Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannkatten vår..HJELP..


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Mamma og dem har en hannkatt som er født den 13juli 2005..

I begynnelsen var han helt aleine hos dem..at han var eneste dyret liksom..

Etterhvert fikk jeg også en katt..

hunn-katt..men så skulle jeg flytte for meg selv og da kunne hun desverre ikke bli med meg, og

mamma ville ikke ha flere dyr..iogmed at vi hadde en unge i huset..

Etter at jeg ga bort hukatta, så har han bare flydd å skriki..

konstant asså !

Vi kikket etterhvert etter sår eller lign,som han kanskje kunne ha..

Og fant raskt et bitt på høyre frem-fot..

VI dro til dyrlegen, og såret ble renset og vi ble anbefalt og kastrere han..

For da slutter han evt å slåss så mye..

Men dette har ikke mamma gjort..

Og det er igrunn litt synd..

Jeg føler at hu er litt "slapp" egentlig..

For kasterert han har hu ikke gjort..

Og katten går å skriker ennå..

Han er jo så kosete når vi kommer på besøk hjem da..

Dessuten for en tid tilbake, så gikk katten en del ned i vekt..

Så mamma ga han ormekur..

Men han legger fortsatt ikke på seg igjen :P

Jeg syns dette er så utrolig synd..

For jeg var med på fødselen hans..

og han var favoritt hele tida..

Han er den eneste i et kull på 5, som fikk nytt hjem...

Derfor er det litt kjedelig at det skal være sånn..

Dessuten er det egentlig en veldig fin pusekatt..

HAn er helt svart...INGEN andre farger..

Langhåret..ganske stor..men ikke tjukk..

Han ligner en skogskatt, men er myye tynnere..

Så hva tror dere all den skrikingen kan komme av??

Litt redd for han...iogmed at det er gått så lang tid nå :P

Mvh Linn og pusekatten ...Lurven, som han heter... :P

Skrevet

Godt mulig at han skriker fordi han er klar for en jentekatt.... De gjør jo det dah, går og "rauter" liksom.

Jeg ville fått moren min til å kastrere ham jeg, like greit. Både mtp mindre kattunger i verden samt, man unngår muligheten for at de markerer inne og selvfølgelig-godt mulig at han skriker pga seksuell frustrasjon.

Eller det kan være noe helt annet, som en vet nok kan diagnostisere.

Send henne til vetten du :P

Skrevet

Godt mulig at han skriker fordi han er klar for en jentekatt.... De gjør jo det dah, går og "rauter" liksom.

Jeg ville fått moren min til å kastrere ham jeg, like greit. Både mtp mindre kattunger i verden samt, man unngår muligheten for at de markerer inne og selvfølgelig-godt mulig at han skriker pga seksuell frustrasjon.

Eller det kan være noe helt annet, som en vet nok kan diagnostisere.

Send henne til vetten du :P

Lettere sagt enn gjort å få hun til å gjøre noe..

Har ikke noe forhold til moren min jeg..

Så hvis jeg er der oppe er det for å prate med søskna mine :P

Så den katten blir nok gående der å raute..

Jeg har sagt jeg kan ta han hjem hit jeg...

Men det er visst ikke aktuelt..

Tror ikke det er fordi at han vil ha ei hukatte...

For det er andre pusekatter der sammen med han ganske ofte :P heh..

Og dessuten har han drivi sånn altfor lenge til at det kan være det..

Jeg ga vel bort katten min i begynnelsen av dette året.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...