Gå til innhold
Hundesonen.no

ÅÅÅÅÅ ingen vil ha meg!


dorab01

Recommended Posts

ÅÅÅ jeg er kjempe frustrert ingen vil ha meg. Jeg leter etter en jobb men ingen vil ha meg. Jeg blir ikke bedt på samtale engang for bare mail om at jeg ikke er aktuell kandidat. Nå har jeg søkt på alt som finnes men ingen gidder å snakke med meg en gang har minst sent 50 søknader. Nå har jeg "synket" så lavt at jeg søker på jobber hvor betingelsene er at man skall ha oppholdstilatelse!!

Er det noen som har noen tips. Jeg trenger virkelig arbeid og er kjempe desperat! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til det ja! Det eneste er å søke overalt, og gjerne ringe og skrive mail i ettertid å høre med dem. Syns det er helt idiotisk å aldri gi svar på søknader folk sender inn. Ikke at de har motatt den, eller om vi ikke har fått den. <_< kanskje kommer det ett brev 6 mnd etterpå som sier: jobben er besatt. Lykke til videre. <_< Nei arbeidsmarkedet er tøft! Men man må ikke gi opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er du? Jeg er 16 :)

Jeg har også prøvd å søke jobb overalt på de små butikkene i by'n (ikke veldig stor by akkurat). Har kun fått ET svar på søknadene mine og det var fra Nille! (Stillingen er bestatt :icon_cry: hehe) Nå søker riktignok jeg kun på sånn lørdags -og ettemiddags jobbing da :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hva du har av utdannelse og erfaringsbakgrunn, eller hva slags type jobber du søker på, men dersom du har en langt, flott CV, og søker på type jobber som krever veldig lite utdannelse og erfaring, så kan det være en årsak til at man ikke kommer så langt i prosessen. Arbeidsgivere vil ofte ikke ha overkvalifiserte personer, fordi de regner ofte med at man bare blir der til man finner noe bedre... Og ofte stemmer det jo. En som har mastergrad i økonomi eks, kommer ikke til å være fornøyd med å stå i kassa på Narvesen i lengre tid... Men søk gjerne om du ikke oppfyller absolutt alle kravene. Folk som har litt for lite utdannelse eller erfaring, kan man jo bare lære opp... (men det finnes en grense der og. Står det at man skal ha fagbrev som elektriker, så søker man ikke om man har 2 år på frisørlinja liksom... :icon_cry: )

Søker du på de riktige jobbene mhp utdannelsen din? Hvordan ser CV og søknad ut? Kan du gjøre noen endringer der slik at de skiller seg litt ut?

Kontakter? Kjenner du noen (som evt kjenner noen....) innenfor de bedriftene du søker? Kontakter er gull verdt, og har du noen som kan legge inn et godt ord for deg for som jobber innen bedriften, teller det en del faktisk.

Dersom du blir kalt inn til jobbintervju, er det greit å gjøre hjemmeleksene sine på forhand. Finn ut en masse om bedriften, spør spørsmål, og ikke bare sett deg ned og spør hva lønna er liksom... Ha med papirer. Og ha orden i de. Putt de i plastlommer i en ringperm eks, med en kopi av CVen først. Alle slike smådetaljer kan teller om man er en av mange som søker jobb.

Ellers er det bare å stå på. Som oftest finner man noe til slutt. Enkelte ganger tar ting litt tid bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅ jeg er kjempe frustrert ingen vil ha meg. Jeg leter etter en jobb men ingen vil ha meg. Jeg blir ikke bedt på samtale engang for bare mail om at jeg ikke er aktuell kandidat. Nå har jeg søkt på alt som finnes men ingen gidder å snakke med meg en gang har minst sent 50 søknader. Nå har jeg "synket" så lavt at jeg søker på jobber hvor betingelsene er at man skall ha oppholdstilatelse!

Er det noen som har noen tips. Jeg trenger virkelig arbeid og er kjempe desperat! :icon_cry:

Vet kordan det er. Søkte på 20-30 jobber selv før jeg fikk. Nå er jeg på søkekjøret igjen, vil ha mer penger og mer stillingsprosent, grisk som jeg er B)

Håper jeg får fortere raskere jobb denne gangen, sist tok det 4 måneder...

Forresten utrolig dårlig jobbmarked for tiden, skal ha fast heltidsjobb i klesbutikk, og alt jeg er ser er ICA og Kiwi overalt, og DET gidder jeg ikke, jeg er ikke laget for å sitte i ro og plinge varer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk på vikariater, det er iallefall bedre enn ingenting. På den måten viser du at du er intressert og du får erfaring som er gull vært videre når du skal søke faste stillinger. Skaff deg gode referanser fra stillinger innenfor bransjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hjelp til søknaden. Mange trenger hjelp til det. Den kan se fin og riktig ut, men ofte tolker mottaker den annerledes enn hva som var din intensjon. Husk at de fleste leser hundrevis av søknader, og da gjelder det å fatte seg i korthet samtidig som man får frem alt på en ryddig, moden, interessant måte. Personlig skrivestil er også en medvirkende faktor i oppfattelsen av søknaden. Noen skriver for muntlig, andre skriver for teknisk. Ha en fin blanding av lett og tydelig, seriøs og utadvendt - lettere sagt enn gjort.

Ikke bruk samme søknad til mange forskjellige jobber. Bytt ihvertfall ut det som gjør at leseren forstår at du er spesielt interessert i akkurat den jobben. Fortell hvor du fant annonsen, hvorfor du søker og at du håper du vil få sjansen til å møte til intervju. Oppgi referanser du vet vil si positive ting om deg, og som kjenner deg på de punktene som er viktige i en ny jobb.

I annonsen står det ofte ønskede kvalifikasjoner, både jobbmessig og privat. Få frem relevant utdannelse helt i begynnelsen - da stadfester du tidlig at du er kvalifisert og leseren fortsetter ned i søknaden din. Deretter plukker du ut synonymer til de ordene arbeidsgiver har brukt i annonsen, og bruker dem på en naturlig måte til å beskrive deg selv. Hvis ikke ønskene til arbeidsgiver passer med deg som person, lar du være å nevne akkurat det, og heller fokuserer på de egenskapene du faktisk har som arbeidsgiver er på utkikk etter.

Hvis man klarer å skrive en god søknad som forteller nok om deg, men ikke alt, er sjansen stor for at de på en side føler du er rett for jobben, og på den annen side gjerne vil snakke mer med deg.

Lykke til!

ps. det er faktisk ofte søknaden alene det står på, så send den til noen som er flinke eller har erfaring i å lese jobbsøknader, for råd og tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...