Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser for mye gress


Margrete

Recommended Posts

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Helt enig. Hunder er født med smaksløker som alle andre, og det er vel noe av grunnen til at hunder trenes med godbiter som smaker godt. :rolleyes:

Det kan være at de mangler mineraler/regulerer fordøyelsen, men jeg tror det handler mest om smak og behag, eller en kombinasjon.

Saken er at hvis det hindrer deg i å jobbe konsentrert med hundene, så får du lære dem å ligge unna gress på kommando - akkurat som vi gjør når vi ikke vil at hundene skal ligge i sofaen. Legg ¨på en "værsågod" som belønning for vel utført arbeid og la gresspising bli belønningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :huh:

Tvilte ikke på om det var farlig altså, men har fått det for meg at de mangler noe i foret. Spesielt siden gjeterhunden min kan finne på å spise gress når han gjeter... (når jeg må legge han ned for å gi ny beskjed) det er ikke normalt på en måte. Ting skal være sinnsykt godt for at de skal spise noe da. Hmmm kanskje begynne med gress som forsterker :) For all del, det kan være frustrasjon eller stress. Gress spisingen har ikke bekymret meg før jeg så han gjorde det under gjeting, da begynte det å bekymre meg litt. Også fordi den andre hunden min er en skikkelig gresser, noe han begynte med da vi gikk over på vom&hundemat.

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Si fra om det virker 'a. Jeg har også en manisk gress-spiser. Jeg har slått meg til ro med at han liker det, men jeg kunne også tenke meg å bli kvitt det...

Min hund spiser hestemøkk om vinteren, men ikke om sommeren. Konklusjonen min er at det er fordi det ikke er gress å finne om vinteren, annet enn i hestemøkk... Kanskje det taler for at han mangler noe...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

:huh:

Men vi vet jo at hunder ikke er carnivorer, men omnivorer. Omnivorer, som bjørnen er, spiser planteføde. Min fars lille kjøter spiser jo alt av bær hun kommer over. Graver seg faktisk ned til dem på vinteren. Tempo foretrekker forøvrig den ville typen av gress. Altså, han spiser ikke gressplengress, men de fine gresstråene som vokser i naturen. Hvis du drar forsiktig opp disse, slik at du kan spise basis av gresstrået, så kan du kjenne hvor søte de er. Faktisk veldig gode, mange av de! Synes idèen om at hunder spiser gress fordi det smaker godt slettes ikke trenger å være så dårlig!

Jeg tviler på at hundene dyra har mangler i fôret, for de går da virkelig på fullfôr. Jeg ville heller behandlet symptomene, om du vil, og sagt til de at de faktisk ikke får lov til å spise gress. Mer fordi det forstyrrer arbeidet, enn at det faktisk gjør noe for helsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...