Gå til innhold
Hundesonen.no

BC som smiler


Marianne

Recommended Posts

Tantebarnet mitt, Birko, smilte her for første gangen i sitt 9 årige liv! Det var visst ingen tvil om at det var det han gjorde! Stooort fiiint smil! :)

Jeg har aldri hørt om BC'r som smiler før! At belgere gjør det er jo vanlig (Loke smiler støtt til meg :) ) Også litt merkelig at Birko plutselig gjør det nå...! Men men han er jo en raring da! :D

Noen erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke Blaze en BC, men hun kan også smile når hun blir utrolig glad. Har sett det 3-4 ganger.

Men i hilse situasjon så blir det vell også kalt aktiv underkastelse. Det sto en beskrivelse av det i siste hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere mener smiler så tenker dere når hunden "flekker tenner" sant?

Isåfall må eg si at eg ble litt redd når santoz gutten som valp drev og "flekket tenner" mot meg hvergang han våknet og var glad og logret med hele seg. Kunne ikke forstå korfor han var sint på meg samtidig som han logret. Hadde jo aldri hørt om dette før. Er så utrolig nusselig når han er så glad og begynner å smile mens kroppen vrikker alle veier. :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper som var blanding mellom bla bc, smilte. Begynte med det da han var valp/unghund. Tulla, springer, smiler også, men det lærte hun vel av Casper. Begge "flekket tenner". Tulla gjør det spesielt når hun nettopp har sovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :) kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Haha! Det er ingenting imot hva Casper gjorde..! Han hadde en koselyd som hørtes ut som knurring! I tillegg til å legge ørene ut så han så ut som en elefant.. :) Gjett om han skremte vettet av folk? Han kom jo og flekket tenner, la på ørene og knurret! Til og med hundevante folk trodde til tider han var rabiat.. :D (Merkelig, siden halen og resten av kroppen viste noe annet..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri sett Sofus smile (litt deppa for det akkurat nå, føler meg jo helt utenfor her joo!). MEN, han lager mest sannsynlig den samme koselyden som Huldra forteller om Casper over her! Han legger ikke inn eller ut ørene, bare knurrer/hyler/uuuuuuler.. *knis* Folk trodde virkelig at gutten var helt rabiat når han gjorde det. Men faktisk mest når han var liten og søt. Nå, når han er blitt stor gutt-så føler folk seg faktisk mindre truet av det :)

Men, jeg vet jo okke som, at det er en koselyd da, og den beste "Hei der er du, lek med meg" -koselyd som finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han aldri har gjort det før så kanskje det ikke var et smil ? :D kanskje han prøvde å si deg noe *flir* Jeg skulle ønske Loke sluttet å smile og legge på på ørene når vi møtte folk på tur jeg.. Det der sammen med hans sedvanlige byksende væremåte i møtesituajsoner må skaffe oss mye trøbbel en dag...

Hrmpf <_< Det vakke til meg han gjorde det da! Beate bare fortalte om det så! ;) *knis*

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på!! :) )

Men oki, takker, da vet jeg at det ikke er så uvanlig at BC'r smiler da! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du klarer å finne på nok trøbbel selv du, ikke bland inn den stakkars lille arme tantegutten min :) (som faktisk bare er søt og snill og aldri gjør noe galt og faktisk har helt normale måter å kose på! :) )

Godt det er noen som forstår han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min smiler, som så mange andre dalmiser.

Mange rasekolleger synes dette er stor stas, jeg er vel mer måtelig begeistret. Har en formening om at det ligger et preg av bittelitt for mye usikkerhet og panisk innynding over det hele... Det kommer jo ofte fram i situasjoner der hunden ikke helt vet hvor landet ligger (selv om det selvsagt er i overveiende positive situasjoner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucas smiler veldig mye :( Om morgenene eller kveldene så setter han seg foran oss,tripper med bena, smiler og lager sånn "koselyd".Skikkelig søtt :P

Vi har lagt på kommando så nå gjør han det veldig ofte. Vis vi spør om han vil ha kos, setter han seg ned og lager koselyden og når vi koser med han så smiler han så søtt :P

Han smiler i mange andre sammenhenger og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky smiler støtt og stadig :D Hun smiler hvis hun blir gira og glad, eller hvis hun ser mennesker hun elsker :( Da kan hun gjerne komme med et aussiehyl når hun løper mot dem mens hun gliser. Vicky sin mamma gjør nøyaktig det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...