Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering


Recommended Posts

Så lenge hunden ikke har det bra med alle hormonene sine "flygende" rundt i kroppen, synes jeg det er det beste for hunden å bli kastrert. Har selv kastrert min blandingshund pga dette i samråd med veterinær. Aiko var rett og slett døv tidligere. Kom ikke på innkalling så han måtte alltid gå i bånd på tur og på trening stakk han bare ut av banen eller runderingsløypen for å snuse. Tendene klapret og fråden sto rundt munnen hans. Han begynte også å få tendenser til å bli agressiv mot andre hanhunder. Jeg ringte veterinæren og vi fant ut sammen at det beste for hunden var at han fikk slippe alle hormonene sine. Fikk time dagen etterpå og tok turen og kastrerte ham. Jeg angrer ikke et sekund! Allerede etter en måned så jeg tydelig forbedringer! Nå kommer han på innkalling, han stikker aldri ut av banen pga andre hunder og han elsker å jobbe!

Jeg kastrerte ham ganske tidlig. Han var 1 1/2 år. Det sies at man får best resultat hvis man kastrerer før fylte 3 år.

Eneste minuset jeg kan si med kastreringen, er at han lett blir overvektig ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal selv kastrere Gizmo om en stund tror jeg. Skal ikke bruke han i avl og vil ha han roligere så har han så sinnsykt masse hormoner i seg ;) Så jeg syns det rette er å kastere han da.... Så lenge du ikke skal bruke din hund i avl osv så er det rette sikkert kastering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært bombastisk imot kastrering av normale og friske hunder, bare for å slippe de helt normale instinktene. En hann som stikker av behøver ikke bli hjemmekjær bare fordi han er kastrert - og en ukastrert hann kan like gjerne lære seg å holde seg hjemme som en ukastrert.

Jeg synes ikke man skal legge en hund i narkose (og den risikoen det medfører) bare for at det er lettvint for eieren - og ikke alltid noen forbedring av ingrepet.

Jag hadde heller ikke vært spes. redd for at en av mine hanner skulle løpe avgårde og tilfeldigvis treffe på en tispe og så parre henne, OG at hun da blir drektig.

MEN, når man tenker litt mere rasjonelt på hele problematikken, så er det klart at det må jo være "deilig" for en hund å slippe slike hormoner som de aldri vil få utløp for uansett. Så hvis man ikke skal drive aktivt med noen hundesport, eller avle - så har jeg egentlig ikke særlig holdbare argumenter for hvorfor man IKKE skal kastrere. Bortsett fra det med risikoen ved operasjonen, selvsagt.

Jeg har selv mistet en hund på operasjonsbordet - pga hjertefeil vi ikke visste om - men sett på en annen måte så kunne han jo ha dødd av denne hjertefeilen nårsomhelst, så da var det kanskje greiere at det skjedde hos veterinæren likvel - enn på tur langt bort hjemmefra.

Jeg har alltid hørt at man bør kastrere så tidlig som mulig - da vil ikke innlært oppførsel sette seg så godt, og hunden vil forbli lykkelig uvitende om denne kjønnsdriften.

I USA holder de på med forsøk på å kastrere valper allerede ved leveringsalder, så troligvis spiller det ingen større rolle NÅR man gjør det (så lenge det er tidlig nok).

MEN, her i Norge er det forbudt å kastrere hunder uten spesiell medisinsk årsak. Og det er jo vanskelig å "late som" en valp på 6-7 mndr som kanskje ennå ikke har fått noen kjønnsdrift har noen særlige problemer med dette.

Men veterinærer er ganske sløve med dette, så du finner sikkert en som kan hjelpe deg!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, når man tenker litt mere rasjonelt på hele problematikken, så er det klart at det må jo være "deilig" for en hund å slippe slike hormoner som de aldri vil få utløp for uansett. Så hvis man ikke skal drive aktivt med noen hundesport, eller avle - så har jeg egentlig ikke særlig holdbare argumenter for hvorfor man IKKE skal kastrere.

Ehh... Bare lurer litt hva du mener her.. Man kan da virkelig drive aktivt innenfor hundesport selv om hunden er kastrert! Jeg trener no virkelig både agility og lydighet med min kastrerte blandingsgutt! Jeg konkurrerer tilogmed...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Cecci,

Jeg tenkte at dersom man har en rasehund og ser for seg championatet i en eller annen gren - er det helt nødvendig at hannen er intakt. I alle fall til den har fått utst.premien som kreves.

Og selvsagt hvis man vurderer å bruke hunden i avl...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Cecci,

Jeg tenkte at dersom man har en rasehund og ser for seg championatet i en eller annen gren - er det helt nødvendig at hannen er intakt. I alle fall til den har fått utst.premien som kreves.

Og selvsagt hvis man vurderer å bruke hunden i avl...

Susanne

Da ble du litt tydligere ja. En jeg trener med har tenkt å kastrere sin hanhund etter han har fått premieringen sin i utstillingsringen. Han har ikke tenkt å bryke hunden sin til avl, men han skal prøve å få agilitychampionat på hunden sin. Dette kan han jo selv om hunden er kastrert så lenge han har fått den blå eller rød sløyfen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal kasterer Gizmo pga at jeg ikke skal bruke han i avl og hund nr blir en tispe, så jeg syntest derfor at kastering er det rette.

Man må ikke kastrere hannhunden selv om man har tispe i tillegg. Kjenner flere som klarer dette til tross for at de ikke skal bruke hanhunden i avl. Det enkleste ja, men er det enkleste nødvendigvis det rette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kasterer ikke Gizmo for det er det enkleste nei, men når han markerer hele tiden inne, samt at jeg ikke skal bruke han i avl osv syns jeg at det er det rette ja...Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kasterer ikke Gizmo for det er det enkleste nei, men når han markerer hele tiden inne, samt at jeg ikke skal bruke han i avl osv syns jeg at det er det rette ja...Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da ;)

Hvis han markerer inne osv så er jo det et helt annet argument enn ikke brukes i avl eller at man skal skaffe seg tispe :)

Men "Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da" er ikke et godt argument. Det sier sikkert de som lar bikkjene gå for lut og kaldt vann, mishandler bikkjene osv også - uten sammenligning forøvrig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg synes vi har ALTFOR lav terskel i Norge for å kastrere, og er ikke for dette i det hele tatt om det ikke dreier seg om ekstreme plager, medisinske grunner (og gjerne litt bedre enn at hannhunden er litt interessert i nabotispa når hun har løpetid).. Synes mange dyrleger kastrerer over en lav sko, og det frustrerer meg relativt mye. Nei, jeg ville gjort det jeg kunne for å unngå å legge hunden i narkose og kastrere han så langt jeg kunne, det er ikke alltid bare hyggelige bivirkninger med det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg synes det er helt greit! Selv kastrerte ejg min i sommer, alt gikk bra og hunden ble mye nedre. Han er overhodet ikke så stresset som før og er rett og slett perfekt, bortsett fra gneldringen da. Når hunden ikke skal brukes i avl, hvorfor la han plages av hormonene da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

nå er han kastrert. jorde det i går.. han hater denne skjermen! har dere noen tips til hvordan jeg kan garantere at han ikke klarer å få den av? han fikk den av i går. kan jeg gå på skolen på mandag? spørs jo hvordan han er, men hva om han klarer å få av seg skjermen og river opp sting igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Har vært en del borti kastrering av hund.Det er som mange sier ikke lov å kastrere hannhunder i Norge.

Denne loven burde vært endret.Har man en stresset tispegal hund burde man først prøve kjemisk kastrering,dette for å se:virker den kjemiske kastreringen annbefales det å kastrere ved operasjon,derimot virker IKKE den kjemiske er det ingen vits i å operere da sitter alt i hodet.

Har selv to kastrerte hannhunder den ene var parringsgal den andre aggresiv.

Veldig mange hunder i dette land har blitt avlivet p.g.a (stress-andre symptomer)som ved enkel metode kunne vært unngått.Ikke alle veterinærer kastrerer men som min dyrlege sier man må utvise sjønn.

Helt enig med den mannen ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min hund i sommer, og har bare positive erfaringer så langt.

Grunnen til at jeg kastrerte han, var delvis pga. at han er blandingshund som ikke skal avles på, men hovedgrunnen var agressivitet mot andre hannhunder.

og stor forvirring og stress med tisper med løpetid.

Nå er han mye mer avslappet, og leker med hannhunder som han hatet før. Har vært på treff etter vi kastrerte han(pleier å ha chi. treff hver søndag), og han bare lekte og slappet av hele tiden. Før har han gått konstant med ståpels, og angrepet de andre...

Han har blitt mye mer kosete, og mammadalt! :P

Anbefales, hvis du har problemer. må også legge til, at dette var ikke den letteste veien vi tok, har trenet masse, "tatt" han, ingenting har hjulpet. Tenkte masse på dette og snakket med vetrinær. Vi er glad for at det ordnet seg.. han er fortsatt tøff, men ikke på langt nær som han var før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i natt drømte jeg hat han klarte å få av skjermen og at han klarte å rive opp stinga. så rant innvollene hans ut! weee! det var ikke en hyggelig drøm! heldighvis lå han på gulvet og sov, og skjermen var på!

er det noen triks for at han ikke skal bli så plaga av denne skjermen?

Nessa: enig med deg! men jeg brukte ikke kjemisk kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår var vi i parken, og der fikk to hannhunder gjennomgå - de ble jaget og plaget av de andre. De var begge kastrert - den ene av medisinske grunner, fordi han var sterkt undervektig av tispestress, den andre var under året og nykastrert.

Eieren av den første sa at hadde han kunne sluppet, så ville han aldri kastrert hannhunden. Den ble regelrett flydd på av noen tisper, mens intakte hannhunder red på den og maste på ham. Det var nå en stødig hund, men ganske frustrert.

Den unge hunden fikk en haug hunder etter seg, som mobbet og plaget den. Nei, det ble ikke slåsskamp, fordi intakte hannhunder ikke slåss med de kastrerte - men de herjer og rir og hører ikke når den kastrerte prøver å si fra, og stressnivået økte kraftig på den "ettertraktede".

Jeg tror det er derfor jeg aldri ville kastrert noen hannhund, dersom det hadde vært mulig å unngå. Og når man har kastrert sin hund, så bør man være oppmerksom på disse "bivirkningene" - hjelpe hunden sin, og ikke la den bli plaget av de andre. For eierne av de intakte hannhundene bare flirer dumt og ler, og sier "å, han skjønner nok ikke at det er en hannhund" eller noe lignende dumt - og gjør gjerne lite for å stoppe sin plagsomme hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus ble kastrert pga hyperseksualitet, og fordelene vi har opplevet med kastrering har vært mange.

Han har blitt mye mer kontaktsøkende, roligere/stødigere i temperamentet, han kan faktisk være i samme rom med tisper uten å bli helt på tuppa (noe han ble før..), han har fått mer matlyst (men ikke ekstremt), lettere å belønne med mat (pga økt matlyst), han er heller ikke så bøs med andre hannhunder.

Det er en stor risiko med kastrering og det er narkosen, og ikke noe som skal tas lett på. Dyr dør under narkose. _Men_ utover det ser ikke jeg så innmari mange andre gode grunner til å la vær å kastrere. Hunder som plages av sin enorme kjønnsdrift f.eks har et mye bedre liv uten et konstant jag etter noe de aldri vil oppleve.

Mobbing av kastrater forkommer helt sikkert, men da fordrer det at hundeieren ikke er sitt ansvar bevisst...

Jeg tillater ikke at Sophus hilser på hver hund han møter, han har sine faste lekekompiser, (bla bestekompisen, en annen kastrat på 5 år). Jeg ser nøye ann de hundene han får lov til å hilse på, og jeg tør påstå han mangler ingenting av samvær med andre firbente. Som hundeiere er det mitt ansvar å sørge for at Sophus ikke blir mobbet, og han får heller ikke lov til å mobbe andre. Det er ikke verre enn som så.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus ble kastrert pga hyperseksualitet, og fordelene vi har opplevet med kastrering har vært mange.

Han har blitt mye mer kontaktsøkende, roligere/stødigere i temperamentet, han kan faktisk være i samme rom med tisper uten å bli helt på tuppa (noe han ble før..), han har fått mer matlyst (men ikke ekstremt), lettere å belønne med mat (pga økt matlyst), han er heller ikke så bøs med andre hannhunder.

Det er en stor risiko med kastrering og det er narkosen, og ikke noe som skal tas lett på. Dyr dør under narkose. _Men_ utover det ser ikke jeg så innmari mange andre gode grunner til å la vær å kastrere. Hunder som plages av sin enorme kjønnsdrift f.eks har et mye bedre liv uten et konstant jag etter noe de aldri vil oppleve.

Mobbing av kastrater forkommer helt sikkert, men da fordrer det at hundeieren ikke er sitt ansvar bevisst...

Jeg tillater ikke at Sophus hilser på hver hund han møter, han har sine faste lekekompiser, (bla bestekompisen, en annen kastrat på 5 år). Jeg ser nøye ann de hundene han får lov til å hilse på, og jeg tør påstå han mangler ingenting av samvær med andre firbente. Som hundeiere er det mitt ansvar å sørge for at Sophus ikke blir mobbet, og han får heller ikke lov til å mobbe andre. Det er ikke verre enn som så.. ;)

Amen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
    • Det er skummelt med godt voksne hunder. Hva er filleting og hva er viktig å legge merke til, liksom. God bedring, håper dette bare var en filleting!
    • Takk for svar, @simira❤️ er veldig nøye på å ta på ulldekken når vi har vært på trening/tur og han skal i bilen. han ligger mjukt og varmt inne buret. skal se på back on track dekken. Har jo lest og hørt mye bra om disse dekkene gjennom årene.  6 tenner er en del, men merker at han er mye mer oppesen etter operasjonen. Han virker mye mer fornøyd med livet   Den gode nyheten nå er at jeg *kan* ha vært en smuuule hysterisk. Etter tannoperasjonen nå i april ser jeg etter tegn til vondter på ham, jeg er kjemperedd for å overse ett eller annet. som jeg gjorde med tennene.. Jeg mistenker at det "kun" er våteksem som har oppstått innimellom tredepotene 😅 Kan hende et eller annet har vært kilt innimellom der, som jeg ikke har sett. Jeg syntes det gir mening i og med at vi har gått i mye vått terreng, og at jeg ikke har vært spesielt flink til å tørke ham. Pluss, han er allergiker og får fort sår og eksem av tilsynelatende ingenting. Har begynt behandling og håper det fort går over 😊 Har en bulldog med utypisk smerteterskel for kan ikke skjønne at det lille greiene kan gjøre *så* vondt. Blir om eieren: Dramaqueen!! Tusen takk for gode ønsker ❤️  Enn så lenge puster jeg letta ut. Men, vil fortsatt begynne med tilskudd til leddene. Noen forslag? Hva skal jeg se etter i et godt tilskudd, eller er det bortkasta pæng? 🤷‍♂️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...