Gå til innhold
Hundesonen.no

BC som smiler


Marianne

Recommended Posts

Tantebarnet mitt, Birko, smilte her for første gangen i sitt 9 årige liv! Det var visst ingen tvil om at det var det han gjorde! Stooort fiiint smil! :)

Jeg har aldri hørt om BC'r som smiler før! At belgere gjør det er jo vanlig (Loke smiler støtt til meg :) ) Også litt merkelig at Birko plutselig gjør det nå...! Men men han er jo en raring da! :D

Noen erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke Blaze en BC, men hun kan også smile når hun blir utrolig glad. Har sett det 3-4 ganger.

Men i hilse situasjon så blir det vell også kalt aktiv underkastelse. Det sto en beskrivelse av det i siste hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere mener smiler så tenker dere når hunden "flekker tenner" sant?

Isåfall må eg si at eg ble litt redd når santoz gutten som valp drev og "flekket tenner" mot meg hvergang han våknet og var glad og logret med hele seg. Kunne ikke forstå korfor han var sint på meg samtidig som han logret. Hadde jo aldri hørt om dette før. Er så utrolig nusselig når han er så glad og begynner å smile mens kroppen vrikker alle veier. :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper som var blanding mellom bla bc, smilte. Begynte med det da han var valp/unghund. Tulla, springer, smiler også, men det lærte hun vel av Casper. Begge "flekket tenner". Tulla gjør det spesielt når hun nettopp har sovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Haha! Det er ingenting imot hva Casper gjorde..! Han hadde en koselyd som hørtes ut som knurring! I tillegg til å legge ørene ut så han så ut som en elefant.. :) Gjett om han skremte vettet av folk? Han kom jo og flekket tenner, la på ørene og knurret! Til og med hundevante folk trodde til tider han var rabiat.. :D (Merkelig, siden halen og resten av kroppen viste noe annet..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri sett Sofus smile (litt deppa for det akkurat nå, føler meg jo helt utenfor her joo!). MEN, han lager mest sannsynlig den samme koselyden som Huldra forteller om Casper over her! Han legger ikke inn eller ut ørene, bare knurrer/hyler/uuuuuuler.. *knis* Folk trodde virkelig at gutten var helt rabiat når han gjorde det. Men faktisk mest når han var liten og søt. Nå, når han er blitt stor gutt-så føler folk seg faktisk mindre truet av det :)

Men, jeg vet jo okke som, at det er en koselyd da, og den beste "Hei der er du, lek med meg" -koselyd som finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :D kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Hrmpf <_< Det vakke til meg han gjorde det da! Beate bare fortalte om det så! ;) *knis*

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på!! :) )

Men oki, takker, da vet jeg at det ikke er så uvanlig at BC'r smiler da! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på! :) )

Godt det er noen som forstår han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min smiler, som så mange andre dalmiser.

Mange rasekolleger synes dette er stor stas, jeg er vel mer måtelig begeistret. Har en formening om at det ligger et preg av bittelitt for mye usikkerhet og panisk innynding over det hele... Det kommer jo ofte fram i situasjoner der hunden ikke helt vet hvor landet ligger (selv om det selvsagt er i overveiende positive situasjoner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucas smiler veldig mye :( Om morgenene eller kveldene så setter han seg foran oss,tripper med bena, smiler og lager sånn "koselyd".Skikkelig søtt :P

Vi har lagt på kommando så nå gjør han det veldig ofte. Vis vi spør om han vil ha kos, setter han seg ned og lager koselyden og når vi koser med han så smiler han så søtt :P

Han smiler i mange andre sammenhenger og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky smiler støtt og stadig :D Hun smiler hvis hun blir gira og glad, eller hvis hun ser mennesker hun elsker :( Da kan hun gjerne komme med et aussiehyl når hun løper mot dem mens hun gliser. Vicky sin mamma gjør nøyaktig det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
×
×
  • Opprett ny...