Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt om kreft


Elin

Recommended Posts

Kom over dette innlegget på Blink.

Meget informativt å lett å skjønne.

Har kreft i familien å kommer helt sikkert til å få det selv med tid å stunder..

I en utvokst kropp har vevene og organene hele tiden omtrent samme størrelsen. Det betyr at når gamle celler dør, erstattes de av nye celler, slik at det er likevekt mellom celletap og nydanning av celler ved celledeling. Hvis vekstreguleringen forstyrres, fordi en celletype begynner å dele seg raskere enn de gamle cellene av samme type dør, dannes det en celleklump som blir større etter hvert som tiden går. Det har oppstått en svulst, tumor. Dersom svulsten vokser uten å trenge inn i vevet omkring, er den godartet, benign. Hvis den vokser inn i vevet omkring og ødelegger dets struktur, eller hvis den sprer seg til andre deler av kroppen, er svulsten ondartet, malign. En malign svulst kalles cancer eller kreftsvulst.

Det typiske for kreftcellene er at de har mistet sin normale vekstkontroll og deler seg ukontrollert. Kreftceller som vokser gjennom karveggen og inn i blodårer og lymfekar, kan løsne fra svulsten (primær tumor) og spres med blodet eller lymfen til andre deler av kroppen. Her forsetter kreftcellene å dele seg, slik at det dannes nye svulster (sekundære tumorer), metastaser.

En hvilken som helst normal celle kan transformeres til en kreftcelle. En rekke faktorer, karsinogener, kan framkalle en slik celletransformasjon. De mest kjente karsinogenene er røntgenstråling og radioaktiv stråling, ulike virus og forskjellige kjemikalier. Karsinogenene virker kreftfremkallende ved å forårsake mutasjoner i gener som har med cellens vekstregulering å gjøre. For å danne en svulst, må de transformerte cellene utsettes for vekststimulering. Hormoner, vekstfaktorer og forskjellige kjemikalier kan være slike vekststimulatorer. Det finnes en gruppe fettløselige stoffer, forbolestere, som direkte aktiverer proteinkinase C. Forbolesterne diffunderer gjennom cellemembranen og virker uavhengig av reseptorer i cellemembranen. Aktiveringen av proteinkinase C fører til økt celledeling i mange celletyper. Forbolestere kan derfor transformere normale celler til celler med ukontrollert vekst og kan følgelig være tumorfremkallende.

Kroppens immunforsvar har evnen til å oppdage og ødelegge kreftceller. Immunforsvarets effektivitet avtar med økende alder, og det er en av grunnene til at eldre mennesker oftere får kreftsykdommer enn yngre.

Hvis kreftsykdommen oppdages før det har oppstått metastaser, blir pasienten helbredet dersom hele svulsten kan fjernes operativt. Fjerning av den primære tumoren er ikke tilstrekkelig til å helbrede pasienten hvis svulsten har spredt seg (metastasert) før operasjonen. I slike tilfeller kan behandling med cytostatika (cellegifter) brukes for å hindre celledeling og videre vekst av svulsten. Celler blir lettere ødelagt av radioaktiv stråling når de deler seg, enn når de er i interfasen. Riktig dosering av radioaktiv stråling kan derfor virke selektivt ødeleggende på kreftsvulster, der svulstcellene deler seg hyppig, mens normalt vev blir mindre skadet. Radioaktiv stråling er derfor mye benyttet i kreftbehandling.

Kilde: "Menneskets fysiologi" ISBN 82-05-28074-6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp fått vite at tanta mi har kreft i ansiktet. Hun har vært hos legen og fått skjært flere ganger, men de får ikke kreften vekk. Nå må hun dra å få stråling. Det er ikke noe gøy. Mye vanskelig som skjer i slekten vår for tiden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigerfar har det, uhelbredlig, legene sa han hadde ca2år igjen å leve, vi er på det andre året nå :D

Jeg er blitt kjempe glad i svigerfar og gruer meg til han blir borte...

Er glad han har fått med seg barna våre, var usikker på om han ville rekke å få se yngstemann.

Nå for tida, innimellom prøver vi alle bare å forbrede oss på hva som kommer. Må hjelpe hverandre så godt vi kan. Prøve å lage en plan for svigermor som plutselig skal leve alene. Av og til kan triste tanker dukke opp i hodet mitt som alt han misser. Som feks å føre datteren sin opp til alteret den dagen hun gifter seg. Han er en herlig bestefar, unga elsker ham. Hvordan skal jeg forklare det når han er borte, hvordan skal jeg prøve å trøste mannen min? Jeg kommer nok til å bli ganske knekt selv...

Kreft er en forferdelig sykdom, skulle ønske di kunne finne en kur kjempe fort så svigerfar kunne få vært med oss vidre å se barnebarna vokse opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En gammel tråd, men svarer alikevel...

Fint innlegg !

Kreft er forferdelig... :P Mista tanta mi pga kreft for 9år siden.. ;(

Jeg savner henne ennå...

Jeg var ikke mer en 9år når hu ble borte men husker det som det var igår.. ;(

Hu var den snilleste,mest omtenksomme,godeste, og beste "kvinnen" jeg vet om..

Aldri gjorde hun noen, noe vondt...

Hu smilte bestandig, og var alltid blid..

Sånn har jeg åsså blitt... :P

Kanskje jeg har det etter henne?...hvem vet..

*huLk* :P:P

Ihvertfall...Det er en fæl sykdom. og jeg gleder meg til den dagen man faktisk kan gjøre folk FRISKE av kreft..!

R.i.P Mette .K.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...