Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann


janne&kenny

Recommended Posts

jeg skal ikke kjøpemeg en dobermann,men har lenge hatt lyst på denne rasen og kunne tenke meg den senere i livet.

det er en rase jeg sikkler etter når jeg ser dem på gata. hehe!

vi har en nabo som hadde to dobermann, og en dag hadde de komt hjem med en puddel i kjeften! :)

hvordan er denne rasen? hvordan er gemyttet?

takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for at jeg ikke har sett denne før nå. Jeg skal selvfølgelig svare på det du lurer på om denne flotte rasen! :) Det er mye å si om den, men du kan ta en titt innom min side og lese det jeg har skrevet om rasen der: dobbermann info

I korte trekk er det en veldig aktiv rase. Høyt aktivitetsnivå og stressnivå. Trenger en kosekvent hånd og regler. Høyt stressnivå krever at du må klare å holde nivået mellom under og overstimulering, siden begge deler er lett å få på denne rasen. De elsker å jobbe og være i bevegelse. Kort lettstelt pels. Men fryser om vinteren og må ha dekken hvis det er veldig kaldt. Piper og har masse lyder. En kassiker. Noe som går igjen blandt de fleste dobermann eiere. Jeg selv mener at lydene er en av de større negative tingene med dobermann.

Generellt en krevende rase, som ikke anbefales til nybeynnere. (selv om jeg var det selv, så har det gått bra med mye kontakt med oppdretter, og vært heldig med individ ) Hannhunder er mer krevende enn tisper sånn generellt. Det er store sterke hunder, og pga folks syn må man ta ekstra hensyn.

Men alt i alt en fin hund med mye motor. Den idelle hund i mine øyne. Veldig vakker og sterk. Er det noe mer du lurer på, bare spør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Dobermann er en aktiv og tidvis stresset hund, det kan jeg skrive under på. Kjenner ikke rasen så veldig godt, har hatt et par av dem inne til omplassering og har en unghund inne nå. Han er et skikkelig pipedyr! Tydlig savnet eieren sin, bortskjemt enmannshund, men snill og har et utrolig godt temprament. Samboeren min har hatt han med seg to dager på jobb for å teste han ut, og det finnes ikke noe aggresivitet i han. Han er stabil som et fjell. Men, han krever aktivitet, både fysisk og psykisk.

Dobermann er flotte hunder, men de krever sin eier, det er i allefall min erfaring med dem.

Ask - som vi har inne nå, er utrolig flott da. Har sagt nei til mange interesserte, for de har ikke vært bra nok for han. Han trenger en eier som vil jobbe med han, ikke bare ha han som "sofasliter" som de fleste som har ringt har vært interessert i. Ikke det, han kan fint være en sofasliter han, men han fortjener noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja høres veldig ut som typisk dobber det. Min hund er en skikkelig mammadalt og piper og syter som bare det hvis jeg går ifra henne og andre skal passe henne feks. eller at hun står alene ute. Hun trives ikke alene overhodet. Somsagt kan jeg bli meget lei å piping iblandt, og har snakket med flere som sier samme. Det skjærer seg inn i hjernebarken sier de! :D Det er utrolig slitsomt.

Bra du er kresen på nye eiere! Det er flott! En lykkelig dobermann er en aktiv dobermann! :) Og erfaring er jo også et pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare uttale meg om de dobermenn jeg kjenner: De kan ikke stå ute i en går om våren, de vil pipe og bjeffe. Men er de sammen med en annen hund kan det nok gå, men jeg ville ikke satt en Dobermann i en hundegård alene. Med mindre jeg hadde hørselsvern og bodde langt utpå landet uten naboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja negative ting er somsagt at de piper. De kan nok stå ute hvis de vennes til det fra ung alder. Noen hunder er også selvstendige av natur, og vil ikke ha noen problemer med det. Men om våren kan det være kjølig, og står hunden mye iro ute i kulden blir hunden nok rastløs og pipete fordi den fryser. Så det er ikke noe utehund dette, som kan ligge ute hele dagen. (men det er jo ikke noe iveien med å la hunden stå å lufte seg om dagen eller kvelden en stund)

Annet negativt er at de har et høyt stressnivå som kan være vanskelig å håndtrere riktig. De kan fort kjede seg og dermed blir typisk "ulydig" hund som finner på ting på egenhånd. Så er det også viktig med ro trening fra ung alder, slik at ikke hunden blir veldig rastløs innendørs.

Rasen krever mye sosialisering fra tidlig alder. Da kommer rasen fint overens med andre hunder. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Kjenner en drøss med andre dobbeiere og de med hannhunder, har litt trøbbel når det kommer til andre hannhunder (slossing/ypping) men tror det er sånn med de fleste hannhunder? :unsure: Jeg har inntrykk av at denne rasen ikke trives alene. Er veldig knyttet til flokken. Så tror man må legge mye vekt på alene trening fra valpetiden. Min hund har skreket mye når vi har forlatt henne. Men det er jo fordi hun bare er sånn (lite selvstendig av natur) Mange jeg kjenner har jo hundene sine være hjemme alene hele dagen uten problem. Så det er veldig forskjellig. :)

OG JA! de lærer veldig lett! Er veldig motiverte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de skal ikke være aggresive. Har heller ikke noe inntrykk av at denne rasen er det. Men desverre har det blitt sånn at nervøsistet har kommet mer inn i bildet, pga avel. og dette kan gi utslag pga usikkerhet (som kanskje for andre kan virke som aggressivitet? ). Derfor er det viktig å bruke god tid på å finne rette oppdrettere som legger vekt på mentalitet. Ikke bare eksteriør. For det er forskjeller ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok. jeg forstår at dette er en krevende hund! kanskje når jeg blir 40 at jeg kan skaffe meg en;) det er jallefall en vanvittig flott rase! jeg er seriøst farlig i trafikken hvis en dobermann går langs veien!!

takker for svar! har ikke noen spørsmål på lager akkuratt nå, men det kommer kanskje senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...