Gå til innhold
Hundesonen.no

Utflod


Gjest

Recommended Posts

Min 7 mnd gamle hannhund har i den siste tiden fått mye utflod fra penis.. ikke litt gørba men masse, slik at han har hele tiden guffe på innsiden av lårene.

Han har ikke vondt noen steder rundt utstyret sitt men det er hele tiden grønn guffe som kommer.

Har noen vært borti slikt før? Hva kan det komme av? Jeg lurer på noe slags hormonforstyrrelse e.l da han også er blitt veldig uberegnelig og upålitelig, biter og knurrer mye, er generelt engstelig.

Han er egentlig en gladgutt men ikke nå lenger. Dyrlegen har ikke funnet noe feil på ham ved vanlig undersøkelse, men hva kan evt gjøres videre for utredning. Noe er det jo som ikke stemmer, når han har gått fra engel til å bli helt uspiselig å ha i hus. Er det rett og slett slik han skal være som kjønnsmoden hannhund? Da blir han ikke værende her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hørest ut som han har forhudskatarr..

Donny har også dette, nesten hele tiden <_<

Det rådet jeg fikk fra vetten var å koke opp vanli vann, så fylle en engangs sprøtye å skylle penis med det8når vannet har blitt lunket da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Ja, med den tilleggsinformasjonen så forstår jeg mer av hva du mener. Men jeg hang meg noe opp i den siste setningen din i det første innlegget, og syntes det vitnet om alle de andre historiene man hører: pubertet=uoverkommelig=omplassering

Men da forstår jeg at dette er et mer komplekst problem som du har forsøkt å finne råd om. Kom ikke klart nok frem i startinnlegget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei jeg er nok ikke mye klar for tida :) frustrert og rive av seg håret er mer tilfelle hehe... har fått i sterilt vann og sprøyter litjkaren med det nå da. Han hadde første runde her i stad, og syntes visst ikke det var så verst... ble litt skeptisk i starten men velta seg over på sida etterhvert. ***kanskje kan det være så enkelt***

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Før du tenker noe drastisk den ene eller andre veien, så få han sjekket for hypotyrose. Amerikansk tall-materiale viser at ca hver 5. basenji har hypotyrose (lavt stoffskifte), og det er ingen grunn til at det skal være annerledes hos oss i Norge (skjønt noen oppdrettere ser rødt når man nevner det, jeg vet ikke hvordan din oppdretter ser på det). Det første tegnet man ser hos basenjier på denne lidelsen, er adferdsendring - og det går på angstbaserte/usikre endringer. Fysiske symptomer kan ta flere år før de viser seg (avhengig av graden av hypotyrose) De føler seg så pjusk, orker ikke flykte og kjører derfor argresjon - svært fort. Av det du forteller, synes jeg det høres ut som noe sånt. Utflodet kan komme av det også - de får nedsatt immunsystem og de mest trivielle lidelsene kan "slå rot" . Har han bra pels? Sover han mye? Vekten?

Jeg har selv en basenji med hypotyrose, hun stakkar gikk udiagnostisert til hun var nesten 5 år, hvilket har gjort at den kvalme adferden hadde "satt seg" godt. Veldig lurt å teste sin basenji en gang i året for dette slik at man slipper sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng det ja TonjeM! Han er veldig lat og gidder ikke stå opp om morgenen etc, pansergrinete når han sover sånn generelt. Dårlig pels synes jeg da, dommere synes den er fin ?!?! mye småplukk har det også vært, hårløse flekker, øyeverk uten at det har vært betent osv

Oppdretteren min er helt topp ;) Der vil han nok garantert bli sjekket for det med engang. Her er desverre karrieren over, da ungene ikke vil ha ham lenger. Spiller ingen rolle hva mamma vil da :P Vår 4 åring er redd ham, og det er ikke holdbart at hun skal gå rundt å være engstelig i sitt eget hus.

Sier stopp før det går over styr, hvertfall når de to eldste på 4 og 6 sier han kan dra hjem til hundemamma'n sin snart nå...

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

<_< Både ja og nei - det har å gjøre med hva man mener er "normal verdier" for en ung basenji kontra eldre basenjier.. Jeg vet om en rekke basenjier som har fått påvist hypotyrose som ung hunder, men diagnosen er selvfølgelig vanskelig - dyrleger generelt vet lite om verdiene en basenji skal ha. Det er en ekspert i USA - Dr jean Dodds - hun er "guruen" på feltet. Jeg har snakket mye med henne, for dyrlegene her tar villig hypotyrose-prøver men testene er for små og når laboratoriene melder tilbake "innenfor normal område" så synes dyrlegene det er greit - hvilket det ikke er. Normal område laboratoriene opererer med er et snitt av alle hunder uansett rase. Basenjien er fysisk bygget til/fungerer med et svært høyt stoffskifte - deres verdier skal alltid være + - 25 % av maksimalverdiene, dvs de kan t.o.m. ligge over maksen og det er aldeles utmerket. Min basenji feks testet "lavt men normalt", og hun fikk ingen behandling. Så gikk tiden og hun fikk brunt utslett og kolesterolavleiringer i øynene, klassiske hyptotyrose symptomer som fikk dyrlegen til å reagere øyeblikkelig - men hun testet fortsatt "lavt men normalt". Så min dyrlege slipper jeg å overbevise mer, men hun måtte altså ha en fysisk demonstrasjon av at basenjier skal ha et svært høyt stoffskifte for å fungere normalt.

Forøvrig så tror jeg nok det er det beste for dere at det lille utysket bor et annet sted ja, uholdbart for barna å være redde samtidig at det faktisk ikke er så trivelig for bisken heller å føle at han må "smelle til" slik i tide og utide, det betyr jo bare at han er veldig på tå hev hele tiden. Og det er jo ikke tvil om at en slik hund, selv med hypotyrose-behandling, vil kreve en del som det er vanskelig å få til i en barnefamilie. Feks dette med å være sure når de våkner, det er en iboende "basenjigreie" ofte (og som forsterkes kraftig av hypotyrose), det er faktisk et helt eget punkt i evalueringen av basenjier som skal omplasseres i USA - så vanlig er det hos rasen. Man kan trene det bort til en viss grad - basenjien vekkes alltid på avstand ved å si navnet dens, man lar den summe seg litt i fred før man fortsetter, etterhvert vekker man dem på avstand ved å kaste godbiter på den osv osv - langt og tungt og sikkert umulig å få til i en familie med barn!

Uansett, synes krabaten høres "hypotyroisk" ut jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...