Gå til innhold
Hundesonen.no

sirklende ulv .. skummelt?eller misforstått?


henrikke

Recommended Posts

I Sverige var det ifjor en ti år gammel jente som ble forfulgt av en ulv, noe avisene skrev om. Den var helt tett innpå henne, og foreldrene syntes ikke det var voldsomt festlig - der hun måtte ned til hovedveien for å ta skolebussen.

Uansett: Disse to tilfellene - noen av en rekke eksempler, ellers kan man jo nevne Nesodden-ulven, som vandret blant villaene - tyder jo på at ulven slettes ikke oppfører seg som for eksempel Foreningen Våre Rovdyr proklamerte i mange tiår:

At ulver er naturlig sky.

De virker derimot litt for tilpasningsdyktige, og kan kjapt skaffe seg unoter. I Russland fant en ulveflokk ut at letteste måltid var hund, så deres meny bestod av en ganske stor andel hund - det var det minst anstrengende. Var ikke mange hunder igjen i den landsbyen, for å si det slik...

Og når ja til ulv-propagandaen tar feil på noe så sentralt, så tviler jeg på resten. Jeg liker muligheten til å ferdes trygt i skog og mark MED hund, og til å kunne slippe hunden løs i bynær skog - der rovdyrforkjemperne nærmest hevdet at ulven aldri ville bli å finne. Ulv er opportunister, de drar dit maten er lettest å finne - og når sauebøndene ikke kan ha sau gående ute på beite lenger, hva blir da letteste mat?

Om ikke damer på fisketur... så muligens hunder? For eksempel.

Men en kar som Viggo Ree, rovdyrforkjemper de luxe, han mener jo at hunden nærmest ikke burde være i skogen og bare har godt av å bli spist... ikke minst hvis den er en jakthund. Betryggende synspunkt?

Det jeg savner noe saklig om, er dette med å skremme ulv. DERFOR var den sky i gamle dager - fordi det VAR jakt, og valper lærte av foreldredyrene å sky folk og tettbygde strøk. Idag er jakt forbudt, men hva med å skremme ulven - skyte på den med gummikuler (noe man i sin tid vurderte med den altfor tamme svenske ulvetispa Ylva, som imidlertid døde før man rakk så langt), oppsøke den og skremme den bevisst.

Fra USA så jeg et TV-program der man gav bjørner som tok opphold for nære bolighus en ny sjanse til livet - de ble fanget inn, fraktet vekk, og når de ble sluppet ut av buret, laget man et helvetes leven, sendte karelske bjørnehunder etter dem, og forsøkte vel å gjøre det klart at folk = trøbbel, så hold deg unna. Var visstnok suksessfullt.

Inntil slikt gjøres, så er jeg blitt atskillig mer tvilende innstilt til ulv enn jeg var før - da jeg trodde på rovdyrforkjemperne om at den var "så sky at man knapt ville få se den noensinne". Jeg liker friluftslivet mitt, og jeg liker det slik det er idag - jeg pusler rundt i en skog rett ved Norges største by, og ikke langt uti villmarka - den villmarka ulvene gjerne må få ha i fred for meg, men der de tydeligvis ikke liker å holde seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å dømme noe ut ifra en liten artikkel. Alt jeg vet er at siste registrerte menneskedødsfall her til lands pga ulv var for over to hundre år siden. Men det er selvsagt skremmende uansett, hvis man havner i en slik situasjon.

Skremmetaktiken de driver med på rovdyr i andre land høres intressant ut. Heller det enn å skyte de. Man kan ikke utrydde en art (selv om det "bare" er i ett land) når denne har vært en del av næringskjeden der i uminnelige tider.

Og ang de som slipper bikkjer og andre dyr løs i naturen uten oppsyn, de ber om det. Man slipper ikke løs dyr uten oppsyn i natur hvor det ferdes rovdyr. Det er i mine øyne like uansvarlig som å slippe dyr ut på motorveien; man ber om at de skal bli skadd.

Når ulven kommer og tar hunder som går i kobbel sammen med eieren er det jo noe annet. Da må man lære ulven å frykte mennesket igjen.

Selvsagt vil man ferdes trygt i skogen. Å vite at det lusker ulv og kanskje til og med bjørn rundt i skogsområdet der man går tur er uhyggelig som f***. Man vil jo være trygg!

Men til hvilken pris ... ? Kanskje det er på tide å innse at vi ikke EIER naturen og derfor ikke kan ferdes akkurat der vi vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ang de som slipper bikkjer og andre dyr løs i naturen uten oppsyn, de ber om det. Man slipper ikke løs dyr uten oppsyn i natur hvor det ferdes rovdyr. Det er i mine øyne like uansvarlig som å slippe dyr ut på motorveien; man ber om at de skal bli skadd.

Når ulven kommer og tar hunder som går i kobbel sammen med eieren er det jo noe annet. Da må man lære ulven å frykte mennesket igjen.

Selvsagt vil man ferdes trygt i skogen. Å vite at det lusker ulv og kanskje til og med bjørn rundt i skogsområdet der man går tur er uhyggelig som f***. Man vil jo være trygg!

Men til hvilken pris ... ? Kanskje det er på tide å innse at vi ikke EIER naturen og derfor ikke kan ferdes akkurat der vi vil?

Så du mener man skal drive rypejakt i kobbel? Eller kanskje man skal kutte ut all småviltjakt i Norge?

Alle prater også om at ulven hører naturlig hjemme i norge - men hvor lenge er det siden det fantes flokker av ulv i norge? Det er først de siste årene, men flytting av ulv i sverige, at det har begynt å vandre mer ulv i norsk utmark også - og før dette skjedde er det ganske så lenge siden ulveflokker var en naturlig del av norsk natur. Samme som med moskusokse. Denne var også en naturlig del av norsk natur - men den er det ikke nå. Derimot "sprekker" utallige moskusokser av varmen hver sommer i dovre-området fordi noen fikk den glupe ideen å hente inn masse moskus og plassere dem ut i områder de holdt til for hundredevis av år siden.

Jeg er ikke imot ulv, men jeg er i mot å "avle" frem en vill rase fordi den en gang fantes her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg er veldig enig med deg Akela, at skremming av ulv er noe jeg savner og.. Men jeg er helt overbevist om at ulv ikke er farlig for mennesker, iallefall ikke voksne. MEN det er jo en kjent sak at den kan være en trussel mot hunder, andre husdyr, og eventuelt små barn? Jeg er litt sånn jeg da, at jeg gjerne VIL ha disse dyrene tallrike i vår fauna, og da godtar jeg det at de kan være en trussel. Hvorfor skuler vi ikke mot Svalbard, og ser hvordan de lever sammen med isbjørnen der? Eller hva med Alaska og Canada, og deres villdyr? Nå vil jeg jo og si at motorveier inntil barneskoler og all annen biltrafikk utgjør en ti tusen ganger større trussel for mennesker enn det et par skarve ulv i skogen gjør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis disse ulvene var ute etter å prøve seg på menneskene, så hadde de oppført seg annerledes. Men jeg er ingen ulveekspert, så jeg vet selvsagt ikke. At de kanskje funderte på å stikke av med fisken kan jo kanskje hende.

Ellers synes jeg som akela, man skulle prøvd å skremme ulven slik jeg har sett programmer om at de har gjort andre steder. Da begynner ulven igjen å forbinde mennesker med noe skummelt og farlig, og det er vel det tryggeste for alle parter - både ulv, hunder og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...