Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra hund til sommerfugl.


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! :D .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! :D Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! :( Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

Skrevet

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! :( .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! :D Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! :o Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

:D Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida! :P :P :P

Skrevet

:D Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida! :(:o:P

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det! :D

Skrevet

Det er jo blant annet derfor vi har forumet, for at vi skal spørre om hjelp hvis det er noe! Jeg merker meg veldig her hvem som slenger dritt og ikke... Og jeg merker meg også veldig hvem man bør holde seg laaaaangt unna! Jeg tror ikke det er noen her inne som kan alt om hunder! Derfor syns jeg vi kan hjelpe hverandre :)

*Endret av mod. Flash - dobbeltpost*

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

Skrevet

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

Skrevet

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det! :)

nei du kan kjøpe en tamagotchi så kan vi møtes. Da får de lekt sammen :D

Skrevet

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

Nå snakket jeg ikke om når folk spør om råd - selvsagt får man forskjellige svar da, men jeg snakket om når man legger ut en "historie" om hva som har skjedd i hundeholdet, sånn som Ida gjorde litt over her. Det å da få slengt i trynet at man aldri burde ha skaffet seg hund (ikke det at noen har sagt det NÅ, men tidligere), det synes jeg er unødvendig.

Guest Christine
Skrevet

JAAA :) men da må du komme ned til meg så våres får danse sammen banana

Jepp :D De koster jo ikke så mye heller så.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...