Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser for mye gress


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Skrevet

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

Skrevet

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Helt enig. Hunder er født med smaksløker som alle andre, og det er vel noe av grunnen til at hunder trenes med godbiter som smaker godt. :rolleyes:

Det kan være at de mangler mineraler/regulerer fordøyelsen, men jeg tror det handler mest om smak og behag, eller en kombinasjon.

Saken er at hvis det hindrer deg i å jobbe konsentrert med hundene, så får du lære dem å ligge unna gress på kommando - akkurat som vi gjør når vi ikke vil at hundene skal ligge i sofaen. Legg ¨på en "værsågod" som belønning for vel utført arbeid og la gresspising bli belønningen.

Skrevet

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :)

Skrevet

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :huh:

Tvilte ikke på om det var farlig altså, men har fått det for meg at de mangler noe i foret. Spesielt siden gjeterhunden min kan finne på å spise gress når han gjeter... (når jeg må legge han ned for å gi ny beskjed) det er ikke normalt på en måte. Ting skal være sinnsykt godt for at de skal spise noe da. Hmmm kanskje begynne med gress som forsterker :) For all del, det kan være frustrasjon eller stress. Gress spisingen har ikke bekymret meg før jeg så han gjorde det under gjeting, da begynte det å bekymre meg litt. Også fordi den andre hunden min er en skikkelig gresser, noe han begynte med da vi gikk over på vom&hundemat.

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Skrevet

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Si fra om det virker 'a. Jeg har også en manisk gress-spiser. Jeg har slått meg til ro med at han liker det, men jeg kunne også tenke meg å bli kvitt det...

Min hund spiser hestemøkk om vinteren, men ikke om sommeren. Konklusjonen min er at det er fordi det ikke er gress å finne om vinteren, annet enn i hestemøkk... Kanskje det taler for at han mangler noe...?

Skrevet

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

:huh:

Men vi vet jo at hunder ikke er carnivorer, men omnivorer. Omnivorer, som bjørnen er, spiser planteføde. Min fars lille kjøter spiser jo alt av bær hun kommer over. Graver seg faktisk ned til dem på vinteren. Tempo foretrekker forøvrig den ville typen av gress. Altså, han spiser ikke gressplengress, men de fine gresstråene som vokser i naturen. Hvis du drar forsiktig opp disse, slik at du kan spise basis av gresstrået, så kan du kjenne hvor søte de er. Faktisk veldig gode, mange av de! Synes idèen om at hunder spiser gress fordi det smaker godt slettes ikke trenger å være så dårlig!

Jeg tviler på at hundene dyra har mangler i fôret, for de går da virkelig på fullfôr. Jeg ville heller behandlet symptomene, om du vil, og sagt til de at de faktisk ikke får lov til å spise gress. Mer fordi det forstyrrer arbeidet, enn at det faktisk gjør noe for helsa.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...