Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabokrangel på løp ;)


fidelio

Recommended Posts

For litt bakgrunn: dette er ikke min nærmeste nabo med shæfer, som jeg sikkert har nevnt i innlegg før. Dette er en shæfer oppi nabolaget, og dens to eiere.

Vi har en port ved inngangsdøra vår, og kanskje 15 kvadratmeter inngjerdet sånn bort til garasjen, inntil huset, og jeg pleier å la den døren stå oppe på varme dager, så hugo kan ligge litt ute, og gå ned i kjelleren og sove. Det er kanskje fem meter gjerde der, resten er garasje og hus og sånt.

Hugo er veldig glad i uteplassen sin, og når vi er hjemme så står den døra omtrent alltid oppe. Folk som vil inn, men ikke hilse på hugo, kan bare rope, eller gå inn verandaveien. Hugo sover gjerne der på natta også.

Plassen er laget sånn at man må gå inn i hagen til naboen, eller inn oppkjørselen vår, for å ha en mulighet til å plage skatten, og han har heller ikke utsyn til mer enn tre meter lite traffikert vei, så bråking har aldri vært noe problem. Dog har han sutret litt behørig hvis løpetidstisper trasker forbi.

Så til historien, som hendte en kveld for tre dager siden.

Damen oppi gata har en shæfer. En shæfer som skulle bli politihund, men var for snill tilogmed.

Nå er det ikke min jobb å legge meg oppi turvanene demmes, men de går bare tur på natten, og da går damen femten meter foran mannen og bikkja. Hvis damen ser noen komme så løper hun mannen og bikkja inn i nærmeste hage og binder hunden i ett tre. Det trenger ikke være en hund som kommer, har gått hjem fra jobb og møtt samme oppførsel.

Ok, jeg roter meg bort.

Hugo var altså ute på plattingen sin, da jeg hørte hyling, og gikk for å se hva det var. Bikkja og mannen sto gjemt bak en lyktestolpe, mens damen roper til meg at jeg må holde hunden min i bånd, fordi det er båndtvang. Jeg sier at det er gjerde her. Hun sier at hugo kommer til å hoppe over der, og jeg sier nei. Riktignok vel vitende om at hugo prøvde å hoppe over ett strømgjerde når han var liten, og ikke har hoppa over noe som ligner på ett gjerde siden. Dessuten er gjerdet ganske høyt, og hugo ganske tung.

Hun fortsetter med at det er båndtvang, og at jeg er ansvarlig hvis hugo skulle bestemme seg for å skifte personlighet og hoppe over gjerdet og angripe. Og jeg er fortsatt like hyggelig, og tilbyr meg å betale alle hennes dyrlegeregninger de neste ti år, hvis noe sånt skulle skje. men jeg gidder ikke ta han i bånd.

Hun vurderer å anmelde meg, og jeg sier at det er helt greit.

Så går en kveld uten spesielle hendelser, til jeg i går kveld bestemte meg for å gå en sen tissetur med hugo. Mye oppussing har gjort at hugo har blitt litt neglisjert, og ekstra tisseturer med godbit i lomma bøter litt på det.

Og hvem møter vi?

Nå hadde det seg sånn at jeg og hugo egentlig hadde gått nok, og var på vei hjem. Det betydde at vi planla å gå opp den veien der damen og mannen hadde bundet hunden.

Jeg blir stoppet av damen, (som nå virker lett aggressiv) og spurt om jeg ikke skjønner at hunden hennes er aggressiv? Jeg sa at jeg ikke skjønte at det var mitt problem. Når hun nå prøver den regla om at det er mitt ansvar hvis vi går opp den veien, så blir jeg også litt sint, og sier at sålenge jeg har kontroll på min hund, så er det hennes ansvar hva hennes hund gjør. Og jeg var villig til å ta den sjansen, og gå opp veien til vårt hus, da hennes hund var bundet i ett tre, og holdt av en kraftig mann, og jeg ville hjem.

Heldigvis går dette bra, men damen er nå eitrende sint på meg. Hun skal nemlig snakke med mammaen min!

Jeg går hjem, forteller min kjære om historien, og sover.

Jeg håper egentlig hun kommer snart, bare synd at mammaen min bor ett annet sted. Men hvis hun ikke kommer, så lurer jeg på å sende mamma opp når hun kommer på besøk denne helgen.

Nei, hva synes dere? En fantastisk nabokrangel "in spe"? Smiler bredt bare jeg tenker på mulighetene i denne nabokrangelen. Det er nesten så jeg har lyst til å gå daglige natteturer med hugolille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy så slem du er! ;)

Skal følge med på hvordan dette utvikler seg.. En hund som er for snill til å bli politihund, men som er så aggressiv at den må gå tur om natten. Si meg; hvor aggressive må disse politihundene egentlig være??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 23ogetthalvt år, og har bodd hjemmefra i seks år, eier huset vi bor i nå, så hvis hun skal komme på besøk for å snakke med mamma så kan det bli morsomt.

Tror egentlig ikke bikkja er så ille, men med gale eiere så kan vel det meste skje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selve bikkja tror jeg ikke er så ille, brummer litt og flekker litt tenner, men tror mye av det avhenger av at han er bundet stramt til ett tre med to voksne mennesker hengende rundt han.

Bortsett fra det så har jeg bodd her ett år nå, og bare møtt han disse to gangene. Har blitt fortalt historier da, men de var så ville at jeg ikke trodde på dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom bare på en historie fra vår hverdag og håper ikke at det gjør noe at jeg kupper tråden din bittelitt! Vi har noen naboer med en greyhoundblanding som løp løs i hagen deres. Den ble etterhvert nokså bjeffete på andre hunder som gikk forbi og Fibi takket ikke nei og bjeffet gjerne tilbake. Vinteren kom og med den mye snø og enda mer snø.

En dag nevnte jeg for eieren til denne bikkja at jeg var litt bekymret for hva som ville skje hvis bikkja hoppet over gjerde. Da fikk jeg meg en lekse om at hunden hennes bjeffet bare fordi drittbikkja mi nibjeffet hver gang vi gikk forbi og hennes hund hadde aldri hoppet over gjerdet og kom aldri til å gjøre det.

Jeg ble litt paff,for jeg hadde vært ganske klar på at jeg var redd for hva min hund ville gjøre hvis hennes hund hoppet over til oss, så jeg hadde på en måte tatt på meg "skylda" allerede. Derfor gikk jeg videre uten å si noe mer, for noen nabokrangel er jeg ikke interessert i. Nå har jo Fibi en del passeringstrening, så vi jobbet litt med å gå fot forbi den hagen, for å unngå noe mer bråk og det ble fort slutt på bjeffing fra min drittbikkje, i allfall. ;) At levenet har fortsatt på andre siden av gjerdet, er ikke mitt problem. Vel, tilbake til historien.

Da snøen var på sitt høyeste, gikk jeg stort sett andre veier enn forbi dette gjerdet, for jeg stolte slett ikke på at ikke hunden hoppet over. Men da våren kom, begynte vi å gå der igjen når det passet sånn, fordi det er snareste veien til skogen.

En vakker dag hørte jeg bikkja nibjeffe oppe ved huset, da vi passerte. De driver å bygger i hagen, så porten sto oppe, men de hadde et provisorisk gjerde nærmere huset. Eierne sto i gården, så jeg var sikker på at hunden var under kontroll.

Plutselig kommer bikkja som et olja lyn ut av porten og nedover veien etter oss. Den hiver seg over bakparten på Fibi som går pent på plass i bånd (for det gjør man jo forbi den hagen ;) ) og i og med at båndet var løst, får Fibi snudd seg og svart på denne uvennlige henvendelsen, før far i huset kommer fykende og nokså skamfull drar bikkja med seg. Det var ikke noen alvorlig slåsskamp, mer litt sånn "jøss,jeg fikk tak i den irriterende hunden som til stadighet går forbi MIN hage, eh, hva gjør jeg nå, da?".

Etter denne episoden, er naboskapet igjen preget av vennlighet og gjensidig respekt for hverandres hundehold, så aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe ;) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...