Fra hund til sommerfugl.

[ida]

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

[SoppenCamilla]

Jo altså, på søndag var Ane og jeg på tur i skogen med hver vår hund. Selvfølgelig pøsregna det akkurat de to timene vi var ute <_< ! For å komme inn på den løypa (er jo det om vintern da) vi ville, gikk vi en kilometer oppover en grusvei. Plutselig kom det et eldre par ut av skogen og inn på veien rett foran oss. Fibi skvatt og tilta selvfølgelig (trøsteogbæresålangtiddennepasseringskurenmåbrukesførdenvirkernårdentrengsda). Ikke bare kom de ut på veien sånn fra ingensteder, men de brukte paraply!

Alle tollerdamer med litt tollervett, vet jo at bare skumle mennesker bruker paraply i skogen! Nemlig! Det er jo nesten like mistenkelig som sykkelhjelm, eller korpsuniformslue! Sånt dekker man bare ikke til seg med uten at det er stor fare på ferde! Banna bein. Spør Fibi!

Vel, der sto jeg da som en idiot med en hylende hund i -ganske kjapt- svært kort bånd og hørte at dama ropte et eller annet etter oss. Hun gjentok det flere ganger, men på grunn av det lille men støyende arbeidsuhellet mitt, var det kul umulig å høre denne viktige meldingen. Ane som gikk ti meter bak oss med sin hund pyntelig i enden av idiotboksen (ikke mitt uttrykk. Har stjålet det fra en annens innlegg her på sonen), kom flirende etter oss. Mens dama ropte hadde jo Fibi forlengst (og på kommando) satt seg og dekka og reist seg igjen, som seg hør og bør for å komme i modus, etter en særdeles mislykka passering. Dette så jo ikke ropedamen, for hun hadde nok med å gjemme seg under paraplyen og rope kloke ord, mens hun gikk nedover sammen med sin tause mann!

"Hva var det dette damemennesket prøvde å si?" spurte jeg min eldste og flirfulle datter. "Gå dressèr", "gå dressèr", var det hun hadde ropt. Ho ho. Det er ikke mange hunder som går så mye dressèr som min. Det merkes bare ikke alltid så godt! Vi jobber alltid, vi. Eneten på momenter i konstruerte økter, eller på livets små og store utfordringer i hverdagen ! Selv når hun er fri i skogen, er det med kontroll. (Blir plystret inn med jevne mellomrom og tar en tommeltrykk, eller noe annet for å bekrefte min status som den kuleste i skogen også! .)

Men det damen så var jo en gæærn bikkje i enden av et svært kort bånd! Ja, også en hundefører som bare sto der og verken kjefta eller røsket i båndet! Så vel ut som om jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jaja, kanskje det..

Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida! :P

[ida]

Jeg tror ikke du er egnet til å ha hund, Ida!

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det!

[molly]

Det er jo blant annet derfor vi har forumet, for at vi skal spørre om hjelp hvis det er noe! Jeg merker meg veldig her hvem som slenger dritt og ikke... Og jeg merker meg også veldig hvem man bør holde seg laaaaangt unna! Jeg tror ikke det er noen her inne som kan alt om hunder! Derfor syns jeg vi kan hjelpe hverandre

*Endret av mod. Flash - dobbeltpost*

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

[Mud]

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvilke diskusjoner dere helt sikter til, og heller ikke hvilke nick som går så hardt ut. Ok, noen kan være litt skarpe, men det er IKKE den gyldne middelvei her på sonen, mener jeg.

Jeg synes de heftigste diskusjonene kommer, når spørsmålstiller ikke får de svarene som ønskes, og blir sur/sint/lei seg, og kaster seg ut i forsvar, med gloser som ikke alltid er like hyggelig.

Man må også tenke på at de som svarer, gjør det av beste mening, og kanskje ikke har fått hele historien, så i stedet for å bli sur/sint/lei seg for velmenende råd, kan man kanskje komme med tilleggsopplysninger eller forklare hvorfor man føler at dette ikke er riktig for sin hund.

Sånn er det liksom når man stiller et spørsmål over internett, man får alle typer svar. Det er masse forskjellige mennesker her, og ikke minst forskjellige treningsmetoder. Men det alle har til felles, er at vi ønsker HUNDENS beste, og det er kanskje greit å ha i bakhodet.

Råd bør man sile, prøve det som høres fornuftig og forkaste det som ikke føles riktig for seg og sin hund.

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

[Wanderlust]

Det var det jeg hadde en følelse av, jeg og! Er det mulig å melde seg inn i denne sommerfuglklubben? Kanskje komme med en liten oppfordring til den utmerkede ledelsen her på sonen om å legge sommerfuglsonen inn på portalnettverket, slik at det kunne gå an å tilegne seg dertil nødvendig kunnskap! Det hadde vært noe det!

nei du kan kjøpe en tamagotchi så kan vi møtes. Da får de lekt sammen

[SoppenCamilla]

Jeg er så enig så enig med Molly...Jeg skjønner bare ikke helt poenget med denne tråden? Mulig jeg har missa mye i tiden uten jevnlig nettilgang, men jeg fatter ikke hvilke tråder dere sikter til? Hvis folk vil ha ros og klapp på ryggen istedet for råd (og jada, noen brukere formulerer seg litt skarpt noen ganger) så spør et sted dere vet dere får det da? Ikke på et diskusjonsforum hvor mesteparten av brukerene er langt over gjennomsnittet opptatt av hund og ditto lidenskapelig.

Forøvrig bruker jeg god gammeldags tvang (etterfulgt av en godbit på kjøteren) når jeg medisinerer både hund og katt og jeg har ikke til hensikt å kutte ut dyreholdet av den grunn.

Nå snakket jeg ikke om når folk spør om råd - selvsagt får man forskjellige svar da, men jeg snakket om når man legger ut en "historie" om hva som har skjedd i hundeholdet, sånn som Ida gjorde litt over her. Det å da få slengt i trynet at man aldri burde ha skaffet seg hund (ikke det at noen har sagt det NÅ, men tidligere), det synes jeg er unødvendig.

[Guest Christine]

Kan jeg også melde meg inn i Tamagotchi og Sommerfugl-klubben?

[Wanderlust]

Kan jeg også melde meg inn i Tamagotchi og Sommerfugl-klubben?

JAAA men da må du komme ned til meg så våres får danse sammen banana

[Guest Christine]

JAAA men da må du komme ned til meg så våres får danse sammen banana

Jepp De koster jo ikke så mye heller så..