Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering


Recommended Posts

Nå synes nå JEG at alle hunder - med eller uten "tilbehør" - ikke nødvendigvis skal omgås alle andre hunder ukritisk. Men det er visst mange som ikke synes som meg <_<

Går jeg i parker der vi treffer andre hunder, så ser jeg de andre hundene an - og noen ganger bare går vi forbi, tar en runde til, så de hundene jeg ikke helt synes at en eller begge av mine bør få hilse på kanskje har gått sin vei i mellomtiden... hvis det er steder hvor man møtes og hilser. Eller jeg snur eller skifter retning, hvis jeg ser det kommer hunder/eiere som ikke er helt mine favoritter mot oss.

Er det hunder som maser på en av hundene mine, eller som jeg ser det blir stress - ja, så går vi litt unna. INGEN får lov å herje med en av mine, prøve å ri på tispen (som ikke sier fra så veldig; derfor synes hun - i motsetning til endel andre tisper - at kastrerte gutter er noe av det hyggeligste å leke med som er) over noe særlig lang tid (sier hun fra for tredje gang, så er det i grunnen nok), eller gå og yppe med minsten her. Ingen får lov til å "ordne opp selv", dersom det er en tilfeldig hund så SKAL ikke den slåss med noen av mine - de trenger ikke "gjøre opp" noe som helst.

Så passer jeg som en annen politimester Bastian på mine egne to også: De får heller ikke "plage andre" - ikke ri på tisper, ikke storme bort til små valper som er usikre, de får ikke hive seg med på "festlig" mobbing av andre hunder, ikke fly rundt og braute mot andre, nei, de må oppføre seg pent og ordentlig - "og ellers gjøre som de vil".

Tur skal være hyggelig for hundene, samtidig som jeg synes det er nyttig at de faktisk TÅLER å møte flere hunder, nye hunder, fremmede hunder også. Virker de ukomfortable, så går vi et annet sted. Man finner alltid hyggelige "hundevenner" som egne hunder trives med, slik LivB beskriver.

Og som sagt... det enkleste er å gå.

Det jeg mener, er at det er mange - særlig uerfarne hundeeiere - som nærmest får fortalt av de andre at "nei, slikt må hunder tåle". Andre eiere står og ser på at deres digre hannhunder skremmer små tispevalper, eller - som rottweiler-"hatobjektet" mitt i parken, som er halvannet år og som skal ri og brumme og knurre på alle unge hannvalper (da snakker vi to til fire måneder, altså SMÅ valper). Eieren prøvde å si fra, rottiseieren sa "han gjør ingenting", og til slutt kom valpen og satte seg mellom MINE bein mens eldstetispen her prøvde å jage rottweileren...

Så ta ansvar for lille karen din, ikke la ham plages, si bestemt fra at "kan du kalle inn/holde din hund, jeg skal gå nå, jeg synes ikke dette var hyggelig for min hund" og så videre - da får du en hund som stoler på deg også.

PS.

Som jeg passer på å få sagt: Det ER forskjell på å kastrere en hannhund på grunn av ekstrem kjønnsdrift/hyperseksualitet - og på å kastrere en ung jypling som eier ikke har særlig kontroll på. Et "nei" og kontroll på gutta gjør det helt greit, har en usedvanlig viril ung mann som ikke får lov til å "grise" på noen tisper - og som kan møte løpetisper og likevel komme pent på innkalling. Han har det kjempefint og greit, han, og har aldri mistet hverken nattesøvn eller matlyst av å møte lekre løpske damer. Så mye er hva man gjør det til. Men som sagt - det finnes de som har unormalt høyt driftsnivå der, og DET er noe annet. Men de er mindretallet, tross alt.

Kastrering på grunn av adferd med andre hannhunder er også en annen diskusjon; der kastrering kan gjøre ting verre i noen tilfeller - og i andre ikke føre til bedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes nå JEG at alle hunder - med eller uten "tilbehør" - ikke nødvendigvis skal omgås alle andre hunder ukritisk. Men det er visst mange som ikke synes som meg <_<

Går jeg i parker der vi treffer andre hunder, så ser jeg de andre hundene an - og noen ganger bare går vi forbi, tar en runde til, så de hundene jeg ikke helt synes at en eller begge av mine bør få hilse på kanskje har gått sin vei i mellomtiden... hvis det er steder hvor man møtes og hilser. Eller jeg snur eller skifter retning, hvis jeg ser det kommer hunder/eiere som ikke er helt mine favoritter mot oss.

Er det hunder som maser på en av hundene mine, eller som jeg ser det blir stress - ja, så går vi litt unna. INGEN får lov å herje med en av mine, prøve å ri på tispen (som ikke sier fra så veldig; derfor synes hun - i motsetning til endel andre tisper - at kastrerte gutter er noe av det hyggeligste å leke med som er) over noe særlig lang tid (sier hun fra for tredje gang, så er det i grunnen nok), eller gå og yppe med minsten her. Ingen får lov til å "ordne opp selv", dersom det er en tilfeldig hund så SKAL ikke den slåss med noen av mine - de trenger ikke "gjøre opp" noe som helst.

Så passer jeg som en annen politimester Bastian på mine egne to også: De får heller ikke "plage andre" - ikke ri på tisper, ikke storme bort til små valper som er usikre, de får ikke hive seg med på "festlig" mobbing av andre hunder, ikke fly rundt og braute mot andre, nei, de må oppføre seg pent og ordentlig - "og ellers gjøre som de vil".

Tur skal være hyggelig for hundene, samtidig som jeg synes det er nyttig at de faktisk TÅLER å møte flere hunder, nye hunder, fremmede hunder også. Virker de ukomfortable, så går vi et annet sted. Man finner alltid hyggelige "hundevenner" som egne hunder trives med, slik LivB beskriver.

Og som sagt... det enkleste er å gå.

Det jeg mener, er at det er mange - særlig uerfarne hundeeiere - som nærmest får fortalt av de andre at "nei, slikt må hunder tåle". Andre eiere står og ser på at deres digre hannhunder skremmer små tispevalper, eller - som rottweiler-"hatobjektet" mitt i parken, som er halvannet år og som skal ri og brumme og knurre på alle unge hannvalper (da snakker vi to til fire måneder, altså SMÅ valper). Eieren prøvde å si fra, rottiseieren sa "han gjør ingenting", og til slutt kom valpen og satte seg mellom MINE bein mens eldstetispen her prøvde å jage rottweileren...

Så ta ansvar for lille karen din, ikke la ham plages, si bestemt fra at "kan du kalle inn/holde din hund, jeg skal gå nå, jeg synes ikke dette var hyggelig for min hund" og så videre - da får du en hund som stoler på deg også.

PS.

Som jeg passer på å få sagt: Det ER forskjell på å kastrere en hannhund på grunn av ekstrem kjønnsdrift/hyperseksualitet - og på å kastrere en ung jypling som eier ikke har særlig kontroll på. Et "nei" og kontroll på gutta gjør det helt greit, har en usedvanlig viril ung mann som ikke får lov til å "grise" på noen tisper - og som kan møte løpetisper og likevel komme pent på innkalling. Han har det kjempefint og greit, han, og har aldri mistet hverken nattesøvn eller matlyst av å møte lekre løpske damer. Så mye er hva man gjør det til. Men som sagt - det finnes de som har unormalt høyt driftsnivå der, og DET er noe annet. Men de er mindretallet, tross alt.

Kastrering på grunn av adferd med andre hannhunder er også en annen diskusjon; der kastrering kan gjøre ting verre i noen tilfeller - og i andre ikke føre til bedring.

For 9 mnd siden hadde jeg en hund som ridde på alt og hang fast i asfalten hvis vi møtte tisper (spesielt de m løpetid). Hvis det fantes en hannhund i nærheten av en tispe skulle han på død å liv være størst å sterkest. Par av kompisene hans var og er kastrerte hannhunder og der møtte vi passe på hele tida for midt i lekinga fikk han et litt slørete blikk og hang fast på ryggen til en av gutta. Og det var ikke snakk om noe lekeriding eller dominans...nei hele stasen ute og kompisen måtte vaskes av med klut til tider. Så kom den dråpen som gjorde at jeg bestemte meg for å bare dra og få han kastrert ( hadde tenkt på det en god stund), han hoppa på ryggen til ei 9 år gml kastrert tispe som sa klart i fra at dette ville ikke hun ha no av.... og hunden min glefsa tilbake og ga seg ikke.

Så etter en periode med boxershorts på når vi ikke var tilstede ( ikke no fan av den skjermen han hunden min), så hadde jeg helt ny hund. ;)

Han hadde ikke noe særlig matlyst før og var tynn - nå er han gla i mat og spiser opp det han får. Jippi.

Kan stå rolig å lukte på en tispe for så å faktisk gå videre uten noe pes- som å henge fast i asfalten å sikle etter tispen.

Han har også funnet ut at det er fint å sove mere inne og være hyper ute istede.

Nå kan jeg faktisk lære han å gå pent i bånd forbi hunder, å ikke måtte løfte han forbi ( det var det enkleste før).

Ny hund rett å slett. Og kastreringa var jo ikke bare på grunn av at han fløy etter damer og alt. Får uansett ikke lov å avle på han (hadde heller ikke planer om det, bare så det er sagt) siden han er en hvit boxer, så hvorfor ta sjangsen på at han tjuvparrer seg. + at han sliter litt med hud plager som vi ikke helt er enige i om vi har funnet årsaken til enda :P

Kastrering kan være en veldig bra ting. Men se an hunden først.

Og jeg er enig med veldig mye i akelas innlegg.

Hunder trenger ikke omgåes med alle andre hunder. Og at man skal ta ansvar for at sin hund ikke driver å mobber andre. Og ikke legg opp til bråk... jeg lar ikke min hund leke med de andre hvis jeg vet det er en som ikke går overens med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Ero møter andre hunder helt slik vi gjorde det før, kanskje litt mindre kjekking fra Ero sin side da. Man ser fort på sin egen hund hvis den ikke trives i det selskapet den er i, og da er det bare for deg å ta den ut av den situasjonen. Øv deg på å lese kroppsspråket til hunden din. Hvis andre hunder rir på din hund f.eks så er det mobbing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...