Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder


Muffins

Recommended Posts

Vet hunden hvilken rase den tilhører? F.eks. hvis man går tur med hunden sin og møter en hund på ca. samme størrelse, kan hunden skille mellom hvilke hunder som er av samme rase som den selv eller om det er en helt annen?? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror jeg ikke. Derimot tror jeg at hunder kan lære seg å kjenne igjen hundetyper de har god erfaring med fra før av. Av forskjellige årsaker vil dette gjerne si hunder med noenlunde samme språk og lekestil som hunden selv - og det vil igjen gjerne si noen av samme rase eller beslektede raser - eller en blanding der disse inngår.

At min whippet elsker andre whippets er det ingen som helst tvil om - men jeg tror ikke hun gjenkjenner dem som av sin egen rase - bare veldig artige å løpe sammen med! Nå er det ikke så mange mynder av andre raser her jeg bor, men tror gjerne hun ville være like interessert i dem - og hun viste voldsom interesse for alle italienske mynder hun så på en litt større utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både cavalierene og tervene mine er utrolig rasistiske - ser de en av samme rase går de av hengslene, det er dødskult liksom...

Morsomme er at Minnie (yngste cavalieren) møtte en cavalier/kooikerblanding på agstevne, og gjenkjente Cavalieren i han (hun fikk samme spader da som ved møte med en cavalier), og i den forrige klubben vi trente i var det en cavalier/buhund blanding - den så ut som en buhund, men moren var Cavalier. Den hadde også Minnie samme moroa med. Så, ja, jeg tror de vet hvilken rase de er og at den rasen er ekstra kul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like barn leker best.

Vi har Springer og Kelpie. Dem leker sammen, men dem blir aldri helt enige om hvordan leken egentlig er så dem orker ikke så lenge før en av dem gir seg.

Derimot var jeg på "Kelpie" ferie i helgen. Da ser man hvor lik dem egentlig er. Dem hadde rotterace, kline-lek, fjolle-lek, kose-lek, sove-oppå-hverandre lek osv. Det tok ingen ende!

Så jeg tror mye av det er at dem har like atferder. Div: Like barn leker best ;)

likebarn.jpg

kline.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ting vet jeg... og det er et det er lite som er så glad som en cavalier som møter andre cavalierer.. :)

Mulig det finnes knøtt som tror de er kjemper og storinger som ikke kan skjønne at de ikke får plass under kaffebordet, men at hunder vet og viser det med hele seg når de møter en artsfrende, det er jeg ikke i tvil om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det har noe med erfaring å gjøre. De husker at det var moro å leke med søsknene sine og som nevnt over så har de samme måte å leke på innad i rasen. Tussie leker sjelden med andre OESer, så vet ikke hvordan hun hadde reagert derom vi hadde møtt en "på gata".

Tussie elsker berner sennen og blir alltid glad når hun ser en. Tussie leker bedre med store hunder enn små hunder. Små hunder bjeffer ofte på henne så hun synes de er litt rare. Cavalierer er forresten også morsomme å leke med fordi kan man bite i ørene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ofte meget, meget rasistiske, ja... Men de er oppvokst med en annen rase enn seg selv, vil de dog anta at de er en "sånn en" - og bli spesielt glad for å se slike.

Men de lærer endel fra valpekassen også. Jeg hadde et valpekull (bearded c.) som var mest oppvokst sammen med reservemamma som var en am.cocker.

De valpene var selv i voksen alder like ville av glede av å se små hvite cockere, som beardiser..

Så ja, de kjenner ofte igjen sine "egne", men kan påvirkes til å tro at de er noe annet...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea er helt vill etter portiser og pudler, så jeg tror nok at hun "kjenner igjen" noe ved de rasene. Sikkert utseende, lekemåte, språk osv. Hun er ikke mer lykkelig enn da hun får leke og løpe med andre portiser.

Blant annet er hun stormforelskt i Zira (Silje_M_H sin hund). Zira er livet og gjør det verdt å leve, synes Chessea.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra fødsel av er jo hundene preget på sin mor, altså en hund av samme rase. De vil derfor utvikle en preferanse for samme rasen. Slik har naturen ordnet det så kjøttmeis ikke parrer seg med blåmeis. Men hos hunder er jo denne linja ganske utydelig pga hunderasene er av noenlunde nyere opprinnelse. Men man kan likevel tydelig se preferanser hos veldig mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra fødsel av er jo hundene preget på sin mor, altså en hund av samme rase. De vil derfor utvikle en preferanse for samme rasen.

Ehh, hvor tar du dette fra?

Slik har naturen ordnet det så kjøttmeis ikke parrer seg med blåmeis.

Ja, akkurat det ser man jo veldig tydelig på gjøken... :)

Men hos hunder er jo denne linja ganske utydelig pga hunderasene er av noenlunde nyere opprinnelse. Men man kan likevel tydelig se preferanser hos veldig mange hunder.

... eller kanskje hos veldig mange eiere...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, hvor tar du dette fra?

Dette er vanlig lære i etologifag der man forklarer at Ku ikke parrer seg med Hest pga pregning på mor fra fødsel av hvor de utvikler preferanse for sin egen art.

Ja, akkurat det ser man jo veldig tydelig på gjøken... :)

Gjøken parrer seg IKKE med andre enn andre gjøker. Derimot stjeler de andres reir og foreldreomsorg ved å legge et egg i andres reir. Gjøkeungen klekkes først og dytter de andre eggene ut for så selv å få all maten adoptiv-foreldrene kommer med.

... eller kanskje hos veldig mange eiere...?

Mange hunder blir nok preget av at eieren blir mer begeistret for hunder av samme rase, men ikke alt kan forklares med det. Vet om en berner som er oppfødd og oppvokst med dachs, og blir helt i hunder når han ser andre dachser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.

Bikkjene mine går greit med de fleste hunder. Men Geisha liker IKKE små hunder og Misty er kjempe redd schæfere da hu ble flydd på av en.

Så det kommer nok litt ann på erfaringer osv også.

Tror nok at en hund ser forkjell på f.eks en husky og en chihuahua.. se ser jo størrelsen og resten av utseendet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart det! Tulla reagerer aller mest på springere. Ser det veldig tydelig på utstillinger, når inntrykkene har begynt å roe seg, og hun ikke gidder å bry seg om at det er hunder på alle kanter mer, så blir hun likevel svært giret når hun ser en springer. Dette har vært tydelig siden hun var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vanlig lære i etologifag der man forklarer at Ku ikke parrer seg med Hest pga pregning på mor fra fødsel av hvor de utvikler preferanse for sin egen art.

Og et kopplam vil fortrinnsvis parre seg med et menneske heller enn med en annen sau...

En bitteliten glipp i etologenes logikk eller referanser, kanskje?

Gjøken parrer seg IKKE med andre enn andre gjøker. Derimot stjeler de andres reir og foreldreomsorg ved å legge et egg i andres reir. Gjøkeungen klekkes først og dytter de andre eggene ut for så selv å få all maten adoptiv-foreldrene kommer med.

Nettopp hva jeg påpeker...

Mange hunder blir nok preget av at eieren blir mer begeistret for hunder av samme rase, men ikke alt kan forklares med det. Vet om en berner som er oppfødd og oppvokst med dachs, og blir helt i hunder når han ser andre dachser.

- Og det er en vitenskapelig analyse som underbygger at hunder er rasister?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester er jo også slik. Stakkars den botete tinkeren jeg hadde på halvfor som sto alene på beitet fordi ingen av de lange, slanke brune varmblodshestene ville være sammen med ham. :rolleyes: Så jeg kan godt tro at like hunder leker best sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har det noe å si hvilke hunder hunden "preges" på. Tulla lekte mye med en dachs da hun var liten, og blir nå helt vill når hun ser en dachs. Det samme gjelder for labradorer. Men springere (som er hennes rase), traff hun veldig lite av da hun var liten, og de to hun traff gadd i grunn ikke leke med henne de fem minuttene vi stod og pratet. Men likevel blir hun ekstra glad når hun ser en springer. Hadde vært interessant å ta fx en nyfødt springervalp og legge den sammen med et labradorkull, og se om springeren fremdeles visste hvilken rase den var, ved å teste dette senere. Vitenskapelig? Neppe.. men kanskje litt interessant.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...