Engelsk Springer Spaniel

[Huldra]

Til daglig går disse hundene under navnet "springer". De er en mellomstor rase, og stammer fra de samme linjene som cocker og field spaniel, selvsagt fra England.

Noen stikkord:

-mellomstor størrelse

-førerorienterte

-en del pelsarbeid, siden de må klippes

-finnes i lever/hvit, svart/hvit og begge med tantegninger

-befinner seg i gruppe 8 i utstillingsringen, ergo er de en apporterende fuglehund

Kan brukes til nær sagt alt, bortsett fra gjeting. Vokting er de heller ikke noe særlig flinke til, men kan nok kjapt læres opp til å bjeffe på lyder (som de fleste andre hunder). Jeg ramser opp mulige bruksområder: redningshund, (rally)lydighet, agility, rundering, kløv, spor, felt, generelt bruks, familiehund, støtende jakthund, freestyle, osv osv..

De fleste springere liker:

-å svømme

-mat

-mennesker

-apportere/bære

-å få brukt de naturlige jaktinstinktene (kan også få utløp for dette via fx feltsøk)

-eieren sin

Negativt:

-har større potensiale enn andre hunder til å få ressursforsvar

-kan markere ved å gripe over det de vil markere på. I verste fall ender det med to rifter etter hjørnetennene, men dette må ikke blandes sammen med bitt, som fører til hull

-har ofte hudproblemer og allergi (sitat: "alle springere har hudproblemer")

Siden springere er støtende hunder som skal jobbe innenfor skuddhold (som er 20-30m), er det veldig lett å trene de opp til å ikke stikke langt vekk når de går løs. Av og til kan det faktisk være vanskelig å få de til å gå lengre vekk enn 30 m! Det er av samme grunn relativt enkelt å trene opp kontakt med eier, siden hunder som fra gammelt av ikke brydde seg om jegeren; ikke ble brukt i jakt, og dermed heller ikke i avl.

Når en springer blir glad (som når eieren kommer hjem), løper den ofte og henter noe som den kan bære. Når en springer bærer noe i munnen, kan man stort sett anta at den er skikkelig fornøyd, noe man gjerne ser på en litt høyere hale, og en stolt kroppsholdning.

En springer må klippes. På ørene, potene, under halen og på bakbeina. Den må også nappes, men dette avhenger av individet, spesielt når det gjelder mengde. En springer må klippes ca annenhver mnd, og da trenger man skikkelig klippeutstyr, noe som ikke er billig. Man tjener derimot dette raskt inn om man bare tør å prøve og feile og lære seg å klippe selv. Oppdretteren bør gi veiledning i forhold til dette.

Det finnes forskjellige typer springere, alt etter hva de er avlet for. Noen oppdrettere avler kun på jaktlinjer, andre kun på utstilling. I Norge er det mest vanlig å kombinere begge områdene, og man får da en såkalt dual- purpose springer. Springere i enten den ene eller den andre ekstreme retningen, vil se annerledes ut enn hva som oppfattes som "vanlig".

Det er veldig lett å lære en springer å "nusse". Dvs, trykke snuten/munnen sin mot eierens munn. Aner ikke hvorfor, men det har jeg hørt, og min springer, Tulla, gjorde det nesten av seg selv.

Her er en uklippet springer (min):

Tilfeldigvis faren (klippet) til den uklipte springeren:

Og hvem får vel ikke lyst på en liten sånn??

(Bildene er hentet fra Den svenske springerklubben)

Den norske spanielklubben

[M.J]

Venninnen min sin uklipte springerhann som synes Vesla er fryktelig masete:

Han pleier også å "nusse" eieren sin.

[Fanny]

Lite bilder på jaktspringrar:

[helle]

Her er venninnen min sin flotte springer (beklager uskarpe bilder, autofokus er ødelagt)

Hun heter Misty:

[Huldra]

Flere bilder:

http://borghildbirkenes.googlepages.com/Sv...lder19-full.jpg

Begge av Tulla.

[swimzy]

åhhh så mange nydelige hunder!

Samboern å jeg prater masse på dagen på at vi vil ha en springer spaniel som neste hund!!! :-)

[Huldra]

Kan være sprek hvis hun vil!

[HildeM]

Søskenbarnet mitt skal få en Springervalp i Mars! Gleder meg veldig til å møte den!

Valpen er lever/hvit, og kjempenusselig!

Veldig fin rase, håper jeg får lagt ut noen bilder av henne når jeg får møtt henne!

[Huldra]

[Huldra]

Slenger bare inn noen bilder av frøkna mi. Hun er både vakker og dugandes!

[Iago]

Kjempefine Tulla Har noen spørsmål jeg!

- Hvor mange timer må du sette av når du skal stelle hele pelsen? Hvor ofte?

- Hva slags type sakser, kniver, barberingsmaskin osv trengs for en eng. springer?

- Hva pleier de fleste springere å like å jobbe for (vet dette er inviduelt)? Mat, lek, ros?

- Er dette en "forsiktig" hund, en mammadalt hund eller en selvstendig hund?

Har sikkert mere senere, men tar dette i første omgang

[Peers]

Kjempefine Tulla Har noen spørsmål jeg!

- Hvor mange timer må du sette av når du skal stelle hele pelsen? Hvor ofte?

- Hva slags type sakser, kniver, barberingsmaskin osv trengs for en eng. springer?

- Hva pleier de fleste springere å like å jobbe for (vet dette er inviduelt)? Mat, lek, ros?

- Er dette en "forsiktig" hund, en mammadalt hund eller en selvstendig hund?

Har sikkert mere senere, men tar dette i første omgang

Kan jo svare jeg og, siden har to

- Hvor mange timer må du sette av når du skal stelle hele pelsen? Hvor ofte?

Jeg børster godt i gjennom ca annenhver uke på begge to, og det passer fint med begge mine. Når det gjelder klipping avhenger det veldig av hvor ofte du vil gjøre det... Jeg klipper Norma oftere enn Orry, rett og slett fordi Norma stilles ut innimellom. Orry er for lengst pensjonert fra utstillingsringen han Ergo får han bare hverdagsklipp, det vil si mindre pirk. Orry klipper jeg når han får for mye pels i mine øyne (jeg takler ikke ustelte og altfor bustete springere, det er IKKE pent, så han klippes før han ser "fæl" ut), ca annenhver måned. Da bruker jeg ca 2 timer. Om jeg hadde klippet han månedlig hadde det nok ikke tatt mer enn ca en time hver gang.

Norma klippes mer jevnlig enn Orry, og hverdagsklippen holdes i orden hele tiden egentlig. Vi tar et kvarter med stussing innimellom, annenhver uke kanskje? Før utstilling tar det fra 1-3 timer, avhengig av hvor nøye jeg er...

- Hva slags type sakser, kniver, barberingsmaskin osv trengs for en eng. springer?

Jeg har en Oster A5 Golden-klippemaskin (til ører og hals), ensidig effiliseringssaks, skarpsaks og en liten saks med butte ender til værhårene. I tillegg har jeg en god kam og et par børster.

- Hva pleier de fleste springere å like å jobbe for (vet dette er inviduelt)? Mat, lek, ros?

Orry jobber kun for mat - han eier ikke lekelyst og er litt sær *flir* Norma jobber både for ros, leker og godbiter. Hun er en veldig enkel og fin hund å belønne, alt er moro nemlig! Springere er i 99% av tilfellene matvrak, så godbiter er ofteofteofte en greie som funker...

- Er dette en "forsiktig" hund, en mammadalt hund eller en selvstendig hund?

Individsavhengig... Jeg har en av hver. Norma er "pinglehund" og mammadalt, mens Orry er selvstendig med mye egne meninger. Norma er mer "willing to please" enn Orry er - Norma vil være med meg og gjøre ting med meg fordi hun VIL hele tiden, Orry gjør det mer fordi han føler han MÅ. Norma er en mye mer usikker hund enn Orry - Orry er trygg på seg selv, andre mennesker og hunder, mens Norma er mer utrygg i nye situasjoner og rundt folk/hunder hun ikke kjenner.

Jeg kunne skrevet mye mer på alle spørsmålene dine, du får heller spørre om du lurer på noe mer

[Iago]

Takk for svar, Anette, syns det var fine svar! Høres i grunnen ut som en veldig fin rase, er det noe forskjell på welsh og den engelske springeren (utenom utseende selvsagt)?

[Huldra]

Kjempefine Tulla Har noen spørsmål jeg!

- Hvor mange timer må du sette av når du skal stelle hele pelsen? Hvor ofte?

- Hva slags type sakser, kniver, barberingsmaskin osv trengs for en eng. springer?

- Hva pleier de fleste springere å like å jobbe for (vet dette er inviduelt)? Mat, lek, ros?

- Er dette en "forsiktig" hund, en mammadalt hund eller en selvstendig hund?

Har sikkert mere senere, men tar dette i første omgang

(Beklager at innlegget ikke har avsnitt, forumet tuller det til for meg.) Tusen takk! Er jo selvsagt helt enig.. Pelsstell: i likhet med Anette, pleier jeg som oftest å kamme pelsen ca annenhver uke (det kan bli sjeldnere eller oftere, alt ettersom). Oftere dersom det er vinter, pga det klabber og floker mer når det er snø. Klipping av ører er det som er aller mest nødvendig, både fordi det er bra for hunden og fordi det er penest og ørene tross alt er noe som gjør en spaniel til en spaniel. Ørene klipper jeg ca annenhver uke, går det mer enn tre uker, ser hun ikke ut. Ellers stilles hun såpass ofte ut at bortsett fra ører og poteklipp (potene ca en gang i mnd), trenger jeg ikke klippe henne mellom utstillinger. Men skulle jeg ikke stilt ut, kan det nok gå tre mnd minst mellom hver gang jeg hadde klippet henne andre steder enn ørene og potene, uten at det hadde blitt et problem i det hele tatt. Jeg har en moser maskin, en skikkelig eicker effileringssaks (ensidig) og en skikkelig eicker skarpsaks. Så har jeg en med butt ende, billig sak. En karde og en kam. Man kan bruke billige ting til man finner ut at det lønner seg å investere; det tar stort sett bare litt lengre tid med klippingen, og det blir kanskje ikke like fint, men det går. Her har utstyret kommet til gradvis. Trening/gemytt: De aller fleste springere jobber best for mat. En del har også noe lek, men hvis de har lek, er den ofte veldig "mild"; sjelden de kamper skikkelig (men det gjør Tulla, dog har jeg lagt ned endel tid på dette). Ball er en slager. Ros teller jeg ikke med, men selvsagt liker de å få ros. Springere er stort sett mammadalter av varierende grad. Tulla er veldig mammadalt. Samtidig har hun bein i nesen og er ingen pingle. Hun synes det meste i grunnen er helt greit, og har ingen problemer med forskjellige miljø eller å ta imot nye folk inn i flokken. Noen springere kan være litt miljøpåvirket. Noen springere kan også ha perioder hvor de kan være litt skeptiske til å hilse på nye folk (spesielt puberteten). Men springere er ikke hunder som driter i eieren og finner på ting på egen hånd; klart noen kan stikke av på jakt en gang i blandt, men de er generelt veldig samarbeidsvillige, har MYE "will to please", og er utrolig hengiven ovenfor eieren sin. Synes også de er akkurat passe store, de kan "prøve-trenes" i de aller fleste ting (men man blir ikke nødvendigvis verdensmester), og de er sjeleglade for oppmerksomhet. De krever å bli brukt; dvs mentalt stimulert flere ganger i uken; stort sett holder det ikke med tur, selv om de kan bli rolige av det også - men i lengden trenger de altså å få bruke hodet/nesen (noe som ikke trenger å være vanskelig å få til). I perioder kan de selvsagt få mindre enn ellers, som de fleste andre hunder, men dette har jeg også inntrykk av at varierer noe fra hund til hund. Det er relativt milde hunder som trenger trygge eiere som kan å sette grenser. Til gjengjeld gir de 110% hengivenhet tilbake, de er enkle å "få med" på trening, og de er glad i å være med, og være i sentrum av oppmerksomhet. I forhold til welsh: jeg har hørt at welsh skal være enklere, spesielt for førstegangs hundeeiere. De skal være hakket mer medgjørlig, ikke ha så mye egne tanker og meninger om ting, litt mindre sta om du vil. Bare spør dersom det er mer du lurer på - bare hyggelig å svare! Edit: svarte ikke på hvor lang tid jeg bruker på pelsstell: skal jeg bare klippe ørene, kan jeg gjøre det på 20 minutter (til hverdags). Skal jeg klippe hele hunden til utstilling, kan jeg gjøre dette over flere dager, og bruke flere timer hver dag. *vil ikke tenke på*

[Iago]

Tusen takk for kjempefine svar Huldra Jeg er bare mer og mer på tanken om å falle for denne rasen, vi får se vi får se. Men det frister litt på Welsh da, hvis det stemmer at de er hakket enklere. Selv om jeg har erfaring med en gangkse så sta terrier, så hadde det vært godt med en enkel hund. Men er forskjellen veldig stor? Og mtp. jaktinstinkt, er det større hos engelsk springer?

[Huldra]

Jeg vil tro at welsh har minst like mye jaktinstinkt som engelsk, men der er jeg usikker..  Kanskje Marie&Ellie kan svare deg?  Uansett kommer det an på linjer; noen har mer jakt enn andre.  Når det er sagt, så har jeg fremdeles tilgode å møte en "jaktidiot" på lik linje med en setter; mulig at jaktvarianten kan bli slik, men jeg har aldri noensinne hørt om en "vanlig" springer som er slik.  

Slik jaktinstinktet forekommer hos springere flest: de løper i skogen i sikksakk i nærheten av eier, fanger de opp lukt av vilt kan de følge det eller søke mer i nærheten av eier.  De kan spore og ta opp spor etter vilt, og de kan bli ivrige når de kjenner lukten av vilt.  De blir fryktelig sjelden "døve", og de stikker sjelden av.  Det er tross alt en rase som skal jakte i nærheten av eier.  Forskjellig vilt kan virke forskjellig på hundene; noen liker fugl bedre enn klovvilt, noen omvendt.  Men generelt sett er det ikke noe problem å ha en springer løs, selv om det finnes vilt i skogen.  Selvsagt må man trene innkalling, men det må man jo med alle raser.  Man får en lettere jobb når man skal trene en springer til å holde seg i nærheten av eier, i forhold til raser som går større (setter, elghunder, drivende hunder, osv).  Tulla bryr seg for eksempel ikke om fugl med mindre det er fugl i terrenget, men da har hun et nydelig søk hvor hun søker i sikksakk i nærheten av meg.  Når det er klovvilt kan hun gå litt større, men hun har ikke stukket av mer enn en håndfull ganger, og jeg har henne ofte løs.  De gangene hun har stukket av (og vært borte i mer enn tre minutter - noen kaller ikke det å stikke av, men det gjør jeg), så har viltet vært veldig nært oss og hun har fått kontakt med det.  Jaktinstinktet er ikke noe som bør hindre noen fra å kjøpe en springer; de blir ikke tullete om de ikke får brukt det, og kan ikke sammenlignes med settere eller BC'er som er mer renavlet for bruksformålet sitt.  

Når det gjelder hvor enkle de er, så har Marie&Ellie hørt at welsh er vanskeligere enn engelsk, så også der er det forskjellige oppfatninger ute og går.  Jeg vil tro at de nok varierer mer innad i rasen enn mellom rasene, om du skjønner?  At det kommer an på hvilket individ du møter på.  Og ingen av hundene vil kunne karakteriseres som en vanskelig hund!  Personlig så er jeg av den oppfatning at en labbis i sin beste pubertetsalder er en mye vanskeligere hund enn springer..!    Springere, både engelsk og welsh, er lettlærte, enkle å trene, førerorienterte, og relativt enkle hunder å ha med å gjøre.  "Vanlige" ting har aldri vært noe problem å lære Tulla i alle fall; renslighet, hjemmealene, gå pent i bånd, osv.  Joda, de kan være litt "sta", men det kan overhodet ikke sammenlignes med en terrier!    Det er på en helt annen måte; det går mer på utholdenhet føler jeg.  Og det kan være både positivt og negativt; de kan være utholdende med tanke på trening (terping++), eller de kan være utholdne hvis de vil ha noe som ligger under sofaen.  Terriere føler jeg er mer slike som kan lukke ørene og plutselig ikke "kan" ting lenger, som nesten kan virke litt "dumme" (på en intelligent måte - later som de ikke skjønner hva man sier, ikke ta trening så lett fordi det ikke passer dem akkurat da), jeg føler ikke de er utholdende og "sta" på samme måte som en springer.  

[machte]

Jeg vil gjerne legge til at dette er en mer "masete" hund enn mange andre raser. Har til dags dato ikke møtt noen individer som klarer å la være å lage pistrelyder for den minste ting Hører flere oppdrettere også kommenterer dette, så er kanskje noe i det? Selv kunne jeg ikke vært mer fornøyd med rasevalget!

Hadde tenkt å slenge med et bilde, men sonen irriterer meg så grenseløst på disse områder at jeg ikke gidder mer.

[Huldra]

Jeg vil gjerne legge til at dette er en mer "masete" hund enn mange andre raser. Har til dags dato ikke møtt noen individer som klarer å la være å lage pistrelyder for den minste ting Hører flere oppdrettere også kommenterer dette, så er kanskje noe i det? Selv kunne jeg ikke vært mer fornøyd med rasevalget!

Hadde tenkt å slenge med et bilde, men sonen irriterer meg så grenseløst på disse områder at jeg ikke gidder mer.

Tja.. jeg har ikke samme oppfatning. Jeg skjønner godt hvilken lyd du snakker om, men det er slett ikke alle som klager for den "minste lille ting". Dette kommer uansett inn under hva jeg mener om at springere kan være "sta"; de har meninger om at nå skal ditt og datt skje, og da kan de klage. Men dette kan ikke overhodet sammenlignes med engelsk(/gordon) settere; disse hundene synes jeg pistrer og piper for absolutt ALT, springere kan klage, men ikke i samme grad, og lyden er også mer "behagelig".

At de har denne nesten gurglende klagepipe-lyden, det kan jeg selvsagt bekrefte. Men jeg føler ikke det er et så stort problem som du skisserer. Jeg har møtt mange som er stille og rolige og uten lyd, men blir de frustrert så kan de lage denne lyden. Jeg tror at linjer som kommer fra mer jaktlinjer (av dual purpose) har mindre av denne lyden, men det er bare mine egne tanker. Tror det har en sammenheng med at oppdrettere av hunder til jakt har fokusert mer på lydløshet enn utstillings-oppdrettere, for å si det litt flåsete. En springer skal jo ikke lage lyd når den jakter, og derfor tror jeg disse oppdretterne har vært mer nøye på dette. Tror også at oppdragelse har MYE å si, selv om anlegget for lyd ligger der.

De eneste situasjonene min springer lager disse lydene i, er når det er mat inne i bildet; og siden hun er en ekstremt matglad hund som også har meninger om når maten skal bli servert (kl22 på kvelden), så kommer det lyd i disse tider. Til frokost lager hun ikke lyd, fordi frokosten blir servert til forskjellige tider. Hun kan lage lyd under trening (LP), fordi jeg belønner med mat, men dette kommer når hun blir frustrert og ikke skjønner hva jeg vil hun skal gjøre for å få godisen. Hun har andre lyder ellers også, men disse er annerledes; varsling, godlyder når hun får kos/blir klødd, iver-bjeffing på AG-banen, frustrasjonsbjeffing når noe hun vil ha er utenfor rekkevidde (en leke under sofaen, meg selv som utløser hvis jeg har vært borte og hun ikke får hilse på, når bilen stopper - da vil hun ut fordi nå skjer det alltid noe gøy, osv.)osv.

Jeg opplever ikke springere som masete, men som en rase med meninger; slik jeg forklarte over - min hund som mener hun skal få mat til bestemt tid på kvelden - selvsagt kan dette tolkes som masing, men jeg føler masing er mer på generelt grunnlag og for "ingen grunn", mens det min hund gjør er "godt begrunnet" og forankret i vaner, læring. En hund som maser, er for meg en hund som ikke finner roen når familien ser på TV, som vandrer rundt og piper fordi den vil ha oppmerksomhet i en eller annen uviss form, som ikke har ro i kroppen i visse situasjoner, som ikke helt "vet" hva den vil med masingen. Og slik opplever ikke jeg springere; det er dette jeg mener med at de har meninger, de er sta (kan gi beskjed om hva de vil), men slett ikke på noen måte som jeg synes er veldig negativ.

Tvert imot føler jeg at denne "viljen" gir de også av under trening. Og jeg ville mye heller hatt en slik hund - med vilje - enn en hund som ikke gir uttrykk for behov i noen retning (slik som cairn terriern min som bare er rolig, aldri maser, aldri gir uttrykk for at hun vil noe). Det gjør springere ganske enkelt mye enklere å trene, dvs når man kan ta kontroll over det de vil ha. Men også på dette punktet føler jeg at rasen ikke er 100% homogen; noen er selvsagt enklere å trene enn andre, men jeg tror det bunner ut i motivasjon for forskjellige ting (deriblant mat). Når det er sagt, har jeg fremdeles tilgode å møte en matglad, treningsvillig hund med vilje som IKKE har denne lyden, men på den andre siden har jeg ikke møtt så mange av de mest jakt-rettete dual purpose linjene, noe som nok ville vært interessant i denne saken.

Slenger inn et bilde:

[machte]

Tja.. jeg har ikke samme oppfatning.  Jeg skjønner godt hvilken lyd du snakker om, men det er slett ikke alle som klager for den "minste lille ting".  Dette kommer uansett inn under hva jeg mener om at springere kan være "sta"; de har meninger om at nå skal ditt og datt skje, og da kan de klage.  Men dette kan ikke overhodet sammenlignes med engelsk(/gordon) settere; disse hundene synes jeg pistrer og piper for absolutt ALT, springere kan klage, men ikke i samme grad, og lyden er også mer "behagelig".  

At de har denne nesten gurglende klagepipe-lyden, det kan jeg selvsagt bekrefte.  Men jeg føler ikke det er et så stort problem som du skisserer.  Jeg har møtt mange som er stille og rolige og uten lyd, men blir de frustrert så kan de lage denne lyden.  Jeg tror at linjer som kommer fra mer jaktlinjer (av dual purpose) har mindre av denne lyden, men det er bare mine egne tanker.  Tror det har en sammenheng med at oppdrettere av hunder til jakt har fokusert mer på lydløshet enn utstillings-oppdrettere, for å si det litt flåsete.  En springer skal jo ikke lage lyd når den jakter, og derfor tror jeg disse oppdretterne har vært mer nøye på dette.  Tror også at oppdragelse har MYE å si, selv om anlegget for lyd ligger der.  

De eneste situasjonene min springer lager disse lydene i, er når det er mat inne i bildet; og siden hun er en ekstremt matglad hund som også har meninger om når maten skal bli servert (kl22 på kvelden), så kommer det lyd i disse tider.  Til frokost lager hun ikke lyd, fordi frokosten blir servert til forskjellige tider.  Hun kan lage lyd under trening (LP), fordi jeg belønner med mat, men dette kommer når hun blir frustrert og ikke skjønner hva jeg vil hun skal gjøre for å få godisen.  Hun har andre lyder ellers også, men disse er annerledes; varsling, godlyder når hun får kos/blir klødd, iver-bjeffing på AG-banen, frustrasjonsbjeffing når noe hun vil ha er utenfor rekkevidde (en leke under sofaen, meg selv som utløser hvis jeg har vært borte og hun ikke får hilse på, når bilen stopper - da vil hun ut fordi nå skjer det alltid noe gøy, osv.)osv.  

Jeg opplever ikke springere som masete, men som en rase med meninger; slik jeg forklarte over - min hund som mener hun skal få mat til bestemt tid på kvelden - selvsagt kan dette tolkes som masing, men jeg føler masing er mer på generelt grunnlag og for "ingen grunn", mens det min hund gjør er "godt begrunnet" og forankret i vaner, læring.  En hund som maser, er for meg en hund som ikke finner roen når familien ser på TV, som vandrer rundt og piper fordi den vil ha oppmerksomhet i en eller annen uviss form, som ikke har ro i kroppen i visse situasjoner, som ikke helt "vet" hva den vil med masingen.  Og slik opplever ikke jeg springere; det er dette jeg mener med at de har meninger, de er sta (kan gi beskjed om hva de vil), men slett ikke på noen måte som jeg synes er veldig negativ.  

Tvert imot føler jeg at denne "viljen" gir de også av under trening.  Og jeg ville mye heller hatt en slik hund - med vilje - enn en hund som ikke gir uttrykk for behov i noen retning (slik som cairn terriern min som bare er rolig, aldri maser, aldri gir uttrykk for at hun vil noe).  Det gjør springere ganske enkelt mye enklere å trene, dvs når man kan ta kontroll over det de vil ha.  Men også på dette punktet føler jeg at rasen ikke er 100% homogen; noen er selvsagt enklere å trene enn andre, men jeg tror det bunner ut i motivasjon for forskjellige ting (deriblant mat).  Når det er sagt, har jeg fremdeles tilgode å møte en matglad, treningsvillig hund med vilje som IKKE har denne lyden, men på den andre siden har jeg ikke møtt så mange av de mest jakt-rettete dual purpose linjene, noe som nok ville vært interessant i denne saken.  

Slenger inn et bilde:

Jeg holder fortsatt fast på mitt. Jeg sier ikke at akkurat mi maser, for det gjør hun ikke, men har snakket med oppdrettere og "internettvenner" gjennom min jakt på rett hund/oppdretter (både på jaktlinjer og dual purpose siden det var disse som var aktuelle), og får høre det samme som jeg beskriver. Om du kaller det sta eller masete går vel egentlig for det samme? Lyd lager de uansett. Har en bred jegerfamilie som har hunder av typen pointer eller setter av forskjellige slag, de piper lite, men når de gjør det er det av rent stress, det har jeg ikke inntrykk av at spingeren gjør. Merker f.eks. at flere springere (med forskjellige eiere) har lett for å pipe i samme situasjoner, når det skjer for lite eller når de forventer at noe skal skal skje. Vil absolutt ikke blande dette med for lite stimuli, for det er ikke tilfelle. De holder på med forskjellige aktiviteter, alt fra LP til jakt.

[Huldra]

Jeg holder fortsatt fast på mitt. Jeg sier ikke at akkurat mi maser, for det gjør hun ikke, men har snakket med oppdrettere og "internettvenner" gjennom min jakt på rett hund/oppdretter (både på jaktlinjer og dual purpose siden det var disse som var aktuelle), og får høre det samme som jeg beskriver. Om du kaller det sta eller masete går vel egentlig for det samme? Lyd lager de uansett. Har en bred jegerfamilie som har hunder av typen pointer eller setter av forskjellige slag, de piper lite, men når de gjør det er det av rent stress, det har jeg ikke inntrykk av at spingeren gjør. Merker f.eks. at flere springere (med forskjellige eiere) har lett for å pipe i samme situasjoner, når det skjer for lite eller når de forventer at noe skal skal skje. Vil absolutt ikke blande dette med for lite stimuli, for det er ikke tilfelle. De holder på med forskjellige aktiviteter, alt fra LP til jakt.

Det kan hende jeg ikke synes at springere piper mye, fordi jeg har erfaring med hunder som piper atskillig mer?  Og i tillegg så piper de hundene for ingenting, men når min springer piper, så er det en grunn.  

Uansett; dette med lyd varierer i alle fall (du sier jo selv at din hund ikke piper), og det var et kriterie jeg hadde da jeg skulle finne make til Tulla; at han skulle ha minst mulig lyd.  Da vi var der, ble han satt på et rom alene (noe han ikke pleide å bli), og han var der og holdt faktisk kjeft, til tross for en høyløpsk tispe i hus - og det synes jeg er utrolig godt gjort!  

Synes det er vanskelig å forklare hva jeg mener er forskjellen mellom springere og andre hunders masing, men jeg mener bestemt det er en forskjell.  Jeg har hatt og møtt og passet hunder som går rundt og piper og syter og klager, men det er overhodet ikke tydelig hva de vil.  Jeg føler at springere er mer retningsbestemt i klagingen sin; at man kan få slutt på klagingen hvis de oppnår det de klager etter om du skjønner?  Som du sier; andre hunder kan pipe i "rent stress", men det føler jeg sjelden en springer gjør.  Jeg har også møtt mange springere som ikke piper mye, og som er rolige.  Og jeg tror også det er forskjeller på hvor mye som skal til før en springer piper.  

[Helene]

At springeren regnes som masete er nytt for meg. Joda, springeren min kunne prate dersom han mente ting ble for stille, men det var sjelden. Det er mye mer lyd i tolleren min nå, og hun er en stille toller. Etter 10 år med springer kjenner jeg jo en del eiere og oppdrettere, og kan ikke si tanken noen gang har slått meg at de er masete. Kanskje jeg har vært heldig med individene og settingene jeg har hatt med å gjøre.

Dha Sunset Boulevard av Vettin 10år gammel

[machte]

Som sagt har jeg ikke opplevd dette på mi, men på andre individer. Dette var også en av de negative sidene jeg fikk fortalt fra en god del av oppdretterne jeg var i kontakt med. (både jaktspringer og dual)

Om dere opplever det på deres hunder trenger ikke bety at mange individer av rasen har det? Jeg mener i alle fall at det skal stå både negative ting og positive ting i en rasebeskrivelse. At hunden piper trenger ikke ha noe som helst å gjøre med at hunden er avlet fram for å være stille på jakt, det har ikke noe å si i denne sammenhengen. Det jeg fikk i en mail fra en norsk oppdretter var dette: "springeren er en aktiv rase, den har derfor lett for å virke masete, lage vesen av seg og pipe dersom det skjer mindre enn forventet/vanlig" Etter dette var det et helt avsnitt med aktivitetsinformasjon. Det jeg henger meg opp i er "forventet" og "vanlig". De dagene du kanskje ikke har tid til de normale tingene, de dagene du får uventet besøk som kanskje drar ut i mange timer slik at din normale treningsøkt forsvinner, de dagene du er syk osv. Jeg har opplev dette på individer jeg har passet. Jeg hadde ikke tid til de samme tingene, ble for rolig da. Var også syk en av gangene, da gikk hunden og maste.

Mi kan også bli sperret inne på et rom uten å pipe selv om hun ikke er vant til dette, vil heller ikke si at dette har mest med god avl å gjøre? Det går vel mer ut på trening på seperasjon? Vet at foreldrene til mi ikke liker å være alene, de piper(bor ikke sammen), men mi er stille... Det er vel forskjell på å være stille på jakt og stille i hus?

[Huldra]

Som sagt har jeg ikke opplevd dette på mi, men på andre individer. Dette var også en av de negative sidene jeg fikk fortalt fra en god del av oppdretterne jeg var i kontakt med. (både jaktspringer og dual)

Om dere opplever det på deres hunder trenger ikke bety at mange individer av rasen har det? Jeg mener i alle fall at det skal stå både negative ting og positive ting i en rasebeskrivelse. At hunden piper trenger ikke ha noe som helst å gjøre med at hunden er avlet fram for å være stille på jakt, det har ikke noe å si i denne sammenhengen. Det jeg fikk i en mail fra en norsk oppdretter var dette: "springeren er en aktiv rase, den har derfor lett for å virke masete, lage vesen av seg og pipe dersom det skjer mindre enn forventet/vanlig" Etter dette var det et helt avsnitt med aktivitetsinformasjon. Det jeg henger meg opp i er "forventet" og "vanlig". De dagene du kanskje ikke har tid til de normale tingene, de dagene du får uventet besøk som kanskje drar ut i mange timer slik at din normale treningsøkt forsvinner, de dagene du er syk osv. Jeg har opplev dette på individer jeg har passet. Jeg hadde ikke tid til de samme tingene, ble for rolig da. Var også syk en av gangene, da gikk hunden og maste.

Mi kan også bli sperret inne på et rom uten å pipe selv om hun ikke er vant til dette, vil heller ikke si at dette har mest med god avl å gjøre? Det går vel mer ut på trening på seperasjon? Vet at foreldrene til mi ikke liker å være alene, de piper(bor ikke sammen), men mi er stille... Det er vel forskjell på å være stille på jakt og stille i hus?

Selvsagt skal/kan det stå negative ting i en rasebeskrivelse!  Men hvis jeg mener at dette med piping ikke stemmer i like stor grad som du fremlegger, så mener jeg at jeg må få lov å si det?  

Hvis du mener "masing" er det samme som du skriver i dette innlegget (at hvis aktivitet uteblir, blir hunden rastløs og får mer lyd), så mener jeg at det er en hund med dårlig avknapp - hvis dette skjer etter kun EN dag vel å merke.  Alle hunder kan bli rastløse av lengre perioder med lite aktivitet hvis de er vant til mye, men en eller to dager bør de tåle uten å begynne å pipe og mase.  Jeg er også klar over at dette kan variere.  

Jeg tror faktisk at nivået av lyd generelt er noe som kan generaliseres i flere situasjoner; lager hunden lyd "for ingenting" hjemme, er sjansen stor for at den vil lage lyd på jakt.  Jeg har store problemer med å forestille meg en hund som piper kjempemye hjemme, men som er lydløs på jakt..  Jeg har selv en hund med temmelig mye lyd (dog ikke så mye piping), og hun lager lyd i veldig mange situasjoner; hun gir utmerket godt uttrykk for hva hun føler og mener ved bruk av lyd; enten det er godlyder, klagelyder, eller andre lyder.  (Det var jo derfor det var viktig for meg å finne en hannhund med minst mulig lyd, siden en springer tross alt skal være en hund med lite lyd, og jeg ser tendensen til at hun vil dra lydlagingen sin inn i jakt (spesielt på klovdyr).)  

At springeren kan "lage vesen" av seg, er jeg helt enig i, men jeg er vil fremdeles ikke kalle den "masete".  Kontaktsøkende, sta (ha vilje), eller med evt dårlig av-knapp; ja.  Masete og pistrete; nei.  

Det jeg mente med at hannhunden kunne være alene på et rom borte fra høyløpsk tispe uten å lage lyd: hvis han hadde anlegg for å lage lyd i mange situasjoner, tror jeg han ville lagd lyd da, men det gjorde han altså ikke.  Jeg vet med sikkerhet at min hund ville lagd lyd i samme situasjon, men så har jo hun også mer lyd.  Men hun kan å være alene, så jeg mener det ikke har noe med seperasjons"angst" å gjøre.  Det handler om vilje; hva hunden VIL og IKKE vil.  Dersom min hund vil være på rommet, er hun stille, dersom hun ikke vil, lager hun lyd.  Men seperasjonsproblemer vil jeg ikke påstå vi har; jeg kan forlate henne alene på hotellrom og i hytter vi overnatter i rett etter at vi har kommet frem.  Men dersom hun hører noen på utsiden hun vil ut til (kjente stemmer), så vil hun lage lyd.  Dette mener jeg handler mer om vilje, enn om masing.  Men jeg har tydeligvis problemer med å få forklart meg på en forståelig måte.  

[machte]

Jeg skiller mellom "godlyder" og piping. Mi lager lyd i den forstand at hun snakker, gurgler og hva nå alle disse lydene måtte være, men er situasjonen jeg vil ha fram. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, settere oppleves kanskje som stressete hunder, piping i den situajonen. Springeren(har i alle fall ikke jeg opplevd) stresser lite og piper ikke i slike situasjoner. Det er andre situasjoner, kanskje det du vil beskrive som vilje. Med poenget er at den framdeles lager lyd? Vilje eller mas?

Jeg vil etter min hund heller ikke ha dette med i en beskrivelse, men når jeg snakker med en del springerfolk som opplever dette kan det jo være noe i det? Er derfor jeg vil ha det med. Nekter å tro at mange springerfolk utelater en av/påknapp, for med en så aktiv rase mener i alle fall jeg at det er meget relevant

[Huldra]

Jeg skiller mellom "godlyder" og piping. Mi lager lyd i den forstand at hun snakker, gurgler og hva nå alle disse lydene måtte være, men er situasjonen jeg vil ha fram. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, settere oppleves kanskje som stressete hunder, piping i den situajonen. Springeren(har i alle fall ikke jeg opplevd) stresser lite og piper ikke i slike situasjoner. Det er andre situasjoner, kanskje det du vil beskrive som vilje. Med poenget er at den framdeles lager lyd? Vilje eller mas?

Jeg er helt enig i at andre raser kan pipe mer, og at det kan komme av stress.  Generelt opplever jeg springer som en veldig lite stresset rase, og at det skal mye til før de stresser slik en del andre raser kan.

Jeg er ikke uenig i at de lager lyd, for det gjør de.  Jeg er bare uenig i når de lager lyd, og hvorfor.  Der andre hunder kan pipe "for den minste ting" (stress), så mener jeg at springere ikke piper "for den minste ting", men at de har en "god grunn" for å pipe; de har vilje, de prøver å påvirke oss til å gi de det de vil ha.  Du kaller det mas, men i mitt hode er det ikke mas, nettopp fordi det er en vilje bak, og situasjonene de piper i ikke er like situasjonene endel andre raser kan pipe i.  

Jeg vil etter min hund heller ikke ha dette med i en beskrivelse, men når jeg snakker med en del springerfolk som opplever dette kan det jo være noe i det? Er derfor jeg vil ha det med. Nekter å tro at mange springerfolk utelater en av/påknapp, for med en så aktiv rase mener i alle fall jeg at det er meget relevant

Selvsagt er en av/på-knapp relevant.  Og at en "uformell" rasebeskrivelse som dette skal inneholde at springere kan pipe, er helt greit.  Men jeg synes det er viktig å si i hvilke situasjoner dette oppstår, og ikke som en generell påstand om at de piper "for den minste lille ting".  Jeg har nok hengt meg opp i at du brukte det uttrykket, men det er fordi jeg mener det er feil.  Ja, de kan lage lyd, men ikke for "den minste lille ting".