Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra hund til sommerfugl.


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! :D .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! :D Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! :( Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! :( .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! :D Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! :o Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

:D Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida! :P :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida! :(:o:P

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo blant annet derfor vi har forumet, for at vi skal spørre om hjelp hvis det er noe! Jeg merker meg veldig her hvem som slenger dritt og ikke... Og jeg merker meg også veldig hvem man bør holde seg laaaaangt unna! Jeg tror ikke det er noen her inne som kan alt om hunder! Derfor syns jeg vi kan hjelpe hverandre :)

*Endret av mod. Flash - dobbeltpost*

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det! :)

nei du kan kjøpe en tamagotchi så kan vi møtes. Da får de lekt sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

Nå snakket jeg ikke om når folk spør om råd - selvsagt får man forskjellige svar da, men jeg snakket om når man legger ut en "historie" om hva som har skjedd i hundeholdet, sånn som Ida gjorde litt over her. Det å da få slengt i trynet at man aldri burde ha skaffet seg hund (ikke det at noen har sagt det NÅ, men tidligere), det synes jeg er unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...