Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig møte med chihuahua valp!


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

Skrevet

For et par dager siden traff vi på en liten chihuahua valp på 9 uker. Den var utrolig liten, mindre enn et marsvin! Gizmo syns selvfølgelig at den lille krabaten var kjempespennende og ville bort for å hilse. Dette var greit for chihuahuaens eier, en ung jente på ca. 18 år. Gizmo gikk med logrende hale rolig bort til den lille, før han kom helt bort begynte den lille å knurre. Gizmo stoppet da opp og bare så på den, deretter glefset chihuahuaen etter Gizmo flere ganger men den knurret og ulte...Gizmo tok heldigvis det hele med knusende ro (satte seg ned og brukte tydelig dempende signaler).Men den lille ga seg ikke og den fortsatte helt til vi gikk derfra. I følge eieren (som synes opptrinnet var komisk) hadde chihuahuaen aldri truffet andre hunder den uken de hadde hatt den. Jeg turde ikke å spørr hvor valpen kom fra.

1) Er det ikke veldig rart at en liten valp er så aggressiv mot en eldre/større ukjent hund?

Regner med at valpen var redd/usikker, men Gizmo var jo så rolig å dempende. Tenk om valpen hadde oppført seg slik mot en annen hund, det kunne jo gått riktig gale.

2) Noen andre som har opplevd dette med miniatyr hunder?

Gizmo har lekt med flere toy puddel valper og de har aldri reagert på den måten.

Skrevet

Chihuahuavalper kan ofte være veldig tøffe i trynet og reagerer med å flekke tenner/knurre på større hunder ved første møte. De er som regel veldig sære på andre raser utenom sin egen. Dette er selvfølgelig forskjellig fra hund til hund, og avhenger mye av hvor mye den er sosialisert.

Skrevet

Noen andre som har opplevd dette med miniatyr hunder?

*sukk* hvorfor blir alltid miniatyrhunder dratt under én kam?! :huh:

Skrevet

kunne ikke vært mer enig.. trodde det var chihuahua det var snakk om her? :huh:

ja, der må jeg si meg helt enig med Guro og Jeampi. Miniaturhund er mange forskjellige raser, så det blir en smule drøyt å dra alle over en kam. Det blir som å si: "Noen som har opplevd dette med store hunder?". Miniatyrhunder er da like individuelle som store hunder!

Skrevet

For det første er det liten vits i å kalle en liten valps fryktreaksjon for "aggresjon" eller "tøff i trynet". Jepp, vi har møtt redde chihuahuaer som bjeffer og brøler og kaster seg frem... og de er så usikre og redde, at det lyser av dem.

At en voksen hund skjønner dette er ikke "heldigvis", det burde være en selvfølge - og jeg synes din hund var flink, han gjorde ting korrekt, og det var neppe noen tilfeldighet :huh:

Da jeg traff en voksen og vilt utagerende, redd chihuahuatispe, som aldri klarte å stoppe, så la jeg den store hunden ned med ryggen til - strakk halen hennes litt ut, og så begynte den lille å forsiktig snuse seg bortover.... noe hun ikke turde for sitt bare liv så lenge den enden med TENNER var i hennes retning. Jeg fikk eier, som mente hun var "tøff i trynet" og faktisk kjeftet på hunden sin, til å sette seg ned og støtte henne og klappe min hund - og så gikk bjeffingen over. Men så kom det en ny hund... og da var hele greia i gang igjen.

Det kan være så mye, fra dårlig sosialisering, til reinspikket frykt for store hunder - noe som faktisk kan ligge naturlig i mindre hunder, og ikke være erfaringsavhengig. Jeg mener... hester kan reagere på voldsomme størrelsesforskjeller: Min gamle ponnybekjente (stor ponny) reagerte med frykt på to hester - en falabella, og en enorm shirehest. De var "unormale" i størrelsen. Og med hest kan ingen komme og si at det er eierens påvirkning som har gjort det...

Jeg tror dyr oppfatter størrelsesforskjeller. Min gamle tispe av stor rase var redd grand danoisvalper - for henne var en valp på den størrelsen, selv om hun også var stor, en slags naturens frikete greie, og de var helt sikkert skumle! Aldri en negativ erfaring, eller noe jeg gjorde, for bikkja var jo diger sjøl! Men valper "skulle være små", i hennes øyne.

En bekjent med store hunder som også har en minirase, ser hvordan hennes hunder fra de er valper venner seg til å tenke store hunder = snille, så de får mye gratis. Men det er jo hunder de kjenner og er trygge på, og så generaliserer de det. Når man ser hvor mange store/større hunder som sliter med "hundemøter", så er det ikke rart at minihunder som møter ENORME (for dem) valper og voksne hunder kan reagere - og kanskje reagere med å prøve å jage dem bort, siden de jo er i bånd, da har de jo ikke rare valget.

Mine to nåværende hunder viser begge utrolig liten interesse og påtrengenhet overfor unge valper, de overser dem, står og snuser på noe, og lar valpen SELV komme bort. Det gjør underverker på redde valper, som ikke blir mindre redde når de får voksne, intense hunder bort mot seg.

Det blir med en chivalp å gjøre som med alle andre valper: Sørge for trygge møter, med hensynsfulle hunder, og glem det å gjøre dem "tøffe" ved å la dem "klare seg selv" - slik noen fremdeles dessverre tror. Men ikke bør de bli dumdristige heller, det finnes endel ekle store hunder som utnytter at de treffer mindre hunder - og ikke er så trivelige som de burde.

Skrevet

*sukk* hvorfor blir alltid miniatyrhunder dratt under én kam?! :huh:

Ta det helt med ro, det var ikke meningen å dra alle under en kam! Har jo faktisk en liten hund selv da :rolleyes: Men har opplevd noe av det samme hos andre "små" raser f.eks Mops og Griffon, de er livredd og reagerer med å bjeffe og glefse etter andre hunder om de kommer for nært. (dette var også valper)

Dette var etter min mening godt sosialiserte hunder (traff de på valpekurs), tenker derfor at det kan være litt rasetypisk...

Skrevet

Ta det helt med ro, det var ikke meningen å dra alle under en kam! Har jo faktisk en liten hund selv da :rolleyes: Men har opplevd noe av det samme hos andre "små" raser f.eks Mops og Griffon, de er livredd og reagerer med å bjeffe og glefse etter andre hunder om de kommer for nært. (dette var også valper)

Dette var etter min mening godt sosialiserte hunder (traff de på valpekurs), tenker derfor at det kan være litt rasetypisk...

Rasetypisk? Såvidt jeg vet er chihuahua og griffon to helt forskjellige raser. Har du aldri møtt en stor hund som utreagerer?

Skrevet

Rasetypisk? Såvidt jeg vet er chihuahua og griffon to helt forskjellige raser. Har du aldri møtt en stor hund som utreagerer?

Nei, jeg har faktisk til gode å møte en valp av middels/stor rase som reagerer på den måten i møte med andre hunder!

Skrevet

Hehe da har du nok ikke møtt mange hunder :huh:

Jeg har sett minst like mange store/middels usikre hunder som små

Jeg har faktisk møtt utrolig mange hunder :rolleyes:

Og nå er det ikke snakk om valper som er litt usikre, men valper som knurrer, glfser og kaster seg etter voksne hunder!

Skrevet

Åh si at det er rasetypisk hos Griffon og chihuahua å kaste seg etter voksne hunder syns jeg sier mer om holdningen din enn det som er typisk for rasen. Spesielt siden det er to HELT forskjellige raser både utseende og gemytt messig.

Skrevet

Synd at det alltid skal bli snakk om små hunder som bjeffer og er hissige på andre hunder... Har nå sett en del stor hunder også som er like tøffe i trynet. Kommer nok an på hvordan eiger oppdrar hunden osv...

Skrevet

Åh si at det er rasetypisk hos Griffon og chihuahua å kaste seg etter voksne hunder syns jeg sier mer om holdningen din enn det som er typisk for rasen. Spesielt siden det er to HELT forskjellige raser både utseende og gemytt messig.

Du er så flink til å henge deg opp i det vesentlige :rolleyes: Nå må du ikke glemme at jeg sa Mops og da :huh:

Jeg har også bare fortalt hva jeg har sett og opplevd, beklager at jeg i dine øyne har vært for snar med å trekke noen konklusjoner. Virker som du føler deg veldig truffet, hmm lurer på hvorfor du reagerer så voldsomt... :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...