Gå til innhold
Hundesonen.no

Ask har bjeffet av seg stemmen..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ask har visst levd ut rollen som gneldrete buhund på pensjonatet, han har gnaldret s¨mye at han ikke har stemme igjenn..enten blir det en skikkelig vond, hes bjeffing, men som oftest i kveld på trening kom det bare piping da han ville bjeffe. Virker ikke som det plagfer han, men han er sikkert litt øm i halsen..

er det noe man kan gjøre for å hjelpe hese hunder? :) kall meg gjerne hønemor, men vet selv hvor forferdelig kjipt det er å ikke kunne snakke, og for en buhund, så er det jo en liten katastrofe ;)

Guest Christine
Skrevet

Hera har også mistet stemmen etter å ha ult lenge. Det er ikke farlig, stemmen kommer tilbake etterhvert! :)

Jepp ;) Milo sin var borte i ca. 4 uker etter leiren så.. ;)

Vel Marie...Har faktisk ikke annet råd til deg enn:

Slapp av og nyt det B)

Skrevet

Jepp :) Milo sin var borte i ca. 4 uker etter leiren så.. ;)

Vel Marie...Har faktisk ikke annet råd til deg enn:

Slapp av og nyt det B)

;) GJETT om jeg nøt stillheten på treningen i dag da! hehe. var litt deilig å ha en hund som nesten bare pep ;) men jeg så jo at han gjerne ville bjeffe, så klarte ikke å nyte det fullt ut ;) Skulle tru dyret er i stemmeskiftet så hes som han er..hehe.

Skrevet

Tanta mi hadde chow chowen sin på kennel en gang. Han ble skikkelig hes av å stå å bjeffe dagen lang, men det ble aldri bedre. Han hadde hese bjeff resten av livet stakkar..

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - det er mulig det er noe feil med meg, men hadde jeg hatt buhund og den mistet stemmen så hadde jeg tenkt "håper det varer evig" jeg da :huh:

Dessverre så er sjansene størst for at han får igjen stemmen uten varige men......

Skrevet

haha, tanken slo meg jo, men han er liksom ikke seg selv uten den bjeffingen :huh: Men nå er jeg heldig, jeg har en såpass aktivisert hund at jeg slipper den unødvendige kjedebjeffingen en del andre, og spesilet gamlere buhunder "lider" av..

men nå er han visst på bedringens vei..måtte riktignok sjekke om det var liv i han da jeg hørte hester passerte og ikke`no bjeffing, men neida, han har vel bare skjønt at det er lurt å spare på det lille man har, og at hester egentlig ikke er verdt å bruke stemme på.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...