Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

jeg skal ikke kjøpemeg en dobermann,men har lenge hatt lyst på denne rasen og kunne tenke meg den senere i livet.

det er en rase jeg sikkler etter når jeg ser dem på gata. hehe!

vi har en nabo som hadde to dobermann, og en dag hadde de komt hjem med en puddel i kjeften! :)

hvordan er denne rasen? hvordan er gemyttet?

takker for svar!

Skrevet

Beklager for at jeg ikke har sett denne før nå. Jeg skal selvfølgelig svare på det du lurer på om denne flotte rasen! :) Det er mye å si om den, men du kan ta en titt innom min side og lese det jeg har skrevet om rasen der: dobbermann info

I korte trekk er det en veldig aktiv rase. Høyt aktivitetsnivå og stressnivå. Trenger en kosekvent hånd og regler. Høyt stressnivå krever at du må klare å holde nivået mellom under og overstimulering, siden begge deler er lett å få på denne rasen. De elsker å jobbe og være i bevegelse. Kort lettstelt pels. Men fryser om vinteren og må ha dekken hvis det er veldig kaldt. Piper og har masse lyder. En kassiker. Noe som går igjen blandt de fleste dobermann eiere. Jeg selv mener at lydene er en av de større negative tingene med dobermann.

Generellt en krevende rase, som ikke anbefales til nybeynnere. (selv om jeg var det selv, så har det gått bra med mye kontakt med oppdretter, og vært heldig med individ ) Hannhunder er mer krevende enn tisper sånn generellt. Det er store sterke hunder, og pga folks syn må man ta ekstra hensyn.

Men alt i alt en fin hund med mye motor. Den idelle hund i mine øyne. Veldig vakker og sterk. Er det noe mer du lurer på, bare spør!

Skrevet

At Dobermann er en aktiv og tidvis stresset hund, det kan jeg skrive under på. Kjenner ikke rasen så veldig godt, har hatt et par av dem inne til omplassering og har en unghund inne nå. Han er et skikkelig pipedyr! Tydlig savnet eieren sin, bortskjemt enmannshund, men snill og har et utrolig godt temprament. Samboeren min har hatt han med seg to dager på jobb for å teste han ut, og det finnes ikke noe aggresivitet i han. Han er stabil som et fjell. Men, han krever aktivitet, både fysisk og psykisk.

Dobermann er flotte hunder, men de krever sin eier, det er i allefall min erfaring med dem.

Ask - som vi har inne nå, er utrolig flott da. Har sagt nei til mange interesserte, for de har ikke vært bra nok for han. Han trenger en eier som vil jobbe med han, ikke bare ha han som "sofasliter" som de fleste som har ringt har vært interessert i. Ikke det, han kan fint være en sofasliter han, men han fortjener noe mer.

Skrevet

Ja høres veldig ut som typisk dobber det. Min hund er en skikkelig mammadalt og piper og syter som bare det hvis jeg går ifra henne og andre skal passe henne feks. eller at hun står alene ute. Hun trives ikke alene overhodet. Somsagt kan jeg bli meget lei å piping iblandt, og har snakket med flere som sier samme. Det skjærer seg inn i hjernebarken sier de! :D Det er utrolig slitsomt.

Bra du er kresen på nye eiere! Det er flott! En lykkelig dobermann er en aktiv dobermann! :) Og erfaring er jo også et pluss.

Skrevet

Jeg kan bare uttale meg om de dobermenn jeg kjenner: De kan ikke stå ute i en går om våren, de vil pipe og bjeffe. Men er de sammen med en annen hund kan det nok gå, men jeg ville ikke satt en Dobermann i en hundegård alene. Med mindre jeg hadde hørselsvern og bodde langt utpå landet uten naboer.

Skrevet

Ja negative ting er somsagt at de piper. De kan nok stå ute hvis de vennes til det fra ung alder. Noen hunder er også selvstendige av natur, og vil ikke ha noen problemer med det. Men om våren kan det være kjølig, og står hunden mye iro ute i kulden blir hunden nok rastløs og pipete fordi den fryser. Så det er ikke noe utehund dette, som kan ligge ute hele dagen. (men det er jo ikke noe iveien med å la hunden stå å lufte seg om dagen eller kvelden en stund)

Annet negativt er at de har et høyt stressnivå som kan være vanskelig å håndtrere riktig. De kan fort kjede seg og dermed blir typisk "ulydig" hund som finner på ting på egenhånd. Så er det også viktig med ro trening fra ung alder, slik at ikke hunden blir veldig rastløs innendørs.

Rasen krever mye sosialisering fra tidlig alder. Da kommer rasen fint overens med andre hunder. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Kjenner en drøss med andre dobbeiere og de med hannhunder, har litt trøbbel når det kommer til andre hannhunder (slossing/ypping) men tror det er sånn med de fleste hannhunder? :unsure: Jeg har inntrykk av at denne rasen ikke trives alene. Er veldig knyttet til flokken. Så tror man må legge mye vekt på alene trening fra valpetiden. Min hund har skreket mye når vi har forlatt henne. Men det er jo fordi hun bare er sånn (lite selvstendig av natur) Mange jeg kjenner har jo hundene sine være hjemme alene hele dagen uten problem. Så det er veldig forskjellig. :)

OG JA! de lærer veldig lett! Er veldig motiverte hunder!

Skrevet

Nei de skal ikke være aggresive. Har heller ikke noe inntrykk av at denne rasen er det. Men desverre har det blitt sånn at nervøsistet har kommet mer inn i bildet, pga avel. og dette kan gi utslag pga usikkerhet (som kanskje for andre kan virke som aggressivitet? ). Derfor er det viktig å bruke god tid på å finne rette oppdrettere som legger vekt på mentalitet. Ikke bare eksteriør. For det er forskjeller ute å går.

Skrevet

ok. jeg forstår at dette er en krevende hund! kanskje når jeg blir 40 at jeg kan skaffe meg en;) det er jallefall en vanvittig flott rase! jeg er seriøst farlig i trafikken hvis en dobermann går langs veien!!

takker for svar! har ikke noen spørsmål på lager akkuratt nå, men det kommer kanskje senere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...