Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser for mye gress


Margrete

Recommended Posts

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Yngvil skrev:

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Yngvil skrev:

Kanskje de rett og slett synes det smaker godt? :huh:

Helt enig. Hunder er født med smaksløker som alle andre, og det er vel noe av grunnen til at hunder trenes med godbiter som smaker godt. :rolleyes:

Det kan være at de mangler mineraler/regulerer fordøyelsen, men jeg tror det handler mest om smak og behag, eller en kombinasjon.

Saken er at hvis det hindrer deg i å jobbe konsentrert med hundene, så får du lære dem å ligge unna gress på kommando - akkurat som vi gjør når vi ikke vil at hundene skal ligge i sofaen. Legg ¨på en "værsågod" som belønning for vel utført arbeid og la gresspising bli belønningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Margrete skrev:

Begge hunden mine er ren bufe når det kommer til gress, de eter og eter. Nå mener jeg bestemt at det er noe mer enn normal gressing. Den yngste spiser gress ved en hver anledning også under jobb :huh: Men den eldste spiser også mye, så jeg har litt vanskligheter med å plasere dette kun på stress eller smerter (eldstemann lider overhodet ikke av stress...). Ingen av dem kaster opp, det kommer ut bak. De gresser også vinterstid om noe årsgammelt gress skulle dukke opp. Jeg tror det handler om for lite vitaminer og/eller mineraler.

Noen som vet hva denne enorme gressingen kommer av? Eventuelt tips til hvordan jeg skal redusere det. Jeg har handlet meg provit i dag, så får håpe det tar det, men lurer litt likevel på hva de kan mangle.

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lazita skrev:

Vell de to eldste hundene vi har kaller jeg bare for sauene mine, spesielt nå på sommerstid for da eter de gress så snart de finner gress.

mens den tredje hunden bare spiser når hun trenger å få opp noe ugge fra magen sin.

men noen hunder spiser gress bare for det at de liker det og det er ikke farlig for dem. :huh:

Tvilte ikke på om det var farlig altså, men har fått det for meg at de mangler noe i foret. Spesielt siden gjeterhunden min kan finne på å spise gress når han gjeter... (når jeg må legge han ned for å gi ny beskjed) det er ikke normalt på en måte. Ting skal være sinnsykt godt for at de skal spise noe da. Hmmm kanskje begynne med gress som forsterker :) For all del, det kan være frustrasjon eller stress. Gress spisingen har ikke bekymret meg før jeg så han gjorde det under gjeting, da begynte det å bekymre meg litt. Også fordi den andre hunden min er en skikkelig gresser, noe han begynte med da vi gikk over på vom&hundemat.

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Margrete skrev:

Kjøpte provit i går, så får vi se om det hjelper noe.

Si fra om det virker 'a. Jeg har også en manisk gress-spiser. Jeg har slått meg til ro med at han liker det, men jeg kunne også tenke meg å bli kvitt det...

Min hund spiser hestemøkk om vinteren, men ikke om sommeren. Konklusjonen min er at det er fordi det ikke er gress å finne om vinteren, annet enn i hestemøkk... Kanskje det taler for at han mangler noe...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Margrete skrev:

Nekter å godta! Du sa det samme til meg på fredag, og jeg tror deg ikke og kommer aldri til å tro deg. Kom med vitenskaplig bevis! B) *trommer med fingre*

forresten er det ikke riktig å mennesklig gjøre hunden slik. Vi vet ikke hva som foregår i hodet på den, og vi kan bare tolke utifra observerbar atferd. Og den sier at de spiser...

:huh:

Men vi vet jo at hunder ikke er carnivorer, men omnivorer. Omnivorer, som bjørnen er, spiser planteføde. Min fars lille kjøter spiser jo alt av bær hun kommer over. Graver seg faktisk ned til dem på vinteren. Tempo foretrekker forøvrig den ville typen av gress. Altså, han spiser ikke gressplengress, men de fine gresstråene som vokser i naturen. Hvis du drar forsiktig opp disse, slik at du kan spise basis av gresstrået, så kan du kjenne hvor søte de er. Faktisk veldig gode, mange av de! Synes idèen om at hunder spiser gress fordi det smaker godt slettes ikke trenger å være så dårlig!

Jeg tviler på at hundene dyra har mangler i fôret, for de går da virkelig på fullfôr. Jeg ville heller behandlet symptomene, om du vil, og sagt til de at de faktisk ikke får lov til å spise gress. Mer fordi det forstyrrer arbeidet, enn at det faktisk gjør noe for helsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...