Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannkatten vår..HJELP..


BareLinn

Recommended Posts

Mamma og dem har en hannkatt som er født den 13juli 2005..

I begynnelsen var han helt aleine hos dem..at han var eneste dyret liksom..

Etterhvert fikk jeg også en katt..

hunn-katt..men så skulle jeg flytte for meg selv og da kunne hun desverre ikke bli med meg, og

mamma ville ikke ha flere dyr..iogmed at vi hadde en unge i huset..

Etter at jeg ga bort hukatta, så har han bare flydd å skriki..

konstant asså !

Vi kikket etterhvert etter sår eller lign,som han kanskje kunne ha..

Og fant raskt et bitt på høyre frem-fot..

VI dro til dyrlegen, og såret ble renset og vi ble anbefalt og kastrere han..

For da slutter han evt å slåss så mye..

Men dette har ikke mamma gjort..

Og det er igrunn litt synd..

Jeg føler at hu er litt "slapp" egentlig..

For kasterert han har hu ikke gjort..

Og katten går å skriker ennå..

Han er jo så kosete når vi kommer på besøk hjem da..

Dessuten for en tid tilbake, så gikk katten en del ned i vekt..

Så mamma ga han ormekur..

Men han legger fortsatt ikke på seg igjen :P

Jeg syns dette er så utrolig synd..

For jeg var med på fødselen hans..

og han var favoritt hele tida..

Han er den eneste i et kull på 5, som fikk nytt hjem...

Derfor er det litt kjedelig at det skal være sånn..

Dessuten er det egentlig en veldig fin pusekatt..

HAn er helt svart...INGEN andre farger..

Langhåret..ganske stor..men ikke tjukk..

Han ligner en skogskatt, men er myye tynnere..

Så hva tror dere all den skrikingen kan komme av??

Litt redd for han...iogmed at det er gått så lang tid nå :P

Mvh Linn og pusekatten ...Lurven, som han heter... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig at han skriker fordi han er klar for en jentekatt.... De gjør jo det dah, går og "rauter" liksom.

Jeg ville fått moren min til å kastrere ham jeg, like greit. Både mtp mindre kattunger i verden samt, man unngår muligheten for at de markerer inne og selvfølgelig-godt mulig at han skriker pga seksuell frustrasjon.

Eller det kan være noe helt annet, som en vet nok kan diagnostisere.

Send henne til vetten du :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig at han skriker fordi han er klar for en jentekatt.... De gjør jo det dah, går og "rauter" liksom.

Jeg ville fått moren min til å kastrere ham jeg, like greit. Både mtp mindre kattunger i verden samt, man unngår muligheten for at de markerer inne og selvfølgelig-godt mulig at han skriker pga seksuell frustrasjon.

Eller det kan være noe helt annet, som en vet nok kan diagnostisere.

Send henne til vetten du :P

Lettere sagt enn gjort å få hun til å gjøre noe..

Har ikke noe forhold til moren min jeg..

Så hvis jeg er der oppe er det for å prate med søskna mine :P

Så den katten blir nok gående der å raute..

Jeg har sagt jeg kan ta han hjem hit jeg...

Men det er visst ikke aktuelt..

Tror ikke det er fordi at han vil ha ei hukatte...

For det er andre pusekatter der sammen med han ganske ofte :P heh..

Og dessuten har han drivi sånn altfor lenge til at det kan være det..

Jeg ga vel bort katten min i begynnelsen av dette året.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...