Hund i stedet for menneskebaby.

[molly]

Jeg har passert de tredve og får stadig spørsmålet om jeg ikke snart skal ha barn. I samme slengen kan det komme kommentarere om at "ja du har hund i stedet du"....

Veldig mange tror jeg har hund fordi jeg ennå ikke har barn. Faktum er at jeg IKKE vil ha barn, kanskje nettopp fordi jeg lever og ånder for hund og hundetrening, jeg vet ikke. Men jeg vet at et barn ville tatt fra meg muligheten til å gjøre det jeg liker aller best (i hvert fall ville det blitt mye mindre tid til det).

Omsorgspersoner som vi jenter ofte er, så øser vi selvfølgelig ut all vår kjærlighet til dyra og koser med dem som om det var en liten baby, men jeg har da virkelig ikke hund som substitutt for et barn... Jeg har muligens valgt hund i stedet for barn, kanskje jeg hadde hatt lyst på barn å gi min omsorg til hvis jeg ikke hadde hatt hund, det vet jeg jo ikke.... Men jeg har jo ikke kjøpt hund fordi jeg ikke har barn liksom...

Noen tanker og meninger rundt dette....?

Oppfatningen er liksom at alle barnløse har hund fordi de ikke har barn (stakkars).

[icebluelagoon]

Må si at jeg føler akkurat det samme som deg!

Nå er jo jeg bare 16(snart 17), men jeg kunne aldri i verden ha tenkt meg barn, har ikke lyst på rett og slett.

Flere hunder? Det får jeg meg gjerne, men barn.....

[Toller]

He he Morsomt inlegg! Men jeg er veldig enig da (nå er jeg jo bare 16, men likevel). Jeg tror ikke jeg skal ha barn med det første! Flere av venninnene mine går rundt og ser på baby klær (allerede !) og sier de skal ha barn så fort de blir 20 osv.... Ikk snakk om! Her kommer både hest og hund leeeenge før barn. Dessuten syns jeg ikke man trenger å ha barn bare fordi man er 30... Det er mye som skal klaffe (mann, hus, jobb osv osv). Begge parter bør ha lyst på det.

Syns du gjør det rette jeg! Hvis du føler at hund er det viktigste i livet ditt syns jeg ikke du skal få barn "bare fo rå få det". Hvis man skal ha barn må man regne med at barnet skal være den største delen i livet ditt i 18 år framover! ææ skremmende...

[Djervekvinnen]

Ja jeg er liksom den i vennegjengen som har hund og drømmer om det, mens de andre drømmer om barneskrik og bleieskift. Om hund er en erstatter for barn? Nå er jo jeg veldig glad i dyr og hunder, og barn er noe jeg ikke ønsker. Jeg ser ikke en hund som et barn. En hund er en hund. Men ja, mange sier jo at jeg får en haug med hunder istedet for barn, og det er jo forsåvidt riktig, men syns det blir galt å skal se negativt på det. Syns ikke de kan helt sammenlignes. For meg er mitt kall til dyr, det er bare sånn jeg er som menneske. Man er ikke rar fordi man heller vil ha en hund enn et barn, syns jeg da. Det er et personlig valg.

[Ida85]

Jeg vil jo gjerne ha begge deler jeg da.. To hunder og to unger hadde vært perfekt.. Men nå som jeg har en valp i huset skjønner jeg jo at det kommer til å bli slitsomt.. Å ha en valp er jo ikke langt fra å ha en baby.

Uansett så er det greit å ha erfaring med en valp og ansvaret det medfører før man skaffer seg unger

Men holder nok ikke med hund for min del.. må nok ha unger om noen år (er 21 nå og har samboer..).

[La_Canicola]

Hei Molly!

Jeg har to barn og utrolig lyst på hund i tillegg! Det er utrolig travelt med barn, og nesten like travelt med hund vil jeg si. Så jeg må nok vente med hund. Imens leter jeg etter drømmerasen

Det er så frekt med folk som maser på de som har valgt å ikke ha barn. De aner jo ikke hvorfor. Husker da jeg fikk mitt første barn, så gikk det ikke mange mnd før folk begynte å spør hva ti kommer nr. 2?

Om jeg sier at jeg har tenkt meg hund, så bare rister de på hodet og forteller meg hvor stress DET er

Også ramser de opp alt jeg må passe på og hvor drit det er å ha hund <_<

[Rambo]

Det er noe jeg og har tenkt litt på, men har bestemt meg for å ha hundeoppdrettet mitt og et barn. Hvis jeg får alt som jeg vil (noe som skal medføre litt flaks), så kommer det til å bli enkelt. De første årene sitter mannen hjemme når jeg går tur med hundene, og ungen blir stor nok så blir den med. Tenker jeg skal få den engasjert i hest også, så får vi se om det blir tre hester i stallen min i stedet for to. Men barn vil jeg ha, men tenker nesten aldri på det egentlig, er hund jeg tenker på! Barn vil jeg ikke ha før i slutten av 20 årene/begynnelsen av 30 årene..

[icebluelagoon]

Hei Molly!

Jeg har to barn og utrolig lyst på hund i tillegg! Det er utrolig travelt med barn, og nesten like travelt med hund vil jeg si. Så jeg må nok vente med hund. Imens leter jeg etter drømmerasen

Det er så frekt med folk som maser på de som har valgt å ikke ha barn. De aner jo ikke hvorfor. Husker da jeg fikk mitt første barn, så gikk det ikke mange mnd før folk begynte å spør hva ti kommer nr. 2?

Om jeg sier at jeg har tenkt meg hund, så bare rister de på hodet og forteller meg hvor stress DET er

Også ramser de opp alt jeg må passe på og hvor drit det er å ha hund <_<

Har opplevd at folk har sagt det samme til meg nesten, og jeg er 16!

Får stadig høre hvor negativt det er å ha hund, hvor nerd man er når man tenker mer på bikkja si enn f.eks mote, sminke, gutter osv...

Mange av mine venninner snakker om å få seg baby og hvor godt den og den hadde kledd morsrollen

Jeg vet allerede nå at jeg komme rtil å ende opp i et hus med en stor hage så fort jeg har mulighet, der kommer jeg til å leve sammen med evt. samboer og diverse hunder(3 stk. hadde vært supert!).

Når jeg sier at jeg er mer interessert i å ha hund enn barn fordi det er hund jeg brenner for, sier de at jeg garantert kommer til å skifte mening fordi de heller ikke ville ha barn da de var på min alder, men skiftet fort mening(de var ikke interessert i hund heller)

Det er så mange som sier at man burde få barn osv... men de klager og syter over hvor stress det er med baby og hvor slit det er med tenåringer, jeg er fornøyd over å ha bikkje i trassalder jeg!

Det jeg ser som det største problemet med å ikke ville ha barn er det at det er så utrolig mange menn som ønsker seg barn, det kan bli vanskelig å finne seg en mann senere i livet, men det skal nok gå!

[ida]

Hmmmm. Tja, altså, jeg har nå sagt som Ole Brum: "Ja takk, begge deler". Selvfølgelig er det travelt til tider, men hund er nå -og har alltid vært- en del av livet mitt. Barna har kommet til, men jeg har jo hatt hund og barn samtidig hele veien. Det ble nå engang sånn at jeg stort sett har vært alene om ansvaret for både bikkjer og unger, men det har ikke vært snakk om å ofre noe, eller slite seg ihjel av den grunn. Noe særlig til sosialt liv utenom er det kanskje ikke tid til, men jeg lever mitt liv som jeg ønsker og har ikke mye å klage på!

Da jeg var barn og tenåring, passet jeg hunder og fløy i stallen og var vel ikke interessert i barn, før mine egne kom yil verden. Senere utdannelse og yrkesliv, har ført til at jeg nå sitter som lærer for små barn med spesielle behov. Det er kjempetravelt og kjempekoselig. Både utdannelse (selvfølgelig), erfaring med oppdragelse av egne barn og hundeopplæring (eh, og ikke minst avlæring ), er nyttig ballast i min nye jobb.

Så livet kan på en måte ta veier man kanskje ikke alltid har klart for seg på forhånd, men sålenge man følger hjertet og bruker hjernen, tror jeg at det er rom for både hunder og barn i de flestes liv.. .

Når det er sagt, så syns jeg ikke andre har noe med å trekke konklusjoner om hvorfor man har hund og ikke barn. eller i det hele tatt å tro at det å få barn gjør en til et "helere" menneske enn andre. Det er da ganske ubetenksomt å tråkke inn i andres private sfære på den måten. Nei, kos deg med vofsen din du og inviter oss gjerne med på kantarelltur i høst.

[Denise]

Jeg er nå bare 15 (Blir 16 snart ) , og helt nybakt hundeeier og "gammel" katteeier. Alikevel vet jeg nå, at jeg gjerne vil ha begge deler!

Både dyr og barn, men selvfølgelig kan jeg ikke ha ubegrenset antall da. Det blir vel 1 hund, 1 katt og 1-2 barn + samboer Det er i hvert fall min drøm... Så når barna begynner å bli voksne, og jeg begynner å få mer tid, blir det vel en del flere dyr.

EDIT:

Synes ikke folk har noe med å blande seg inn i hvorfor man har det ene eller andre. Det er irriterende med folk som trekker konklusjoner, og lager sine egne historier som de selv og andre tror fult og helt på

[SiljeKito]

Jeg har lyst på både barn og hund. Når jeg en gang flytter ut (blir 17 i oktober) så er jeg veldig usikker på om jeg vil skaffe meg en hund så tidlig. Kan bli litt stress med hund i hybel/leilighet samtidig som man studerer, og gjerne er ute litt ellers og.

Men etter studier og vel etablert så kan jeg tenke meg en hund ja. Også vil jeg veldig gjerne ha barn også. Men det er sannsynligvis langt frem, og mye kan skje. Skulle jeg valgt mellom hund og barn hadde jeg nok valgt barn, men vil helst ha begge deler.

Og jeg er enig i at det ikke er andres sak å blande seg borti hvorfor noen ikke har barn, og grunnen til at man kun har hund osv.

[henrikke]

når folk har skikkelig hakk i plata og ikke er til og få av sporet og til og med lirer av seg : du har ikke liv verd å leve uten barn ..... Da er det jeg prater masse om hund!

[molly]

Ja, altså... Jeg mener ikke at det er noe galt med de som velger barn og hund,eller bare barn for den saks skyld, men jeg føler liksom at folk (ikke-hundefolk) nesten synes litt synd på meg, at jeg ikke har skjønt meninga med livet liksom....

Jeg var samboer (med hund) i 8 år, og fikk jo da også spørsmål om barn. Når bikkja ble borte, var folk sikre på at nå, nå skulle hun satse på familie og barn. Men neida, jeg dumpa typen og kjøpte ny hund...

Når jeg nå er uten mann, men med hund, er det liksom veldig klart for mange at stakkars, hun har jo verken mann eller barn, så hun måtte ha seg en hund...

Spiller ingen rolle altså, jeg koser meg med hunden jeg, og ingen mann skal inn her med det første i hvert fall, men lurte vel litt på om andre føler at de blir sett litt på som "hunde-skruller" fordi de har nådd en viss alder og ikke har barn, men hund(er)....

[millis]

hei!

Ja, syns det er så dårlig gjordt å bli plassert i en bås. Alle må da få leve livet slik di vil uten at andre skal dra konklusjoner hele tiden og mase. Jeg har selv stor inngjerda eiendom, 2 småbarn på 2,5år og 3mndr, hund og katter. Da jeg fikk barn fikk jeg jo slengt etter meg: Ja, nå bør dere vel kvitte dere med alle dyra! Dummeste jeg har hørt! Jeg mener barn har kjempe godt av å vokse opp med dyr. Da min førstefødte var 5,5mndr fikk vi hund. Di er vokst opp sammen og er jo verdens bestevenner. Der den ene er, der er den andre Jeg elsker dyr, har planer om småbruk med tida å ta til meg flere. Når minsten er litt større har vi planer om å skaffe oss en hund til

[Tine]

Syns en hver skal få bestemme selv om de vil ha barn eller ikke... Ofte er det dessverre mangen som legger seg oppi dette Selv så vil jeg ha barn men ikke på noen år Men hund nr 2 skal jeg ha meg neste år

[SheltieHeart]

Hva som er riktig for noen, er kanskje ikke riktig for andre. En må selv velge hvordan en vil leve livet sitt. Og får at et barn skal bli akktuelt må jo en del ting være i orden. Som personen man vil dele resten av livet sitt med, ikke rent lite heller.

Jeg har nå planer om begge deler. Men så har jeg et stabilt forhold, og en kjæereste(sambo) som ønsker det samme. Vi får se,men jeg har nå sat at jeg vil ha mitt første barn før jeg er 25:P (kan selvfølgelig ikke forutse alt, men det er nå hva jeg tenker. Jeg vil ikke vente til jeg er 30+ ihvertfall).

2(3)barn og 2hunder hadde vært midt i blinken! og det store huse med hagen selvfølgelig:P

Unger har godt av og vokse opp med hunder. Det er lett og se. Barn som vokkser opp med hund er mindre alergiske, bedre på kroppspråk, lærer og ta hensyn og vise føelser. Og sikkert masse annet jeg ikke kommer på.

Ja unger krever mye, og det gjør hunder også. Men det går an og kombinere. Skal en på tur kan ungen sitte i bæremeis. Det går vis man vill det!

[Mud]

He he Jeg forstår hva du mener. Jeg blir så oppgitt over folk som nekter å innse at ikke alle føler at meningen med livet er å få barn. Jeg har flere ganger opplevd at folk har prøvd å omvende meg ved å komme med utalelser som "det sier du nå det", "du skjønner ikke hva du går glipp av før du får barn". Ja, jøss, sikkert. Men jeg liker ikke barn, jeg har ikke særlig gode gener og jeg tror jeg hadde blitt en horibel mor. Jeg ser ingen grunn til¨å få barn. Jeg bare ELSKER spørsmål som :Hvorfor ikke? Hvem skal ta seg av deg når du blir gammel? Det er faktisk hovedargumentet til mange når man spør om hvorfor de absolutt vil ha barn: at noen skal ta seg av de når de blir gamle...hallo? wake up call? Ingen tar seg av foreldrene sine lenger, det er plutselig blitt statens ansvar. Barnas ansvar er å surmule over kaffekoppen om den dårlige eldrepolitikken her til lands og hvor dårlig stell hu mor får på gamlehjemmet. "De bryr seg jo ikke om henne der?! " og uansett: hvor gjennomført egoistisk er det ikke å sette barn til verden bare så de kan ta seg av deg når du er gammel?

Og så kommer : det er unaturlig å ikke få barn..jepp..mulig det..men det samme gjelder monogami, kvinner i arbeid ute av hjemmet og vaskemaskinen din.

Jiiises...

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjenn.. Jeg nekter å ha ansvar for noe jeg ikke kan be gå å legge seg når jeg føler for eller kjippe ut utgansgdøra og sperre for luka. Såh

[Marthe]

Slakta mi har allerede begynt å bekymre seg for dette. Jeg sier jo bare at ja, jeg kommer jo bare til å ende opp med hunder... Hemmeligheten er at jeg har syyykt lyst på barn Venninna mi som har ei jente på 1,5 år bor jeg jo nesten hos ( når som jeg har flyttet hjemme fra, så kan jeg gjøre det i skjul)

Jeg tror og håper at det ikke er så mange år til at jeg får barn. Til nå så er det hundene mine som får gjennomgå for mitt sterke morsinstinkt B)

[Flash]

Jeg hadde veldig lyst på barn før hunden kom i hus. Nå driter jeg i det for å være helt ærlig...

Så er hunden et substitutt? Tja, antagelig, det er jo et slags omsorgsbehov som blir dekket. Men so what?

[Ida85]

Samme her.. Hadde sykt lyst på barn, men så bestemte vi oss for å kjøpe hund først, og nå tenker jeg nesten ikke på barn lenger i det hele tatt..

[anrah]

Heisann

Vi har nettopp anskaffet oss valp, eller nettopp? to uker siden og det føles som laaaang tid.. Kan være det at man har nok å gjøre i hvertfall

Vi ble enig om at dette var rette tiden å anskaffe oss hund, siden jeg ikke har noen jobb ennå. Så får valpen all oppmerksomheten som vi syns han fortjener

Men så pratet jeg med noen folk, som hintet fram på det at mange velger å få hund samtidig som de har mammapermisjon, "da skal de jo være hjemme allikavel.." Men i min situasjon skulle liksom dette være omvendt mente de, så de lurte nå på når jeg skulle ha baby???!? Når jeg svara med at det ble da ennå mange år til, ble de liksom sjokker??? er det bare jeg som er bak mål? Joda greit nok, jeg er 25 år, samboer, trygt og godt slikt, men baby? Nei ellers takk.. har pus og vovse og skal da nyte livet før jeg blir helt fastspent! Er lov å være egoistisk mener nå jeg

Å jeg kunne ikke ha tenkt meg å hatt en baby samtidig som jeg har valp!! Jøje meg.. Da hadde ikke jeg vært noe fungerende menneske til slutt! Hadde aldri trodd at det var SÅ mye arbeid med en valp! Men utrolig morsomt.. Koser oss hver en dag

[LBL]

Jeg er helt på nett med deg her Molly.. Jeg blir regelrett forbannat jeg når noen antyder at jeg har hund isteden for barn! Det er faktisk et viktig prinsipp for meg, men det er er visst vanskelig å forstå at noen helt velger bort barn av egen fri vilje (ikke bare som en unnskyldning når man ikke får). Og ja, man får følelsen at de "andre" ser litt overbærende på deg og tenker "koselig at hun ihvertfall har hunder da.." Urk! Om det så ikke hadde fantes noe som het hunder (gud forby!) så hadde jeg fortsatt IKKE hatt barn!

En annen ting jeg har oppdaget er at siden jeg ikke har barn så er det bare å holde kjeft om alt som ligner barneoppdragelse.. noe som jeg ikke er enig i, siden jeg oppdrar hunder så har jeg ikke store problemer med å sette meg inn i at barneoppdragelse ikke alltid er en dans på roser.. hundeoppdragelse er enkelt i forhold spør du meg.

[Vala]

Ja, Molly-du har rett til å bli irritert! Jeg får en annen "versjon" da, siden jeg hadde en datter fra før av. Nå er tiraden "stakkars tøtto, tenk på alle de pengene du bruker på hundeutstyr, hundetrening, hundemat" osv osv.

Vel, tøtto mi får jo mat, klær, div. fritidsinteresser har hun også og ikke minst, gleden ved det å vokse opp med dyr..

Blir ramforbannet over folk som mener at det går utover barnet å ha en hund....

Dessuten, jeg synes folk skal holde seg for god til å kommentere eller spørre om "når babyen kommer". Det har da folk for f*** ingenting med?! Dessuten, man kan velge å ikke få barn og noen får ikke barn selv om de ønsker det. Så hvorfor skal man blande seg??

[molly]

Ja, Molly-du har rett til å bli irritert! Jeg får en annen "versjon" da, siden jeg hadde en datter fra før av. Nå er tiraden "stakkars tøtto, tenk på alle de pengene du bruker på hundeutstyr, hundetrening, hundemat" osv osv.

Vel, tøtto mi får jo mat, klær, div. fritidsinteresser har hun også og ikke minst, gleden ved det å vokse opp med dyr..

Blir ramforbannet over folk som mener at det går utover barnet å ha en hund....

Dessuten, jeg synes folk skal holde seg for god til å kommentere eller spørre om "når babyen kommer". Det har da folk for f*** ingenting med?! Dessuten, man kan velge å ikke få barn og noen får ikke barn selv om de ønsker det. Så hvorfor skal man blande seg??

Morsomt å høre andres opplevelser rundt dette også....

Og Vala, jeg tror helt klart at det er like irriterende å høre kommentarene du får slengt. Jeg har hørt flere si at de har fått høre "ja, nå skal du vel kvitte deg med hunden(e)" o.l når barna er født....

Konklusjonen er vel at ikke-hundefolk umulig kan sette seg inn i det å ha hund, enten det er med eller uten barn..

[henrikke]

Konklusjonen er vel at ikke-hundefolk umulig kan sette seg inn i det å ha hund, enten det er med eller uten barn..

Kanskje de skulle få seg et hunde-liv de også, før det er for sent liksom??