Gå til innhold
Hundesonen.no

Bra gemytt


TineSimbaNana

Recommended Posts

Åh herregud..

LITT kritikk tilbake??

Ble livet deres surt nå??

GUUUD !

Jeg syns Nana er en kjempe FIN hund !

Men hun var tydelig stressa !

Greit, jeg respekterer det !

Respekter da mine valg!

Kjenner vel Luna LITT bedre enn dere kanskje??

Verdensmestrene ! B)

Skal vi begynne å diskutere hvem som ikke tåler kritikk har vi jo deg som et godt eksempel :)

Du sier du kjenner Luna bedre enn oss, det gjør du helt sikkert.

Men jeg tror også Tine kjenner Nana bedre enn deg, og det blir alt for dumt å si at hun trenger "dresur" på bikkja fordi hun var stressa.

...Og du har møtt henne? En gang? Til og med min bichon kan bli stressa av noen situasjoner, det betyr absolutt ikke at hun alltid er sånn og at jeg ikke har noe dresur på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er redd unger. Eller redd og redd. Hun er skeptisk. Har ikke sosialisert henne veldig mye med unger heller, siden jeg ikke har hatt "tilgang". Nesten hund jeg får skal jeg ta med i en barnehage jevnlig fra valpestadiet. :) Og så er hun stressa i bånd når vi treffer andre, og reagerer negativt på hilsesituasjoner i bånd. (lager masse lyder mot den andre hunden). Her på forrige treff møtte jeg en dame som sa: den der hunden er ikke helt god i hodet, og den bør du være forsiktig med. :) Ble litt paff ja. Hunden min er ikke aggressiv, det tør hun ikke ( ;) ) *ler* men veldig usikker, det er hun. Busten står og lager masse lyder og går på den andre hunden, litt sånn bølleaktig. Ikke noe biting eller noe bare dytte mot og lage lyder. Litt merkelig. hehe. Er hun løs da, er hun veldig flink med kroppsspråk og løper unna hvis noen hunder er for pågående osv..Holder seg unna bråk. Vi bare leke og løpe etter de andre.

Hun var jo driiit redd alle hunder når vi fikk henne da. Hylte bare hun så en annen. Så noe drastisk har skjedd med henne før vi fikk ho. Hun ble gradvis bedre med mye trening, men uskkerheten henger fremdelse litt igjen.

Dyrlegen, en gammel mann med grått hår, var veldig brutal mot henne, og hun ble veldig redd. Han bare tok tak i henne og stakk henne ed sprøyta. Etter da har hun vært redd eldre menn. Det sitter alt for godt i spørr du meg. Snakker om å være følsom! :rolleyes:

Om hunden min har bra gemytt? Ja på mange områder, men mentalt kunne hun væt mye bedre. Dette er noe jeg ikke ville ha avlet på ihvertfall. Syns ikke hun er egnet for det. Jeg vet liksom aldri hvilke situasjoner hun blir redd i og ikke. For det kan variere.

Mange innbiller seg at de har den "perfekte " hunden, og vil ikke innrømme svakheter og problemer. Men jeg kan inrømme det at min hund kunne vært myye bedre. SÅnn er det jo bare. Men hun er utrolig på de mange flere områdene. Da er hun perfekt! :D Jeg tror alle har sitt å styre med når det kommer til hunden. Bortsett fra noen få som har så og si "perfekte " hunder. (påstår de da....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg her.. Men hva er det som foregår Linn?? Kan ikke se at NOEN nevte Luna i de første trådene eller?? Litt selvopptatt her kanskje?

Og Kritikk? Konstruktiv kritikk er tingen.. Ikke slik som du snakker, har du aldri lært folkeskikk?

Og HVOFOR blander du inn Nana i denne tråden? Nei dette blir for dumt... Ja hun ble stressa og så? Min borzoi hanne blir også stressa i visse situasjoner... Men.. Poenge her er ikke det... Poenge her var om en hund hadde godt gemytt eller ikke, OG... Her er jeg enig med Loke..

En annen ting, hvis du forsvarer med å si at hunden din har aldri vært i nærheten av barn, hvordan vet du hvordan den hadde vært i nærheten av barn da? Du kan aldri si noe sikkert...

Verdensmestre? Jeg kan med hånden på hjertet si at ingen her inne er utlært;) Jeg vet selv at om kanskje 30 år jeg kan si at jeg faktisk kan noe, som jeg kan lære videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra å kunne være ærlig og si at egen hund ikke er så bra. Og klart - mange hunder har "sitt".

Men dette med å bare tåle én enkelt opplevelse før alt som ligner blir skummelt, det ER en mental brist som definitivt ikke er bra. Det er som Loke skriver: Hunder skal kunne tåle endel, før de generaliserer og blir redd eller utagerende mot noe.

I "gamle dager" (hehe) bedrev man ikke aktiv såkalt "sosialisering" - altså miljøtrening - med hunder, man forventet at barn skulle de tåle. Idag tror visst noen nye eiere at hundene må TRENES til å kunne tåle barn, altså å tåle å ha dem rundt seg, si hei, hilse. Jeg mener... helt ærlig... at en normal og god hund, med normal bakgrunn, skal kunne forventes å tåle denslags.

Akkurat som jeg forventer at normale hunder skal kunne tolerere valper. Og at de skal - dersom det ikke er konkret dårlige erfaringer i en sårbar periode (altså i sosialiseringsfasen/hjemme hos oppdretter/de første ukene hos ny eier) - tåle å se og være nær andre hunder. At det kan bli "gruff" når de møtes, javel, det er én ting - men dyr som er redd sin egen art uten grunn... det ville jo ikke vært noe særlig "survival of the fittest" det :)

Det er det NORMALE - andre ting er avvik og svakheter.

Og det er greit... at hunder kan ha svakheter. Men da har de, i mine øyne, ikke "bra gemytt". Ikke bør de avles på, ikke bør det "normaliseres" - for er det en ting som mange mener er i ferd med å skje, så er det at vi finner på så mange unnskyldninger for svake, veke hunder at de blir "normalen". Oppdrettere av visse raser sies å avle hundene mer forsiktige, da blir de enklere for dyreuvante nye eiere å håndtere, men også dårligere hunder - usikkerhet er det verste, en sikker og trygg hund er det suverent beste.

Og når nye eiere da kjøper hunder og tror dette er "slik det skal være", så er det en svært uheldig runddans. Da får man heller lære til neste gang man kjøper hund, så man kan stille krav, si til seg selv at "jeg vil ha en trygg og god hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enig i det! Men som feks. i kuller til min hund var det 13 valper. Har kontakt med mange, og oppdretteren min har også god kontakt med dem. Mange har allerede bestått mentaltester, noen skal få valper ja det har ikke vært noen store problemer med hundene fra kullet. Det er ingen utstikkere.

Men er det ikke sånn at ett individ i ett kull kan være annerledes enn de andre? Moren og faren til hunden min er veldig flotte hunder med god mentalitet, også besteforeldrene. Derfor var jeg ikke i tvil at dette var et kull jeg ville satse på og "forventet" at jeg skulle få en fin dobermann. Men samtidig er det litt vanskelig å vite hva man får.

Det jeg også har tenkt er jo at det er JEG som ikke ha gjort en god nok jobb med hunden. At jeg ikke har gjort det riktige feks? kanskje ikke sosialiert henne godt nok. Altså om det er min "skyld" at hunden min er så pysen, eller om jeg rett og slett "har vært uheldig" med individet. (altså med tanke på akkurat disse problemene) Eller kanskje en kombinasjon av begge? Vi pratet mye om dette jeg og oppdretter den første tiden etter at jeg fikk henne som valp, med det at hun hylte når hun traff andre hunder. Hun sa at ingen av de andre valpene reagerte sånn ettersom det hun hadde hørt, og hun har heller ikke vært vitne til noe uhell hjemme der. Derfor ble det et lite mysterium. Men hunden ble mye bedre med tiden. Og hun er bra nå, bortsett fra i bånd når hun skal hilse på fremmede hunder, og hvis det kommer 5-6 løs hunder på en gang mot henne. Da kan hun hyle litt å blir redd, men ikke ellers. Derfor er vi ikke på hundetreff med fremmede hunder. Og vil unngår båndhilsing. Er hun løs er hun helt annerledes.

Også det med menn med grått hår. Hun løper ikke vekk og gjemmer seg eller noe slikt. Hun tillater at de tar på henne, men hun virker bare litt brydd og litt ukomfortabel. Noen ganger overser hun de bare, og rygger litt hvis de går mot henne. Har halen ned og virker underdannig på en måte. SÅ det er ikke sånn at hun får angsanfall og bjeffer eller knurrer eller noe av den duren. Det er mer sånn "rolig" pyshet, eller hva man skal si. :)

Men som sagt ville jeg aldri vurdert på å sette valper på henne. Det er hun ikke god nok til. Alle spør: skal du ikke sette valper på ho?? NEi sier jeg, hun er for nervøs. NEida sier de andre! Det er ikke noe å bry seg om, hun er jo så fiiin.. :rolleyes: Så mange tenker: vakker hund= fine valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med balansen i egenskaper, som gjør at en eller to valper i et kull kan virke annerledes - selv om de har samme arven. De kan ha med seg mye bra ballast, men den kan være litt skeivt fordelt, noe som gjør at det ikke er så lett.

Beståtte mentaltester er ikke "alt" - de er en pekepinn, som en god oppdretter bruker for så å vurdere totalen selv også, på helheten. Kjente en god oppdretter og svært dyktig hundetrener, som fortalte om et kull han hadde fått: Det var greie hunder, eierne var fornøyd, han hadde funnet dyktige eiere og rasen var ikke så krevende, men etter den importhannen så syntes oppdretteren at kullet hadde "noe" ved seg som han ikke likte - de stemte ikke helt. Så av disse gikk ingen videre i avl, og han styrte unna linjene fra faren i sine neste kull.

En annen ting er dette med flinke eiere, som klarer å gjøre mye bra utav et litt dårlig utgangspunkt - noe som "berger" oppdretteren, såvel som at man kan "lure" omgivelsene. Ser det på en oppdretter i en annen rase: Vedkommende er flink med hundene i eget eie, de oppfører seg pent, om enn tidvis litt trykket, men når disse linjene kommer i andres eie, eller andre bruker dem som basis for sitt oppdrett på både fars- og morssiden - ja, da blir de mer utagerende, det er ikke så bra lenger.

Og jeg kjenner da flere som har vært dyktige og gitt fôrhunder som er usikre, en så bra opptrening at oppdretteren endrer mening og skal ha valper etter dem likevel...

En GOD hund skal ikke trenge "allverden" - den skal komme litt av seg selv. Hunder som ligger på vippen... ja, da kan det være eier som kan gjøre eller ikke gjøre det nødvendige, men det er oppdretters valg/linjer det egentlig skorter på. Jeg synes endel dobermann jeg har møtt, har ligget litt sånn "på vippen", noe jeg også har hørt dommere i k-tester advare mot et par ganger. En utvikling der...? Man "venner seg jo litt med" endel ting, akkurat som det skjer i andre raser - og da kan man kanskje bli litt blind i miljøet.

Men nå tenkte jeg EGENTLIG mest generelt i det innlegget mitt, selv om det ble litt inspirert av det du skrev. Sånn er det med tråder - det er lett å huske det som man sist leste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vel, om alle skulle ha dømt en hund den første gangen de så den, så tror jeg at Ingvild og Marie(+ noen til på treffet) ikke hadde likt og vært sammen med meg og Milo...De første gangene på hundetreffene var uten kontroll.

Vel, er ganske enig med Loke.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at en hund skal ha godt lynne og godt temperament er det viktigste i mine øyne at hunden klarer å avreagere. Den kan bli skremt, den kan ha dårlige opplevelser- men den skal kunne avreagere, komme over det, og fungere normalt videre. Stress har forresten ingenting med oppdragelse og dressur å gjøre, og den gangen jeg møtte Nana synes jeg hun virket som en fin og avbalansert liten frøken. Klart alle hunder kan stresse seg opp, og gjeterrasene kanskje spesielt. Å innse "feil" og mangler hos egne hunder ville ført til færre uhell og sårlige møter og situasjoner mellom hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg for at jeg spør, og dermed virker frekk, men hvor gamle er dere som krangler? Jeg skjønner ikke at det kan være nødvendig for voksne personer å hisse seg sånn opp for ting. Man kan jo overse det, og late som om det ikke gjelder "min" hund.. <_<

Ellers, som de fleste andre, syns jeg Loke forklarer det fint. Og så er det interessant å lese det Akela skriver om hva vi venner oss til, og at hundene blir avlet "svakere". (Var det ikke en artikkel om dette et sted, en undersøkelse i gjort i Sverige?)

Og så for å kommentere det debatten har blitt litt snudd til; nemlig at jeg tror det er bra å innrøme at ens egen hund ikke alltid er perfekt. (Vis meg den hunden som ALDRI stresser seg opp for noe som helst.) Jeg tviler sterkt på at det fins særlig mange her som har hunder som er perfekte, selv om det kan virke slik til tider. Dessuten er de samme folka rimelig kjappe med å kritisere andre og andres hunder, når de spør om diverse. Det er faktisk en tendens jeg ser ofte her på hundesonen, og som jeg syns er dumt. Det gjør det til en kjipere plass å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en utrolig barnslig oppforsel, Linn. Skjonner ikke at denne diskusjonen faar staa engang. Jeg har da mott Nana og hun er lydig bc med typiske bc faktorer, det gjor virkelig ikke en hund ulydig. Tilbake til topic saa mener jeg at en hund med godt gemytt taaler alle typer mennesker uten aa trekke seg eller knurre. den skal ikke knurre etter mennesker, ikke vaere nervos og kunne takle de fleste situasjoner, men det er bare min mening. En hund som knurrer mot barn og andre hunder har et daarlig gemytt og burde arbeides med eller holdes unna barn .. Forresten om man dommer hunder etter et treff saa burde Tine synes at min labbis er fryktelig ulydig og fael fordi hun faar kick og oppforer seg idiotisk til tider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en utrolig barnslig oppforsel, Linn. Skjonner ikke at denne diskusjonen faar staa engang. Jeg har da mott Nana og hun er lydig bc med typiske bc faktorer, det gjor virkelig ikke en hund ulydig. Tilbake til topic saa mener jeg at en hund med godt gemytt taaler alle typer mennesker uten aa trekke seg eller knurre. den skal ikke knurre etter mennesker, ikke vaere nervos og kunne takle de fleste situasjoner, men det er bare min mening. En hund som knurrer mot barn og andre hunder har et daarlig gemytt og burde arbeides med eller holdes unna barn .. Forresten om man dommer hunder etter et treff saa burde Tine synes at min labbis er fryktelig ulydig og fael fordi hun faar kick og oppforer seg idiotisk til tider

Tusen takk Tine :) (Vi heter det samme :D )

Må bare si en ting jeg syns Mia er en utrolig herlig labrador som jeg bare har møtt engang, hun er har en stor og flott personlighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Akela og Loke.

Gemytt er vanskelig å bedømme og noen ganger blir vi litt lurt også. Har selv en 5 år gammel tispe som var veldig usikker på seg selv og jeg trodde hun var helt håpløs. Men det viser seg at det kommer til et stykke så hun ikke så pysete som jeg trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et sprm.

Håper noen svarer..

EKS; En hund som er redd barn og knurrer til andre hunder, har den et bra gemytt da :) ??

Bra gemytt? Tja. Bra nok gemytt til avl? Nei.

De fleste hunder har unoter og tilegner seg erfaringer som innvirker på atferden, men en normal hund med OK gemytt skal ikke være redd for barn helt uten videre uavhengig om den har møtt null eller hundre eksemplarer. En hund med bra gemytt er en hund som er stødig og trygg i ukjente omgivelser og situasjoner, som er tilpasningsdyktig og tillitsfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som om Luna & Nana er sentrale her selv om jeg som nykommer ikke aner noe om hverken forhistorien eller hvem de er.

Når det gjelder resten av diskusjonen om dårlig gemytt vil jeg bare spørre; hva er egentlig gemytt? Er det noe hunden er født med og som ikke kan endres, eller er det noe som så & si er "påført" hunden under oppveksten?

Etter min mening er det litt av begge deler. I de rette hender kan en hund med dårlig utgangspunkt bli en kjempehund og i feil hender kan en hund med det beste utgangspunkt bli en terrorist i heimen og nabolaget.

Og tro meg - dette er ikke teori - jeg har sett det i praksis i min nærmeste krets..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et spetakkel! At en hund er stressa har vel ikke noe med lydighet å gjøre. På meg virker Nana som en veldig god og lydig hund. Og jeg kjenner ikke til saken her, men for meg virker at TineSimbaNana ikke nevnte noe som helst om hunden Luna eller noen verdens hund. Hun spurte om noe meget generellt som har med gjemytt å gjøre, ikke noen spesifikk hund.

Og jeg er veldig enig med Loke når det kommer til den saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...