Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann


janne&kenny

Recommended Posts

jeg skal ikke kjøpemeg en dobermann,men har lenge hatt lyst på denne rasen og kunne tenke meg den senere i livet.

det er en rase jeg sikkler etter når jeg ser dem på gata. hehe!

vi har en nabo som hadde to dobermann, og en dag hadde de komt hjem med en puddel i kjeften! :)

hvordan er denne rasen? hvordan er gemyttet?

takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for at jeg ikke har sett denne før nå. Jeg skal selvfølgelig svare på det du lurer på om denne flotte rasen! :) Det er mye å si om den, men du kan ta en titt innom min side og lese det jeg har skrevet om rasen der: dobbermann info

I korte trekk er det en veldig aktiv rase. Høyt aktivitetsnivå og stressnivå. Trenger en kosekvent hånd og regler. Høyt stressnivå krever at du må klare å holde nivået mellom under og overstimulering, siden begge deler er lett å få på denne rasen. De elsker å jobbe og være i bevegelse. Kort lettstelt pels. Men fryser om vinteren og må ha dekken hvis det er veldig kaldt. Piper og har masse lyder. En kassiker. Noe som går igjen blandt de fleste dobermann eiere. Jeg selv mener at lydene er en av de større negative tingene med dobermann.

Generellt en krevende rase, som ikke anbefales til nybeynnere. (selv om jeg var det selv, så har det gått bra med mye kontakt med oppdretter, og vært heldig med individ ) Hannhunder er mer krevende enn tisper sånn generellt. Det er store sterke hunder, og pga folks syn må man ta ekstra hensyn.

Men alt i alt en fin hund med mye motor. Den idelle hund i mine øyne. Veldig vakker og sterk. Er det noe mer du lurer på, bare spør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Dobermann er en aktiv og tidvis stresset hund, det kan jeg skrive under på. Kjenner ikke rasen så veldig godt, har hatt et par av dem inne til omplassering og har en unghund inne nå. Han er et skikkelig pipedyr! Tydlig savnet eieren sin, bortskjemt enmannshund, men snill og har et utrolig godt temprament. Samboeren min har hatt han med seg to dager på jobb for å teste han ut, og det finnes ikke noe aggresivitet i han. Han er stabil som et fjell. Men, han krever aktivitet, både fysisk og psykisk.

Dobermann er flotte hunder, men de krever sin eier, det er i allefall min erfaring med dem.

Ask - som vi har inne nå, er utrolig flott da. Har sagt nei til mange interesserte, for de har ikke vært bra nok for han. Han trenger en eier som vil jobbe med han, ikke bare ha han som "sofasliter" som de fleste som har ringt har vært interessert i. Ikke det, han kan fint være en sofasliter han, men han fortjener noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja høres veldig ut som typisk dobber det. Min hund er en skikkelig mammadalt og piper og syter som bare det hvis jeg går ifra henne og andre skal passe henne feks. eller at hun står alene ute. Hun trives ikke alene overhodet. Somsagt kan jeg bli meget lei å piping iblandt, og har snakket med flere som sier samme. Det skjærer seg inn i hjernebarken sier de! :D Det er utrolig slitsomt.

Bra du er kresen på nye eiere! Det er flott! En lykkelig dobermann er en aktiv dobermann! :) Og erfaring er jo også et pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare uttale meg om de dobermenn jeg kjenner: De kan ikke stå ute i en går om våren, de vil pipe og bjeffe. Men er de sammen med en annen hund kan det nok gå, men jeg ville ikke satt en Dobermann i en hundegård alene. Med mindre jeg hadde hørselsvern og bodde langt utpå landet uten naboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja negative ting er somsagt at de piper. De kan nok stå ute hvis de vennes til det fra ung alder. Noen hunder er også selvstendige av natur, og vil ikke ha noen problemer med det. Men om våren kan det være kjølig, og står hunden mye iro ute i kulden blir hunden nok rastløs og pipete fordi den fryser. Så det er ikke noe utehund dette, som kan ligge ute hele dagen. (men det er jo ikke noe iveien med å la hunden stå å lufte seg om dagen eller kvelden en stund)

Annet negativt er at de har et høyt stressnivå som kan være vanskelig å håndtrere riktig. De kan fort kjede seg og dermed blir typisk "ulydig" hund som finner på ting på egenhånd. Så er det også viktig med ro trening fra ung alder, slik at ikke hunden blir veldig rastløs innendørs.

Rasen krever mye sosialisering fra tidlig alder. Da kommer rasen fint overens med andre hunder. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Kjenner en drøss med andre dobbeiere og de med hannhunder, har litt trøbbel når det kommer til andre hannhunder (slossing/ypping) men tror det er sånn med de fleste hannhunder? :unsure: Jeg har inntrykk av at denne rasen ikke trives alene. Er veldig knyttet til flokken. Så tror man må legge mye vekt på alene trening fra valpetiden. Min hund har skreket mye når vi har forlatt henne. Men det er jo fordi hun bare er sånn (lite selvstendig av natur) Mange jeg kjenner har jo hundene sine være hjemme alene hele dagen uten problem. Så det er veldig forskjellig. :)

OG JA! de lærer veldig lett! Er veldig motiverte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de skal ikke være aggresive. Har heller ikke noe inntrykk av at denne rasen er det. Men desverre har det blitt sånn at nervøsistet har kommet mer inn i bildet, pga avel. og dette kan gi utslag pga usikkerhet (som kanskje for andre kan virke som aggressivitet? ). Derfor er det viktig å bruke god tid på å finne rette oppdrettere som legger vekt på mentalitet. Ikke bare eksteriør. For det er forskjeller ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok. jeg forstår at dette er en krevende hund! kanskje når jeg blir 40 at jeg kan skaffe meg en;) det er jallefall en vanvittig flott rase! jeg er seriøst farlig i trafikken hvis en dobermann går langs veien!!

takker for svar! har ikke noen spørsmål på lager akkuratt nå, men det kommer kanskje senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...