Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

jeg skal ikke kjøpemeg en dobermann,men har lenge hatt lyst på denne rasen og kunne tenke meg den senere i livet.

det er en rase jeg sikkler etter når jeg ser dem på gata. hehe!

vi har en nabo som hadde to dobermann, og en dag hadde de komt hjem med en puddel i kjeften! :)

hvordan er denne rasen? hvordan er gemyttet?

takker for svar!

Skrevet

Beklager for at jeg ikke har sett denne før nå. Jeg skal selvfølgelig svare på det du lurer på om denne flotte rasen! :) Det er mye å si om den, men du kan ta en titt innom min side og lese det jeg har skrevet om rasen der: dobbermann info

I korte trekk er det en veldig aktiv rase. Høyt aktivitetsnivå og stressnivå. Trenger en kosekvent hånd og regler. Høyt stressnivå krever at du må klare å holde nivået mellom under og overstimulering, siden begge deler er lett å få på denne rasen. De elsker å jobbe og være i bevegelse. Kort lettstelt pels. Men fryser om vinteren og må ha dekken hvis det er veldig kaldt. Piper og har masse lyder. En kassiker. Noe som går igjen blandt de fleste dobermann eiere. Jeg selv mener at lydene er en av de større negative tingene med dobermann.

Generellt en krevende rase, som ikke anbefales til nybeynnere. (selv om jeg var det selv, så har det gått bra med mye kontakt med oppdretter, og vært heldig med individ ) Hannhunder er mer krevende enn tisper sånn generellt. Det er store sterke hunder, og pga folks syn må man ta ekstra hensyn.

Men alt i alt en fin hund med mye motor. Den idelle hund i mine øyne. Veldig vakker og sterk. Er det noe mer du lurer på, bare spør!

Skrevet

At Dobermann er en aktiv og tidvis stresset hund, det kan jeg skrive under på. Kjenner ikke rasen så veldig godt, har hatt et par av dem inne til omplassering og har en unghund inne nå. Han er et skikkelig pipedyr! Tydlig savnet eieren sin, bortskjemt enmannshund, men snill og har et utrolig godt temprament. Samboeren min har hatt han med seg to dager på jobb for å teste han ut, og det finnes ikke noe aggresivitet i han. Han er stabil som et fjell. Men, han krever aktivitet, både fysisk og psykisk.

Dobermann er flotte hunder, men de krever sin eier, det er i allefall min erfaring med dem.

Ask - som vi har inne nå, er utrolig flott da. Har sagt nei til mange interesserte, for de har ikke vært bra nok for han. Han trenger en eier som vil jobbe med han, ikke bare ha han som "sofasliter" som de fleste som har ringt har vært interessert i. Ikke det, han kan fint være en sofasliter han, men han fortjener noe mer.

Skrevet

Ja høres veldig ut som typisk dobber det. Min hund er en skikkelig mammadalt og piper og syter som bare det hvis jeg går ifra henne og andre skal passe henne feks. eller at hun står alene ute. Hun trives ikke alene overhodet. Somsagt kan jeg bli meget lei å piping iblandt, og har snakket med flere som sier samme. Det skjærer seg inn i hjernebarken sier de! :D Det er utrolig slitsomt.

Bra du er kresen på nye eiere! Det er flott! En lykkelig dobermann er en aktiv dobermann! :) Og erfaring er jo også et pluss.

Skrevet

Jeg kan bare uttale meg om de dobermenn jeg kjenner: De kan ikke stå ute i en går om våren, de vil pipe og bjeffe. Men er de sammen med en annen hund kan det nok gå, men jeg ville ikke satt en Dobermann i en hundegård alene. Med mindre jeg hadde hørselsvern og bodde langt utpå landet uten naboer.

Skrevet

Ja negative ting er somsagt at de piper. De kan nok stå ute hvis de vennes til det fra ung alder. Noen hunder er også selvstendige av natur, og vil ikke ha noen problemer med det. Men om våren kan det være kjølig, og står hunden mye iro ute i kulden blir hunden nok rastløs og pipete fordi den fryser. Så det er ikke noe utehund dette, som kan ligge ute hele dagen. (men det er jo ikke noe iveien med å la hunden stå å lufte seg om dagen eller kvelden en stund)

Annet negativt er at de har et høyt stressnivå som kan være vanskelig å håndtrere riktig. De kan fort kjede seg og dermed blir typisk "ulydig" hund som finner på ting på egenhånd. Så er det også viktig med ro trening fra ung alder, slik at ikke hunden blir veldig rastløs innendørs.

Rasen krever mye sosialisering fra tidlig alder. Da kommer rasen fint overens med andre hunder. Men dette er jo selvfølgelig individuelt. Kjenner en drøss med andre dobbeiere og de med hannhunder, har litt trøbbel når det kommer til andre hannhunder (slossing/ypping) men tror det er sånn med de fleste hannhunder? :unsure: Jeg har inntrykk av at denne rasen ikke trives alene. Er veldig knyttet til flokken. Så tror man må legge mye vekt på alene trening fra valpetiden. Min hund har skreket mye når vi har forlatt henne. Men det er jo fordi hun bare er sånn (lite selvstendig av natur) Mange jeg kjenner har jo hundene sine være hjemme alene hele dagen uten problem. Så det er veldig forskjellig. :)

OG JA! de lærer veldig lett! Er veldig motiverte hunder!

Skrevet

Nei de skal ikke være aggresive. Har heller ikke noe inntrykk av at denne rasen er det. Men desverre har det blitt sånn at nervøsistet har kommet mer inn i bildet, pga avel. og dette kan gi utslag pga usikkerhet (som kanskje for andre kan virke som aggressivitet? ). Derfor er det viktig å bruke god tid på å finne rette oppdrettere som legger vekt på mentalitet. Ikke bare eksteriør. For det er forskjeller ute å går.

Skrevet

ok. jeg forstår at dette er en krevende hund! kanskje når jeg blir 40 at jeg kan skaffe meg en;) det er jallefall en vanvittig flott rase! jeg er seriøst farlig i trafikken hvis en dobermann går langs veien!!

takker for svar! har ikke noen spørsmål på lager akkuratt nå, men det kommer kanskje senere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...