kastrering

[akela]

Nå synes nå JEG at alle hunder - med eller uten "tilbehør" - ikke nødvendigvis skal omgås alle andre hunder ukritisk. Men det er visst mange som ikke synes som meg <_<

Går jeg i parker der vi treffer andre hunder, så ser jeg de andre hundene an - og noen ganger bare går vi forbi, tar en runde til, så de hundene jeg ikke helt synes at en eller begge av mine bør få hilse på kanskje har gått sin vei i mellomtiden... hvis det er steder hvor man møtes og hilser. Eller jeg snur eller skifter retning, hvis jeg ser det kommer hunder/eiere som ikke er helt mine favoritter mot oss.

Er det hunder som maser på en av hundene mine, eller som jeg ser det blir stress - ja, så går vi litt unna. INGEN får lov å herje med en av mine, prøve å ri på tispen (som ikke sier fra så veldig; derfor synes hun - i motsetning til endel andre tisper - at kastrerte gutter er noe av det hyggeligste å leke med som er) over noe særlig lang tid (sier hun fra for tredje gang, så er det i grunnen nok), eller gå og yppe med minsten her. Ingen får lov til å "ordne opp selv", dersom det er en tilfeldig hund så SKAL ikke den slåss med noen av mine - de trenger ikke "gjøre opp" noe som helst.

Så passer jeg som en annen politimester Bastian på mine egne to også: De får heller ikke "plage andre" - ikke ri på tisper, ikke storme bort til små valper som er usikre, de får ikke hive seg med på "festlig" mobbing av andre hunder, ikke fly rundt og braute mot andre, nei, de må oppføre seg pent og ordentlig - "og ellers gjøre som de vil".

Tur skal være hyggelig for hundene, samtidig som jeg synes det er nyttig at de faktisk TÅLER å møte flere hunder, nye hunder, fremmede hunder også. Virker de ukomfortable, så går vi et annet sted. Man finner alltid hyggelige "hundevenner" som egne hunder trives med, slik LivB beskriver.

Og som sagt... det enkleste er å gå.

Det jeg mener, er at det er mange - særlig uerfarne hundeeiere - som nærmest får fortalt av de andre at "nei, slikt må hunder tåle". Andre eiere står og ser på at deres digre hannhunder skremmer små tispevalper, eller - som rottweiler-"hatobjektet" mitt i parken, som er halvannet år og som skal ri og brumme og knurre på alle unge hannvalper (da snakker vi to til fire måneder, altså SMÅ valper). Eieren prøvde å si fra, rottiseieren sa "han gjør ingenting", og til slutt kom valpen og satte seg mellom MINE bein mens eldstetispen her prøvde å jage rottweileren...

Så ta ansvar for lille karen din, ikke la ham plages, si bestemt fra at "kan du kalle inn/holde din hund, jeg skal gå nå, jeg synes ikke dette var hyggelig for min hund" og så videre - da får du en hund som stoler på deg også.

PS.

Som jeg passer på å få sagt: Det ER forskjell på å kastrere en hannhund på grunn av ekstrem kjønnsdrift/hyperseksualitet - og på å kastrere en ung jypling som eier ikke har særlig kontroll på. Et "nei" og kontroll på gutta gjør det helt greit, har en usedvanlig viril ung mann som ikke får lov til å "grise" på noen tisper - og som kan møte løpetisper og likevel komme pent på innkalling. Han har det kjempefint og greit, han, og har aldri mistet hverken nattesøvn eller matlyst av å møte lekre løpske damer. Så mye er hva man gjør det til. Men som sagt - det finnes de som har unormalt høyt driftsnivå der, og DET er noe annet. Men de er mindretallet, tross alt.

Kastrering på grunn av adferd med andre hannhunder er også en annen diskusjon; der kastrering kan gjøre ting verre i noen tilfeller - og i andre ikke føre til bedring.

[iceblue]

Nå synes nå JEG at alle hunder - med eller uten "tilbehør" - ikke nødvendigvis skal omgås alle andre hunder ukritisk. Men det er visst mange som ikke synes som meg <_<

Går jeg i parker der vi treffer andre hunder, så ser jeg de andre hundene an - og noen ganger bare går vi forbi, tar en runde til, så de hundene jeg ikke helt synes at en eller begge av mine bør få hilse på kanskje har gått sin vei i mellomtiden... hvis det er steder hvor man møtes og hilser. Eller jeg snur eller skifter retning, hvis jeg ser det kommer hunder/eiere som ikke er helt mine favoritter mot oss.

Er det hunder som maser på en av hundene mine, eller som jeg ser det blir stress - ja, så går vi litt unna. INGEN får lov å herje med en av mine, prøve å ri på tispen (som ikke sier fra så veldig; derfor synes hun - i motsetning til endel andre tisper - at kastrerte gutter er noe av det hyggeligste å leke med som er) over noe særlig lang tid (sier hun fra for tredje gang, så er det i grunnen nok), eller gå og yppe med minsten her. Ingen får lov til å "ordne opp selv", dersom det er en tilfeldig hund så SKAL ikke den slåss med noen av mine - de trenger ikke "gjøre opp" noe som helst.

Så passer jeg som en annen politimester Bastian på mine egne to også: De får heller ikke "plage andre" - ikke ri på tisper, ikke storme bort til små valper som er usikre, de får ikke hive seg med på "festlig" mobbing av andre hunder, ikke fly rundt og braute mot andre, nei, de må oppføre seg pent og ordentlig - "og ellers gjøre som de vil".

Tur skal være hyggelig for hundene, samtidig som jeg synes det er nyttig at de faktisk TÅLER å møte flere hunder, nye hunder, fremmede hunder også. Virker de ukomfortable, så går vi et annet sted. Man finner alltid hyggelige "hundevenner" som egne hunder trives med, slik LivB beskriver.

Og som sagt... det enkleste er å gå.

Det jeg mener, er at det er mange - særlig uerfarne hundeeiere - som nærmest får fortalt av de andre at "nei, slikt må hunder tåle". Andre eiere står og ser på at deres digre hannhunder skremmer små tispevalper, eller - som rottweiler-"hatobjektet" mitt i parken, som er halvannet år og som skal ri og brumme og knurre på alle unge hannvalper (da snakker vi to til fire måneder, altså SMÅ valper). Eieren prøvde å si fra, rottiseieren sa "han gjør ingenting", og til slutt kom valpen og satte seg mellom MINE bein mens eldstetispen her prøvde å jage rottweileren...

Så ta ansvar for lille karen din, ikke la ham plages, si bestemt fra at "kan du kalle inn/holde din hund, jeg skal gå nå, jeg synes ikke dette var hyggelig for min hund" og så videre - da får du en hund som stoler på deg også.

PS.

Som jeg passer på å få sagt: Det ER forskjell på å kastrere en hannhund på grunn av ekstrem kjønnsdrift/hyperseksualitet - og på å kastrere en ung jypling som eier ikke har særlig kontroll på. Et "nei" og kontroll på gutta gjør det helt greit, har en usedvanlig viril ung mann som ikke får lov til å "grise" på noen tisper - og som kan møte løpetisper og likevel komme pent på innkalling. Han har det kjempefint og greit, han, og har aldri mistet hverken nattesøvn eller matlyst av å møte lekre løpske damer. Så mye er hva man gjør det til. Men som sagt - det finnes de som har unormalt høyt driftsnivå der, og DET er noe annet. Men de er mindretallet, tross alt.

Kastrering på grunn av adferd med andre hannhunder er også en annen diskusjon; der kastrering kan gjøre ting verre i noen tilfeller - og i andre ikke føre til bedring.

For 9 mnd siden hadde jeg en hund som ridde på alt og hang fast i asfalten hvis vi møtte tisper (spesielt de m løpetid). Hvis det fantes en hannhund i nærheten av en tispe skulle han på død å liv være størst å sterkest. Par av kompisene hans var og er kastrerte hannhunder og der møtte vi passe på hele tida for midt i lekinga fikk han et litt slørete blikk og hang fast på ryggen til en av gutta. Og det var ikke snakk om noe lekeriding eller dominans...nei hele stasen ute og kompisen måtte vaskes av med klut til tider. Så kom den dråpen som gjorde at jeg bestemte meg for å bare dra og få han kastrert ( hadde tenkt på det en god stund), han hoppa på ryggen til ei 9 år gml kastrert tispe som sa klart i fra at dette ville ikke hun ha no av.... og hunden min glefsa tilbake og ga seg ikke.

Så etter en periode med boxershorts på når vi ikke var tilstede ( ikke no fan av den skjermen han hunden min), så hadde jeg helt ny hund.

Han hadde ikke noe særlig matlyst før og var tynn - nå er han gla i mat og spiser opp det han får. Jippi.

Kan stå rolig å lukte på en tispe for så å faktisk gå videre uten noe pes- som å henge fast i asfalten å sikle etter tispen.

Han har også funnet ut at det er fint å sove mere inne og være hyper ute istede.

Nå kan jeg faktisk lære han å gå pent i bånd forbi hunder, å ikke måtte løfte han forbi ( det var det enkleste før).

Ny hund rett å slett. Og kastreringa var jo ikke bare på grunn av at han fløy etter damer og alt. Får uansett ikke lov å avle på han (hadde heller ikke planer om det, bare så det er sagt) siden han er en hvit boxer, så hvorfor ta sjangsen på at han tjuvparrer seg. + at han sliter litt med hud plager som vi ikke helt er enige i om vi har funnet årsaken til enda

Kastrering kan være en veldig bra ting. Men se an hunden først.

Og jeg er enig med veldig mye i akelas innlegg.

Hunder trenger ikke omgåes med alle andre hunder. Og at man skal ta ansvar for at sin hund ikke driver å mobber andre. Og ikke legg opp til bråk... jeg lar ikke min hund leke med de andre hvis jeg vet det er en som ikke går overens med min.

[janne&kenny]

takk for bra svar:) er det lett å se at hunden bir mobba? hvis dere skal møte en annen hund for første agng og du har en kastrert hund, hvordan går dere frem? kanskje litt of topic?

[Nina]

Jeg og Ero møter andre hunder helt slik vi gjorde det før, kanskje litt mindre kjekking fra Ero sin side da. Man ser fort på sin egen hund hvis den ikke trives i det selskapet den er i, og da er det bare for deg å ta den ut av den situasjonen. Øv deg på å lese kroppsspråket til hunden din. Hvis andre hunder rir på din hund f.eks så er det mobbing.