Inkompetente oppdrettere, bur og sånt...

[Lotta]

Burde kanskje postet under "Avl og Oppdrett" - men denne diskusjonen mener jeg bør bli både høylydt og "brutal" så jeg legger den her "for sikkerhets skyld"...

Grunnen er at jeg blir stadig mer betenkt over hva de "unge og fremadstormende" (for det kan jo ikke være "gamle hundemennesker" som driver på sånn?) formidler av "kunnskap" og holdninger til sine valpekjøpere.

I en annen tråd leste jeg her at en kommende (hun hadde ikke fått valpen hjem enda!) valpekjøper skulle ha buret klart i stua til valpen kom - fordi OPPDRETTEREN brukte det til valpene hjemme, og der var det så trygt og godt for denne stakkars valpen?! Og OPPDRETTERNE har jo så mange hunder og DE bruker bur, og det står attpåtil om det i avisa - så da må det jo være bra?

Og OPPDRETTEREN sier at hunden er "stressa" eller blir "stressa" eller kanskje BLIR "stressa" og ikke må utsettes for hverken det ene eller det andre...

Og OPPDRETTEREN sier ditt og OPPDRETTEREN sier datt - og oppdretteren er borte vekk og kan hverken gi råd om foring, stell eller oppdragelse... Hvordan er det mulig? OPPDRETTEREN leverer ut valper uten matseddel eller "bruksanvisning", uten for til de første dagene, og uten at valpekjøperen har møtt dem annet enn på MSN...

Jeg blir mer og mer rystet - og snart tilbøyelig til å mene at NKK ikke burde registrere valper fra "oppdrettere" som ikke var godkjent - som har bestått en prøve hvor man må dokumentere basiskunnskaper om hund og hundehold, mosjon, pelsstell, kjennskap til lov om dyrevern, foring, stell og ernæring, jus og sunt bondevett.

Det må da være oppdretteres fordømte plikt å gå foran som gode eksempler - og da kanskje starte med å ta avlstispa ut av buret når hun har kull, ihvertfall?!

[akela]

Det blir ikke rare debattbidraget herfra, fordi jeg er veldig enig i deg - og lurer dessuten litt på hvor ukritiske valpekjøpere kan virke å være?

Bur og oppdretters eget hundehold er én ting; eller internettshopping av hund. En tredje ting er mange ferske "oppdrettere" - som drar igang med sin egen første hund - som tar på seg å gi råd om oppdragelse og adferd til enda ferskere nye valpekjøpere, også når det gjelder raser der hannhundene kan være atskillig mer krevende enn tispen som oppdretter selv gjerne har erfaring med. Og så legger de ut om hvor "enkle og greie" hundene av denne rasen er, med erfaring fra en eller to hunder i tre-fire år, for eksempel.

... En annen ting er at en rekke av disse, som jeg har kjent opp gjennom årene, ikke har særlig idé om hvor de vil med eksteriøret, med linjene de krysser etc., og gjør ikke så altfor lure ting underveis. En bekjent byttet kennelnavnet hun anskaffet seg til første kull, har selv byttet etternavn på grunn av giftermål, og vil helst ikke assosieres med sin egen "gamle oppdrettermoro" - fordi hun innser at det ikke var veldig bra gjort, det som ble gjort.

Lurer på hvorfor det er så "gøy" å være oppdretter, at alle gjerne "vil, vil, vil"? Man skal jo bidra til rasens forbedring og fremming... og det er en høy terskel, som krever sitt, synes nå jeg - det handler om noe mer enn å ha et kull for moro skyld, ikke minst når det er for mange valper som blir født.

Svenskene kjørte en ordning før der det skulle litt til for å få kennelnavn, for eksempel. Men hos oss blir jo alt registrert, uansett om kullene ikke oppfyller minstekravene fra raseklubben, slik at for noen rasers vedkommende så flommer det jo over av cowboykull - mens de seriøse sliter med avsetningen.

[Guest Belgerpia]

Men Lotta.......... Det er jo bare en type korrket respons til dette innlegget ditt

For det er da vel ingen som mener at det du beskriver her er normalt og bra?

Ergo vil responsen mest sannsynlig bli flere innlegg som sier "ja, det burde være krav til oppdrettere".

Ingen som er uenig i det, jeg har sagt det lenge jeg - det å inneha ett kennelnavn burde være ett kvalitetsstempel. OG - det burde være sånn at man MÅTTE ha kennelnavn etter 1 kull for å videre få registrere valper i NKK.

Nå leverer jeg valper med både bruksanvisning, garantier, mat og beskjed om at de bare må ta kontakt om de lurer på noe - og for meg så er det normalt. Jeg sliter ikke med å si at bur er ok heller jeg, brukt fornuftig - men jeg forlanger ikke at valpekjøpere skal ha bur for eller blir valpen stressa......

Jeg vet imidlertid at enkelte leverer valpen og er ferdig med det, men det behøver jo ikke være negativt - eller ikke alltid da.

Neivel, så får man ikke med bruksanvisning - men jeg mener da seriøst at enhver person som går til anskaffelse av en valp har en smule ansvar for å tilegne seg kunnskap nok til å gi valpen ett godt liv.

Ærlig talt, jeg forventer da faktisk at folk har satt seg en smule inn i rasen de har valgt og hva som er dens fortrinn og bakdeler før de henter valper.

I så måte har jeg liten eller ingen forståelse for folk som må spørre på diverse forum hvordan de skal fore valpen - da er det noe seriøst galt med valpekjøper - og det som etter min mening i den sammenhengen gjør oppdretteren til en dårlig oppdretter - er at man selger valper så ukritisk.

Man har jo oppdrettere i alle kategorier, fra dem som tror de eier valpen til de dør selv om de er solgt, til de som ikke bryr seg i det øyeblikket valpen er ute - begge deler er etter min mening ekstremister i sine klasser og ikke helt i tråd med hva jeg selv mener. Så har man de midt på hvor alt er bare fryd og gammen inntil det er noe galt med hunden......... da blir de borte. Valpekjøper hører ingenting, mens oppdretter fortsetter å legge ut om hvor seriøse de er til andre potensielle valpekjøpere.

Man har oppdrettere som ikke forteller om defekter, problemer osv. og som skyver skylden over på valpekjøper om noe går galt med valpen.

Jeg er seriøst enig i at det burde være ett lisensopplegg for å kunne bli oppdretter - og kanskje burde man - selv om man ikke krever moms f.eks. - kreve at oppdrettere førte regnskap osv. DA ville det bli vanskeligere og man ville kanskje unngå disse som ikke er genuint interessert i rasen de holder på med.

[karnkri]

Dette kan bli en interresant debatt.

Håper mange tar seg tid til å legge frem sine synspunkter.

Jeg mener også at oppdretter bør vite litt om hva det vil si å "produsere",

og ikke minst følge opp og være tilgjengelig i ettertid...

[lille_christine]

Helt enig i at det burde vært en slags lisens på å få avle. Synes rett og slett at det er helt sykt at det ikke er noe lisens på det. Oppdrett skal være seriøst, hvor man ikke skal avle på hunder med sykdom o.l.

Må bare ta et eks på hun som søkte hannhund til tispa si, som hun skulle sette kull på. Hadde vel hatt tispa i kun noen uker, visste lite om selve hunden. Pluss at tispa var blanding. Hun var heller ikke eldre enn 15(hvertfall!) for det så man på bildene, og den umodenheten hun viste når hun skrev. Utrolig glad for at hun ombestemte seg.

Men uansett om en slik lisens ble innført, hvordan kan man vite at folk ville tatt lisensen?

Alltid noen som ville sniket seg unna?

[Lotta]

Det blir ikke rare debattbidraget herfra, fordi jeg er veldig enig i deg - og lurer dessuten litt på hvor ukritiske valpekjøpere kan virke å være?

Jeg stusser stadig ofter over det når jeg ser de mange spørsmålene som kommer til forskjellige debattfora. Har ikke disse valpekjøperne kjøpt hunden AV noen, som burde ha ihvertfall nok ballast og kunnskap til å svare på elementære spørsmål om foring (ja - valpen SKAL ha mat mer enn 1 gg om dagen) og renslighets"trening" (ja - valpen MÅ ut når den har spist, sovet og lekt en stund)...

Bur og oppdretters eget hundehold er én ting; eller internettshopping av hund. En tredje ting er mange ferske "oppdrettere" - som drar igang med sin egen første hund - som tar på seg å gi råd om oppdragelse og adferd til enda ferskere nye valpekjøpere, også når det gjelder raser der hannhundene kan være atskillig mer krevende enn tispen som oppdretter selv gjerne har erfaring med. Og så legger de ut om hvor "enkle og greie" hundene av denne rasen er, med erfaring fra en eller to hunder i tre-fire år, for eksempel.

Eller alle disse merkelige "oppdretterne" som nekter for at rasen har behov som må imøtekommes! (Nei, en greyhound KAN ikke nøye seg med turer i flexikobbel og være harmonisk og velfungerende i oppveksten! Og NEI, man drar ikke en St Bernhardsvalp på 4 mnd over Hardangervidda i sommerferien!)

... En annen ting er at en rekke av disse, som jeg har kjent opp gjennom årene, ikke har særlig idé om hvor de vil med eksteriøret, med linjene de krysser etc., og gjør ikke så altfor lure ting underveis. En bekjent byttet kennelnavnet hun anskaffet seg til første kull, har selv byttet etternavn på grunn av giftermål, og vil helst ikke assosieres med sin egen "gamle oppdrettermoro" - fordi hun innser at det ikke var veldig bra gjort, det som ble gjort.

He, he! Ser selv at egne prioriteringer, motivasjon og evne til å takle problemer har utviklet seg siden jeg hadde mitt første kull for 20 år siden (men at det var så ille at jeg burde skiftet både kennelnavn og etternavn, tror jeg vel ikke ?) - Men, nå, i etterpåklokskapens lys, vil jeg vel anbefale alle valpespekulanter å kjøpe fra "voksne folk" (gjerne over 30) som ihvertfall har holdt på med hund i 10 år, og helst har hatt aktuelle rase i mer enn 5...

Lurer på hvorfor det er så "gøy" å være oppdretter, at alle gjerne "vil, vil, vil"? Man skal jo bidra til rasens forbedring og fremming... og det er en høy terskel, som krever sitt, synes nå jeg - det handler om noe mer enn å ha et kull for moro skyld, ikke minst når det er for mange valper som blir født.

Signeres!

Svenskene kjørte en ordning før der det skulle litt til for å få kennelnavn, for eksempel. Men hos oss blir jo alt registrert, uansett om kullene ikke oppfyller minstekravene fra raseklubben, slik at for noen rasers vedkommende så flommer det jo over av cowboykull - mens de seriøse sliter med avsetningen.

Ja, nå kan "gud og hvermann" betale regningen til SKK og få registrert kennelnavn - akkurat som her, dessverre.

Jeg skulle gjerne sett at både de, og vår egne norske kennelklubb stilte strenge krav til oppdretterne sine, og gjerne utstedte "oppdretterlisens" før man fikk registrere valper... Belgerpias forslag om maks 1 kull registrert uten kennelnavn er kanskje en god ide?

Neivel, så får man ikke med bruksanvisning - men jeg mener da seriøst at enhver person som går til anskaffelse av en valp har en smule ansvar for å tilegne seg kunnskap nok til å gi valpen ett godt liv.

Ærlig talt, jeg forventer da faktisk at folk har satt seg en smule inn i rasen de har valgt og hva som er dens fortrinn og bakdeler før de henter valper.

Mitt inntrykk er at disse valpekjøperne som spør på nettet om svar på de mest basale ting som gjelder valpen, hund og hundehold generelt, som regel har en oppdretter "bak seg" som ikke er kapabel til å svare på noe heller... Det hjelper jo fint lite om man søker råd om en rase, forsøker å sette seg inn i hvordan den er og hva den krever, hvis den man spør (oppdretteren!) ikke vet stort selv...

Jeg er litt usikker på hvordan "regnskapsplikt" skal bidra til at bare de som er genuint interesserte i rasen fortsetter som oppdrettere? Man kan da være en dyktig forretningsmann uten å kunne stort om hund, eller like dem i det hele tatt?

[Guest Belgerpia]

Jeg er litt usikker på hvordan "regnskapsplikt" skal bidra til at bare de som er genuint interesserte i rasen fortsetter som oppdrettere? Man kan da være en dyktig forretningsmann uten å kunne stort om hund, eller like dem i det hele tatt?

Om man pålegger det i tillegg til kurs/lisens gjennom NKK, så kan det vel være at man får silt ut noen flere enn de som ikke gidder å ta kurs.

Jeg kjenner mennesker jeg som har tatt kurs etter kurs etter kurs uten at jeg av den grunn mener de er spesielt gode med hund og hundehold, skrekken måtte være om disse begynte med oppdrett liksom.

[Lotta]

Om man pålegger det i tillegg til kurs/lisens gjennom NKK, så kan det vel være at man får silt ut noen flere enn de som ikke gidder å ta kurs.

Jeg kjenner mennesker jeg som har tatt kurs etter kurs etter kurs uten at jeg av den grunn mener de er spesielt gode med hund og hundehold, skrekken måtte være om disse begynte med oppdrett liksom.

Enig - men jeg skjønner fortsatt ikke hvordan man blir en BEDRE hundeoppdretter av å ha regnskapsplikt?

[Guest Belgerpia]

Enig - men jeg skjønner fortsatt ikke hvordan man blir en BEDRE hundeoppdretter av å ha regnskapsplikt?

Det blir man selvsagt ikke - men som sagt, det kan kanskje ta ifra noen motivasjonen til å begynne med oppdrett dersom det blir bittelitt vanskeligere å holde på.........

[Lotta]

Det blir man selvsagt ikke - men som sagt, det kan kanskje ta ifra noen motivasjonen til å begynne med oppdrett dersom det blir bittelitt vanskeligere å holde på.........

Ahh - sånn og forstå... Jeg er "nesten" av motsatt oppfatning jeg, da! - At de ihuga, "frelste" som virkelig gir alt i ordets rette forstand absolutt IKKE bør måtte sette opp regnskap og dermed få bekreftet svart på hvitt (rødt på hvitt ) HVOR mye de faktisk bruker på denne ressurskrevende livsstilen!

Puppy mills går vel som regel med overskudd de - og er sikkert veldig flinke med regnskap også?... Eller?

[Guest Belgerpia]

Ahh - sånn og forstå... Jeg er "nesten" av motsatt oppfatning jeg, da! - At de ihuga, "frelste" som virkelig gir alt i ordets rette forstand absolutt IKKE bør måtte sette opp regnskap og dermed få bekreftet svart på hvitt (rødt på hvitt ) HVOR mye de faktisk bruker på denne ressurskrevende livsstilen!

Puppy mills går vel som regel med overskudd de - og er sikkert veldig flinke med regnskap også?... Eller?

Vel, kanskje en ide forbud mot regnskapsføring............... - man kan risikere at de som virkelig er gode får sammenbrudd av å stadig se røde tall i protokollen...... og dermed slutter...... og det vil man jo ikke.

Nå er vel ikke puppy mills noe begrep som passer på oppdrett i norsk målestokk uansett liksom. Rett nok finnes det vel oppdrettere som har mange kull pr. år og kanskje ikke er allverdens nøye med genetikk osv. - men å kalle det puppy mills vil vel være å dra den litt langt. Mulig jeg i den sammenheng har en litt annen oppfatning av hva som kan defineres som puppy mill - har kanskje litt for mye kontakt med amerikanere som jobber for SPCA og har dermed fått se ett og annet bilde som kanskje ikke helt ligner noe man noensinne har hørt om her.......... og som heller aldri vil kunne forekomme tror jeg.

Svære uthus med 2-300 avlsdyr av ymse raser - rent og pent, og ingenting SPCA kan ta de på så de får fortsette fordi den amerikanske grunnloven sier at man har rett til å tjene penger på hva det enn måtte være........ Andre igjen hvor forholdene er groteske, som man får stoppet osv. Sånt finnes jo ikke her - heldigvis.

Jovisst har vi oppdrettere som ikke er nøye på hverken det ene eller andre, som spyr ut valper, selger de og gir f...... - og selvsagt tjener penger - men disse tror jeg ikke man får stoppet hverken med lisens, kvalitetskrav eller andre midler - da må man eventuelt sette forbud mot å ha mer enn så og så mange kull i året og NKK må innføre krav om diverse i forhold til registrering. Hva det skulle være vet jeg ikke.

[Margrete]

Jovisst har vi oppdrettere som ikke er nøye på hverken det ene eller andre, som spyr ut valper, selger de og gir f...... - og selvsagt tjener penger - men disse tror jeg ikke man får stoppet hverken med lisens, kvalitetskrav eller andre midler - da må man eventuelt sette forbud mot å ha mer enn så og så mange kull i året og NKK må innføre krav om diverse i forhold til registrering. Hva det skulle være vet jeg ikke.

Jeg er enig med Belgerpia her. Det vil bli uhyre vansklig å kontrolere. Men helt klart noen form for krav burde det vært satt. Ikke bare til dette med oppdrett, men også ett aldri så lite kurs i komunikasjon med tobeinte vesen

Belgerpia (dumt spørsmål på vei). Er det ikke alt en begrensing på dette med tispene og kull i året? Eller er det greit å spy ut valper på hver løpetid? Eller mener du for alle tispene i kennelen? Nå kom jeg til å tenke på hannhunden, burde det ikke vært satt en begrensing på sprang i året, og en liten karantene tid? Men det er vel annen diskusjon. Bare noen tanker fra en som IKKE driver oppdrett og som aldri i hele mitt liv skal gjøre det heller (tror jeg)

[Siri]

og NKK må innføre krav om diverse i forhold til registrering. Hva det skulle være vet jeg ikke.

Jeg har en enkel og brutal oppskrift jeg .

For å drive oppdrett må man ha lisens. Lisens utstedes til person som har gjennomgått ulike kurs om avl, oppdrett, genetikk, etikk m.m. Kun personer som innehar lisens kan få lov til å registrere valper. Det innføres krav om ID-merking på alle hunder, men kun registrerte hunder kan ID-merkes. Hunder uten ID-merking - må dø...

Noe omfattende å håndheve sånn på stående fot kanskje, men over tid burde det la seg gjøre. Hardt og brutalt ? Ja selvsagt - men skal man få noen lunde skikk på hundeoppdrett her til lands, så må man være hard og brutal. Man kommer ingen vei med å dikkedikke stupide egosentriske hundeeiere og ANBEFALE og INFORMERE slik NKKs politikk pt er.

[Lotta]

Vel, kanskje en ide forbud mot regnskapsføring............... - man kan risikere at de som virkelig er gode får sammenbrudd av å stadig se røde tall i protokollen...... og dermed slutter...... og det vil man jo ikke.

Jeg har ihvertfall IKKE lyst at min (definitivt) bedre halvdel skal få mistankene sine bekreftet !

Nå er vel ikke puppy mills noe begrep som passer på oppdrett i norsk målestokk uansett liksom. Rett nok finnes det vel oppdrettere som har mange kull pr. år og kanskje ikke er allverdens nøye med genetikk osv. - men å kalle det puppy mills vil vel være å dra den litt langt. Mulig jeg i den sammenheng har en litt annen oppfatning av hva som kan defineres som puppy mill - har kanskje litt for mye kontakt med amerikanere som jobber for SPCA og har dermed fått se ett og annet bilde som kanskje ikke helt ligner noe man noensinne har hørt om her.......... og som heller aldri vil kunne forekomme tror jeg.

Svære uthus med 2-300 avlsdyr av ymse raser - rent og pent, og ingenting SPCA kan ta de på så de får fortsette fordi den amerikanske grunnloven sier at man har rett til å tjene penger på hva det enn måtte være........ Andre igjen hvor forholdene er groteske, som man får stoppet osv. Sånt finnes jo ikke her - heldigvis.

Neida - begrepet "puppy mills" i direkte forstand har vi ikke (så mange av), her til lands - men jeg mener vi har endel store oppdrettere (også med suksess bl a i utstillingsringen), som er villige til å holde hund på en helt annen måte enn jeg mener er riktig, for å kunne drive "virksomheten sin". En av dem var presentert i en større tabloidavis nylig - og der framgikk det at disse hundene sto i bur (små nettingbokser uten tak) - og bare var ute når disse skulle "rengjøres" (måkes, er vel ordet jeg ville ha valgt...), det kan godt være at det er "lovlig" både etter norske og amerikanske standarder, men det er her mitt opprinnelige spørsmål kommer inn:

Tenker man over hvilket hundehold man "godkjenner" og presenterer overfor valpekjøperne sine når man organiserer sitt eget på dette viset? Burde NKK gått inn og satt minimumskrav/retningslinjer som sier noe om hvordan hunder skal holdes - og være spesifikke, både mht burbruk, mosjon og "vedlikehold", f eks at oppdrettere plikter å holde alle hundene sine vaksinert ihht gjeldende retningslinjer til enhver tid.

Det er kanskje på tide at oppdrettere kan si "ikke bare gjør som jeg sier, men også som jeg gjør", rett og slett?

Jovisst har vi oppdrettere som ikke er nøye på hverken det ene eller andre, som spyr ut valper, selger de og gir f...... - og selvsagt tjener penger - men disse tror jeg ikke man får stoppet hverken med lisens, kvalitetskrav eller andre midler - da må man eventuelt sette forbud mot å ha mer enn så og så mange kull i året og NKK må innføre krav om diverse i forhold til registrering. Hva det skulle være vet jeg ikke.

Jeg skulle gjerne tjent masse penger på et valpekull jeg! Jippi! Det hadde vært fantastisk - VIRKELIG! (Og fortjent, synes jeg selv, da !) - men jeg synes at NKK f eks burde starte med kennelinspeksjoner (som svenskene har gjort lenge) hos alle som har registrert et kull, og som vil beholde kennelnavnet sitt...

Bare en ide, altså...

[kinems]

Tok meg selv i å bruke styggmye tid på å skrive et kjempelaaaaangt innlegg i tale de "unge og fremadstormedes" sak. Men jeg føler meg på ingen måte blandt skrekk-eksemplene, så jeg vil ikke på noen måte oppfattes i å tale for disse..

Men som "ung og fremadstormende" har jeg allikevel et par ting på hjertet..

Den kunnskapen og holdningene jeg vil formidle mine valpekjøpere er det jeg har lært av "de gamle hundemenneskene"

Jeg har STOR respekt for de som har lang fartstid og leser minst like mye som jeg lytter.

Likevel forundrer det meg hvordan en rase som feks min egen kan bli så skakkjørt hvis det er et faktum at de gamle alltid vet best!

En annen ting som forundrer meg er hvor lite villige mange er til å dele sin kunnskap. Jeg syns DET vitner mer om mangel på interesse av rasens beste å tenke "konkurranse", enn en som starter sitt spede oppdrett med kanskje ikke all verdens erfaring og kunnskap.

Som feks meg selv. Men det har selvsagt vært under forutsetning av at jeg HAR erfarne folk bak meg, som har hjulpet meg på de områdene jeg selv kommer til kort.

Jeg vil ALLTID stille opp for mine valpekjøpere og gi råd basert på egen- og andres erfaring.

Er det noe jeg ikke vet, eller føler meg usikker på, så vil jeg alltid rådføre meg med andre først.

Ifølge enkeltes "regler" for fartstid og oppdrett her, så er jeg altså inkompetent.

Jeg vil tro at dere selv en gang har vært "unge og fremadstormende".

Sorry å måtte si det, men før eller siden går dere ut på dato og da er det på tide å gjøre plass til andre.

Hvis dere er genuint interessert i å fremme deres rase, så før kunnskapen videre. Ikke sitt der på deres høye hest som veletablerte oppdrettere og tro dere er så fantastiske.

Når det gjelder folks motiver med å starte oppdrett så er det ikke alltid slik at det er for morro eller penger. Hadde jeg gått til dette med den innstillingen ville jeg gått på en kjempesmell. Det har vært kjempevanskelig, et enormt press og ikke spesielt økonomisk. Snubler jeg over noen med 'valpesyke' og penger som motiv skal jeg være den første til å belære!

Her mener jeg også at folk som velger å gå til anskaffelse av hund har et ansvar. Det er de som skaper markedet. Hadde det vært opp til meg skulle det vært lisens på å EIE hund såvel som på å drive oppdrett..

Når det gjelder mer praktiske ting rundt prosessen har jeg lett høyt og lavt etter info. Deriblandt lest flere av deres innlegg og har plukket opp råd her og der som har vist seg svært nyttige. Takk takk

Så helt til slutt.. her står det bur på valperommet (med døra åpen selvsagt) og det er til stadighet 2-3 stk som ligger å koser seg i hula.. gjerne stabla i høyden sammen mor (som elsker sitt bur)

Om folk vil bruke bur eller ei får bli opp til den enkelte, men jeg er på ingen måte motstander av fornuftig burbruk..

[Guest Belgerpia]

Tok meg selv i å bruke styggmye tid på å skrive et kjempelaaaaangt innlegg i tale de "unge og fremadstormedes" sak. Men jeg føler meg på ingen måte blandt skrekk-eksemplene, så jeg vil ikke på noen måte oppfattes i å tale for disse..

Men som "ung og fremadstormende" har jeg allikevel et par ting på hjertet..

Den kunnskapen og holdningene jeg vil formidle mine valpekjøpere er det jeg har lært av "de gamle hundemenneskene"

Jeg har STOR respekt for de som har lang fartstid og leser minst like mye som jeg lytter.

Likevel forundrer det meg hvordan en rase som feks min egen kan bli så skakkjørt hvis det er et faktum at de gamle alltid vet best!

En annen ting som forundrer meg er hvor lite villige mange er til å dele sin kunnskap. Jeg syns DET vitner mer om mangel på interesse av rasens beste å tenke "konkurranse", enn en som starter sitt spede oppdrett med kanskje ikke all verdens erfaring og kunnskap.

Som feks meg selv. Men det har selvsagt vært under forutsetning av at jeg HAR erfarne folk bak meg, som har hjulpet meg på de områdene jeg selv kommer til kort.

Jeg vil ALLTID stille opp for mine valpekjøpere og gi råd basert på egen- og andres erfaring.

Er det noe jeg ikke vet, eller føler meg usikker på, så vil jeg alltid rådføre meg med andre først.

Ifølge enkeltes "regler" for fartstid og oppdrett her, så er jeg altså inkompetent.

Jeg vil tro at dere selv en gang har vært "unge og fremadstormende".

Sorry å måtte si det, men før eller siden går dere ut på dato og da er det på tide å gjøre plass til andre.

Hvis dere er genuint interessert i å fremme deres rase, så før kunnskapen videre. Ikke sitt der på deres høye hest som veletablerte oppdrettere og tro dere er så fantastiske.

Når det gjelder folks motiver med å starte oppdrett så er det ikke alltid slik at det er for morro eller penger. Hadde jeg gått til dette med den innstillingen ville jeg gått på en kjempesmell. Det har vært kjempevanskelig, et enormt press og ikke spesielt økonomisk. Snubler jeg over noen med 'valpesyke' og penger som motiv skal jeg være den første til å belære!

Her mener jeg også at folk som velger å gå til anskaffelse av hund har et ansvar. Det er de som skaper markedet. Hadde det vært opp til meg skulle det vært lisens på å EIE hund såvel som på å drive oppdrett..

Når det gjelder mer praktiske ting rundt prosessen har jeg lett høyt og lavt etter info. Deriblandt lest flere av deres innlegg og har plukket opp råd her og der som har vist seg svært nyttige. Takk takk

Så helt til slutt.. her står det bur på valperommet (med døra åpen selvsagt) og det er til stadighet 2-3 stk som ligger å koser seg i hula.. gjerne stabla i høyden sammen mor (som elsker sitt bur)

Om folk vil bruke bur eller ei får bli opp til den enkelte, men jeg er på ingen måte motstander av fornuftig burbruk..

Nå er det vel ingen her som har "angrepet" de som faktisk gjør en ordentlig jobb?

Men det er fryktelig mange som kjøper hund og som to år etterpå (eller før) bare må ha kull, og etter den tid har de kull etter kull etter kull etter kull, til tispa har hatt fem kull - i mellomtiden har mange også kjøpt seg en hannhund, og bruker den på tispen - da slipper de den utgiften. Hundene generelt er kanskje ikke helsesjekket iht. raseklubbens anbefalinger osv. - mulig er de heller ikke eksteriørt særlig å skryte av, men kull har man - når tispen har hatt sine fem kull kjøper man en ny og fortsetter.

De har aldri problemer med valpekjøpere, de har bare ikke kontakt etter salget, de selger gjerne rimeligere enn alle andre - gir ingen garantier og det er ikke snakk om å ta tilbake hunder om det ikke går bra...

Ingen hjelp å få liksom.......... Muligens fordi de ikke kan og vet nok, men også ofte fordi det er plagsomt...

De har selvsagt ikke kennelnavn..... og mange ganger så får ikke kjøpere engang stamtavle på hundene...

Det ER mye rart der ute, og slett ikke bare blandt de unge og fremadstormende.

Selv er jeg ikke utgammel - ikke på noen måte, jeg er også forholdsvis fersk i oppdrettergamet - men som deg så har jeg en "mentor" som jeg har lært av hele veien og som jeg alltid kan spørre om jeg lurer på noe. Og jeg leser...... kurser osv. Hadde hund i over 10 år før jeg turte å ha mitt første kull liksom...... og selv da følte jeg at jeg overhodet ikke hadde peiling....... Enda føler jeg meg tidvis blank..

[Mud]

Dere aner ikke hvor aktuell denne tråden er for noen i mitt liv*ler* Noen i min nærmeste familie har nemlig bestemt seg for å bli oppdretter. Hun fikk seg sin første tibbefrøken for 3 mnd siden og har nå kjøpt en hannhund på 11 mnd fordi hun skal bli oppdretter.Hun kjente ikke rasen før hun så en annonsen på Finn.no av en søt halvoksen tispe for 3mnd siden, men nå har hun lest rasestandaren på internett og kommet frem til at tispen er perfekt og bør avles på. At hun i tillegg har ihvertfall 3 premierte hunder i stamtavlen sin er et kjempepluss og gjør at hun kan ta mere penger for valpene. At tispen enda ikke er registrert hos NKK(og derfor ikke har en reell stamtavle) i en alder av 10mnd bekymrer henne ikke, oppdretter har nemlig sagt at de er så treige på NKK og at hun hadde mulligens vært litt sent ute med å sende de inn pga sykdom. Hun skal øyelyse begge hundene, og hun er positiv til at jeg tar de med på utstilling for å få en litt mer upartisk og kyndig vurdering av vidundrenes eksellente ekstriør (gitt at tispa får stamtavlen sin da..)så der er hun allerede mer seriøs enn enkelte andre oppdrettere jeg har hørt om..

Mine protester og advarsler blir selvfølgelig bare fnyst av. <_<

Hva gjør man med sånt? Det er ingenting man kan gjøre.. Hun er i sin fulle rett til å være idiot som så mange andre. Jeg kan bare være lykkelig for at hun ikke begynnte med oppdrett av schäfere som er favorittrasen. (men som hun har lest at er blitt helt ødelagte av sykdom fordi de har blitt for rette i ryggen..man finner visst ikke de gamle skikkelig skrå schaferene lenger )

[kinems]

Jeg kan bare være lykkelig for at hun ikke begynnte med oppdrett av schäfere som er favorittrasen. (men som hun har lest at er blitt helt ødelagte av sykdom fordi de har blitt for rette i ryggen..man finner visst ikke de gamle skikkelig skrå schaferene lenger )

Ja, disse fæle rette schäfer'ne .

Min er rett og reaskjonene jeg får kommer fra de som er FRA seg av begeistring, til de som lurer på hva den er blanding av.. det kan jo ikke være en skikkelig schäfer når den ikke har ekstreme vinkler...???

Merkelig hvordan begeistringen kommer fra schäferfolk, og de andre reaksjonene fra de som er overbevist om at hun må ha labrador i seg siden hun er sort........

[Mud]

Ja, disse fæle rette schäfer'ne .

Min er rett og reaskjonene jeg får kommer fra de som er FRA seg av begeistring, til de som lurer på hva den er blanding av.. det kan jo ikke være en skikkelig schäfer når den ikke har ekstreme vinkler...???

Merkelig hvordan begeistringen kommer fra schäferfolk, og de andre reaksjonene fra de som er overbevist om at hun må ha labrador i seg siden hun er sort........

Jeg kan tryggt forsikre deg om at damen ikke har peil overhodet på hverken schæfer eller andre raser:P (eller hund generellt) De hadde en blanding av schæfer og N.E.G frem til tibbe nr 2 kom, men den har visst flyttet ut da den ble for mye.(noe jeg ventet på..) Hun har nok misforstått et eller annet hun har lest og nå har det blitt sannheten

Men det er nettopp denne uvitenheten som gjør at hun vil bli oppdretter. Det virker som at jo mere folk vet, jo mindre lyst har de...

[Siri]

Jeg har stor respekt for ferske oppdrettere jeg - bare de har gjort JOBBEN sin og satt seg godt inn i rasen, på godt og vondt, og som ikke tror de er verdensmester, men innser at man har visse huller i kunnskapen sin - og tar konsekvensen av det og oppsøker de som kan tette disse kunnskapshullene.

Jeg har INGEN respekt for gamle oppdrettere som ikke har hatt evne til å fornye seg og følge med på utviklingen mht kunnskap om sykdommer, adferd, trening, gode og dårlige hunder innen rasen m.m. Jeg undrer meg jeg, når jeg får telefoner fra oppdrettere som har holdt på med rasen MYE lenger enn meg, som spør om JEG vet om hannhunder de kan bruke på tispa si ? Det er selvsagt både hyggelig og smigrende å bli spurt, og jeg hjelper gjerne til så godt jeg kan, men helt ærlig: jeg blir lettere paff !

Jeg kjenner meg forresten igjen i det Belgerpia skriver: jeg hadde også hatt rasen i ca 10 år før jeg turte å ha et valpekull... og ikke minst før jeg faktisk hadde en hund som jeg mente var bra nok til å avle på. Da hadde jeg vært aktiv (noen vil kanskje si overaktiv ) i klubbsammenheng, trent og konkurrert med mine hunder, vært på et utall kurs og virkelig satt meg inn i rasens viderverdigheter. Likevel følte jeg meg som en novise da jeg hadde valpene - det var MYE nytt, og selv om alt gikk fint, så føler jeg vel kanskje at jeg har lært mye mer på den tiden ETTER at jeg hadde dette kullet, enn jeg hadde på forhånd.

[kinems]

Jeg har INGEN respekt for gamle oppdrettere som ikke har hatt evne til å fornye seg og følge med på utviklingen mht kunnskap om sykdommer, adferd, trening, gode og dårlige hunder innen rasen m.m. Jeg undrer meg jeg, når jeg får telefoner fra oppdrettere som har holdt på med rasen MYE lenger enn meg, som spør om JEG vet om hannhunder de kan bruke på tispa si ? Det er selvsagt både hyggelig og smigrende å bli spurt, og jeg hjelper gjerne til så godt jeg kan, men helt ærlig: jeg blir lettere paff !

Selvom de har lengre erfaring enn deg, så vitner jo nettopp denne interessen om at de kanskje HAR evne til å fornye seg og følge litt med i tiden. At de er ydmyke nok til å se seg rundt, rådføre seg med andre oppdrettere og ikke nødvendigvis tro at de best bare fordi de har holdt på i 100 år. Av meg oppfattes det ihvertfall som at de ikke driver sitt eget oppdrett med skylapper, og kanskje ser både fremover, tilbake og til siden. Et visst samarbeid mellom oppdrettere bør jo bare være til fordel for rasen. Så hva er det da og bli paff over??

[Lotta]

Den kunnskapen og holdningene jeg vil formidle mine valpekjøpere er det jeg har lært av "de gamle hundemenneskene"

Jeg har STOR respekt for de som har lang fartstid og leser minst like mye som jeg lytter.

Jeg tror helt sikkert at en "ung og uerfaren" kan gjøre en god jobb som oppdretter - men (og dette sier jeg basert på egen, dyrekjøpt erfaring) - når man er ung og uerfaren så har man ikke ballast nok (dessverre) til takle komplekse problemstillinger og uventa utfordringer, krevende valpekjøpere (og valper!), og "alt det andre" som kan dukke opp, like godt som en "voksnere" person som rett og slett har mer erfaring... Mener jeg.

Likevel forundrer det meg hvordan en rase som feks min egen kan bli så skakkjørt hvis det er et faktum at de gamle alltid vet best!

- Det kan virke som et godt argument, helt til du faktisk blir bedt om å dokumentere at det er akkurat DET som er årsaken til at din rase er skakkjørt... (Hadde det vært så mye bedre stelt om de "unge og uerfarne" hadde fått råde, tror du?)

En annen ting som forundrer meg er hvor lite villige mange er til å dele sin kunnskap. Jeg syns DET vitner mer om mangel på interesse av rasens beste å tenke "konkurranse", enn en som starter sitt spede oppdrett med kanskje ikke all verdens erfaring og kunnskap.

Jeg tror at folk kvir seg for å dele sin erfaring (dvs sine negative erfaringer, ikke sant? Sykdommer, temperamentsproblemer, etc) er fordi det er så mange som ikke forstår å forvalte den innsikten og kunnskapen de får tilgang til. Har du tenkt over hvem det slår tilbake på om noen forteller at de kjenner til sykdomstilfeller eller aggresjon etter en bestemt hund eller på en kennel?

Som feks meg selv. Men det har selvsagt vært under forutsetning av at jeg HAR erfarne folk bak meg, som har hjulpet meg på de områdene jeg selv kommer til kort.

Det burde ALLE ha! (Selv de gamle og "erfarne"!) - For egen del synes jeg det er veldig nyttig å sparre med andre oppdrettere og hundefolk HELE tiden, og jeg diskuterer jevnt og trutt ulike problemstillinger med folk som har andre erfaringer enn meg selv.

Jeg vil ALLTID stille opp for mine valpekjøpere og gi råd basert på egen- og andres erfaring.

Er det noe jeg ikke vet, eller føler meg usikker på, så vil jeg alltid rådføre meg med andre først.

Ifølge enkeltes "regler" for fartstid og oppdrett her, så er jeg altså inkompetent.

Min erfaring er dessverre at når man er "ung og uerfaren" så vil man ikke alltid vite når man trenger å søke råd hos andre - det er det erfaring handler om...

Jeg vil tro at dere selv en gang har vært "unge og fremadstormende".

Sorry å måtte si det, men før eller siden går dere ut på dato og da er det på tide å gjøre plass til andre.

Hvis dere er genuint interessert i å fremme deres rase, så før kunnskapen videre. Ikke sitt der på deres høye hest som veletablerte oppdrettere og tro dere er så fantastiske.

Og nå fikk alle de gamle og avfeldige sikkert veldig lyst til å slenge seg på mailen og dele med akkurat deg...

Når det gjelder folks motiver med å starte oppdrett så er det ikke alltid slik at det er for morro eller penger. Hadde jeg gått til dette med den innstillingen ville jeg gått på en kjempesmell. Det har vært kjempevanskelig, et enormt press og ikke spesielt økonomisk. Snubler jeg over noen med 'valpesyke' og penger som motiv skal jeg være den første til å belære!

Her mener jeg også at folk som velger å gå til anskaffelse av hund har et ansvar. Det er de som skaper markedet. Hadde det vært opp til meg skulle det vært lisens på å EIE hund såvel som på å drive oppdrett..

Hva er din motivasjon da? Å "redde" rasen?

Så helt til slutt.. her står det bur på valperommet (med døra åpen selvsagt) og det er til stadighet 2-3 stk som ligger å koser seg i hula.. gjerne stabla i høyden sammen mor (som elsker sitt bur)

HVORFOR har du bur stående i valperommet? For at valpene skal være vant med det før de flytter i sitt nye hjem? Fordi tispa er så usikker at hun trenger "en trygg hule å ligge i"?

Har du tenkt på hvilke signaler du sender til valpekjøperne dine, og dem som kommer for å titte?

Om folk vil bruke bur eller ei får bli opp til den enkelte, men jeg er på ingen måte motstander av fornuftig burbruk..

Problemet er at det er så veldig begrenset hva som er "fornuftig burbruk"... Har du selv noen klar oppfatning av hva som er "fornuftig" - hvor mange timer i døgnet du mener en valp du har solgt f eks skal ligge i bur resten av sitt liv?

[kinems]

Jeg tror helt sikkert at en "ung og uerfaren" kan gjøre en god jobb som oppdretter - men (og dette sier jeg basert på egen, dyrekjøpt erfaring) - når man er ung og uerfaren så har man ikke ballast nok (dessverre) til takle komplekse problemstillinger og uventa utfordringer, krevende valpekjøpere (og valper!), og "alt det andre" som kan dukke opp, like godt som en "voksnere" person som rett og slett har mer erfaring... Mener jeg.

- Det kan virke som et godt argument, helt til du faktisk blir bedt om å dokumentere at det er akkurat DET som er årsaken til at din rase er skakkjørt... (Hadde det vært så mye bedre stelt om de "unge og uerfarne" hadde fått råde, tror du?)

Jeg tror at folk kvir seg for å dele sin erfaring (dvs sine negative erfaringer, ikke sant? Sykdommer, temperamentsproblemer, etc) er fordi det er så mange som ikke forstår å forvalte den innsikten og kunnskapen de får tilgang til. Har du tenkt over hvem det slår tilbake på om noen forteller at de kjenner til sykdomstilfeller eller aggresjon etter en bestemt hund eller på en kennel?

Min erfaring er dessverre at når man er "ung og uerfaren" så vil man ikke alltid vite når man trenger å søke råd hos andre - det er det erfaring handler om...

Og nå fikk alle de gamle og avfeldige sikkert veldig lyst til å slenge seg på mailen og dele med akkurat deg...

Hva er din motivasjon da? Å "redde" rasen?

HVORFOR har du bur stående i valperommet? For at valpene skal være vant med det før de flytter i sitt nye hjem? Fordi tispa er så usikker at hun trenger "en trygg hule å ligge i"?

Har du tenkt på hvilke signaler du sender til valpekjøperne dine, og dem som kommer for å titte?

Problemet er at det er så veldig begrenset hva som er "fornuftig burbruk"... Har du selv noen klar oppfatning av hva som er "fornuftig" - hvor mange timer i døgnet du mener en valp du har solgt f eks skal ligge i bur resten av sitt liv?

En ting er uenighet, men å latterliggjøre folk bør du holde deg for god til.

Jeg har til gode å prate med en en oppdretter som ikke har gått på noen smeller. Men det er vel dette erfaring handler om, er det ikke? Hvis vedk. er villig til å dele sin erfaring, så er jeg MER enn villig til å lære av deres feil. Tenk litt på din egen dyrkjøpte erfaring og spør deg selv hvor du ville vært uten!

Hadde jeg hatt bred erfaring og lang fartstid ville jeg med STOR glede gjort mitt for at andre ikke skulle gjøre samme feil. Men jeg ser ikke å avstå fra å drive oppdrett som eneste muligheten.

Jeg tror på ingen måte at jeg er verdensmester. Jeg tør dog påstå at jeg er ydmyk nok, og har tilstrekkelig med selvinnsikt til å innse når det er på tide å søke hjelp.

I dine øyne vet jeg jo ikke selv når det er på tide. Men jeg har ikke tenkt å bruke altfor mye energi på å prøve å overtale en person som for meg virker utrolig sneversynt.

Det er nok HELT riktig at jeg ikke har ballast nok til å takle utfordringer som måtte komme alene. Det er derfor jeg aldri ville gått til dette uten kyndige folk i ryggen. Jeg har satt meg inn i mange av fallgruvene som kan dukke opp, og det kommer HELT sikkert til å dukke opp uforutsette ting også. Men du kan ta deg f*en på at jeg skal gå gjennom ******* og tilbake igjen for å finne løsninger.

Jeg skulle gjerne "reddet" rasen, verden og krig og fred og sånt.. Tenke seg til at jeg har innsett at det ikke lar seg gjøre. Mine motiver er mange og jeg kunne sikkert skrevet 50 sider om hvilke faktorer som ligger til grunn og hvordan dette er vurdert frem og tilbake, opp og ned i mente.

Hvis du insinuerer at jeg har et SNEV av penger, valpesyke eller gøy som motiv, så kan jeg ikke gjøre mer enn å fortelle deg at du tar grundig feil. Egentlig driter jeg i hva du måtte tro. En viss skepsis kan jeg forstå, men syns det er synd at et tilsynelatende voksent menneske har SÅ forutintatte holdninger til oss unge.

Jeg sier heller ikke at det ville vært bedre om de unge og fremadstormende fikk herje fritt. Men jeg mener at erfarne oppdrettere som er genuint interessert i å fremme sin egen rase har en positiv "dialog" istedenfor og skule, gosse seg hvis ting går galt og snakke om hvor forferdelige alle disse nye jyplingene er.

Når det gjelder bur og ditt spørsmål om det er for at valpene skal være vant til dette, så er svaret ja. Buret STÅR der.. døren er ÅPEN.. det er ingen tvang på noen måte. Slik jeg ser det ønsker jeg at min egen hund skal være VANT med bur.. ikke for at det skal være noen problemløser for meg, men for at hunden skal kunne takle det hvis situasjonen tilsier at det trengs.

Hvilke signaler det gir valpekjøpere? Tja.. nå skal det vel godt gjøres å møte en burmotstander av ditt kaliber, men jeg vil tro det signaliserer at jeg ikke har noe imot fornuftig burbruk.

Jeg håper det signaliserer at jeg prøver å gi valpene mine de beste mulige forutsetningene frem til den skilles fra mor og søsken. Og jeg mener tilvenning av bur er en liten del av akkurat det.

Når de kommer hit vil de trolig se en valp eller to henslengt der inne.. kanskje delvis over "dørstokken"..

Hadde de derimot møtt 4 hylende valper innestengt i et bur ville selvsagt signalisert at jeg er et grusomt menneske.

Jeg kan godt henge meg på burtråden om hva jeg legger i fornuftig bruk, men føler at veldig mye er sagt der. Jeg mener på ingen måte at hunden skal oppholde seg der 25 timer i døgnet. Men ta feks min egen hund som jeg bruker i jobbsammenheng. Den tilbringer noen timer i løpet av shiftet i bilburet.

Og dette har hun ingen problemer med. Men det er klart.. jeg er jo inkompetent så hva vet vel jeg.. <_<

Videre kan det vel nevnes at hun har tilgang til hele huset.. hun ligger gjerne henslengt på sofaen, på gulvet eller hvor det måtte være... og tenk.. i buret.. når hun selv føler for det.

Hvordan du med det konkluderer at tispa mi er så usikker at hun bare kan slappe av i hula si, er jeg litt nysgjerrig på..

[Siri]

Selvom de har lengre erfaring enn deg, så vitner jo nettopp denne interessen om at de kanskje HAR evne til å fornye seg og følge litt med i tiden. At de er ydmyke nok til å se seg rundt, rådføre seg med andre oppdrettere og ikke nødvendigvis tro at de best bare fordi de har holdt på i 100 år. Av meg oppfattes det ihvertfall som at de ikke driver sitt eget oppdrett med skylapper, og kanskje ser både fremover, tilbake og til siden. Et visst samarbeid mellom oppdrettere bør jo bare være til fordel for rasen. Så hva er det da og bli paff over??

Det er selvfølgelig en innfallsvinkel, men jeg forventer faktisk at folk som driver oppdrett og vil bli oppfattet som seriøse, SELV greier å holde seg orientert om det som foregår innad i rasen mht gode/dårlige hunder og mer til (dvs reiser rundt, hilser på hunder, ser dem live, vurderer hva som passer til SINE linjer m.m). Det er jo ikke sikkert jeg har samme syn på hva som er bra, som andre ? Det er neppe for å holde seg oppdatert og orientert at de spør meg - men for på en lettvint måte få parra tispa si, uten å bruke for mye tid og krefter på undersøkelser... Forøvrig kan det vel nevnes at spørsmålet om passende hannhund gjerne følges av visse kriterier: riktig farge og må ikke bo for langt unna... og selvsagt haster det gjerne - tispa har jo oftest allerede fått løpetid !

Men selvsagt: samarbeid mellom oppdrettere er jo uhyre viktig for å få fram det beste fra rasen.

Problemet er at det er så veldig begrenset hva som er "fornuftig burbruk"... Har du selv noen klar oppfatning av hva som er "fornuftig" - hvor mange timer i døgnet du mener en valp du har solgt f eks skal ligge i bur resten av sitt liv?

Jeg synes mine valper brukte det digre buret jeg hadde satt opp på kjøkkenet mitt veldig fornuftig: De gikk inn dit for å tisse og bæsje...

[Mud]

*sukk* hvor deilig det må være og være født med alle verdens kunnskap og erfarenhet..og ikke minst fasiten