Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Springer Spaniel


Huldra
 Share

Recommended Posts

Jeg vil tro at welsh har minst like mye jaktinstinkt som engelsk, men der er jeg usikker.. :P Kanskje Marie&Ellie kan svare deg? Uansett kommer det an på linjer; noen har mer jakt enn andre. Når det er sagt, så har jeg fremdeles tilgode å møte en "jaktidiot" på lik linje med en setter; mulig at jaktvarianten kan bli slik, men jeg har aldri noensinne hørt om en "vanlig" springer som er slik.

Slik jaktinstinktet forekommer hos springere flest: de løper i skogen i sikksakk i nærheten av eier, fanger de opp lukt av vilt kan de følge det eller søke mer i nærheten av eier. De kan spore og ta opp spor etter vilt, og de kan bli ivrige når de kjenner lukten av vilt. De blir fryktelig sjelden "døve", og de stikker sjelden av. Det er tross alt en rase som skal jakte i nærheten av eier. Forskjellig vilt kan virke forskjellig på hundene; noen liker fugl bedre enn klovvilt, noen omvendt. Men generelt sett er det ikke noe problem å ha en springer løs, selv om det finnes vilt i skogen. Selvsagt må man trene innkalling, men det må man jo med alle raser. Man får en lettere jobb når man skal trene en springer til å holde seg i nærheten av eier, i forhold til raser som går større (setter, elghunder, drivende hunder, osv). Tulla bryr seg for eksempel ikke om fugl med mindre det er fugl i terrenget, men da har hun et nydelig søk hvor hun søker i sikksakk i nærheten av meg. Når det er klovvilt kan hun gå litt større, men hun har ikke stukket av mer enn en håndfull ganger, og jeg har henne ofte løs. De gangene hun har stukket av (og vært borte i mer enn tre minutter - noen kaller ikke det å stikke av, men det gjør jeg), så har viltet vært veldig nært oss og hun har fått kontakt med det. Jaktinstinktet er ikke noe som bør hindre noen fra å kjøpe en springer; de blir ikke tullete om de ikke får brukt det, og kan ikke sammenlignes med settere eller BC'er som er mer renavlet for bruksformålet sitt.

På welsh er ikke rasen delt i to varianter slik som hos den engelske, dvs at det kanskje blir større linjeforskjeller i stedet.

Om noen er ute etter welsh til jakt blir de som regel anbefalt å ta kontakt med de oppdretterne som jakter selv og har fokus på det. Når det gjelder den vanlige engelske varianten har jeg inntrykk av at den er ganske lik som en 'vanlig' welsh. Jeg kjenner meg hvertfall godt igjen i beskrivelsen av hvordan det er å gå tur med en springer, og hvordan de sporer osv :P

Når det gjelder hvor enkle de er, så har Marie&Ellie hørt at welsh er vanskeligere enn engelsk, så også der er det forskjellige oppfatninger ute og går. Jeg vil tro at de nok varierer mer innad i rasen enn mellom rasene, om du skjønner? At det kommer an på hvilket individ du møter på. Og ingen av hundene vil kunne karakteriseres som en vanskelig hund! Personlig så er jeg av den oppfatning at en labbis i sin beste pubertetsalder er en mye vanskeligere hund enn springer..! :P Springere, både engelsk og welsh, er lettlærte, enkle å trene, førerorienterte, og relativt enkle hunder å ha med å gjøre. "Vanlige" ting har aldri vært noe problem å lære Tulla i alle fall; renslighet, hjemmealene, gå pent i bånd, osv. Joda, de kan være litt "sta", men det kan overhodet ikke sammenlignes med en terrier! :P Det er på en helt annen måte; det går mer på utholdenhet føler jeg. Og det kan være både positivt og negativt; de kan være utholdende med tanke på trening (terping++), eller de kan være utholdne hvis de vil ha noe som ligger under sofaen.

Ja det var en jeg møtte som mente dette (altså at welshen er striere) og jeg ble ganske forbauset for mitt inntrykk er selvfølgelig litt preget av Ellie, som er en veldig myk hund. (men hun har egne meninger hun også altså!)

Men jeg er medlem på et welshforum og det er jo flere der som sliter med for 'sta' hunder.

Nå tror jeg nok at hormoner og trening spiller en stor rolle også da...

I tillegg har jeg blitt godt kjent med en annen welsheier og hennes welsh er totalt motsatt av Ellie. Da den var liten valp på 8 uker stakk den fra henne ut i den store verden og kunne ikke brydd seg mindre om hvor eieren var. Ellie derimot var livredd for å miste oss og fikk ikke noe særlig radius før ut i 4 mndrs alder. Ellie er alltid forsiktig med andre hunder, mens denne gikk på alle og endte med å få hardt tilsnakk av eldre hunder. Men nå som de begge er eldre har de jevnet seg litt mer ut i oppførsel alikevel.

Men jeg tror nok mye kommer ann på linjer og individer og at det ikke er såå stor forsjell på welsh og engelsk sånn sett. De er hvertfall mye samme type hund, og helt herlige begge to :D

Edit: Det som gjorde at jeg valgte welsh av de to var pga utseendet (er jo forskjellig hva man liker der) og fordi alle welsher jeg har møtt er så utrolig glade absolutt hele tiden, og finner på mye egne sprell. Ellie er utrolig kreativ og sysselsetter seg alltid med noe og finner på morsomme leker.

Er dette også noe eiere av den engelske kjenner seg igjen i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen bilder av vår flotte Nelvana's Galliano "Gaius" på 3 år :-) Her er Gaius den dagen vi fikk ham, for snart 1 år siden. Så flott har han blitt nå :-) Gaius er både spannhund ...

Uttrykket blir veldig forskjellig på de ulike typene springer: Utstillingsvarienten først. Utstillingstypen. Dual purpose Dual purpose Dual purpose (niesen til min tispe)

Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til

Posted Images

  • 11 months later...

Nå er det et helt år siden det har blitt skrevet i denne tråden :whistle:

Jeg har i lang tid vurdert hvilken rase jeg skal ha som hund nr. 2.Egentlig var det et vanskelig valg for to år siden når jeg skulle kjøpe ny valp igjen også, men det er noe med at det man kjenner er trygt og godt osv.

Men nå har jeg altså havnet på Springer som min neste hund. Det er et godt stykke fram i tid, for hun jeg har nå er som sagt bare to år enda :ahappy:

Det er så mye vakre springerer rundt omkring, og jeg tåler helt klart flere bilder i denne tråden også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 1 year later...

Noen bilder av vår flotte Nelvana's Galliano "Gaius" på 3 år :-)

166039_348624415206879_1529327445_n.jpg
Her er Gaius den dagen vi fikk ham, for snart 1 år siden.

972308_478773648858621_2133520460_n.jpg

Så flott har han blitt nå :-)

480834_453262588076394_2058324484_n.jpg

Gaius er både spannhund ...

942092_481059165296736_1610930428_n.jpg

.... Og en veldig lykkelig vannhund :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 8 months later...

2.jpg

Den amerikanske typen; utstillingsspringer.

Odessa.jpg

Dual-purpose; denne er både utstillingschampion og viltsporchampion, fra Norge.

ellie-may-the-springer-spaniel-21684690.

Jaktvarianten som kommer fra England, finnes også i Norge.

Endret av Huldra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttrykket blir veldig forskjellig på de ulike typene springer: English_Springer_Spaniel_Flickr.jpg

Utstillingsvarienten først.

english-springer-spaniel-3.jpg

Utstillingstypen.

_MG_3046%20copy.jpg

Dual purpose

engelsk_springer_spaniel_4.jpg

Dual purpose

Baby_huvud_lite_sned_Dingtuna_sep_2011_0

Dual purpose (niesen til min tispe)

post-809-0-45097400-1432896117.jpg

Jaktvarianten

detso-35.jpg

Jaktvarianten.

Det hersker ingen tvil hos meg hvem som er søtest, og har det mildeste uttrykket. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttrykket blir veldig forskjellig på de ulike typene springer: English_Springer_Spaniel_Flickr.jpg

Utstillingsvarienten først.

english-springer-spaniel-3.jpg

Utstillingstypen.

_MG_3046%20copy.jpg

Dual purpose

engelsk_springer_spaniel_4.jpg

Dual purpose

Baby_huvud_lite_sned_Dingtuna_sep_2011_0

Dual purpose (niesen til min tispe)

attachicon.gifdbcf.jpg

Jaktvarianten

detso-35.jpg

Jaktvarianten.

Det hersker ingen tvil hos meg hvem som er søtest, og har det mildeste uttrykket. :)

Den øverste ser rett og slett syk ut. A la en eller annen deformitet/kromosomfeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den øverste ser rett og slett syk ut. A la en eller annen deformitet/kromosomfeil.

Hehe, ja.. Men den har egentlig et veldig mildt uttrykk til å være den typen, faktisk ett av de bedre jeg har sett. Synes de pleier å se så strenge og sinte ut, langt fra milde i alle fall. Men syk ja, ser litt utvasket ut stakkars. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttrykket blir veldig forskjellig på de ulike typene springer: English_Springer_Spaniel_Flickr.jpg

Utstillingsvarienten først.

_MG_3046%20copy.jpg

Dual purpose

Den øverste gav meg en følelse av at det var en hest av en eller annen merkelig grunn :lol: Generelt syns jeg utstillingsvarianten ser ut som amerikanske cockere. Den pelsen! Helt klart nummer to jeg er er vandt med å se og kjenner igjen som springer :ahappy: . Men jeg må innrømme at noen av jaktvariantene er noen herlige typer! Jeg kjenner til 2 jaktspringere som driver med agility, og de er skikkelig kule og fine :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den øverste gav meg en følelse av at det var en hest av en eller annen merkelig grunn :lol: Generelt syns jeg utstillingsvarianten ser ut som amerikanske cockere. Den pelsen! Helt klart nummer to jeg er er vandt med å se og kjenner igjen som springer :ahappy: . Men jeg må innrømme at noen av jaktvariantene er noen herlige typer! Jeg kjenner til 2 jaktspringere som driver med agility, og de er skikkelig kule og fine :ahappy:

Der er mange kule jaktspringere. SÅ det er ikke slik et jeg ikke liker dem, om noen oppfatter meg dit.

Jeg er bare litt skeptisk til hva man kan få, med tanke på både eksteriør (og da tenker jeg skjelett, og ikke mengde pels osv), og stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er mange kule jaktspringere. SÅ det er ikke slik et jeg ikke liker dem, om noen oppfatter meg dit.

Jeg er bare litt skeptisk til hva man kan få, med tanke på både eksteriør (og da tenker jeg skjelett, og ikke mengde pels osv), og stress.

Helt klart ikke bra at de lider med skjelettet, det gjør at jeg stiller meg veldig skeptisk til rasen. Og stresset selvfølgelig. Men jeg blir merkelig fristet til å se nærmere på jaktvarianten av både cockeren og springeren i fremtiden :) De er virkelig noen rå hunder når man først får en god en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den øverste er tatt bilde av i et krevende lys, er überstylet av eier og åpenbart både klippet, barbert og hårspray-frisert etter alle kunstens regler (jeg har sett sykt mye rart på ESS på utstillinger, jeg har selv deltatt på spaniel-spesialutstilling hvor ESS'er løp rundt med strømpebukse på kroppen for å få pelsen til å ligge rett, hårspray, helt galskap). Så det er altså greit å dømme en hunds verdi etter utseende når det er en ESS, men gud forby at man sier en Schäferhund ser syk ut, for da skjønner man jo ikke at det bare er måten den er stilt opp (for eksempel). Jaja, hundeverdenen vil bedras :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart ikke bra at de lider med skjelettet, det gjør at jeg stiller meg veldig skeptisk til rasen. Og stresset selvfølgelig. Men jeg blir merkelig fristet til å se nærmere på jaktvarianten av både cockeren og springeren i fremtiden :) De er virkelig noen rå hunder når man først får en god en!

Jeg regner med at vi tenker på de samme to working springerne. Hvis du ser på den yngste av de to, så ser du tydelig skjelettproblemene som @ nevner. Det ser nesten ut som det er antydning til dvergpreg (litt som på corgi feks).

Men helt enig med deg, de er noen herlige hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at vi tenker på de samme to working springerne. Hvis du ser på den yngste av de to, så ser du tydelig skjelettproblemene som @ nevner. Det ser nesten ut som det er antydning til dvergpreg (litt som på corgi feks).

Men helt enig med deg, de er noen herlige hunder. :)

Det er nok de to samme ja. Jeg har ikke satt meg inn i skjelettproblemene som working springeren lider av og jeg visste ikke at den yngste av de to lider av det. Det er isåfall veldig trist. Jeg har tenkt tanken at en del working raser (labrador og springer) har hatt type dvergpreg på hundene som ikke ser helt bra ut, men jeg har ikke satt meg inn i om det faktisk er et problem og i hvor stor grad i såfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den øverste er tatt bilde av i et krevende lys, er überstylet av eier og åpenbart både klippet, barbert og hårspray-frisert etter alle kunstens regler (jeg har sett sykt mye rart på ESS på utstillinger, jeg har selv deltatt på spaniel-spesialutstilling hvor ESS'er løp rundt med strømpebukse på kroppen for å få pelsen til å ligge rett, hårspray, helt galskap). Så det er altså greit å dømme en hunds verdi etter utseende når det er en ESS, men gud forby at man sier en Schäferhund ser syk ut, for da skjønner man jo ikke at det bare er måten den er stilt opp (for eksempel). Jaja, hundeverdenen vil bedras :P

Rart at jeg aldri har sett noen med hverken strømpebukse eller hårspray på de veldig, veldig mange spaniel-utstillingene jeg har vært på etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at jeg aldri har sett noen med hverken strømpebukse eller hårspray på de veldig, veldig mange spaniel-utstillingene jeg har vært på etterhvert :P

Jeg har vært på 4-5, og det var vedkommende jeg har vært med som har brukt strømpebukse for å holde pelsen nede :P Synes det er litt humoristisk å se hunden gå rundt med tube-top, men det fungerer jo på krøllpelser for all del. Det glade vanvidd osv :P Det har vært småutstillinger på østlandet, type spesialutstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på 4-5, og det var vedkommende jeg har vært med som har brukt strømpebukse for å holde pelsen nede :P Synes det er litt humoristisk å se hunden gå rundt med tube-top, men det fungerer jo på krøllpelser for all del. Det glade vanvidd osv :P Det har vært småutstillinger på østlandet, type spesialutstilling.

Så når EN person gjør det, så er det en almenngyldig sannhet at hele "Miløet" er slik? Siden du skriver i flertall....

Den øverste er tatt bilde av i et krevende lys, er überstylet av eier og åpenbart både klippet, barbert og hårspray-frisert etter alle kunstens regler (jeg har sett sykt mye rart på ESS på utstillinger, jeg har selv deltatt på spaniel-spesialutstilling hvor ESS'er løp rundt med strømpebukse på kroppen for å få pelsen til å ligge rett, hårspray, helt galskap). Så det er altså greit å dømme en hunds verdi etter utseende når det er en ESS, men gud forby at man sier en Schäferhund ser syk ut, for da skjønner man jo ikke at det bare er måten den er stilt opp (for eksempel). Jaja, hundeverdenen vil bedras :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...