Gå til innhold
Hundesonen.no

Dør fisken?


M2d

Recommended Posts

Hmm jeg kjenner nå noen som kun har bolle og ikke noe pumpe og fisken lever nå fint for det om :huh: Selvsagt må man jo skifte vann..

tror kanskje du missforsto...

bare du skifter vann, så kan den leve fint. men bare hør i dyrebutikken om hvilken type du kan ha og hva den krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha gullfisk bolle, bør du skifte ut en tredjedel av vannet litt oftere enn en gang i uken. Dette pga at vannet blir veldig oksygenfattig pga ingen sirkulasjon i vannet. Da bør du skaffe deg en pumpe. Hvis det er lite oksygen i vannet, vil fisken hele tiden svømme opp til overflaten for å få oksygen. Jeg ville også skaffet meg et lite akvarie istedenfor, da dette stort sett er lettere å holde. Du kan også ha litt andre fisk med en gang du får litt størrelse på karet og en varmekolbe.

Hvis du bestemmer deg for en bolle, er det viktig at du ikke skifter ut alt vannet når du skifter. Da fjerner du nødvendige mikroorganismer som fisken trenger for å leve oppi der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt med Norge men i andre land er det faktisk forbudt med bolle til fisk, de mener at det er dyreplageri.. Jeg vet ikke helt om jeg vil dra det så langt men det er ikke tvil om at fisken trives bedre i et kar hvor du har pumpe og en varmekolbe for å unngå de store temp forandringene..

Lykke til, akvarium er moro! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre ikke forbudt å ha fisk i boller i Norge, men det burde vært det. Det er mye vanskeligere å holde vannverdier, temperatur etc. på et akseptabelt nivå i en bolle enn i et kar. De aller fleste fisker er avhengig av pumpe, da de ikke kan puste luft. Hvis man ikke har pumpe, må man skifte vann veldig ofte. Et unntak finnes, og det er labyrintfisker, de kan også ta oksygen fra lufta, men heller ikke disse bør holdes i bolle.

Min anbefaling er å glemmer boller og kjøpe et akvarium hvis man skal ha fisk.

Gå gjerne inn på Akvarieforum eller Nettakvariet. Her vil du finne masse nyttig info om hold og stell av akvariefisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Fiske-boller" er et tema som vekker omtrent like mye harme i akvariemiljøet som burbruk i hundemiljøet (hvis du har fulgt diskusjoner der..).

En bolle rommer kanskje 3-4-5 liter og en gullfisk kan bli opp til 20 cm - under gode forhold. Det sier seg selv at det er alt for liten plass for fisken å utvikle seg riktig.

OK, nå har fisker egenskap å ikke bli større enn plassen tillater - men det er et sørgelig faktum at gullfisk i boller sjelden blir særlig gamle. Folk er stolte av å fortelle at fisken levde kanskje ett år - mens de er totalt uvitende om at normal levetid på en slik fisk kanskje er 20..

Hvis man sammenligner med hund/katt - så er det vel få som synes det er greit å ha slike forhold for sitt husdyr at det har (i BESTE fall) sjagse til å leve til ettårs alder? Men med fisk er det liksom helt greit..

Så det ER en grunn for at gullfiskboller er forbudt i andre land - og selv labyrintfisker (kampfisk, f.eks) fortjener et optimalt liv, synes jeg.

Altså - et akvarium på MINST 60 liter - men jo større, jo bedre for fisken og tro det eller ei - jo MINDRE jobb er det med karet også.

En annen klar fordel med et ordentlig akvarium er selvsagt også at hvis man får skikkelig interesse for denne hobbyen - så har man muligheten til å skaffe flere fisker. Og et pent, velstelt akvarium med 4-5 gullfisker, masse sunne og friske planter, godt lys, klart vann (uten alger) i er så utrolig mye penere enn en liten bolle med en enslig liten fisk i. Og når man i tillegg ser at fisken(e) trives, de lever, og kanskje til og med trives så godt at de får barn - ja DA er det virkelig moro!

Forresten - gullfisker formerer seg svært, svært sjelden i vanlige akvarium, så hvis man vil ha unger må man satse på fisker Guppy, Molly eller Platy - dvs de som sies blir gravide bare de får vann på ryggen...

Så mitt råd er å skaffe et ordentlig akvarium med en gang - det er vel ingen av oss som vil med viten og vilje gi husdyrene våre dårlige odds for et godt liv?

Susanne

PS - jeg bruker også ordet gullfisk her, men mener eg. slørhale.

Egentlig er en gullfisk (carassius auratus) er en helt vanlig, litt kjedelig fisk, som ser ut i fasong som en abbor, eller en helt annen vanlig fisk.

Slørhalen er en avlsvariant med lange slør/finner, er rundere i formen og kommer i masse såkalte "fantasivarianter" - golfballformet, utstående øyne, doble finnesett, tofarget, trefarget, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

hvis man vil ha en fisk og ikke så alt for stor plass, ville jeg heller anbefale en kampfisk..

De lever normalt sett i ganske små pytter ofte og tåler en del oksygenfattig vann...

men uasnett, før man skaffer seg fisk, les på nett el bøker.. det finnes veldig mye bra info.

Selv om det "bare" er en fisk, så er det et ansvar som følger med den også.. alstå man har det ansvaret og gi den det nødvendige miljøet og trivsel i sin lille våte hverdag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Ble sittende å lese alle innleggene som var her i denne tråden. Jeg hadde gullfisk i bolle da jeg var lita. Har aldri visst dette med at en bolle ikke er noe særlig å leve i og hvorfor. Satt her å opplyste mannen min om alt jeg leste også, han visste det heller ikke. Så da har vi lært noe nytt i dag. Skulle dagen komme at lysta på fisk skulle melde seg så veit vi hvertfall nå at da blir det hvertfall IKKE bolle. Skulle jeg snuble over andre som bruker bolle skal jeg informere dem også! Det er jo helt bak mål at dette ikke er forbudt i Norge også :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei! Ble sittende å lese alle innleggene som var her i denne tråden. Jeg hadde gullfisk i bolle da jeg var lita. Har aldri visst dette med at en bolle ikke er noe særlig å leve i og hvorfor. Satt her å opplyste mannen min om alt jeg leste også, han visste det heller ikke. Så da har vi lært noe nytt i dag. Skulle dagen komme at lysta på fisk skulle melde seg så veit vi hvertfall nå at da blir det hvertfall IKKE bolle. Skulle jeg snuble over andre som bruker bolle skal jeg informere dem også! Det er jo helt bak mål at dette ikke er forbudt i Norge også :)

Jeg ser på dyrebutikkene at de selger kampfisk i så små kar at de nesten ikke kan snu seg.

kampfisk liker jo planter, liker å gjemme seg litt.

Synes fisken så deprimert ut.

Men de påsto at det var helt ok.

Ja, i naturen lever de i rismark.

Det er grunt vann.

men de kan svømme langt.

De kan gjemme seg.

Jeg fikk en kampfisk av ei venninne som jeg hadde tenkt å ha i en 20 liters bolle.

Samtidig hadde jeg kampfisk i 67 liters akvarie.

den i akvariet er aktiv, den svømmer frem og tilbake.

Den er fredelig.

Men den i bolla sto stille, var litt "deppa"

Så leste jeg på akvarieforum at de liker å ha 25-28 grader.

Der det er ris er det jo varmt!

Så da fikk den komme i 112 liters akvariet med 25 grader. (de andre fiskene liker ikke 28 grader) Men jo varmere de har det, bedre trives de.

Så nå er Erling som han heter en lykkelig fisk som er mye mer aktiv!

NEI til KAMPFISK i kaldt vann i trange forhold!

Når man har de i akvarie kan de ligge på bunnen som de er døde, eller de er i overflaten å "puster"

De er snåle fisk som er moro å observere, og de fortjener absolutt et levedyktig miljø.

Søsteren min hadde slørhaler i samme gullfiskebollen.

De ble aldri mer enn 3 mnd gamle.

Store fisk krever plass!

Å overleve er ikke det samme som trivsel!

Jeg håper det blir forbudt med gullfiskebolle, min er nå tømt, vil ikke ha fisk oppi der, siden det ikke finnes varmekolbe som passer til den.

Og jeg ville kun brukt den til yngeleller karantene akvarie, ikke at fisken skulle bo trangt fast. (Og den er slett ikke den minste gullfiskebolla)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Helt enig med deg Netteliten!

Synes det er dårlig gjort av folk å sette fisk i små boller/akvarium. Det er jo som å nekte dem å vokse. Synes også dyrebutikker og lignende burde lat være å putte dyrene i små boller/akvarium, i stedet kan de gå foran med et godt eksempel.

Så på en dyrebutikk at de hadde kampfiskene i fødekasser, da ble jeg utrolig sint. Spurte hu dama bak kassen om hun syntes at det var riktig? Hun mente det var ikke så farlig så lenge de lå i et større akvarium med pumpe å sånn. Ba henne lese den "store kloke boken" hun hadde foran seg, å fortsatt sjønte hun ikke hvorfor jeg syntes det var galt.

Penger, penger, penger er det de tenker på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er grusomt at kampfisker (og andre fisker) blir holdt i små boller. Jeg har eget akvarium og vet litt om plass og sånt :o Jeg har oksygenpumpe og slikt men akkurat nå mangler jeg en plante. Den gikk i stykker (og hun i dyrebutikken sa at den planten var så god kvalitet på..... <_< ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...