Gå til innhold
Hundesonen.no

Matvokting.


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg har 3 hunder, to shih tzu(ei tispe og en hann) og en mix.. Mixen og hannbikkja har aldri vist tendenser til matvokting,de kan snu seg unna og gå vekk om jeg prøver og ta fra de noe men ikke noe knurring eller glefsing osv..

Shih tispa har jeg hatt i ca 2 mnd, og aldri hatt noe behov for og ta fra henne noe så jeg har ikke tenkt noe på at hun kanskje ville vokte maten sin.

Men så i går,fikk de et tyggeben hver,oksevom eller noe. Jeg syntes hannbikkja sine ble litt vel fort borte så jeg tenkte kanskje Sarah(tispa) hadde tatt hans,for det har hun prøvd før. Så jeg skulle bare løfte henne unna for og se om hu lå på hans tyggeben,og dermed knurrer hu og glefser. ;) Jeg ble litt paff for jeg kan ikke huske og ha vært borti ei bikkje som vokter tingene sine. Men jeg tok tak i kjaken på henne og sa FY!, så slapp jeg. Satt meg ned på gulvet og strøk henne først litt på baken,hun snudde ansiktet vekk men sa ikke noe så d fikk hun masse ros. Så beveget jeg meg sakte mot munnen hennes og roset masse hele tiden. Så hadde jeg fingen nesten borti benet og da glefset hu! Jeg huker tak i bikkja,legger hu på ryggen og knurrer.. Hun snur ansiktet vekk og demper så jeg slipper henne og lar henne være litt. Så prøver jeg igjen,hun knurrer,da beit jeg henne i nakken mens jeg knurret og hu la seg på rygg selv. Jeg slapp igjen og tok det fra starte,begynte og kose på baken også beveget jeg meg fremover til benet,masse ros hele tiden. Jeg tror det tok ca 15 minutter men da kunne jeg ta tak i benet,kose på henne osv uten at hun sa et knyst.

Hva mener dere om denne fremgangsmåten? Det funket jo på henne, så jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Ikke er hun redd meg i dag heller. Hva ville du gjort i en slik situasjon?

(og nei,jeg er ikke ei maktsjuk drittkjerring som skal ha bikkja til og krype for meg.:P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Som jeg sa,bikkja er ikke forandret i det hele tatt,med unntak av at jeg nå får lov til og ta i det hun tygger på.. Hun er ikke nervøs,hun er ikke stressa,hun kommer for og få kos like ofte som før, hun leker og er blid,ingen forrandring. Hun bare vokter ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si - fordi ingen av oss andre har sett hunden. Noen hunder vokter av utrygghet, fordi de HAR negative erfaringer med at noen har tatt fra dem bein før på en uklok måte - andre har bare fått det som en dum uvane, fordi de har fått slippe unna med det før, fordi man har syntes de har vært "søte"(hehe, gjelder helst småhunder).

Det kommer an på "resten av hunden" - hva som blir feil eller ikke. Om den er en sikker hund som bare prøver seg litt frem med hva som er lov eller ikke hos en ny eier, eller om den er en usikker hund der beinvoktingen er et uttrykk for utrygghet for fører.

Personlig ville JEG neppe gjort det på den måten, uansett - jeg ville gått bakveien, og fått den til å synes at det var helt greit, kanskje en fordel, å frivillig gi meg beinet (i bytte mot godis), men på en måte som samtidig sørget for at det ikke var noe alternativ - altså at det var "dømt til å lykkes". Jeg krangler ALDRI for eksempel med fremmede hunder/andres hunder om ting, men lokker dem med godis eller en annen ball til å slippe det jeg vil de skal slippe - så de likevel gjør som JEG vil. Når det da viser seg som en fordel (i og med at jeg da gjerne kaster ballen til dem igjen, eller gjør noe annet de synes er festlig), så skaper du et mønster som gjør at de forbinder noe positivt med det.

Og da er det, som Terrier skriver, en viktig del: At det ikke er andre hunder i nærheten. Så da ber jeg mine egne om å stoppe på passe avstand, så de ikke kretser rundt den hunden jeg vil ha til å gi meg ballen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå begynner det jo og bli en stund siden dette skjedde så tenkte jeg skulle si hvordan det har gått så langt.

Hun har fått flere tyggeben etter dette skjedde, da hun har fått benet går hun på kjøkkenet for og komme ort fra de andre bikkjene(som ligger i stua), så ligger hun og tygger på det. da har jeg gått bort, satt meg ned på siden av henne og beveget handa litt rundt henne. Masse ros hver gang hun ikke sier noe. Så ar jeg kost litt på henne med handa, fortsatt masse ros hver gang hun ikke knurrer. Og gjett hva! Første,andre,tredje osv gangen etter hun knurret førstegangen har hun ikke sagt et knyst da jeg har vært i nærheten.. Hun logrer litt og fortsetter og tygge på benet sitt. Hun finnes ikke rett handa mi eller meg, hun er fortsatt kjempe happy og leken, og hun viser ingen tegn på verken knurring eller at hun kuer seg/er redd på noen måte..

Enkelte vil antakelig fortsatt si at hun vil bli verre etterhvert. Og det skal dere da bare få lov til. :D

Jeg har nå en hund som ikke vokter maten sin for meg eller andre folk. Og da er jeg fornøyd med det. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...