Gå til innhold
Hundesonen.no

Utflod


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Min 7 mnd gamle hannhund har i den siste tiden fått mye utflod fra penis.. ikke litt gørba men masse, slik at han har hele tiden guffe på innsiden av lårene.

Han har ikke vondt noen steder rundt utstyret sitt men det er hele tiden grønn guffe som kommer.

Har noen vært borti slikt før? Hva kan det komme av? Jeg lurer på noe slags hormonforstyrrelse e.l da han også er blitt veldig uberegnelig og upålitelig, biter og knurrer mye, er generelt engstelig.

Han er egentlig en gladgutt men ikke nå lenger. Dyrlegen har ikke funnet noe feil på ham ved vanlig undersøkelse, men hva kan evt gjøres videre for utredning. Noe er det jo som ikke stemmer, når han har gått fra engel til å bli helt uspiselig å ha i hus. Er det rett og slett slik han skal være som kjønnsmoden hannhund? Da blir han ikke værende her i huset.

Skrevet

hørest ut som han har forhudskatarr..

Donny har også dette, nesten hele tiden <_<

Det rådet jeg fikk fra vetten var å koke opp vanli vann, så fylle en engangs sprøtye å skylle penis med det8når vannet har blitt lunket da

Skrevet

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

Skrevet

Forhudsrens får du kjøpt i dyrebutikker.

Ja, det kalles kjønnsmodning og er årsak nummer èn til at hannhunder under to år omplasseres: Eiere kan ingenting om hund og trening og aner ikke hva de påtar seg når de at på til skal ha hannhund. Pass på at du ikke føyer deg da inn i rekken av de eierene og meld deg på et godt kurs slik at du får tips til trening og håndtering av kjønnsmodne hannhunder. Gjør du ingenting med det, vil du nok få store problemer senere.

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Skrevet

Som nevnt tidligere her, høres det ut som forhudskatar. Ta deg en tur i dyrebutikken og kjøp forhudsrens og se om det blir bede med dette. Noen hunder må behandles med dette gjevnlig.

Skrevet

:) joda forutinntatt er bra det.. Nå har jeg kun hatt to tisper iløpet av mine noenogtyve år som hundeeier. Poenget med denne karen er at han ikke oppfører seg logisk i det hele tatt. Jeg prøver å finne en fysisk årsak fordi det er mye bedre en "dårlige gener".. Etter å ha involvert flere kyndige, og også latt ham være borte på overnattingsbesøk til hundepsykolog for å ta ham ut av hans vante miljø, er det fortsatt ingen som forstår hva som har stukket ham. Men poenget er uansett ikke dette. Med fare for å virke ovenpå, denne hunden hadde vært mye verre hos noen andre enn meg! Han er vurdert opp og ned i mente av veterinærer, akupunktører, trenere og psykologer. Og som spørsmålet i hovedinnlegget mitt var: Kan kraftig utflod bety noe annet enn bare utflod? Har aldri hatt dette problemet med mine 6 andre hannhunder.

Ja, med den tilleggsinformasjonen så forstår jeg mer av hva du mener. Men jeg hang meg noe opp i den siste setningen din i det første innlegget, og syntes det vitnet om alle de andre historiene man hører: pubertet=uoverkommelig=omplassering

Men da forstår jeg at dette er et mer komplekst problem som du har forsøkt å finne råd om. Kom ikke klart nok frem i startinnlegget :)

Skrevet

nei jeg er nok ikke mye klar for tida :) frustrert og rive av seg håret er mer tilfelle hehe... har fått i sterilt vann og sprøyter litjkaren med det nå da. Han hadde første runde her i stad, og syntes visst ikke det var så verst... ble litt skeptisk i starten men velta seg over på sida etterhvert. ***kanskje kan det være så enkelt***

Skrevet

jeg har også det samme problemet! tenkte jeg skulle legge inn en tråd her på sonen. men det er ikke så ille som hos Lothlorien, men min forrige han hund hadde ikke slik utflod. hvorfor får de slik utflod? kan det være farlig?

Skrevet

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Skrevet

Forhudskatar er langt i fra farlig, og kan lett behandles. Kjøp rensemiddel hos dyrlegen eller bruk vanlig kokt vann. Dette er også svært vanlig, særlig hos unge hanner. Noen hunder har en lei tendens til å utvikle mer eller mindre kronisk katar. Det er jo kjedelig, men tror ikke det plager hundene så mye.

Til Lothlorien; Er det en Basenji du har? De er vel ikke akkurat kjent for å være "enkle" hunder, men regner med at dette stikker dypere enn det. (virker sånn) Har dere vurdert kastrering, ville iallefall forsøkt det for jeg valgte omplassering.

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Skrevet

Omplassering blir ikke vurdert :) Jeg omplasserer ikke en slik hund. Han virker litt småschizo egentlig, harmonisk og velbalansert kanskje hele dagen også plutselig blir han mongo og vokter alt og ingenting. (blir da sendt på plassen sin, og ligger der å ser bekymra ut) Finner ikke noe system i kaoset, hverken jeg eller andre. Det som veier tyngst er at ungene nå har ytret ønske om å få vekk hunden, da de ikke stoler på ham. Han kan komme logrende og kose med dem, for plutselig å ta seg en jafs.

Heldigvis har jeg verdens beste oppdretter som nå skal ta til seg hunden for å oppleve ham selv, og gå igjennom fysikk og psyke. Man må innse sine begrensninger har jeg blitt gammel nok til å forstå :)

Han er også en meget tolerant og behagelig basenji, i forhold til mange, derfor enda større forvirring hehe..

(sammenligna med min forrige er han en engel, ingen aggresjon og dominans. Han er heller usikker virker det som, og vil nok ha godt av litt miljøforandring)

Før du tenker noe drastisk den ene eller andre veien, så få han sjekket for hypotyrose. Amerikansk tall-materiale viser at ca hver 5. basenji har hypotyrose (lavt stoffskifte), og det er ingen grunn til at det skal være annerledes hos oss i Norge (skjønt noen oppdrettere ser rødt når man nevner det, jeg vet ikke hvordan din oppdretter ser på det). Det første tegnet man ser hos basenjier på denne lidelsen, er adferdsendring - og det går på angstbaserte/usikre endringer. Fysiske symptomer kan ta flere år før de viser seg (avhengig av graden av hypotyrose) De føler seg så pjusk, orker ikke flykte og kjører derfor argresjon - svært fort. Av det du forteller, synes jeg det høres ut som noe sånt. Utflodet kan komme av det også - de får nedsatt immunsystem og de mest trivielle lidelsene kan "slå rot" . Har han bra pels? Sover han mye? Vekten?

Jeg har selv en basenji med hypotyrose, hun stakkar gikk udiagnostisert til hun var nesten 5 år, hvilket har gjort at den kvalme adferden hadde "satt seg" godt. Veldig lurt å teste sin basenji en gang i året for dette slik at man slipper sånt!

Skrevet

Godt poeng det ja TonjeM! Han er veldig lat og gidder ikke stå opp om morgenen etc, pansergrinete når han sover sånn generelt. Dårlig pels synes jeg da, dommere synes den er fin ?!?! mye småplukk har det også vært, hårløse flekker, øyeverk uten at det har vært betent osv

Oppdretteren min er helt topp ;) Der vil han nok garantert bli sjekket for det med engang. Her er desverre karrieren over, da ungene ikke vil ha ham lenger. Spiller ingen rolle hva mamma vil da :P Vår 4 åring er redd ham, og det er ikke holdbart at hun skal gå rundt å være engstelig i sitt eget hus.

Sier stopp før det går over styr, hvertfall når de to eldste på 4 og 6 sier han kan dra hjem til hundemamma'n sin snart nå...

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

Skrevet

Edit: men er det ikke noe med at hypotyreose ikke kan påvises før en viss alder?

<_< Både ja og nei - det har å gjøre med hva man mener er "normal verdier" for en ung basenji kontra eldre basenjier.. Jeg vet om en rekke basenjier som har fått påvist hypotyrose som ung hunder, men diagnosen er selvfølgelig vanskelig - dyrleger generelt vet lite om verdiene en basenji skal ha. Det er en ekspert i USA - Dr jean Dodds - hun er "guruen" på feltet. Jeg har snakket mye med henne, for dyrlegene her tar villig hypotyrose-prøver men testene er for små og når laboratoriene melder tilbake "innenfor normal område" så synes dyrlegene det er greit - hvilket det ikke er. Normal område laboratoriene opererer med er et snitt av alle hunder uansett rase. Basenjien er fysisk bygget til/fungerer med et svært høyt stoffskifte - deres verdier skal alltid være + - 25 % av maksimalverdiene, dvs de kan t.o.m. ligge over maksen og det er aldeles utmerket. Min basenji feks testet "lavt men normalt", og hun fikk ingen behandling. Så gikk tiden og hun fikk brunt utslett og kolesterolavleiringer i øynene, klassiske hyptotyrose symptomer som fikk dyrlegen til å reagere øyeblikkelig - men hun testet fortsatt "lavt men normalt". Så min dyrlege slipper jeg å overbevise mer, men hun måtte altså ha en fysisk demonstrasjon av at basenjier skal ha et svært høyt stoffskifte for å fungere normalt.

Forøvrig så tror jeg nok det er det beste for dere at det lille utysket bor et annet sted ja, uholdbart for barna å være redde samtidig at det faktisk ikke er så trivelig for bisken heller å føle at han må "smelle til" slik i tide og utide, det betyr jo bare at han er veldig på tå hev hele tiden. Og det er jo ikke tvil om at en slik hund, selv med hypotyrose-behandling, vil kreve en del som det er vanskelig å få til i en barnefamilie. Feks dette med å være sure når de våkner, det er en iboende "basenjigreie" ofte (og som forsterkes kraftig av hypotyrose), det er faktisk et helt eget punkt i evalueringen av basenjier som skal omplasseres i USA - så vanlig er det hos rasen. Man kan trene det bort til en viss grad - basenjien vekkes alltid på avstand ved å si navnet dens, man lar den summe seg litt i fred før man fortsetter, etterhvert vekker man dem på avstand ved å kaste godbiter på den osv osv - langt og tungt og sikkert umulig å få til i en familie med barn!

Uansett, synes krabaten høres "hypotyroisk" ut jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...