Gå til innhold
Hundesonen.no

Valgets kvaler


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har spurt om dette et annet sted også, men tenkte jeg skulle høre her også.

Jeg har to raser jeg seriøst vurderer. Det er disse to det står mellom, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg..

Den første: Hvit hyrdehund (schæfer)

+ litt sjelden

+ mye friskere og bedre gemytt enn vanlig schæfer (ikke ihjælavla)

+ utrolig vakre

+ samboeren min er enig i denne rasen

- Mer hår enn jeg er vant til

- må kjøpe fra Sverige (eller annet utland)

- 2 store hunder tar mye plass

Den andre: Pincher

+ Veldig hendig størrelse (tar mindre plass, billigere etc.)

+ ganske lik den rasen jeg har, sånn gemytt osv. (Sier de som har begge deler.)

+ veldig flott utseendet

- litt usikker om de er for lik min rase, med tanke på piping (selv om oppdretter har sagt at det ikke er sånn. Lettere rase sånn sett, men jeg vet ikke helt...)

- Samboer tviler litt på denne rasen

Jeg haller mest mot Pincher egentlig, men veldig usikker. Samboer vil ha hvit schæfer. Han vil ha en større hund som kan trekke osv. Uff hater å ha dilemma. hihi. Så jeg tenkte jeg skulle høre deres meninger om dette. Hva tror dere passer best? Har ikke tenkt å bruke hunden til noe mer enn det jeg gjør fra før, så størrelse spiller ingen rolle sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste at vurderte hvit hyrdehun tenkte jeg bare Oi! To store hunder som krever masse, tar masse plass, er dyre i matveien. Som du sier røyter de MYE. Jeg ville nok gått for pincher i denne omgang. Hera kan trekke og kløve, men jeg tror faktisk at dere vil bli mer fornøyde som situasjonen er nå, med en litt mindre hund. Og piping og sånt er noe eieren gjør det til selv, jeg kjenner jo mange schæfere som har den hysteriske schæferhylingen hver gang de er utålmodige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skal ha ansvaret for disse to hundene? Skal du håndtere dem mest alene, eller skal dere REELT sett ha hver deres hund? Som dere går hver deres tur med, har ansvaret for å trene og jobbe med selv?

Det blir det avgjørende spørsmålet jeg ville stilt meg selv. For er det du som blir sittende med mesteparten av hverdagsstellet, luftingen etc, så hadde jeg nok vurdert en mindre hund - som en "ekte nummer to-hund". Jeg har prøvd begge deler... og når det er snakk om to så aktive raser som dette, så hadde jeg nok tatt en mindre rase i tillegg.

Også fordi det å ha to hunder sammen med seg på tur, blir noe helt annet enn en: De vil "rotte seg sammen", de vil kanskje fungere annerledes sammen enn de gjør hver for seg, og det krever KONTROLL over dem - kanskje mer enn over "bare" en. Har du fullstendig snøring på eldstetispen din - med hånden på hjertet? Ellers kan du risikere at dette blir sirkus... på mer negativt vis :P

Og schäfer er schäfer - selv om de hvite kalles gjeterhunder (hvit gjeterhund på norsk). Jeg synes de "fortjener" å være det jeg kaller "hovedhunden" - som får full oppmerksomhet, særlig hvis du bor slik til at det blir mye tur i områder med mange andre folk og dyr daglig (altså ikke bor på landet, rett ut i skogen, hundegård etc). Det gjør også dobermannen din!

Joda, mindre hunder krever sitt - men det ER mindre overveldende, folk reagerer kanskje litt annerledes, det blir enklere å ha fysisk kontroll, og gubben din kan vel la doberen trekke seg? Uansett er litt trekkhundvirksomhet bare noe man gjør IBLANT, mens det er hverdagslivet som bør ha førsteprioritet - og da bør du tenke litt på reell ansvarsfordeling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Ja å ha mer enn en hund er jo dobbelt med arbeid og vel så det. Derfor blir ikke dette å skje med en gang, å få seg ny hund, men litt senere når vi har fått større boplass, og bor litt mer landlig til (selv om vi bor ganske landlig nå). Nå hadde det ikke gått med to store hunder uansett pga. plass. Når det er snakk om ansvars fordelig er vi to om det, og vi fordeler det likt. Også trening, men det er vel meg som er mest engasjert sånn sett. (drar på treff, treninger, vil på kurs osv) Jeg er helt klar over det at to hunder blir mye "styr", også derfor jeg har litt lyst på en mindre hund. (pincher) Da kan man også gå tur samtidig med hundene. (kan jo det med store også, men teoretisk sett er jo det vanskeligere, man må ha mye større kontroll). Hunden min nå er faktisk ganske så bra. Men hun har enda litt unghund nykker, og ting som må jobbes med, så det er også en grunn til at vi vil vente litt. Vente til vår hund har blitt litt eldre, og moden nok til å gå frem som et godt eksempel. Uansett er vel de færreste helt plettfri, spørsmålet da er vel om hva som er problemet. Feks er hunden generellt ulydig, stikker av og ikke kommer når du roper, er ikke det akkurat et godt eksempel for den nye hunden.

Så inni meg kjenner jeg at følelsene trekker mot Pincher. Da er neste skritt å "overbevise" samboer at det faktisk ikke er så dumt å få en mindre hund . De tilbakemeldingene jeg har fått til nå er gode argumenter som jeg skal bringe videre til han. Og bare kom med fler innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du tenker veldig fornuftig på dette! Jeg skal også ha en hund nr to om ikke aaaltfor lenge, og selv om hjertet mitt roper BELGER, BELGER, BELGER, så innser jeg mine begrensninger og vet med meg selv at jeg tror det blir fryktelig slitsomt og vanskelig med en border og en belger sammen sånn som min livssituasjon er nå (og kanskje egentlig uansett hvordan man lever), så jeg kommer til å få en litt mindre hund som hund nr to, men en som samtidig kan være like aktiv som Felix. Sånn tenker jeg litt om dere, at for at hundeholdet fremdeles skal være en koselig og morsom hobby, og ikke en heltids livstil (selv om hundehold også alltid er det, på en måte.. Jaja, du skjønner sikkert hva jeg mener), så bør hund nr to være litt mindre krevende enn en hvit gjeterhund, eller f.eks en dobbis til. Jeg tror dere begge vil ha mer glede av å velge en pincher, egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...