Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra hund til sommerfugl.


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! :D .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! :D Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! :( Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! :( .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! :D Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! :o Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

:D Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida! :P :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida! :(:o:P

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo blant annet derfor vi har forumet, for at vi skal spørre om hjelp hvis det er noe! Jeg merker meg veldig her hvem som slenger dritt og ikke... Og jeg merker meg også veldig hvem man bør holde seg laaaaangt unna! Jeg tror ikke det er noen her inne som kan alt om hunder! Derfor syns jeg vi kan hjelpe hverandre :)

*Endret av mod. Flash - dobbeltpost*

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det! :)

nei du kan kjøpe en tamagotchi så kan vi møtes. Da får de lekt sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

Nå snakket jeg ikke om når folk spør om råd - selvsagt får man forskjellige svar da, men jeg snakket om når man legger ut en "historie" om hva som har skjedd i hundeholdet, sånn som Ida gjorde litt over her. Det å da få slengt i trynet at man aldri burde ha skaffet seg hund (ikke det at noen har sagt det NÅ, men tidligere), det synes jeg er unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...