Gå til innhold
Hundesonen.no

Utflod


Gjest

Recommended Posts

Min 7 mnd gamle hannhund har i den siste tiden fått mye utflod fra penis.. ikke litt gørba men masse, slik at han har hele tiden guffe på innsiden av lårene.

Han har ikke vondt noen steder rundt utstyret sitt men det er hele tiden grønn guffe som kommer.

Har noen vært borti slikt før? Hva kan det komme av? Jeg lurer på noe slags hormonforstyrrelse e.l da han også er blitt veldig uberegnelig og upålitelig, biter og knurrer mye, er generelt engstelig.

Han er egentlig en gladgutt men ikke nå lenger. Dyrlegen har ikke funnet noe feil på ham ved vanlig undersøkelse, men hva kan evt gjøres videre for utredning. Noe er det jo som ikke stemmer, når han har gått fra engel til å bli helt uspiselig å ha i hus. Er det rett og slett slik han skal være som kjønnsmoden hannhund? Da blir han ikke værende her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hørest ut som han har forhudskatarr..

Donny har også dette, nesten hele tiden <_<

Det rådet jeg fikk fra vetten var å koke opp vanli vann, så fylle en engangs sprøtye å skylle penis med det8når vannet har blitt lunket da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Ja, med den tilleggsinformasjonen så forstår jeg mer av hva du mener. Men jeg hang meg noe opp i den siste setningen din i det første innlegget, og syntes det vitnet om alle de andre historiene man hører: pubertet=uoverkommelig=omplassering

Men da forstår jeg at dette er et mer komplekst problem som du har forsøkt å finne råd om. Kom ikke klart nok frem i startinnlegget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei jeg er nok ikke mye klar for tida :) frustrert og rive av seg håret er mer tilfelle hehe... har fått i sterilt vann og sprøyter litjkaren med det nå da. Han hadde første runde her i stad, og syntes visst ikke det var så verst... ble litt skeptisk i starten men velta seg over på sida etterhvert. ***kanskje kan det være så enkelt***

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Før du tenker noe drastisk den ene eller andre veien, så få han sjekket for hypotyrose. Amerikansk tall-materiale viser at ca hver 5. basenji har hypotyrose (lavt stoffskifte), og det er ingen grunn til at det skal være annerledes hos oss i Norge (skjønt noen oppdrettere ser rødt når man nevner det, jeg vet ikke hvordan din oppdretter ser på det). Det første tegnet man ser hos basenjier på denne lidelsen, er adferdsendring - og det går på angstbaserte/usikre endringer. Fysiske symptomer kan ta flere år før de viser seg (avhengig av graden av hypotyrose) De føler seg så pjusk, orker ikke flykte og kjører derfor argresjon - svært fort. Av det du forteller, synes jeg det høres ut som noe sånt. Utflodet kan komme av det også - de får nedsatt immunsystem og de mest trivielle lidelsene kan "slå rot" . Har han bra pels? Sover han mye? Vekten?

Jeg har selv en basenji med hypotyrose, hun stakkar gikk udiagnostisert til hun var nesten 5 år, hvilket har gjort at den kvalme adferden hadde "satt seg" godt. Veldig lurt å teste sin basenji en gang i året for dette slik at man slipper sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng det ja TonjeM! Han er veldig lat og gidder ikke stå opp om morgenen etc, pansergrinete når han sover sånn generelt. Dårlig pels synes jeg da, dommere synes den er fin ?!?! mye småplukk har det også vært, hårløse flekker, øyeverk uten at det har vært betent osv

Oppdretteren min er helt topp ;) Der vil han nok garantert bli sjekket for det med engang. Her er desverre karrieren over, da ungene ikke vil ha ham lenger. Spiller ingen rolle hva mamma vil da :P Vår 4 åring er redd ham, og det er ikke holdbart at hun skal gå rundt å være engstelig i sitt eget hus.

Sier stopp før det går over styr, hvertfall når de to eldste på 4 og 6 sier han kan dra hjem til hundemamma'n sin snart nå...

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

<_< Både ja og nei - det har å gjøre med hva man mener er "normal verdier" for en ung basenji kontra eldre basenjier.. Jeg vet om en rekke basenjier som har fått påvist hypotyrose som ung hunder, men diagnosen er selvfølgelig vanskelig - dyrleger generelt vet lite om verdiene en basenji skal ha. Det er en ekspert i USA - Dr jean Dodds - hun er "guruen" på feltet. Jeg har snakket mye med henne, for dyrlegene her tar villig hypotyrose-prøver men testene er for små og når laboratoriene melder tilbake "innenfor normal område" så synes dyrlegene det er greit - hvilket det ikke er. Normal område laboratoriene opererer med er et snitt av alle hunder uansett rase. Basenjien er fysisk bygget til/fungerer med et svært høyt stoffskifte - deres verdier skal alltid være + - 25 % av maksimalverdiene, dvs de kan t.o.m. ligge over maksen og det er aldeles utmerket. Min basenji feks testet "lavt men normalt", og hun fikk ingen behandling. Så gikk tiden og hun fikk brunt utslett og kolesterolavleiringer i øynene, klassiske hyptotyrose symptomer som fikk dyrlegen til å reagere øyeblikkelig - men hun testet fortsatt "lavt men normalt". Så min dyrlege slipper jeg å overbevise mer, men hun måtte altså ha en fysisk demonstrasjon av at basenjier skal ha et svært høyt stoffskifte for å fungere normalt.

Forøvrig så tror jeg nok det er det beste for dere at det lille utysket bor et annet sted ja, uholdbart for barna å være redde samtidig at det faktisk ikke er så trivelig for bisken heller å føle at han må "smelle til" slik i tide og utide, det betyr jo bare at han er veldig på tå hev hele tiden. Og det er jo ikke tvil om at en slik hund, selv med hypotyrose-behandling, vil kreve en del som det er vanskelig å få til i en barnefamilie. Feks dette med å være sure når de våkner, det er en iboende "basenjigreie" ofte (og som forsterkes kraftig av hypotyrose), det er faktisk et helt eget punkt i evalueringen av basenjier som skal omplasseres i USA - så vanlig er det hos rasen. Man kan trene det bort til en viss grad - basenjien vekkes alltid på avstand ved å si navnet dens, man lar den summe seg litt i fred før man fortsetter, etterhvert vekker man dem på avstand ved å kaste godbiter på den osv osv - langt og tungt og sikkert umulig å få til i en familie med barn!

Uansett, synes krabaten høres "hypotyroisk" ut jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...