Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering


Recommended Posts

Så lenge hunden ikke har det bra med alle hormonene sine "flygende" rundt i kroppen, synes jeg det er det beste for hunden å bli kastrert. Har selv kastrert min blandingshund pga dette i samråd med veterinær. Aiko var rett og slett døv tidligere. Kom ikke på innkalling så han måtte alltid gå i bånd på tur og på trening stakk han bare ut av banen eller runderingsløypen for å snuse. Tendene klapret og fråden sto rundt munnen hans. Han begynte også å få tendenser til å bli agressiv mot andre hanhunder. Jeg ringte veterinæren og vi fant ut sammen at det beste for hunden var at han fikk slippe alle hormonene sine. Fikk time dagen etterpå og tok turen og kastrerte ham. Jeg angrer ikke et sekund! Allerede etter en måned så jeg tydelig forbedringer! Nå kommer han på innkalling, han stikker aldri ut av banen pga andre hunder og han elsker å jobbe!

Jeg kastrerte ham ganske tidlig. Han var 1 1/2 år. Det sies at man får best resultat hvis man kastrerer før fylte 3 år.

Eneste minuset jeg kan si med kastreringen, er at han lett blir overvektig ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal selv kastrere Gizmo om en stund tror jeg. Skal ikke bruke han i avl og vil ha han roligere så har han så sinnsykt masse hormoner i seg ;) Så jeg syns det rette er å kastere han da.... Så lenge du ikke skal bruke din hund i avl osv så er det rette sikkert kastering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært bombastisk imot kastrering av normale og friske hunder, bare for å slippe de helt normale instinktene. En hann som stikker av behøver ikke bli hjemmekjær bare fordi han er kastrert - og en ukastrert hann kan like gjerne lære seg å holde seg hjemme som en ukastrert.

Jeg synes ikke man skal legge en hund i narkose (og den risikoen det medfører) bare for at det er lettvint for eieren - og ikke alltid noen forbedring av ingrepet.

Jag hadde heller ikke vært spes. redd for at en av mine hanner skulle løpe avgårde og tilfeldigvis treffe på en tispe og så parre henne, OG at hun da blir drektig.

MEN, når man tenker litt mere rasjonelt på hele problematikken, så er det klart at det må jo være "deilig" for en hund å slippe slike hormoner som de aldri vil få utløp for uansett. Så hvis man ikke skal drive aktivt med noen hundesport, eller avle - så har jeg egentlig ikke særlig holdbare argumenter for hvorfor man IKKE skal kastrere. Bortsett fra det med risikoen ved operasjonen, selvsagt.

Jeg har selv mistet en hund på operasjonsbordet - pga hjertefeil vi ikke visste om - men sett på en annen måte så kunne han jo ha dødd av denne hjertefeilen nårsomhelst, så da var det kanskje greiere at det skjedde hos veterinæren likvel - enn på tur langt bort hjemmefra.

Jeg har alltid hørt at man bør kastrere så tidlig som mulig - da vil ikke innlært oppførsel sette seg så godt, og hunden vil forbli lykkelig uvitende om denne kjønnsdriften.

I USA holder de på med forsøk på å kastrere valper allerede ved leveringsalder, så troligvis spiller det ingen større rolle NÅR man gjør det (så lenge det er tidlig nok).

MEN, her i Norge er det forbudt å kastrere hunder uten spesiell medisinsk årsak. Og det er jo vanskelig å "late som" en valp på 6-7 mndr som kanskje ennå ikke har fått noen kjønnsdrift har noen særlige problemer med dette.

Men veterinærer er ganske sløve med dette, så du finner sikkert en som kan hjelpe deg!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, når man tenker litt mere rasjonelt på hele problematikken, så er det klart at det må jo være "deilig" for en hund å slippe slike hormoner som de aldri vil få utløp for uansett. Så hvis man ikke skal drive aktivt med noen hundesport, eller avle - så har jeg egentlig ikke særlig holdbare argumenter for hvorfor man IKKE skal kastrere.

Ehh... Bare lurer litt hva du mener her.. Man kan da virkelig drive aktivt innenfor hundesport selv om hunden er kastrert! Jeg trener no virkelig både agility og lydighet med min kastrerte blandingsgutt! Jeg konkurrerer tilogmed...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Cecci,

Jeg tenkte at dersom man har en rasehund og ser for seg championatet i en eller annen gren - er det helt nødvendig at hannen er intakt. I alle fall til den har fått utst.premien som kreves.

Og selvsagt hvis man vurderer å bruke hunden i avl...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Cecci,

Jeg tenkte at dersom man har en rasehund og ser for seg championatet i en eller annen gren - er det helt nødvendig at hannen er intakt. I alle fall til den har fått utst.premien som kreves.

Og selvsagt hvis man vurderer å bruke hunden i avl...

Susanne

Da ble du litt tydligere ja. En jeg trener med har tenkt å kastrere sin hanhund etter han har fått premieringen sin i utstillingsringen. Han har ikke tenkt å bryke hunden sin til avl, men han skal prøve å få agilitychampionat på hunden sin. Dette kan han jo selv om hunden er kastrert så lenge han har fått den blå eller rød sløyfen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal kasterer Gizmo pga at jeg ikke skal bruke han i avl og hund nr blir en tispe, så jeg syntest derfor at kastering er det rette.

Man må ikke kastrere hannhunden selv om man har tispe i tillegg. Kjenner flere som klarer dette til tross for at de ikke skal bruke hanhunden i avl. Det enkleste ja, men er det enkleste nødvendigvis det rette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kasterer ikke Gizmo for det er det enkleste nei, men når han markerer hele tiden inne, samt at jeg ikke skal bruke han i avl osv syns jeg at det er det rette ja...Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kasterer ikke Gizmo for det er det enkleste nei, men når han markerer hele tiden inne, samt at jeg ikke skal bruke han i avl osv syns jeg at det er det rette ja...Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da ;)

Hvis han markerer inne osv så er jo det et helt annet argument enn ikke brukes i avl eller at man skal skaffe seg tispe :)

Men "Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da" er ikke et godt argument. Det sier sikkert de som lar bikkjene gå for lut og kaldt vann, mishandler bikkjene osv også - uten sammenligning forøvrig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg synes vi har ALTFOR lav terskel i Norge for å kastrere, og er ikke for dette i det hele tatt om det ikke dreier seg om ekstreme plager, medisinske grunner (og gjerne litt bedre enn at hannhunden er litt interessert i nabotispa når hun har løpetid).. Synes mange dyrleger kastrerer over en lav sko, og det frustrerer meg relativt mye. Nei, jeg ville gjort det jeg kunne for å unngå å legge hunden i narkose og kastrere han så langt jeg kunne, det er ikke alltid bare hyggelige bivirkninger med det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg synes det er helt greit! Selv kastrerte ejg min i sommer, alt gikk bra og hunden ble mye nedre. Han er overhodet ikke så stresset som før og er rett og slett perfekt, bortsett fra gneldringen da. Når hunden ikke skal brukes i avl, hvorfor la han plages av hormonene da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

nå er han kastrert. jorde det i går.. han hater denne skjermen! har dere noen tips til hvordan jeg kan garantere at han ikke klarer å få den av? han fikk den av i går. kan jeg gå på skolen på mandag? spørs jo hvordan han er, men hva om han klarer å få av seg skjermen og river opp sting igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Har vært en del borti kastrering av hund.Det er som mange sier ikke lov å kastrere hannhunder i Norge.

Denne loven burde vært endret.Har man en stresset tispegal hund burde man først prøve kjemisk kastrering,dette for å se:virker den kjemiske kastreringen annbefales det å kastrere ved operasjon,derimot virker IKKE den kjemiske er det ingen vits i å operere da sitter alt i hodet.

Har selv to kastrerte hannhunder den ene var parringsgal den andre aggresiv.

Veldig mange hunder i dette land har blitt avlivet p.g.a (stress-andre symptomer)som ved enkel metode kunne vært unngått.Ikke alle veterinærer kastrerer men som min dyrlege sier man må utvise sjønn.

Helt enig med den mannen ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min hund i sommer, og har bare positive erfaringer så langt.

Grunnen til at jeg kastrerte han, var delvis pga. at han er blandingshund som ikke skal avles på, men hovedgrunnen var agressivitet mot andre hannhunder.

og stor forvirring og stress med tisper med løpetid.

Nå er han mye mer avslappet, og leker med hannhunder som han hatet før. Har vært på treff etter vi kastrerte han(pleier å ha chi. treff hver søndag), og han bare lekte og slappet av hele tiden. Før har han gått konstant med ståpels, og angrepet de andre...

Han har blitt mye mer kosete, og mammadalt! :P

Anbefales, hvis du har problemer. må også legge til, at dette var ikke den letteste veien vi tok, har trenet masse, "tatt" han, ingenting har hjulpet. Tenkte masse på dette og snakket med vetrinær. Vi er glad for at det ordnet seg.. han er fortsatt tøff, men ikke på langt nær som han var før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i natt drømte jeg hat han klarte å få av skjermen og at han klarte å rive opp stinga. så rant innvollene hans ut! weee! det var ikke en hyggelig drøm! heldighvis lå han på gulvet og sov, og skjermen var på!

er det noen triks for at han ikke skal bli så plaga av denne skjermen?

Nessa: enig med deg! men jeg brukte ikke kjemisk kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår var vi i parken, og der fikk to hannhunder gjennomgå - de ble jaget og plaget av de andre. De var begge kastrert - den ene av medisinske grunner, fordi han var sterkt undervektig av tispestress, den andre var under året og nykastrert.

Eieren av den første sa at hadde han kunne sluppet, så ville han aldri kastrert hannhunden. Den ble regelrett flydd på av noen tisper, mens intakte hannhunder red på den og maste på ham. Det var nå en stødig hund, men ganske frustrert.

Den unge hunden fikk en haug hunder etter seg, som mobbet og plaget den. Nei, det ble ikke slåsskamp, fordi intakte hannhunder ikke slåss med de kastrerte - men de herjer og rir og hører ikke når den kastrerte prøver å si fra, og stressnivået økte kraftig på den "ettertraktede".

Jeg tror det er derfor jeg aldri ville kastrert noen hannhund, dersom det hadde vært mulig å unngå. Og når man har kastrert sin hund, så bør man være oppmerksom på disse "bivirkningene" - hjelpe hunden sin, og ikke la den bli plaget av de andre. For eierne av de intakte hannhundene bare flirer dumt og ler, og sier "å, han skjønner nok ikke at det er en hannhund" eller noe lignende dumt - og gjør gjerne lite for å stoppe sin plagsomme hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus ble kastrert pga hyperseksualitet, og fordelene vi har opplevet med kastrering har vært mange.

Han har blitt mye mer kontaktsøkende, roligere/stødigere i temperamentet, han kan faktisk være i samme rom med tisper uten å bli helt på tuppa (noe han ble før..), han har fått mer matlyst (men ikke ekstremt), lettere å belønne med mat (pga økt matlyst), han er heller ikke så bøs med andre hannhunder.

Det er en stor risiko med kastrering og det er narkosen, og ikke noe som skal tas lett på. Dyr dør under narkose. _Men_ utover det ser ikke jeg så innmari mange andre gode grunner til å la vær å kastrere. Hunder som plages av sin enorme kjønnsdrift f.eks har et mye bedre liv uten et konstant jag etter noe de aldri vil oppleve.

Mobbing av kastrater forkommer helt sikkert, men da fordrer det at hundeieren ikke er sitt ansvar bevisst...

Jeg tillater ikke at Sophus hilser på hver hund han møter, han har sine faste lekekompiser, (bla bestekompisen, en annen kastrat på 5 år). Jeg ser nøye ann de hundene han får lov til å hilse på, og jeg tør påstå han mangler ingenting av samvær med andre firbente. Som hundeiere er det mitt ansvar å sørge for at Sophus ikke blir mobbet, og han får heller ikke lov til å mobbe andre. Det er ikke verre enn som så.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus ble kastrert pga hyperseksualitet, og fordelene vi har opplevet med kastrering har vært mange.

Han har blitt mye mer kontaktsøkende, roligere/stødigere i temperamentet, han kan faktisk være i samme rom med tisper uten å bli helt på tuppa (noe han ble før..), han har fått mer matlyst (men ikke ekstremt), lettere å belønne med mat (pga økt matlyst), han er heller ikke så bøs med andre hannhunder.

Det er en stor risiko med kastrering og det er narkosen, og ikke noe som skal tas lett på. Dyr dør under narkose. _Men_ utover det ser ikke jeg så innmari mange andre gode grunner til å la vær å kastrere. Hunder som plages av sin enorme kjønnsdrift f.eks har et mye bedre liv uten et konstant jag etter noe de aldri vil oppleve.

Mobbing av kastrater forkommer helt sikkert, men da fordrer det at hundeieren ikke er sitt ansvar bevisst...

Jeg tillater ikke at Sophus hilser på hver hund han møter, han har sine faste lekekompiser, (bla bestekompisen, en annen kastrat på 5 år). Jeg ser nøye ann de hundene han får lov til å hilse på, og jeg tør påstå han mangler ingenting av samvær med andre firbente. Som hundeiere er det mitt ansvar å sørge for at Sophus ikke blir mobbet, og han får heller ikke lov til å mobbe andre. Det er ikke verre enn som så.. ;)

Amen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...