg forstå, men syns det er synd at et tilsynelatende voksent menneske har SÅ forutintatte holdninger til oss unge.

Du bruker oppsiktsvekkende mye energi på å overbevise meg om at du driter i hva jeg mener ;).

Hvis det ikke er penger, ikke er "valpesyke" og ikke "gøyhet" som er motivet for å ville bli oppdretter - så må det jo være fordi du mener du har noe å bidra med for rasen din (som de gamle og erfarne har ødelagt da... )- hvilke kunnskaper kan du bringe til torgs som kan oppnå hva de andre ikke har fått til, nøyaktig?

Jeg sier heller ikke at det ville vært bedre om de unge og fremadstormende fikk herje fritt. Men jeg mener at erfarne oppdrettere som er genuint interessert i å fremme sin egen rase har en positiv "dialog" istedenfor og skule, gosse seg hvis ting går galt og snakke om hvor forferdelige alle disse nye jyplingene er.

Hvem snakker om hvor forferdelige disse "nye jyplingene er"? - Jeg sier bare - etter noen tiår i hunderiet - at JEG personlig anbefaler folk å kjøpe hund av noen som har hatt rasen i 5 år eller mer - og helst har holdt på med hund i mer enn 10 år (selv ville jeg nok også være svært betenkt i forhold til å kjøpe hund av en oppdretter som ikke hadde fyllt 30 år enda... - min siste kontakt med en "ungdom" var overbeviste meg ikke om at det standpunktet var feil - om hundene var aldri så pene!)

Når det gjelder bur og ditt spørsmål om det er for at valpene skal være vant til dette, så er svaret ja. Buret STÅR der.. døren er ÅPEN.. det er ingen tvang på noen måte. Slik jeg ser det ønsker jeg at min egen hund skal være VANT med bur.. ikke for at det skal være noen problemløser for meg, men for at hunden skal kunne takle det hvis situasjonen tilsier at det trengs.

Er tispa di så usikker og ustabil at hun må "trene" på en så enkel sak som å ligge i bur hvis "det trengs"?

Hvilke signaler det gir valpekjøpere? Tja.. nå skal det vel godt gjøres å møte en burmotstander av ditt kaliber, men jeg vil tro det signaliserer at jeg ikke har noe imot fornuftig burbruk.

HVA ER FORNUFTIG BURBRUK?

Jeg håper det signaliserer at jeg prøver å gi valpene mine de beste mulige forutsetningene frem til den skilles fra mor og søsken. Og jeg mener tilvenning av bur er en liten del av akkurat det.

Når de kommer hit vil de trolig se en valp eller to henslengt der inne.. kanskje delvis over "dørstokken"..

Hadde de derimot møtt 4 hylende valper innestengt i et bur ville selvsagt signalisert at jeg er et grusomt menneske.

Sorry - du signaliserer at BUR MÅ VI HA FRA FØDSEL TIL DØD og det klarer man seg ikke uten. DET er hva du signaliserer...

Jeg kan godt henge meg på burtråden om hva jeg legger i fornuftig bruk, men føler at veldig mye er sagt der. Jeg mener på ingen måte at hunden skal oppholde seg der 25 timer i døgnet. Men ta feks min egen hund som jeg bruker i jobbsammenheng. Den tilbringer noen timer i løpet av shiftet i bilburet.

Og dette har hun ingen problemer med. Men det er klart.. jeg er jo inkompetent så hva vet vel jeg.. <_<

Fryktelig hårsår er du ihvertfall... Ingen her har sagt du er inkompetent så vidt jeg kan se - men jeg har påstått (og står ved) at du sender ut fryktelig feil signaler ved å presentere kull og tispe med bur på plass døgnet rundt.

Videre kan det vel nevnes at hun har tilgang til hele huset.. hun ligger gjerne henslengt på sofaen, på gulvet eller hvor det måtte være... og tenk.. i buret.. når hun selv føler for det.

Du kan umulig ha fått med deg stort fra ulike burdiskusjoner - DET ER INGEN SOM HAR innvendinger mot at man bruker bur som hundeseng og lar døra stå oppe ALLTID. Problemet når du presenterer valpene dine som "burtilvennet" før levering så impliserer du at BUR ER NOE DE MÅ KUNNE BRUKE for framtiden i tilfellet livet skulle bli litt komplisert for disse stakkars valpekjøperne... Og det irriterer meg noe helt grenseløst! Det du burde fortalt dem er at valper er slitsomme og krevende under oppveksten og at hvis de ikke får stimuli og oppdragelse nok så vil de både herpe hus og bil, og de vil tygge i stykker sko og skolesekker hvis de får tak i det - og de vil bli renslige hvis de får tid på seg, og forholdene blir lagt til rette for det.

Hvordan du med det konkluderer at tispa mi er så usikker at hun bare kan slappe av i hula si, er jeg litt nysgjerrig på..

Er det ikke det som er cluet med å bruke bur da? At det er sånn en trygg og god hule og der får de være i fred? Hvis hun har det like greit uten bur, så er det jo waste of money å kjøpe et, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg litt om da jeg skulle kjøpe turstøvler og ekspeditøren la ut med sterk overbevisning om at de aldri hadde fått en eneste klage på dette merket så lenge han hadde jobbet der. Litt etterpå spurte jeg ham hvor lenge han hadde jobbet der, og svaret var to uker...

Jeg begynte tidlig, jeg, sammen med faren min stod jeg som oppdretter av mitt første kull i midten av tenårene - da var jeg forøvrig også tillitsvalgt i raseutvalget. Og vi søkte aktivt hjelp og råd, jeg fikk mye god hjelp av dem som hadde lignende linjer - som kom med forslag, som vi så avgjorde selv. Dette var en enkel og grei rase, som få fikk problemer med, og vi hadde sørget hele veien for å knytte kontakter, spørre, grave, og også forsøksvis vise ærbødighet overfor dem som visste mer.... eller i det minste holde kjeft dersom vi syntes de var for dumme :lol: Vi ble tatt på alvor, både i det at noen delte - mens andre var redd for å tape terreng. Sånn er det jo med alt som smaker av "konkurranse".

Og der er kanskje et poeng: Jo mer "komplisert" rase, mentalt eller sykdomsmessig, jo større ansvar for å sette seg inn i ting. Enten man er ny, eller gammel - som må oppdatere kunnskapen, ikke minst i takt med ny kunnskap om sykdommer.

Som ny - førstegangseier - av en rase tar det kanskje en viss tid før man kommer innenfor. Er det høye hester eller overlegenhet? Tror ikke nødvendigvis det... jeg tror det handler om at de som har hatt rasen en viss tid, hatt sine kull, eller bare fulgt med, ser hvordan det stadig kommer oppdrettere som drar sterkt igang... og etter et kull eller to er det slutt, da flakser de videre. Hadde vært artig å sett statistikken over alle de som drar igang med kennelnavn fra første kull... hvor mange kull de har før det er slutt. Er nok mange A- og B-kull der ute!

Joda, det har med evnen til å lytte også å gjøre - folk ferske i rasen kan gjøre mye bra på kort tid, men det har mye å gjøre med hva de starter med. Starter man med godt avlede hunder, nyter man jo frukten av andre oppdretteres streven - og bruker man det med vett, så går det jo ikke så galt. Det er vel heller noe med helheten å gjøre; at dette skal bli et grunnlag fremover.

Også når du møter motgang: En bekjent hadde sitt første kull, og fikk maks uttelling på problemfronten med keisersnitt og sykdom på valp..., og som ikke fikk solgt alt og hevdet det ikke var mulighet til å sitte lenger med valpene. "Aldri mer" heter det nå der i gården, og vi er så snille og greie at vi ikke minner vedkommende på hvordan h*n skulle bli det neste store. Grei vettu! For motgang og triste greier hører også med, som når praktstamtispen viser seg å være bærer av arvelig sykdom. Det er litt av en runde å ta med valpekjøperne som skal informeres!

En ting er eksteriør, helse og det der. En annen ting - som er helt VESENTLIG for endel raser - er evnen til å kunne rådgi valpekjøpere som trenger det ut fra egen, personlig erfaring.

Jeg har kjent oppdrettere som sjøl bare har eid tisper, av en rase der forskjellen mentalt mellom hannhund og tispe er stor, og som faktisk har vært ute av stand til å gi vettuge råd om hannhunder i verste alderen hos de ferske eierne de har solgt dem til - for til slutt å komme med "rådet" av dem alle: Avliv. Eller alternativt, å gi den ferske eieren skylden sjøl.... uten å si at "dette er en kjent problematikk for rasen" - hvis for eksempel hannhundene ER kjent for å være vanskelig å ha rundt fremmede hannhunder.

Man skal også kunne vite såpass selv, fordi det handler om å se an og plukke ut de rette eierne - og avvise andre.

Det kan jo også være forskjell på linjene. Jeg elsker oppdrettere som kan si at "det der der, det gjorde faren hans også, men det går seg til, bare sørg for at sånn.... og ikke sånn... bla bla bla". Eller "joda, de linjene der blir sent modne og er barnslige lenge, men våkner når de blir så og så gamle". Som kjenner linjene sine også mentalt, kan si noe om hva du har i vente og når, kan lese valpene og se an hvor dette bærer. Eller - dersom de er relativt nyetablert med rasen - samarbeider med SIN oppdretter, og kan vise til denne "kunnskapsbanken".

Er du ny, må du gjøre hjemmeleksen din og sette deg godt inn i "dine" linjer - og det beste er jo å ha et slags samarbeid med andre, mer erfarne, som har hunder av dine linjer/der dine er fra/som du har kjøpt av, som kan rådgi deg selv videre. Da nytter det ikke å være "verdensmester" som valpekjøper, men å lytte - selv om treningsfilosofien kanskje er annerledes. Er du overbevist om at klikker redder verden, fint, men vis også respekt for at din oppdretter har klart å nå langt på gamlemåten - og ti stille, til du heller kan vise hva du selv oppnår.

Jeg synes det er fint med nye og entusiastiske krefter, og de har da alltid kommet til i enhver rase - ellers hadde jo rasene dødd ut med de gamle oppdretterne ;)

Men hvis det er så ille i rasen, hvorfor da kjøpe? For det nytter jo ikke å fortsette med de samme linjene, og forvente å klare å gjøre noe annerledes alene - iallfall med første kull? Joda, det kan være dårlig stemning for eksempel innen en raseklubb i et tidsrom, på grunn av tillitsvalgte - folk har nå forskjellige oppfatninger. Men NOEN vil det alltid finnes som er flinke og dyktige, om ikke her, så i nabolandet dersom rasen her i Norge er liten. Den som leter den finner, også hyggelige og dyktige folk som vil dele. Det krever og det koster - både penger og egeninnsats og egen ydmykhet, selv om man ikke kan være enige om alt. Min ringe erfaring viste vel at folk gjerne delte - når de så du forvaltet det vettugt?

Det er lett å bli misforstått på et skriftlig forum, og jeg tror at Brumlebruden og Lotta egentlig har det til felles at de tar dette veldig alvorlig - og bare dét er strålende, der det er ufattelig mange lettbeinte "oppdrettere" ute og går.

Til Siri: Jeg kjente en dyktig ny oppdretter med øye for hund, som speidet etter nye og interessante hanner stadig vekk - og delte kunnskapen. Dette var en liten rase, der mange hadde beslektede hunder her til lands, og man måtte litt ut og "til siden". Vel, det som skjedde var at folk (to andre oppdrettere) ikke gadd lete så lenge selv (dra på utstillinger, snakke med andre oppdrettere, være på jakt), eller finne lignende alternativer - de brukte "hennes" hannhunder, som hun hadde planlagt å bruke, og siden det ville være liten vits i å gjøre samme greia som nummer tre, måtte hun finne alternativer istedet. Festlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Siri: Jeg kjente en dyktig ny oppdretter med øye for hund, som speidet etter nye og interessante hanner stadig vekk - og delte kunnskapen. Dette var en liten rase, der mange hadde beslektede hunder her til lands, og man måtte litt ut og "til siden". Vel, det som skjedde var at folk (to andre oppdrettere) ikke gadd lete så lenge selv (dra på utstillinger, snakke med andre oppdrettere, være på jakt), eller finne lignende alternativer - de brukte "hennes" hannhunder, som hun hadde planlagt å bruke, og siden det ville være liten vits i å gjøre samme greia som nummer tre, måtte hun finne alternativer istedet. Festlig!

Heheheh... skikkelig morsomt å gjøre jobben for andre :lol:. Jeg ser jo også at en uhyre dyktig oppdretter på min rase blir kopiert av andre som gjerne også vil ha like gode hunder - men selv om de bruker tildels de samme hundene i avl, så blir ikke resultatet like vellykket fordi de andre ikke har det samme blikket som denne oppdretteren og ikke helt evner å se hva som passer sammen. De tror at det blir bra bare de bruker noe av det samme som denne oppdretteren (de samme hundene, evt linjene) - men så enkelt er det jo heller ikke ;). Jeg tipper denne oppdrettere sitter og peker nese av disse "copy-cats" som aldri vil nå samme kvalitet som denne uansett - fordi HUN har blikket... :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg latterliggjør da vitterlig ingen! Man må da være veldig ung og uerfaren for å tro at noen blir vennlig innstilt til en "nykommer" som snakker til folk slik "brumlebruden" gjør her:

Sitat

Som sagt - problemet er - når man er ung og uerfaren - at man ikke vet hvilke erfaringer det er verdt å lytte til, hvem som kan være fornuftig å ha som mentorer - og NÅR man ikke SELV vet nok til å søke hjelp og råd av dem som HAR mer erfaring. Det krever erfaring å vite når man kommer til kort - dette var allment kjent i romertiden - og det er vel lite som tyder på at siste skudd på stammen er så mye "smartere" sånn sett... Dessverre, kan man kanskje si?

Selvsagt vil du påstå det - men det er bare i etterpåkloskapens lys du vil VITE om det var tidsnok, ikke sant?

Så søtt, og så velfundert :lol: Hvilke utsagn nøyaktig er det som får deg til å stemple meg som "sneversynt?

Så blir det - igjen - spørsmålet om du har kunnskap og erfaring nok til å finne GODE løsninger, ikke sant?

1 argument hadde holdt for meg...

Du bruker oppsiktsvekkende mye energi på å overbevise meg om at du driter i hva jeg mener :P.

Hvis det ikke er penger, ikke er "valpesyke" og ikke "gøyhet" som er motivet for å ville bli oppdretter - så må det jo være fordi du mener du har noe å bidra med for rasen din (som de gamle og erfarne har ødelagt da... )- hvilke kunnskaper kan du bringe til torgs som kan oppnå hva de andre ikke har fått til, nøyaktig?

Hvem snakker om hvor forferdelige disse "nye jyplingene er"? - Jeg sier bare - etter noen tiår i hunderiet - at JEG personlig anbefaler folk å kjøpe hund av noen som har hatt rasen i 5 år eller mer - og helst har holdt på med hund i mer enn 10 år (selv ville jeg nok også være svært betenkt i forhold til å kjøpe hund av en oppdretter som ikke hadde fyllt 30 år enda... - min siste kontakt med en "ungdom" var overbeviste meg ikke om at det standpunktet var feil - om hundene var aldri så pene!)

Er tispa di så usikker og ustabil at hun må "trene" på en så enkel sak som å ligge i bur hvis "det trengs"?

HVA ER FORNUFTIG BURBRUK?

Sorry - du signaliserer at BUR MÅ VI HA FRA FØDSEL TIL DØD og det klarer man seg ikke uten. DET er hva du signaliserer...

Fryktelig hårsår er du ihvertfall... Ingen her har sagt du er inkompetent så vidt jeg kan se - men jeg har påstått (og står ved) at du sender ut fryktelig feil signaler ved å presentere kull og tispe med bur på plass døgnet rundt.

Du kan umulig ha fått med deg stort fra ulike burdiskusjoner - DET ER INGEN SOM HAR innvendinger mot at man bruker bur som hundeseng og lar døra stå oppe ALLTID. Problemet når du presenterer valpene dine som "burtilvennet" før levering så impliserer du at BUR ER NOE DE MÅ KUNNE BRUKE for framtiden i tilfellet livet skulle bli litt komplisert for disse stakkars valpekjøperne... Og det irriterer meg noe helt grenseløst! Det du burde fortalt dem er at valper er slitsomme og krevende under oppveksten og at hvis de ikke får stimuli og oppdragelse nok så vil de både herpe hus og bil, og de vil tygge i stykker sko og skolesekker hvis de får tak i det - og de vil bli renslige hvis de får tid på seg, og forholdene blir lagt til rette for det.

Er det ikke det som er cluet med å bruke bur da? At det er sånn en trygg og god hule og der får de være i fred? Hvis hun har det like greit uten bur, så er det jo waste of money å kjøpe et, egentlig?

Det er meget mulig jeg missforstår deg når jeg oppfatter deg i å latterliggjøre folk, men i det du spør meg om mine motiver er å "redde" rasen, så føler jeg at du ser på meg som særdeles blond. Altså at du like gjerne kunne skrevet: Naive lille pike.. tror du virkelig at du kan redde rasen??

Jeg forstår at du følte deg truffet av min lille "oppfordring" til de gamle, men det er desverre slik jeg har møtt (en liten del av) hundenorge.. kanskje jeg har vært uheldig, men det er altså sett fra mitt perspektiv.

Jeg har ikke laaang fartstid med hund, men allikevel lenge nok til at jeg er smertelig klar over at alle råd ikke er verdt å lytte til. Nå har jeg allikevel folk i ryggen som ikke har gitt meg de helt store skuffelsene så langt. Noen må jeg kunne stole på. Skal man ikke kunne tilegne seg kunnskap fra noen, så kommer man heller ingen vei.

Når det gjelder etterpåklokskap tror jeg ikke det er noe NOEN kommer unna. All honnør til deg hvis du har lykkes med å unngå akkurat det!

Selvsagt vil jeg basere oppdrett på å tilføye noe positivt til rasen.

Det har ikke blitt brukt 1000-vis av kroner på import pga valpesyke, gøy og penger.

Jeg har IKKE sagt at jeg skal få til noe banebrytende innen avl som ingen andre har klart. Når det er sagt er det benyttet avlsdyr som innehar kvaliteter som ofte blir nedprioritert til fordel for andre ting. Som feks mental og fysisk helse. Der har du vel den ene grunnen din. Og før du legger ord i munnen min og sier at dette alene ikke er godt nok, så vil jeg minne deg på de 50 sidene jeg gjerne skulle skrevet. r

Ei har jeg heller ikke PÅSTÅTT at det er de gamle som har ødelagt noe som helst, men jeg sier at det FORUNDRER meg.. altså litt refleksjon fra min side.

I en kurv med epler vil det alltid finnes dårligere epler (allment kjent i vikingetiden :P )

Vel vitende om at det fins, og sikkert i langt større grad, i den "nye" kurven.

Jeg sier på ingen måte at jeg vet bedre enn de gamle. Det er disse og deres erfaringer jeg mer enn gjerne lytter til, hvis de hadde vært interessert i å dele. En oppdretter som kun har fantastiske ting å fortelle om sitt eget oppdrett vil jeg stille meg svært kritisk til. Hvis h*n derimot forteller om motgang såvel som medgang så har h*n min fulle oppmerksomhet.

Enten så bør du få brillene av hodet og ned på nesen, eller så har jeg missforstått deg..

for har du NOE sted i denne tråden sett at jeg anbefaler bruk av bur for å kunne slenge valpen inn dit hvis den gjør hyss?? ..missforstår jeg deg eller hva??

Du bør også kanskje vurdere å ordlegge deg litt anderledes når du skriver: "Det du burde fortalt dem er at valper er slitsomme og krevende under oppveksten og at hvis de ikke får stimuli og oppdragelse nok så vil de både herpe hus og bil, og de vil tygge i stykker sko og skolesekker hvis de får tak i det - og de vil bli renslige hvis de får tid på seg, og forholdene blir lagt til rette for det."

Hvordan i huleste veit du at jeg ikke gjør nettopp dette??

Og hvorfor du drar "usikker" og "ustabil" inn i bildet til stadighet forstår jeg fremdeles ikke.. har du noen kjennskap til min hund og dens forhold til bur? Isåfall vet du noe jeg ikke vet..

Det står et bur på valperommet.. åpen dør.. de er fri til å spasere ut og inn som de vil.. mor også.

Jeg har det ikke der fordi at jeg TROR de trenger det.. jeg tenker som så at det kan være greit.

Hva er feil med det?? Hvilken skade gjør det?? Får de traumer?? Eller BLIR de kanskje usikkre og ustabile av at det står der?? Enlighten me please...

Eneste anbefalingen jeg har angående bur til mine valpekjøpere er å bruke det i bil.. hvis de spør vel og merke!

Det er en grunn til at jeg ikke slenger meg på de helt store diskusjonene her inne og det har ingenting med at jeg ikke kan stå inne for mitt hundehold. Det hele er så enkelt som at jeg tenker mer og fortere enn jeg klarer å skrive. (Utrolig frustrerende) Når det er sagt fortsetter jeg gjerne diskusjonen over en kopp kaffe og du Lotta er herved invitert :P

Så til Akela..

Hvis det er så ille i rasen, hvorfor da kjøpe spør du og det er helt klart et godt og berettiget spørsmål.. ;)

Jeg vet at det fins svært gode oppdrettere og individer her til lands også, men fundamentet for mitt eget oppdrett er altså import og nye linjer.

Jeg mener ikke at det er SÅÅ ille, men det er ikke til å stikke under en stol at det er blitt en del skakkjørt oppdrett opp gjennom årene. Det gjelder ganske mange raser. Jeg mener på INGEN måte å sverte de som har drevet med dette i mange år. Jeg har som sagt stor respekt for mennesker som kan hund og driver fornuftig avl. STOR respekt. Men det er vel som nevnt noen råttne epler her og der..

Det er neppe for å holde seg oppdatert og orientert at de spør meg - men for på en lettvint måte få parra tispa si, uten å bruke for mye tid og krefter på undersøkelser... Forøvrig kan det vel nevnes at spørsmålet om passende hannhund gjerne følges av visse kriterier: riktig farge og må ikke bo for langt unna... og selvsagt haster det gjerne - tispa har jo oftest allerede fått løpetid !

Hehe.. sånn å forstå :P

*Dobbelpost. Husk siterknappen. Mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke folk er så altfor uenige, og ting nyanseres gjerne litt i andre runde, eller tredje, og i måten man uttrykker seg på kan ting godt virke forskjelligere enn de er :lol:

Du gjør jo det som vi snakker om; lytter, har folk i ryggen, prøver å sjekke ut ting, og gjør det av en varig interesse, og det er jo bra.

Stemningen er nok litt høy med burbruk her nå, jeg er med på den selv, men så lenge du gir sobre råd til valpekjøperne, så får heller buret være der det er.... Slik min erfaring er, er at en miljøsterk og trygg valp tåler både bur og andre ting uten de voldsomme tilvenningene - nå er jeg litt bortskjemt, siden jeg stort sett alltid har en eldre hund når jeg får valp, men vi trener ikke på bur eller bilkjøring eller noe, vi bare gjør det, og det går greit. Kanskje både på grunn av hunden og holdningen og oppdretterne jeg kjøper fra.

Hvor er hunden din fra, forresten? Eller du har kanskje en hjemmeside, får ikke sjekket det når jeg sitter og skriver her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke folk er så altfor uenige, og ting nyanseres gjerne litt i andre runde, eller tredje, og i måten man uttrykker seg på kan ting godt virke forskjelligere enn de er :P

Du gjør jo det som vi snakker om; lytter, har folk i ryggen, prøver å sjekke ut ting, og gjør det av en varig interesse, og det er jo bra.

Stemningen er nok litt høy med burbruk her nå, jeg er med på den selv, men så lenge du gir sobre råd til valpekjøperne, så får heller buret være der det er.... Slik min erfaring er, er at en miljøsterk og trygg valp tåler både bur og andre ting uten de voldsomme tilvenningene - nå er jeg litt bortskjemt, siden jeg stort sett alltid har en eldre hund når jeg får valp, men vi trener ikke på bur eller bilkjøring eller noe, vi bare gjør det, og det går greit. Kanskje både på grunn av hunden og holdningen og oppdretterne jeg kjøper fra.

Hvor er hunden din fra, forresten? Eller du har kanskje en hjemmeside, får ikke sjekket det når jeg sitter og skriver her.

Jeg er absolutt med på at en miljøsterk og trygg hund klarer det fint uten store tilvenninger.

Bur er en del av mitt hundehold (til sitt bruk) og det ER liksom bare der.. jeg ser ikke helt hvordan det kan gjøre skade at det står der, eller at valpene finner det for godt å slenge seg ned i det.

Ikke har noen fått sjokk over at buret står der, ei er det heller ingen som har satt spørsmålstegn ved det. Og jeg har hatt myyye folk på besøk. Hvis kjøpere spør om de MÅ ha bur, vil svaret være nei.

Hun er fra Tyskland :P ..ingen hjemmeside.. ennå.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt med på at en miljøsterk og trygg hund klarer det fint uten store tilvenninger.

Bur er en del av mitt hundehold (til sitt bruk) og det ER liksom bare der..

- Og du får ha meg unnskyldt - jeg har røde strømper på, og brillene så langt nedpå nesa at jeg snubla i trappa isted: Det er vel ingen som kjøper bur til tusenvis av kroner helt tilfeldig og "bare setter det der"?

jeg ser ikke helt hvordan det kan gjøre skade at det står der, eller at valpene finner det for godt å slenge seg ned i det.

For valpene gjør det ingen "skade" at det bare tilfeldigvis står et digert bur der som de kan legge seg i fordi døra står åpen - men nettopp det faktum at du "normaliserer" bur, at det er noe man "bare har stående" i påkommende tilfeller er problematisk for meg. Det finnes jo ikke en fornuftig grunn i verden til det...

Ikke har noen fått sjokk over at buret står der, ei er det heller ingen som har satt spørsmålstegn ved det. Og jeg har hatt myyye folk på besøk. Hvis kjøpere spør om de MÅ ha bur, vil svaret være nei.

Det er dette som sjokkerer meg! At ingen setter spørsmålstegn ved hvorfor man bruker bur til hunder til daglig - OG at du ikke forteller hvordan man unngår å bruke bur og snakker om MISBRUK av bur FØR en valpekjøper spør - for de vil også ha kollegaer, venner, veterinærer og andre duster som forteller dem at det er det eneste saliggjørende. Jeg mener at du som oppdretter bør komme valpekjøperne i forkjøpet og fortelle dem hvordan man (altså ikke) bruker bur til hunden sin annet enn til transport, ved sykdom/skade og på utstillinger/stevner.

Jeg venter fortsatt på svar på hvor mange timer pr døgn du mener at en av dine søte små skal kunne tilbringe i bur med døra igjen resten av sitt liv. For siden du ikke har noe imot "fornuftig bruk" av bur så har du vel en tanke om hva som er UFORNUFTIG bruk av bur?

Jeg forstår at du følte deg truffet av min lille "oppfordring" til de gamle, men det er desverre slik jeg har møtt (en liten del av) hundenorge.. kanskje jeg har vært uheldig, men det er altså sett fra mitt perspektiv.

Totalt skivebom - selvsagt føler jeg meg ikke truffet av at noen sier:

Sorry å måtte si det, men før eller siden går dere ut på dato og da er det på tide å gjøre plass til andre.

Hvis dere er genuint interessert i å fremme deres rase, så før kunnskapen videre. Ikke sitt der på deres høye hest som veletablerte oppdrettere og tro dere er så fantastiske.

Jeg synes bare det vitner om dårlig oppdragelse, oppkjeftighet og manglende gangsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde kanskje postet under "Avl og Oppdrett" - men denne diskusjonen mener jeg bør bli både høylydt og "brutal" så jeg legger den her "for sikkerhets skyld"...

Grunnen er at jeg blir stadig mer betenkt over hva de "unge og fremadstormende" (for det kan jo ikke være "gamle hundemennesker" som driver på sånn?) formidler av "kunnskap" og holdninger til sine valpekjøpere.

I en annen tråd leste jeg her at en kommende (hun hadde ikke fått valpen hjem enda!) valpekjøper skulle ha buret klart i stua til valpen kom - fordi OPPDRETTEREN brukte det til valpene hjemme, og der var det så trygt og godt for denne stakkars valpen?! Og OPPDRETTERNE har jo så mange hunder og DE bruker bur, og det står attpåtil om det i avisa - så da må det jo være bra?

Og OPPDRETTEREN sier at hunden er "stressa" eller blir "stressa" eller kanskje BLIR "stressa" og ikke må utsettes for hverken det ene eller det andre...

Og OPPDRETTEREN sier ditt og OPPDRETTEREN sier datt - og oppdretteren er borte vekk og kan hverken gi råd om foring, stell eller oppdragelse... Hvordan er det mulig? OPPDRETTEREN leverer ut valper uten matseddel eller "bruksanvisning", uten for til de første dagene, og uten at valpekjøperen har møtt dem annet enn på MSN...

Jeg blir mer og mer rystet - og snart tilbøyelig til å mene at NKK ikke burde registrere valper fra "oppdrettere" som ikke var godkjent - som har bestått en prøve hvor man må dokumentere basiskunnskaper om hund og hundehold, mosjon, pelsstell, kjennskap til lov om dyrevern, foring, stell og ernæring, jus og sunt bondevett.

Det må da være oppdretteres fordømte plikt å gå foran som gode eksempler - og da kanskje starte med å ta avlstispa ut av buret når hun har kull, ihvertfall?!

Huff, mye å lese, ga opp etter 2 poster. men...

Skjønner ikke helt hvorfor jeg skal kunne noe om pelsstell??? Ellers så virker det som du beskriver forskjellig personer, klarer man å få så mye møkk inn i en person?? Synes ikke det er dumt å gi kjøperen noen tips om hundeholdet, er jo ingen fasit uansett, så kjøperen må jo også ha litt "bondevett", eller "byvett" blir det vel mer og mer av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Og du får ha meg unnskyldt - jeg har røde strømper på, og brillene så langt nedpå nesa at jeg snubla i trappa isted: Det er vel ingen som kjøper bur til tusenvis av kroner helt tilfeldig og "bare setter det der"?

For valpene gjør det ingen "skade" at det bare tilfeldigvis står et digert bur der som de kan legge seg i fordi døra står åpen - men nettopp det faktum at du "normaliserer" bur, at det er noe man "bare har stående" i påkommende tilfeller er problematisk for meg. Det finnes jo ikke en fornuftig grunn i verden til det...

Det er dette som sjokkerer meg! At ingen setter spørsmålstegn ved hvorfor man bruker bur til hunder til daglig - OG at du ikke forteller hvordan man unngår å bruke bur og snakker om MISBRUK av bur FØR en valpekjøper spør - for de vil også ha kollegaer, venner, veterinærer og andre duster som forteller dem at det er det eneste saliggjørende. Jeg mener at du som oppdretter bør komme valpekjøperne i forkjøpet og fortelle dem hvordan man (altså ikke) bruker bur til hunden sin annet enn til transport, ved sykdom/skade og på utstillinger/stevner.

Jeg venter fortsatt på svar på hvor mange timer pr døgn du mener at en av dine søte små skal kunne tilbringe i bur med døra igjen resten av sitt liv. For siden du ikke har noe imot "fornuftig bruk" av bur så har du vel en tanke om hva som er UFORNUFTIG bruk av bur?

Totalt skivebom - selvsagt føler jeg meg ikke truffet av at noen sier:

Jeg synes bare det vitner om dårlig oppdragelse, oppkjeftighet og manglende gangsyn.

Manglende gangsyn faktisk.. jaja.. :P

Kanskje du bør begynne å svare på spørsmål rettet til deg selv før du parerer alt mulig med nye??

Kanskje slutte å legge "ord i munn" på folk?? Jeg har tatt meg selv litt for mange ganger i å måtte skrive "Jeg har aldri sagt/påstått... ditt og datt"..

Men jeg skal svare..

Å koke det ned til et eksakt antall timer er veldig vanskelig i.o.m at mine dager heldigvis aldri er like.

Jeg kommer ALLTID til å bruke bur i bil. ALLTID! Jeg kjører mye og bruker både bil og hund i jobbsammenheng. Mitt shift er på 9 timer og 2-4 av disse vil hunden tilbringe i buret. Når det er sagt jobber jeg ikke man-fre! Ellers har du har vel nevnt de situasjonene som jeg mener bur er nødvenig, så kan du gjøre matten selv..

Når det gjelder valpekjøpere har jeg selvsagt et ønske om kjøpere som HAR erfaring med hund. Disse har mest sansynlig sin egen oppfatning og erfaring med burbruk. Er det snakk om førstegangseiere skal du ikke se bort ifra at det blir en liten prat om burbruk.. men da er vi vel kanskje tilbake til trådstart om hva vi "unge og fremadstormende" kan finne på å gi av råd?

Nei Lotta.. kaffe-invitasjonen står ved lag og er du riktig snill skal du få en kjeks eller to :P

Hva er egentlig grunnen til at folk velger å stappe bikkjene inn i bur? Skjønner ikke hensikten med det jeg altså :P

Jeg kan ihvertfall fortelle deg hvorfor jeg ALLTID kommer til å stappe bikkjene i bur i bilen.

Hvis den dagen kommer hvor jeg havner i en bilulykke og trenger hjelp av redningspersonell, ser jeg helst at de slipper å skyte bikkja mi fordi den kanskje ikke vil slippe disse til.

Dette alene er grunn nok for meg. Men jeg ser også at hundene mine sitter trygt og ikke blir slynget fremover i det jeg må bråbremse. Dette er meget uheldig både for hundene og passasjerer.

Bilbelte til folk. Bur til hunder.

Så enkelt er det..

*Dobbeltpost. Bruk siterknappen. Mod Vala :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere - det finnes FLERE tråder som diskuterer burbruk.. Hvorfor ikke bruke disse??

Til temaet her - oppdrettere..

Joda, det finnes alltid "nye og ferske", og etter noen år innenfor rasemiljøet pleier man å greie å skille de som er genuint interesserte - mot de som bare er "fremadstormende".

Man MÅ ikke ha valper bare fordi man har en tispe - som endel synes tro.. Man MÅ ikke kjøpe inn 5 nye hunder i løpet av de to første årene man har hund, heller..

Jeg synes at det burde være strengere krav for å få kennelnavn, samt for å få registrert valper i NKK. Det hjelper selvsagt ikke til for alle blandingshundene, men kanskje øker det folks kunnskapsnivå en tanke, og skjønner hvorfor det ofte er lurere å kjøpe fra en seriøs oppdretter - fremfor nabo'n som ikke engang vet hvem faren til valpene er..

Krav ett - selvsagt ID-merking (av alle hunder, raser og blandinger).

Vi i Norge har ikke villhunder eller løshunder - så de aller, aller fleste er innom hos en vet. på et eller annet tidspunkt i sitt liv.

Samtlige renrasede hunder er det før levering, og en stooor prosentdel av blandingene er det i forbindelse med vaksiner. Mener å ha hørt at rundt 80% av alle hunder i Norge blir vaksinert (men aner ikke hvor jeg har hørt det). Ergo - microchip + registrering i f.eks. Dyreidentitet eller Mattilsynet også for blandingshunder.

Krav to - oppdretter skal ha ERFARING med hunder

F.eks. at de må ha eiet hund i minst 3 år før de kan søke kennelnavn og derved ha sitt første valpekull?

Krav tre - et visst minimumskrav til kunnskap

F.eks. seminar, brevkurs e.l. i regi av en hundeklubb om almenne hundekunnskaper. Dette kan gjøres på lokalklubb-nivå, og behøver ikke koste så mange kronene. Klubber arrangerer seminarer støtt og stadig, og for bare noen få 100-lapper pr deltaker så greier man å kurse folk i nesten hva som helst.

Dette kurset bør iinneholde f.eks.: info om hundespråk, temperament, litt om arv/genetikk, sykdommer som kan forekomme, litt om hvordan en hund er skapt, muskler, ledd, etc, ernæring, og litt om avl.

Krav fire - ha strengere regler for avl, antall kull på samme dyr, helsekrav, etc. Oppdrettere som ikke klarer følge klubbens retningslinjer bør kanskje revurderes om de skal få beholde kennelnavnet sitt eller ikke.

Kommer kanskje på flere ideer i morgen, men nå er det natten her... Problemet med dette er jo selvsagt at organisasjonen som burde trekke i disse trådene slett ikke er interessert i at folk avler FÆRRE hunder. NKK er ikke spes. lystne til å legge inn registreringsrestriksjoner på noen raser, og pr nå er det ikke så mange som har det heller.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det burde være strengere krav for å få kennelnavn, samt for å få registrert valper i NKK. Det hjelper selvsagt ikke til for alle blandingshundene, men kanskje øker det folks kunnskapsnivå en tanke, og skjønner hvorfor det ofte er lurere å kjøpe fra en seriøs oppdretter - fremfor nabo'n som ikke engang vet hvem faren til valpene er..

Krav ett - selvsagt ID-merking (av alle hunder, raser og blandinger).

Vi i Norge har ikke villhunder eller løshunder - så de aller, aller fleste er innom hos en vet. på et eller annet tidspunkt i sitt liv.

Samtlige renrasede hunder er det før levering, og en stooor prosentdel av blandingene er det i forbindelse med vaksiner. Mener å ha hørt at rundt 80% av alle hunder i Norge blir vaksinert (men aner ikke hvor jeg har hørt det). Ergo - microchip + registrering i f.eks. Dyreidentitet eller Mattilsynet også for blandingshunder.

Krav to - oppdretter skal ha ERFARING med hunder

F.eks. at de må ha eiet hund i minst 3 år før de kan søke kennelnavn og derved ha sitt første valpekull?

Krav tre - et visst minimumskrav til kunnskap

F.eks. seminar, brevkurs e.l. i regi av en hundeklubb om almenne hundekunnskaper. Dette kan gjøres på lokalklubb-nivå, og behøver ikke koste så mange kronene. Klubber arrangerer seminarer støtt og stadig, og for bare noen få 100-lapper pr deltaker så greier man å kurse folk i nesten hva som helst.

Dette kurset bør iinneholde f.eks.: info om hundespråk, temperament, litt om arv/genetikk, sykdommer som kan forekomme, litt om hvordan en hund er skapt, muskler, ledd, etc, ernæring, og litt om avl.

Krav fire - ha strengere regler for avl, antall kull på samme dyr, helsekrav, etc. Oppdrettere som ikke klarer følge klubbens retningslinjer bør kanskje revurderes om de skal få beholde kennelnavnet sitt eller ikke.

Kommer kanskje på flere ideer i morgen, men nå er det natten her... Problemet med dette er jo selvsagt at organisasjonen som burde trekke i disse trådene slett ikke er interessert i at folk avler FÆRRE hunder. NKK er ikke spes. lystne til å legge inn registreringsrestriksjoner på noen raser, og pr nå er det ikke så mange som har det heller.

Susanne

Jeg er så enig, SusanneL. Er selv en man her kaller ung (vel, ehem, yngre i alle fall) og "fremadstormende". Søknaden vår om kennelnavn er til behandling av NKK/FCI og selvfølgelig sitter vi med bra oppbakking og kunnskaper (går ikke nærmere inn på det). Men poenget mitt er at jeg synes det er fryktelig enkelt å starte oppdrett. Har man de 1750,- og 3 navneforslag, så er jobben gjort fra NKK`s side. Jeg savner krav fra NKK`s side slik at det å inneha et kennelnavn er et kvalitetsstempel! De fleste som tar seg tid/råd til å betale og sende inn en søknad har ofte et mål med dette, men det er langt ifra dermed sagt at vedkommende vet hva h*n begir seg ut på. Mange tror at det er ingen tryllekunst å parre to hunder og klare å få frem levende valper, men da er vi tilbake til det jeg synes er essensen i det hele -Nettopp å klare, via avl, å fremme/forbedre rasen -og det kreves det mer enn en stempla giro fra NKK og et klarsignal for å bruke kennelnavnet. Og det er i dette miljøet som alle andre; -Det kommer alltid nye til, og en liten del av disse treffer du igjen om 20 år... Uansett er dette noe de mer erfarne oppdretterne må klare å ta til seg. Akspetere at det er sånn OG vær hyggelig mot de nye. Og da mener jeg ikke at de skal fortelle om planer og andre "bedriftshemmeligheter", men innen samme rase er det vel til alles interesse om hva som avles på av linjer og hvilke kombinasjoner som gjøres mhp helse og ekstriør? Et lite vink skader jo ikke :P

"Vår" rase er tallmessig liten ift mange andre og det finnes få oppdrettere i landet og da synes jeg at akkurat dette er ennå viktigere. Spesiellt ettersom standaren her hjemme er mye annet enn vi finner over dammen og noen andre europeiske land, eller for den saks skyld opprinnelseslandet. Raseklubben vår har heller ingen retningslinjer for avl og det er veldig synd, da det alltid da vil være større albuerom for de som avler "på alt" -Det kommer også ofte opp som argument imot rasen som et bra valg når nye valpekjøpere skal handle valp og forhører seg med andre. Og det er en ting jeg synes er fryktelig synd.

Det er mulig dette ble litt rotete, men dere får unnskylde meg. Våkna til diare`spredd ymse steder i huset og trøttheten er her ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere - det finnes FLERE tråder som diskuterer burbruk.. Hvorfor ikke bruke disse??

Til temaet her - oppdrettere..

Joda, det finnes alltid "nye og ferske", og etter noen år innenfor rasemiljøet pleier man å greie å skille de som er genuint interesserte - mot de som bare er "fremadstormende".

Man MÅ ikke ha valper bare fordi man har en tispe - som endel synes tro.. Man MÅ ikke kjøpe inn 5 nye hunder i løpet av de to første årene man har hund, heller..

Jeg synes at det burde være strengere krav for å få kennelnavn, samt for å få registrert valper i NKK. Det hjelper selvsagt ikke til for alle blandingshundene, men kanskje øker det folks kunnskapsnivå en tanke, og skjønner hvorfor det ofte er lurere å kjøpe fra en seriøs oppdretter - fremfor nabo'n som ikke engang vet hvem faren til valpene er..

Krav ett - selvsagt ID-merking (av alle hunder, raser og blandinger).

Vi i Norge har ikke villhunder eller løshunder - så de aller, aller fleste er innom hos en vet. på et eller annet tidspunkt i sitt liv.

Samtlige renrasede hunder er det før levering, og en stooor prosentdel av blandingene er det i forbindelse med vaksiner. Mener å ha hørt at rundt 80% av alle hunder i Norge blir vaksinert (men aner ikke hvor jeg har hørt det). Ergo - microchip + registrering i f.eks. Dyreidentitet eller Mattilsynet også for blandingshunder.

Krav to - oppdretter skal ha ERFARING med hunder

F.eks. at de må ha eiet hund i minst 3 år før de kan søke kennelnavn og derved ha sitt første valpekull?

Krav tre - et visst minimumskrav til kunnskap

F.eks. seminar, brevkurs e.l. i regi av en hundeklubb om almenne hundekunnskaper. Dette kan gjøres på lokalklubb-nivå, og behøver ikke koste så mange kronene. Klubber arrangerer seminarer støtt og stadig, og for bare noen få 100-lapper pr deltaker så greier man å kurse folk i nesten hva som helst.

Dette kurset bør iinneholde f.eks.: info om hundespråk, temperament, litt om arv/genetikk, sykdommer som kan forekomme, litt om hvordan en hund er skapt, muskler, ledd, etc, ernæring, og litt om avl.

Krav fire - ha strengere regler for avl, antall kull på samme dyr, helsekrav, etc. Oppdrettere som ikke klarer følge klubbens retningslinjer bør kanskje revurderes om de skal få beholde kennelnavnet sitt eller ikke.

Kommer kanskje på flere ideer i morgen, men nå er det natten her... Problemet med dette er jo selvsagt at organisasjonen som burde trekke i disse trådene slett ikke er interessert i at folk avler FÆRRE hunder. NKK er ikke spes. lystne til å legge inn registreringsrestriksjoner på noen raser, og pr nå er det ikke så mange som har det heller.

Susanne

Synes du er inne på mye bra her Susanne :P.

Jeg er imidlertid litt skeptisk til å la RASEKLUBBENE utarbeide avlskrav jeg... ikke så å forstå at det er feil, det er jo raseklubben som burde kjenne sin rase best og hva som vil gagne rasen, men siden det som kjent kan være mye misunnelse ute å gå i slike miljøer, kan jo raseklubben stille krav som ekskluderer oppdrettere de ikke "liker" - ikke fordi de nødvendigvis har dårlige hunder og et dårlig oppdrett eller dårlige kunnskaper, men fordi de har et annet syn på rasen enn det det til enhver tid sittende styre i klubben har (som OGSÅ kan være oppdrettere som føler konkurransen ?)...

Kanskje burde NKK ha standardisert en del punkter som raseklubbene skulle stille krav til ut fra sin rase ? Da måtte dette være krav som det er mulig å følge opp på en objektiv måte - og kun være krav som angår de hundene som skal brukes i avl - ikke hvilke avtaler og betingelser oppdretter har mellom seg og valpekjøper (ehhh... ja, jeg har en spesiell sak fra vår klubb i tankene, men tror ikke jeg skal si noe om det her)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ihvertfall fortelle deg hvorfor jeg ALLTID kommer til å stappe bikkjene i bur i bilen.

Hvis den dagen kommer hvor jeg havner i en bilulykke og trenger hjelp av redningspersonell, ser jeg helst at de slipper å skyte bikkja mi fordi den kanskje ikke vil slippe disse til.

Dette alene er grunn nok for meg. Men jeg ser også at hundene mine sitter trygt og ikke blir slynget fremover i det jeg må bråbremse. Dette er meget uheldig både for hundene og passasjerer.

Bilbelte til folk. Bur til hunder.

Så enkelt er det..

ikke slippe folk til? Min vet jeg ville vist stor glede over hjelp i en sånn situasjon. Men bur i bil er noe annet, men bur som står hjemme i huset syns jeg ikke noe om. Folk kommer ofte med så dårlige unskyldninger som at "hunden biter på ting", "den er ikke helt husren", osv. Da bør de da søren meg ta seg tid til å lære den å ikke gjøre det! såppass unner man hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manglende gangsyn faktisk.. jaja.. :P

Kanskje du bør begynne å svare på spørsmål rettet til deg selv før du parerer alt mulig med nye??

Kanskje slutte å legge "ord i munn" på folk?? Jeg har tatt meg selv litt for mange ganger i å måtte skrive "Jeg har aldri sagt/påstått... ditt og datt"..

Men jeg skal svare..

Å koke det ned til et eksakt antall timer er veldig vanskelig i.o.m at mine dager heldigvis aldri er like.

Jeg kommer ALLTID til å bruke bur i bil. ALLTID! Jeg kjører mye og bruker både bil og hund i jobbsammenheng. Mitt shift er på 9 timer og 2-4 av disse vil hunden tilbringe i buret. Når det er sagt jobber jeg ikke man-fre! Ellers har du har vel nevnt de situasjonene som jeg mener bur er nødvenig, så kan du gjøre matten selv..

Når det gjelder valpekjøpere har jeg selvsagt et ønske om kjøpere som HAR erfaring med hund. Disse har mest sansynlig sin egen oppfatning og erfaring med burbruk. Er det snakk om førstegangseiere skal du ikke se bort ifra at det blir en liten prat om burbruk.. men da er vi vel kanskje tilbake til trådstart om hva vi "unge og fremadstormende" kan finne på å gi av råd?

Nei Lotta.. kaffe-invitasjonen står ved lag og er du riktig snill skal du få en kjeks eller to :P

Det holder ikke - dessverre. Som oppdretter er du for mange et forbilde og en man søker råd hos - du skal kunne rådgi og støtte valpekjøperne dine slik at de gir valpene DU har fått satt til verden gode liv - og da må du ta et standpunkt til en så viktig og omfattende problemstilling som BURBRUK er blitt her til lands.

Men forstår jeg deg rett så kan det altså tenkes at du selger til folk som vil ha hunden innestengt i bur hele natta og om dagen mens de f eks er på jobb - hvis bare de er "erfarne"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder ikke - dessverre. Som oppdretter er du for mange et forbilde og en man søker råd hos - du skal kunne rådgi og støtte valpekjøperne dine slik at de gir valpene DU har fått satt til verden gode liv - og da må du ta et standpunkt til en så viktig og omfattende problemstilling som BURBRUK er blitt her til lands.

Men forstår jeg deg rett så kan det altså tenkes at du selger til folk som vil ha hunden innestengt i bur hele natta og om dagen mens de f eks er på jobb - hvis bare de er "erfarne"?

Lotta.. nå har jeg akkurat våknet og er ekstremt gretten kjenner jeg!

Det føles ganske meningsløst å diskutere noe som helst med deg egentlig, og det er det fler grunner til. Den ene og kanskje mest frustrerende er at du åpenbart ikke leser det jeg skriver. So why bother??

Det virker ikke som du registrerer en eneste setnig, før det står "bur" der!

Denne delen av diskusjonen er derfor over for min del. Det er nok av tråder om burbruk.

Disse stakkars hundene mine.. de kommer vel til å bli gale og rabiate hele gjengen. Eller nei.. de er/blir så usikkre og ustabile at de MÅ ha bur 24/7 ... sånn var det ja.. mmm!

Vel vitende om at dette er sett fra dine øyne , så er det egentlig ikke så farlig kjenner jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta.. nå har jeg akkurat våknet og er ekstremt gretten kjenner jeg!

Det føles ganske meningsløst å diskutere noe som helst med deg egentlig, og det er det fler grunner til. Den ene og kanskje mest frustrerende er at du åpenbart ikke leser det jeg skriver. So why bother??

Det virker ikke som du registrerer en eneste setnig, før det står "bur" der!

Denne delen av diskusjonen er derfor over for min del. Det er nok av tråder om burbruk.

Disse stakkars hundene mine.. de kommer vel til å bli gale og rabiate hele gjengen. Eller nei.. de er/blir så usikkre og ustabile at de MÅ ha bur 24/7 ... sånn var det ja.. mmm!

Vel vitende om at dette er sett fra dine øyne , så er det egentlig ikke så farlig kjenner jeg..

Det kan da umulig forundre deg at oppdretteres holdning til BURBRUK blir tatt opp i en tråd der akkurat DET står i emnelinjen?

Det som forundrer MEG er at nye (og noen gamle) oppdrettere er så totalt bevisstløse i forhold til sine egne holdninger, og til hvilke liv de mener valpene de setter til verden skal få. Jeg mener det er kritikkverdig å ikke ha et avklart forhold til nettopp dette (og det kan du jo ikke ha siden du nekter å svare) - OG jeg synes det er under pari å avle på hunder som må passifiseres med bur for å kunne fungere i "vanlige" norske hjem. Selvsagt er det noen unntak (det er kanskje ikke så viktig om trekkhundene som skal vinne Finnmarksløpet er godt egnet som sofahunder - de skal ikke være det likevel...), men som hovedregel mener jeg at ALLE som leker oppdrettere og har "vanlige folk" som kundegruppe må ha som mål å oppdrette hunder som kan fungere uten bruk av bur. (Og selvsagt bør man bare selge til folk som er villige til å ta det minimum av jobb som følger med å få en normal valp/unghund til å ha en akseptabel atferd uten bur.).

Gidder man ikke det - har man ikke tid, plass, ork, overskudd, ressurser, kapasitet - eller hva nå unnskyldningen er for å oppbevare en hund i bur store deler av døgnet (som en arbeidsdag, f eks) så skulle man ikke anskaffet dette dyret, enkelt å greit, enten det er en "Lalle" (de må jo hete det, siden de andre kalles "Malle" :P ) eller en toypuddel.

Du skylder de valpene du selger å evaluere dine valpespekulanters kunnskaper, ressurser og holdninger - FØR du leverer - og du bør ha tatt noen avgjørelser i forhold til hvem du skal selge til, og hva du forventer at de skal gjøre med hunden du overlater til dem. Når den vel er levert har du få, om noen, muligheter til å gripe inn - og du skal selvsagt ha gjort grundige forberedelser før du sender hundene ut i verden.

Så, hvis en valpekjøper henvender seg til deg Brumlebruden, og forteller at han har kjøpt et "diiiigert bur" som han skal ha hunden i når han er på jobb, og om natten, slik at "valpen ikke skader seg på ledninger eller velter pidestallen med den sjeldne orkideen på" - vil han da få kjøpe hund av deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da umulig forundre deg at oppdretteres holdning til BURBRUK blir tatt opp i en tråd der akkurat DET står i emnelinjen?

Det som forundrer MEG er at nye (og noen gamle) oppdrettere er så totalt bevisstløse i forhold til sine egne holdninger, og til hvilke liv de mener valpene de setter til verden skal få. Jeg mener det er kritikkverdig å ikke ha et avklart forhold til nettopp dette (og det kan du jo ikke ha siden du nekter å svare) - OG jeg synes det er under pari å avle på hunder som må passifiseres med bur for å kunne fungere i "vanlige" norske hjem. Selvsagt er det noen unntak (det er kanskje ikke så viktig om trekkhundene som skal vinne Finnmarksløpet er godt egnet som sofahunder - de skal ikke være det likevel...), men som hovedregel mener jeg at ALLE som leker oppdrettere og har "vanlige folk" som kundegruppe må ha som mål å oppdrette hunder som kan fungere uten bruk av bur. (Og selvsagt bør man bare selge til folk som er villige til å ta det minimum av jobb som følger med å få en normal valp/unghund til å ha en akseptabel atferd uten bur.).

Gidder man ikke det - har man ikke tid, plass, ork, overskudd, ressurser, kapasitet - eller hva nå unnskyldningen er for å oppbevare en hund i bur store deler av døgnet (som en arbeidsdag, f eks) så skulle man ikke anskaffet dette dyret, enkelt å greit, enten det er en "Lalle" (de må jo hete det, siden de andre kalles "Malle" :P ) eller en toypuddel.

Du skylder de valpene du selger å evaluere dine valpespekulanters kunnskaper, ressurser og holdninger - FØR du leverer - og du bør ha tatt noen avgjørelser i forhold til hvem du skal selge til, og hva du forventer at de skal gjøre med hunden du overlater til dem. Når den vel er levert har du få, om noen, muligheter til å gripe inn - og du skal selvsagt ha gjort grundige forberedelser før du sender hundene ut i verden.

Så, hvis en valpekjøper henvender seg til deg Brumlebruden, og forteller at han har kjøpt et "diiiigert bur" som han skal ha hunden i når han er på jobb, og om natten, slik at "valpen ikke skader seg på ledninger eller velter pidestallen med den sjeldne orkideen på" - vil han da få kjøpe hund av deg?

Ærlig talt Lotta, nå er det på tide i å lese i noen av innleggene bakover. Hvis du virkelig er så trang i nøtta at du ikke kan lese det som FAKTISK står skrevet, så må du vel for f*en skjønne at jeg ikke gidder å diskutere med deg??

Du kan anta så mye du vil vedrørende mine uteblivende svar, men er det så inni granskauen vanskelig å forstå at jeg ikke gidder svare på dine spørsmål, når du ikke svarer på mine?? Da kan jeg jo like gjerne gå å prate med veggen!

Videre vil jeg berømme din særdeles gode fantasi om ledninger, pidestaller, ork, kapasitet og burbruk som enkle løsninger på diverse problemer. Det er mulig du har fått disse svarene av andre, men JEG har ikke nevnt disse tingene med ett j*vla ord!

Så med fare for å gjenta meg selv.. ikke legg ord i munnen på meg! Det er særdeles ufint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt Lotta, nå er det på tide i å lese i noen av innleggene bakover. Hvis du virkelig er så trang i nøtta at du ikke kan lese det som FAKTISK står skrevet, så må du vel for f*en skjønne at jeg ikke gidder å diskutere med deg??

Hva er det jeg ikke har svart på mener du? (Og apropos ansvar som oppdretter, holdninger og det å være et "forbilde", snakk ordentlig til meg i fortsettelsen er du snill. Det virker så umodent å være så oppkjeftig og ubalansert, synes jeg.)

Du kan anta så mye du vil vedrørende mine uteblivende svar, men er det så inni granskauen vanskelig å forstå at jeg ikke gidder svare på dine spørsmål, når du ikke svarer på mine?? Da kan jeg jo like gjerne gå å prate med veggen!

Jeg spør igjen - hva nøyaktig er det jeg ikke har svart deg på?

Videre vil jeg berømme din særdeles gode fantasi om ledninger, pidestaller, ork, kapasitet og burbruk som enkle løsninger på diverse problemer. Det er mulig du har fått disse svarene av andre, men JEG har ikke nevnt disse tingene med ett j*vla ord!

Du er muligens så ung at du fremdeles er av den oppfatning at du er alene i verden - det er ikke jeg. Jeg har deltatt i et uttall burdebatter og sett de fleste dårlige unnskyldninger under sola oppfunnet for å bortforklare hvorfor man bruker bur til hunden hjemme i stua - tygging på ledninger og ødelagt inventar topper min (hittil) uoffisielle statistikk. Såvidt jeg kan se har ikke du kommet med en eneste god forklaring på hvorfor du bruker bur, selv til pittesmå valper - ditt "bare står der, liksom", det (ramla ned fra himmelen en dag, helt av seg selv - er det ikke så?)

Så med fare for å gjenta meg selv.. ikke legg ord i munnen på meg! Det er særdeles ufint!

He, he - endelig en som er i posisjon til å oppdra meg :P. Så søtt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå skal du få noe å gosse deg over Lotta.. den "unge og fremadstormende" har gått på en smell.

Det er nettopp det med nye eiere som for meg er et enormt press. Og jeg mener enormt nok til å ta fra meg både konsentrasjon og nattesøvn og gi meg stressutslett.

Det har ingenting med at jeg ikke FÅR solgt dem å gjøre.

Jeg kunne LETT solgt og satt bort valpene på fór 20 ganger. Det er en grunn til at jeg har 3 stk her. Det er nettopp fordi at jeg ikke tar lett på HVEM valpene kommer til (burbruk eller ei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå skal du få noe å gosse deg over Lotta.. den "unge og fremadstormende" har gått på en smell.

Det er nettopp det med nye eiere som for meg er et enormt press. Og jeg mener enormt nok til å ta fra meg både konsentrasjon og nattesøvn og gi meg stressutslett.

Det har ingenting med at jeg ikke FÅR solgt dem å gjøre.

Jeg kunne LETT solgt og satt bort valpene på fór 20 ganger. Det er en grunn til at jeg har 3 stk her. Det er nettopp fordi at jeg ikke tar lett på HVEM valpene kommer til (burbruk eller ei)

Kjære deg,

Jeg godter meg aldri over at noen går på en smell, særlig ikke den som har lyst og ambisjoner om å gjøre en god jobb som oppdretter. Men det er nettopp dette jeg snakker om, at når man er eldre, har mer ballast (flere erfaringer, mer "tyngde", møtt mer motstand, løst flere problemer og utfordringer) så takler man det også bedre, både for seg selv, valpekjøperne og valpene man har ansvaret for. Been there, done that - og signerer any time.

Igjen, jeg svarer gjerne på spørsmål jeg (men mener også at du da kunne gjøre det samme?) - og ønsker deg lykke videre med prosjekt "Valpekull" - husk, if it doesn't kill you, it will make you stronger!

Alt godt

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det jeg ikke har svart på mener du? (Og apropos ansvar som oppdretter, holdninger og det å være et "forbilde", snakk ordentlig til meg i fortsettelsen er du snill. Det virker så umodent å være så oppkjeftig og ubalansert, synes jeg.)

Jeg spør igjen - hva nøyaktig er det jeg ikke har svart deg på?

Du er muligens så ung at du fremdeles er av den oppfatning at du er alene i verden - det er ikke jeg. Jeg har deltatt i et uttall burdebatter og sett de fleste dårlige unnskyldninger under sola oppfunnet for å bortforklare hvorfor man bruker bur til hunden hjemme i stua - tygging på ledninger og ødelagt inventar topper min (hittil) uoffisielle statistikk. Såvidt jeg kan se har ikke du kommet med en eneste god forklaring på hvorfor du bruker bur, selv til pittesmå valper - ditt "bare står der, liksom", det (ramla ned fra himmelen en dag, helt av seg selv - er det ikke så?)

He, he - endelig en som er i posisjon til å oppdra meg :P. Så søtt!

IGJEN oppfordrer jeg deg til å lese bakover. (Spørsmål er de setningene med et slikt tegn bak: "?")

Jeg skal snakke ordentlig til deg, når du gjør det samme til meg, og holder deg for god til latterliggjøring.

Trenger du referanser på hva jeg mener er latterliggjøring?

"ramla ned fra himmelen helt av seg selv", "så søtt", "redde schäfernorge" osv osv..

Hvor har du fra at jeg tror jeg er alene i verden?? (Ja Lotta, DET er et spørsmål)

Hvis du fremdeles mener at jeg ikke har noen forklaring på hva JEG mener er fornuftig burbruk, så oppfordrer jeg deg NOK en gang til å lese bakover. Trenger du en kort oppsummering dreier det seg primært om transport, ved skade, utstilling osv. Når det gjelder valpene, så JA det bare står der.

Hva du får av andres unnskydninger er egentlig revnende likegyldig for meg. Men legg det for all del ikke på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

....og så ble det burdiskusjon igjen...... dæven jeg er glad jeg har hundeseng i valpebingen altså.............

Men hva er egentlig valpens beste?

Jeg mener, i valpebingen - som da - måtte gud forby - er i kennelen (hvor de ble flyttet til for å få større plass fire uker gamle) - og som er på størrelse med ett lite barnerom egentlig, der har valpene en stor hundeseng å ligge i - type solid plastikk fyllt med fleecetepper...... deilig.

Men fri og bevare meg vel - i valpegården ute - der har jeg en varikasse som jeg har tatt bort døren på. Varikasse er jo ett bur og hvilke grusomme signaler sender jeg til potensielle valpekjøpere når de ser den i valpegården......... ugh..... det tør jeg ikke tenke på.

Men hva velger de søte små? Hvilken variant foretrekker de?

Vel - i valpebingen innendørs hvor de da har en stooooor deilig seng med masse tepper i - der velger de å legge seg bak hundesengen.............. sengen står alltid tom.... Ute i valpegården legger de seg inne i varikassen i en stor haug, også der oppå samme type tepper - så det er ikke teppene som er problemet liksom - at det er feil tepper.

De vil bare gjerne ligge inne i noe..

Nå om dagen har de fritt leide på vår store veranda (43kvm) hele dagen, mest fordi jeg da lettere kan da en og en inn og sånn - samt at bakken er så våt om morgenen og da kan de bli kalde stakkars små. Når de skal sove der så går de inn i hjørnet mot huset under ett gammelt trebord som sår der - og der ligger de å sover. Ingen som ligger på fine myke hundeteppet "mor" har lagt ut - nææææ det er leketeppe det - sove må vi gjøre under bordet i hjørnet........

På tidligere kull har vi i valpebingen hatt en halv varikasse str. XL snudd på hodet i valpebingen til å begynne med når vi har flyttet de fra valpekassa og ned i kennelen - og det er ett yndet sovested, alle har krøpet under der så fort de skal sove. Og mamma, jo hun har kunnet sove på toppen av den og ellers ligge der når hun vil unna småkrypene i perioder............. Når valpene har blitt for store til å komme under og inn har vi snudd kassen og brått så har de hatt hundeseng - og hva skjer - jo flesteparten velger da å sove bak kassen ..............

Mulig det er å sende feil signaler til valpekjøpere om bruk av bur - men det er fortsatt bare ett par tre av våre valpekjøpere som i det hele tatt har brukt eller bruker bur til hundene sine.

Nå har jeg kanskje vært heldige med valpekjøperne, for jeg har ennå ikke solgt valp til folk som jobber 10 timer hver dag og må la valpen være alene hjemme i så mange timer. DET er noe de må ha ordning på før jeg selger valp, enten må de ha barnevakt til valpen - eller ha mulighet til å ha den med. Allikevel har jeg som kjent ingenting imot fornuftig burbruk.

Nei, jeg bruker ikke bur i valpegården for å venne valpene til bur - jeg bruker det som hundehus for at valpene skal få ly.......... og de bruker det - helt frivillig - ingen som har putta dem inn der og lukket døren liksom - de er for små til å være nevrotiske, og for små til å være så problematiske at de må være i bur - men de velger selv buret når de skal sove............

Ser Siri har hatt erfaring med at de da går inn der å tisser og bæsjer - her er det omvendt - de går ut av buret/hundehuset for å tisse og bæsje - flinke vovvene.......... også det velger de helt selv........ smartinger, dumt å tisse i senga..... Hundesengen derimot - der forefinnes både bimmelim og bommelom så tepper må byttes hver dag......... hmm.. kanskje jeg skal fylle den med kattesand - så får de do inne liksom......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg,

Jeg godter meg aldri over at noen går på en smell, særlig ikke den som har lyst og ambisjoner om å gjøre en god jobb som oppdretter. Men det er nettopp dette jeg snakker om, at når man er eldre, har mer ballast (flere erfaringer, mer "tyngde", møtt mer motstand, løst flere problemer og utfordringer) så takler man det også bedre, både for seg selv, valpekjøperne og valpene man har ansvaret for. Been there, done that - og signerer any time.

Igjen, jeg svarer gjerne på spørsmål jeg (men mener også at du da kunne gjøre det samme?) - og ønsker deg lykke videre med prosjekt "Valpekull" - husk, if it doesn't kill you, it will make you stronger!

Alt godt

Lotta

Takk!

Men kjære deg.. jeg er 27 og man må takle alt en første gang ikkesant?? Det er vel det ERFARING handler om?? Jeg tviler vel på at jeg som "førstegangstaklende" ville klart det så mye bedre om jeg var 30-35??

Tar jeg så feil??

I alle tilfeller.. dette med valpekjøpere er kjiiiiipt ja.. uoverkommelig nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...