Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser for mye gress


Margrete

Recommended Posts

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Helt enig. Hunder er født med smaksløker som alle andre, og det er vel noe av grunnen til at hunder trenes med godbiter som smaker godt. :rolleyes:

Det kan være at de mangler mineraler/regulerer fordøyelsen, men jeg tror det handler mest om smak og behag, eller en kombinasjon.

Saken er at hvis det hindrer deg i å jobbe konsentrert med hundene, så får du lære dem å ligge unna gress på kommando - akkurat som vi gjør når vi ikke vil at hundene skal ligge i sofaen. Legg ¨på en "værsågod" som belønning for vel utført arbeid og la gresspising bli belønningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :huh:

Tvilte ikke på om det var farlig altså, men har fått det for meg at de mangler noe i foret. Spesielt siden gjeterhunden min kan finne på å spise gress når han gjeter... (når jeg må legge han ned for å gi ny beskjed) det er ikke normalt på en måte. Ting skal være sinnsykt godt for at de skal spise noe da. Hmmm kanskje begynne med gress som forsterker :) For all del, det kan være frustrasjon eller stress. Gress spisingen har ikke bekymret meg før jeg så han gjorde det under gjeting, da begynte det å bekymre meg litt. Også fordi den andre hunden min er en skikkelig gresser, noe han begynte med da vi gikk over på vom&hundemat.

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Si fra om det virker 'a. Jeg har også en manisk gress-spiser. Jeg har slått meg til ro med at han liker det, men jeg kunne også tenke meg å bli kvitt det...

Min hund spiser hestemøkk om vinteren, men ikke om sommeren. Konklusjonen min er at det er fordi det ikke er gress å finne om vinteren, annet enn i hestemøkk... Kanskje det taler for at han mangler noe...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

:huh:

Men vi vet jo at hunder ikke er carnivorer, men omnivorer. Omnivorer, som bjørnen er, spiser planteføde. Min fars lille kjøter spiser jo alt av bær hun kommer over. Graver seg faktisk ned til dem på vinteren. Tempo foretrekker forøvrig den ville typen av gress. Altså, han spiser ikke gressplengress, men de fine gresstråene som vokser i naturen. Hvis du drar forsiktig opp disse, slik at du kan spise basis av gresstrået, så kan du kjenne hvor søte de er. Faktisk veldig gode, mange av de! Synes idèen om at hunder spiser gress fordi det smaker godt slettes ikke trenger å være så dårlig!

Jeg tviler på at hundene dyra har mangler i fôret, for de går da virkelig på fullfôr. Jeg ville heller behandlet symptomene, om du vil, og sagt til de at de faktisk ikke får lov til å spise gress. Mer fordi det forstyrrer arbeidet, enn at det faktisk gjør noe for helsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...