Gå til innhold
Hundesonen.no

Matvokting.


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 3 hunder, to shih tzu(ei tispe og en hann) og en mix.. Mixen og hannbikkja har aldri vist tendenser til matvokting,de kan snu seg unna og gå vekk om jeg prøver og ta fra de noe men ikke noe knurring eller glefsing osv..

Shih tispa har jeg hatt i ca 2 mnd, og aldri hatt noe behov for og ta fra henne noe så jeg har ikke tenkt noe på at hun kanskje ville vokte maten sin.

Men så i går,fikk de et tyggeben hver,oksevom eller noe. Jeg syntes hannbikkja sine ble litt vel fort borte så jeg tenkte kanskje Sarah(tispa) hadde tatt hans,for det har hun prøvd før. Så jeg skulle bare løfte henne unna for og se om hu lå på hans tyggeben,og dermed knurrer hu og glefser. ;) Jeg ble litt paff for jeg kan ikke huske og ha vært borti ei bikkje som vokter tingene sine. Men jeg tok tak i kjaken på henne og sa FY!, så slapp jeg. Satt meg ned på gulvet og strøk henne først litt på baken,hun snudde ansiktet vekk men sa ikke noe så d fikk hun masse ros. Så beveget jeg meg sakte mot munnen hennes og roset masse hele tiden. Så hadde jeg fingen nesten borti benet og da glefset hu! Jeg huker tak i bikkja,legger hu på ryggen og knurrer.. Hun snur ansiktet vekk og demper så jeg slipper henne og lar henne være litt. Så prøver jeg igjen,hun knurrer,da beit jeg henne i nakken mens jeg knurret og hu la seg på rygg selv. Jeg slapp igjen og tok det fra starte,begynte og kose på baken også beveget jeg meg fremover til benet,masse ros hele tiden. Jeg tror det tok ca 15 minutter men da kunne jeg ta tak i benet,kose på henne osv uten at hun sa et knyst.

Hva mener dere om denne fremgangsmåten? Det funket jo på henne, så jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Ikke er hun redd meg i dag heller. Hva ville du gjort i en slik situasjon?

(og nei,jeg er ikke ei maktsjuk drittkjerring som skal ha bikkja til og krype for meg.:P ).

Skrevet

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Skrevet

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Som jeg sa,bikkja er ikke forandret i det hele tatt,med unntak av at jeg nå får lov til og ta i det hun tygger på.. Hun er ikke nervøs,hun er ikke stressa,hun kommer for og få kos like ofte som før, hun leker og er blid,ingen forrandring. Hun bare vokter ikke. ;)

Skrevet

Det er vanskelig å si - fordi ingen av oss andre har sett hunden. Noen hunder vokter av utrygghet, fordi de HAR negative erfaringer med at noen har tatt fra dem bein før på en uklok måte - andre har bare fått det som en dum uvane, fordi de har fått slippe unna med det før, fordi man har syntes de har vært "søte"(hehe, gjelder helst småhunder).

Det kommer an på "resten av hunden" - hva som blir feil eller ikke. Om den er en sikker hund som bare prøver seg litt frem med hva som er lov eller ikke hos en ny eier, eller om den er en usikker hund der beinvoktingen er et uttrykk for utrygghet for fører.

Personlig ville JEG neppe gjort det på den måten, uansett - jeg ville gått bakveien, og fått den til å synes at det var helt greit, kanskje en fordel, å frivillig gi meg beinet (i bytte mot godis), men på en måte som samtidig sørget for at det ikke var noe alternativ - altså at det var "dømt til å lykkes". Jeg krangler ALDRI for eksempel med fremmede hunder/andres hunder om ting, men lokker dem med godis eller en annen ball til å slippe det jeg vil de skal slippe - så de likevel gjør som JEG vil. Når det da viser seg som en fordel (i og med at jeg da gjerne kaster ballen til dem igjen, eller gjør noe annet de synes er festlig), så skaper du et mønster som gjør at de forbinder noe positivt med det.

Og da er det, som Terrier skriver, en viktig del: At det ikke er andre hunder i nærheten. Så da ber jeg mine egne om å stoppe på passe avstand, så de ikke kretser rundt den hunden jeg vil ha til å gi meg ballen...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå begynner det jo og bli en stund siden dette skjedde så tenkte jeg skulle si hvordan det har gått så langt.

Hun har fått flere tyggeben etter dette skjedde, da hun har fått benet går hun på kjøkkenet for og komme ort fra de andre bikkjene(som ligger i stua), så ligger hun og tygger på det. da har jeg gått bort, satt meg ned på siden av henne og beveget handa litt rundt henne. Masse ros hver gang hun ikke sier noe. Så ar jeg kost litt på henne med handa, fortsatt masse ros hver gang hun ikke knurrer. Og gjett hva! Første,andre,tredje osv gangen etter hun knurret førstegangen har hun ikke sagt et knyst da jeg har vært i nærheten.. Hun logrer litt og fortsetter og tygge på benet sitt. Hun finnes ikke rett handa mi eller meg, hun er fortsatt kjempe happy og leken, og hun viser ingen tegn på verken knurring eller at hun kuer seg/er redd på noen måte..

Enkelte vil antakelig fortsatt si at hun vil bli verre etterhvert. Og det skal dere da bare få lov til. :D

Jeg har nå en hund som ikke vokter maten sin for meg eller andre folk. Og da er jeg fornøyd med det. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...