Gå til innhold
Hundesonen.no

Utflod


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Min 7 mnd gamle hannhund har i den siste tiden fått mye utflod fra penis.. ikke litt gørba men masse, slik at han har hele tiden guffe på innsiden av lårene.

Han har ikke vondt noen steder rundt utstyret sitt men det er hele tiden grønn guffe som kommer.

Har noen vært borti slikt før? Hva kan det komme av? Jeg lurer på noe slags hormonforstyrrelse e.l da han også er blitt veldig uberegnelig og upålitelig, biter og knurrer mye, er generelt engstelig.

Han er egentlig en gladgutt men ikke nå lenger. Dyrlegen har ikke funnet noe feil på ham ved vanlig undersøkelse, men hva kan evt gjøres videre for utredning. Noe er det jo som ikke stemmer, når han har gått fra engel til å bli helt uspiselig å ha i hus. Er det rett og slett slik han skal være som kjønnsmoden hannhund? Da blir han ikke værende her i huset.

Skrevet

hørest ut som han har forhudskatarr..

Donny har også dette, nesten hele tiden <_<

Det rådet jeg fikk fra vetten var å koke opp vanli vann, så fylle en engangs sprøtye å skylle penis med det8når vannet har blitt lunket da

Skrevet

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

Skrevet

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Skrevet

Som nevnt tidligere her, høres det ut som forhudskatar. Ta deg en tur i dyrebutikken og kjøp forhudsrens og se om det blir bede med dette. Noen hunder må behandles med dette gjevnlig.

Skrevet

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Ja, med den tilleggsinformasjonen så forstår jeg mer av hva du mener. Men jeg hang meg noe opp i den siste setningen din i det første innlegget, og syntes det vitnet om alle de andre historiene man hører: pubertet=uoverkommelig=omplassering

Men da forstår jeg at dette er et mer komplekst problem som du har forsøkt å finne råd om. Kom ikke klart nok frem i startinnlegget :)

Skrevet

nei jeg er nok ikke mye klar for tida :) frustrert og rive av seg håret er mer tilfelle hehe... har fått i sterilt vann og sprøyter litjkaren med det nå da. Han hadde første runde her i stad, og syntes visst ikke det var så verst... ble litt skeptisk i starten men velta seg over på sida etterhvert. ***kanskje kan det være så enkelt***

Skrevet

jeg har også det samme problemet! tenkte jeg skulle legge inn en tråd her på sonen. men det er ikke så ille som hos Lothlorien, men min forrige han hund hadde ikke slik utflod. hvorfor får de slik utflod? kan det være farlig?

Skrevet

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Skrevet

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Skrevet

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Før du tenker noe drastisk den ene eller andre veien, så få han sjekket for hypotyrose. Amerikansk tall-materiale viser at ca hver 5. basenji har hypotyrose (lavt stoffskifte), og det er ingen grunn til at det skal være annerledes hos oss i Norge (skjønt noen oppdrettere ser rødt når man nevner det, jeg vet ikke hvordan din oppdretter ser på det). Det første tegnet man ser hos basenjier på denne lidelsen, er adferdsendring - og det går på angstbaserte/usikre endringer. Fysiske symptomer kan ta flere år før de viser seg (avhengig av graden av hypotyrose) De føler seg så pjusk, orker ikke flykte og kjører derfor argresjon - svært fort. Av det du forteller, synes jeg det høres ut som noe sånt. Utflodet kan komme av det også - de får nedsatt immunsystem og de mest trivielle lidelsene kan "slå rot" . Har han bra pels? Sover han mye? Vekten?

Jeg har selv en basenji med hypotyrose, hun stakkar gikk udiagnostisert til hun var nesten 5 år, hvilket har gjort at den kvalme adferden hadde "satt seg" godt. Veldig lurt å teste sin basenji en gang i året for dette slik at man slipper sånt!

Skrevet

Godt poeng det ja TonjeM! Han er veldig lat og gidder ikke stå opp om morgenen etc, pansergrinete når han sover sånn generelt. Dårlig pels synes jeg da, dommere synes den er fin ?!?! mye småplukk har det også vært, hårløse flekker, øyeverk uten at det har vært betent osv

Oppdretteren min er helt topp ;) Der vil han nok garantert bli sjekket for det med engang. Her er desverre karrieren over, da ungene ikke vil ha ham lenger. Spiller ingen rolle hva mamma vil da :P Vår 4 åring er redd ham, og det er ikke holdbart at hun skal gå rundt å være engstelig i sitt eget hus.

Sier stopp før det går over styr, hvertfall når de to eldste på 4 og 6 sier han kan dra hjem til hundemamma'n sin snart nå...

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

Skrevet

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

<_< Både ja og nei - det har å gjøre med hva man mener er "normal verdier" for en ung basenji kontra eldre basenjier.. Jeg vet om en rekke basenjier som har fått påvist hypotyrose som ung hunder, men diagnosen er selvfølgelig vanskelig - dyrleger generelt vet lite om verdiene en basenji skal ha. Det er en ekspert i USA - Dr jean Dodds - hun er "guruen" på feltet. Jeg har snakket mye med henne, for dyrlegene her tar villig hypotyrose-prøver men testene er for små og når laboratoriene melder tilbake "innenfor normal område" så synes dyrlegene det er greit - hvilket det ikke er. Normal område laboratoriene opererer med er et snitt av alle hunder uansett rase. Basenjien er fysisk bygget til/fungerer med et svært høyt stoffskifte - deres verdier skal alltid være + - 25 % av maksimalverdiene, dvs de kan t.o.m. ligge over maksen og det er aldeles utmerket. Min basenji feks testet "lavt men normalt", og hun fikk ingen behandling. Så gikk tiden og hun fikk brunt utslett og kolesterolavleiringer i øynene, klassiske hyptotyrose symptomer som fikk dyrlegen til å reagere øyeblikkelig - men hun testet fortsatt "lavt men normalt". Så min dyrlege slipper jeg å overbevise mer, men hun måtte altså ha en fysisk demonstrasjon av at basenjier skal ha et svært høyt stoffskifte for å fungere normalt.

Forøvrig så tror jeg nok det er det beste for dere at det lille utysket bor et annet sted ja, uholdbart for barna å være redde samtidig at det faktisk ikke er så trivelig for bisken heller å føle at han må "smelle til" slik i tide og utide, det betyr jo bare at han er veldig på tå hev hele tiden. Og det er jo ikke tvil om at en slik hund, selv med hypotyrose-behandling, vil kreve en del som det er vanskelig å få til i en barnefamilie. Feks dette med å være sure når de våkner, det er en iboende "basenjigreie" ofte (og som forsterkes kraftig av hypotyrose), det er faktisk et helt eget punkt i evalueringen av basenjier som skal omplasseres i USA - så vanlig er det hos rasen. Man kan trene det bort til en viss grad - basenjien vekkes alltid på avstand ved å si navnet dens, man lar den summe seg litt i fred før man fortsetter, etterhvert vekker man dem på avstand ved å kaste godbiter på den osv osv - langt og tungt og sikkert umulig å få til i en familie med barn!

Uansett, synes krabaten høres "hypotyroisk" ut jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...