Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser for mye gress


Margrete

Recommended Posts

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Helt enig. Hunder er født med smaksløker som alle andre, og det er vel noe av grunnen til at hunder trenes med godbiter som smaker godt. :rolleyes:

Det kan være at de mangler mineraler/regulerer fordøyelsen, men jeg tror det handler mest om smak og behag, eller en kombinasjon.

Saken er at hvis det hindrer deg i å jobbe konsentrert med hundene, så får du lære dem å ligge unna gress på kommando - akkurat som vi gjør når vi ikke vil at hundene skal ligge i sofaen. Legg ¨på en "værsågod" som belønning for vel utført arbeid og la gresspising bli belønningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :huh:

Tvilte ikke på om det var farlig altså, men har fått det for meg at de mangler noe i foret. Spesielt siden gjeterhunden min kan finne på å spise gress når han gjeter... (når jeg må legge han ned for å gi ny beskjed) det er ikke normalt på en måte. Ting skal være sinnsykt godt for at de skal spise noe da. Hmmm kanskje begynne med gress som forsterker :) For all del, det kan være frustrasjon eller stress. Gress spisingen har ikke bekymret meg før jeg så han gjorde det under gjeting, da begynte det å bekymre meg litt. Også fordi den andre hunden min er en skikkelig gresser, noe han begynte med da vi gikk over på vom&hundemat.

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Si fra om det virker 'a. Jeg har også en manisk gress-spiser. Jeg har slått meg til ro med at han liker det, men jeg kunne også tenke meg å bli kvitt det...

Min hund spiser hestemøkk om vinteren, men ikke om sommeren. Konklusjonen min er at det er fordi det ikke er gress å finne om vinteren, annet enn i hestemøkk... Kanskje det taler for at han mangler noe...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

:huh:

Men vi vet jo at hunder ikke er carnivorer, men omnivorer. Omnivorer, som bjørnen er, spiser planteføde. Min fars lille kjøter spiser jo alt av bær hun kommer over. Graver seg faktisk ned til dem på vinteren. Tempo foretrekker forøvrig den ville typen av gress. Altså, han spiser ikke gressplengress, men de fine gresstråene som vokser i naturen. Hvis du drar forsiktig opp disse, slik at du kan spise basis av gresstrået, så kan du kjenne hvor søte de er. Faktisk veldig gode, mange av de! Synes idèen om at hunder spiser gress fordi det smaker godt slettes ikke trenger å være så dårlig!

Jeg tviler på at hundene dyra har mangler i fôret, for de går da virkelig på fullfôr. Jeg ville heller behandlet symptomene, om du vil, og sagt til de at de faktisk ikke får lov til å spise gress. Mer fordi det forstyrrer arbeidet, enn at det faktisk gjør noe for helsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...