Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering


Recommended Posts

Skrevet

Nå synes nå JEG at alle hunder - med eller uten "tilbehør" - ikke nødvendigvis skal omgås alle andre hunder ukritisk. Men det er visst mange som ikke synes som meg <_<

Går jeg i parker der vi treffer andre hunder, så ser jeg de andre hundene an - og noen ganger bare går vi forbi, tar en runde til, så de hundene jeg ikke helt synes at en eller begge av mine bør få hilse på kanskje har gått sin vei i mellomtiden... hvis det er steder hvor man møtes og hilser. Eller jeg snur eller skifter retning, hvis jeg ser det kommer hunder/eiere som ikke er helt mine favoritter mot oss.

Er det hunder som maser på en av hundene mine, eller som jeg ser det blir stress - ja, så går vi litt unna. INGEN får lov å herje med en av mine, prøve å ri på tispen (som ikke sier fra så veldig; derfor synes hun - i motsetning til endel andre tisper - at kastrerte gutter er noe av det hyggeligste å leke med som er) over noe særlig lang tid (sier hun fra for tredje gang, så er det i grunnen nok), eller gå og yppe med minsten her. Ingen får lov til å "ordne opp selv", dersom det er en tilfeldig hund så SKAL ikke den slåss med noen av mine - de trenger ikke "gjøre opp" noe som helst.

Så passer jeg som en annen politimester Bastian på mine egne to også: De får heller ikke "plage andre" - ikke ri på tisper, ikke storme bort til små valper som er usikre, de får ikke hive seg med på "festlig" mobbing av andre hunder, ikke fly rundt og braute mot andre, nei, de må oppføre seg pent og ordentlig - "og ellers gjøre som de vil".

Tur skal være hyggelig for hundene, samtidig som jeg synes det er nyttig at de faktisk TÅLER å møte flere hunder, nye hunder, fremmede hunder også. Virker de ukomfortable, så går vi et annet sted. Man finner alltid hyggelige "hundevenner" som egne hunder trives med, slik LivB beskriver.

Og som sagt... det enkleste er å gå.

Det jeg mener, er at det er mange - særlig uerfarne hundeeiere - som nærmest får fortalt av de andre at "nei, slikt må hunder tåle". Andre eiere står og ser på at deres digre hannhunder skremmer små tispevalper, eller - som rottweiler-"hatobjektet" mitt i parken, som er halvannet år og som skal ri og brumme og knurre på alle unge hannvalper (da snakker vi to til fire måneder, altså SMÅ valper). Eieren prøvde å si fra, rottiseieren sa "han gjør ingenting", og til slutt kom valpen og satte seg mellom MINE bein mens eldstetispen her prøvde å jage rottweileren...

Så ta ansvar for lille karen din, ikke la ham plages, si bestemt fra at "kan du kalle inn/holde din hund, jeg skal gå nå, jeg synes ikke dette var hyggelig for min hund" og så videre - da får du en hund som stoler på deg også.

PS.

Som jeg passer på å få sagt: Det ER forskjell på å kastrere en hannhund på grunn av ekstrem kjønnsdrift/hyperseksualitet - og på å kastrere en ung jypling som eier ikke har særlig kontroll på. Et "nei" og kontroll på gutta gjør det helt greit, har en usedvanlig viril ung mann som ikke får lov til å "grise" på noen tisper - og som kan møte løpetisper og likevel komme pent på innkalling. Han har det kjempefint og greit, han, og har aldri mistet hverken nattesøvn eller matlyst av å møte lekre løpske damer. Så mye er hva man gjør det til. Men som sagt - det finnes de som har unormalt høyt driftsnivå der, og DET er noe annet. Men de er mindretallet, tross alt.

Kastrering på grunn av adferd med andre hannhunder er også en annen diskusjon; der kastrering kan gjøre ting verre i noen tilfeller - og i andre ikke føre til bedring.

Skrevet

Nå synes nå JEG at alle hunder - med eller uten "tilbehør" - ikke nødvendigvis skal omgås alle andre hunder ukritisk. Men det er visst mange som ikke synes som meg <_<

Går jeg i parker der vi treffer andre hunder, så ser jeg de andre hundene an - og noen ganger bare går vi forbi, tar en runde til, så de hundene jeg ikke helt synes at en eller begge av mine bør få hilse på kanskje har gått sin vei i mellomtiden... hvis det er steder hvor man møtes og hilser. Eller jeg snur eller skifter retning, hvis jeg ser det kommer hunder/eiere som ikke er helt mine favoritter mot oss.

Er det hunder som maser på en av hundene mine, eller som jeg ser det blir stress - ja, så går vi litt unna. INGEN får lov å herje med en av mine, prøve å ri på tispen (som ikke sier fra så veldig; derfor synes hun - i motsetning til endel andre tisper - at kastrerte gutter er noe av det hyggeligste å leke med som er) over noe særlig lang tid (sier hun fra for tredje gang, så er det i grunnen nok), eller gå og yppe med minsten her. Ingen får lov til å "ordne opp selv", dersom det er en tilfeldig hund så SKAL ikke den slåss med noen av mine - de trenger ikke "gjøre opp" noe som helst.

Så passer jeg som en annen politimester Bastian på mine egne to også: De får heller ikke "plage andre" - ikke ri på tisper, ikke storme bort til små valper som er usikre, de får ikke hive seg med på "festlig" mobbing av andre hunder, ikke fly rundt og braute mot andre, nei, de må oppføre seg pent og ordentlig - "og ellers gjøre som de vil".

Tur skal være hyggelig for hundene, samtidig som jeg synes det er nyttig at de faktisk TÅLER å møte flere hunder, nye hunder, fremmede hunder også. Virker de ukomfortable, så går vi et annet sted. Man finner alltid hyggelige "hundevenner" som egne hunder trives med, slik LivB beskriver.

Og som sagt... det enkleste er å gå.

Det jeg mener, er at det er mange - særlig uerfarne hundeeiere - som nærmest får fortalt av de andre at "nei, slikt må hunder tåle". Andre eiere står og ser på at deres digre hannhunder skremmer små tispevalper, eller - som rottweiler-"hatobjektet" mitt i parken, som er halvannet år og som skal ri og brumme og knurre på alle unge hannvalper (da snakker vi to til fire måneder, altså SMÅ valper). Eieren prøvde å si fra, rottiseieren sa "han gjør ingenting", og til slutt kom valpen og satte seg mellom MINE bein mens eldstetispen her prøvde å jage rottweileren...

Så ta ansvar for lille karen din, ikke la ham plages, si bestemt fra at "kan du kalle inn/holde din hund, jeg skal gå nå, jeg synes ikke dette var hyggelig for min hund" og så videre - da får du en hund som stoler på deg også.

PS.

Som jeg passer på å få sagt: Det ER forskjell på å kastrere en hannhund på grunn av ekstrem kjønnsdrift/hyperseksualitet - og på å kastrere en ung jypling som eier ikke har særlig kontroll på. Et "nei" og kontroll på gutta gjør det helt greit, har en usedvanlig viril ung mann som ikke får lov til å "grise" på noen tisper - og som kan møte løpetisper og likevel komme pent på innkalling. Han har det kjempefint og greit, han, og har aldri mistet hverken nattesøvn eller matlyst av å møte lekre løpske damer. Så mye er hva man gjør det til. Men som sagt - det finnes de som har unormalt høyt driftsnivå der, og DET er noe annet. Men de er mindretallet, tross alt.

Kastrering på grunn av adferd med andre hannhunder er også en annen diskusjon; der kastrering kan gjøre ting verre i noen tilfeller - og i andre ikke føre til bedring.

For 9 mnd siden hadde jeg en hund som ridde på alt og hang fast i asfalten hvis vi møtte tisper (spesielt de m løpetid). Hvis det fantes en hannhund i nærheten av en tispe skulle han på død å liv være størst å sterkest. Par av kompisene hans var og er kastrerte hannhunder og der møtte vi passe på hele tida for midt i lekinga fikk han et litt slørete blikk og hang fast på ryggen til en av gutta. Og det var ikke snakk om noe lekeriding eller dominans...nei hele stasen ute og kompisen måtte vaskes av med klut til tider. Så kom den dråpen som gjorde at jeg bestemte meg for å bare dra og få han kastrert ( hadde tenkt på det en god stund), han hoppa på ryggen til ei 9 år gml kastrert tispe som sa klart i fra at dette ville ikke hun ha no av.... og hunden min glefsa tilbake og ga seg ikke.

Så etter en periode med boxershorts på når vi ikke var tilstede ( ikke no fan av den skjermen han hunden min), så hadde jeg helt ny hund. ;)

Han hadde ikke noe særlig matlyst før og var tynn - nå er han gla i mat og spiser opp det han får. Jippi.

Kan stå rolig å lukte på en tispe for så å faktisk gå videre uten noe pes- som å henge fast i asfalten å sikle etter tispen.

Han har også funnet ut at det er fint å sove mere inne og være hyper ute istede.

Nå kan jeg faktisk lære han å gå pent i bånd forbi hunder, å ikke måtte løfte han forbi ( det var det enkleste før).

Ny hund rett å slett. Og kastreringa var jo ikke bare på grunn av at han fløy etter damer og alt. Får uansett ikke lov å avle på han (hadde heller ikke planer om det, bare så det er sagt) siden han er en hvit boxer, så hvorfor ta sjangsen på at han tjuvparrer seg. + at han sliter litt med hud plager som vi ikke helt er enige i om vi har funnet årsaken til enda :P

Kastrering kan være en veldig bra ting. Men se an hunden først.

Og jeg er enig med veldig mye i akelas innlegg.

Hunder trenger ikke omgåes med alle andre hunder. Og at man skal ta ansvar for at sin hund ikke driver å mobber andre. Og ikke legg opp til bråk... jeg lar ikke min hund leke med de andre hvis jeg vet det er en som ikke går overens med min.

Skrevet

takk for bra svar:) er det lett å se at hunden bir mobba? hvis dere skal møte en annen hund for første agng og du har en kastrert hund, hvordan går dere frem? kanskje litt of topic?

Skrevet

Jeg og Ero møter andre hunder helt slik vi gjorde det før, kanskje litt mindre kjekking fra Ero sin side da. Man ser fort på sin egen hund hvis den ikke trives i det selskapet den er i, og da er det bare for deg å ta den ut av den situasjonen. Øv deg på å lese kroppsspråket til hunden din. Hvis andre hunder rir på din hund f.eks så er det mobbing.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...