Gå til innhold
Hundesonen.no

Vann"forsvar"


hanne-pia

Recommended Posts

Svigers har en labradortispe på 9 måneder som passer veldig godt på vannet sitt. Når vi er på besøk så får ikke min hund lov til å drikke! Hun er ikke aggresiv eller noe, men springer frem og sperrer for vannskålen hver gang Mira er på vei mot den. Mira er jo ganske underdanning, så hun trekker seg jo med en gang, men syns jo litt synd på henne. Har prøvd med flere vannskåler rundt omkring, men Kaisa (labradoren) springer imellom, og søler heller ut vannet enn å la Mira drikke. :unsure: Det er jo ikke ett større problem enn at vi skiller dem slik at Mira får drikke litt, men syns bare det er så snedig. Hun er slik når de er på besøk til oss også, og ikke bare hjemme hos seg selv.

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

schæfertispa på 2år er sånn ovenfor tollergutten på 7år:) Hun enten sperrer for vannet eller kaster seg over det og står og glefser i det så hun på en måte "drikker" heletiden, ellers kan hun finne på hvis den står ute å bære den med seg. Nå bor jo disse sammen så hun gidder ikke vokte og passe på han heletiden så han drikker når hun ikke er der. Ellers har dem hver sin skål, og jeg jobber med at jeg sitter og holder schæfertispa og roer henne ned opg belønner henne når Argon går bort til vannskåla. Da etterpå er hun bedre, men dagen etter kan det se ut som hun har glemt det igjen.

Så noenganger lurer jeg litt på om det er en form for litt lek hun driver med, med ett innslag av ølitt vokting av "bytte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... ;)

Det spørs jo litt hvor ofte dere er der på besøk, men dersom det bare er nå og da, er vel det enkleste rett og slett å holde Kaisa unna mens Mira drikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en måte å prøve å "styre" andre hunder på, og det kan jo være greit for eierne å være litt obs på det - slik at ikke slikt byttevokting/eietrang utarter seg.

I den konkrete situasjonen så ville jeg rett og slett gått inn som eier og styrt situasjonen, sagt til "vokteren" at det holder nå, og dyttet den unna, så den andre fikk drikke. Dersom DET da blir et problem, at labradoren girer seg opp, så blir det noe annet. Men litt vennlig styring, som skal godtas uten protester av så unge hunder i min mening, det vil være nok.

Det er jo ikke DIN hund. Som eier av en slik hund ville jeg nok prøvd å jobbe med det, siden vokting er en uting som kan skape konflikter. Noen ganger mener jeg at man må kunne si klart fra at "nei, dette er det ikke aktuelt at du gjør", og gjøre det relativt klart og tydelig. Joda, fint å belønne når det går bra OGSÅ, men det at hunden klarer å styre en annen hund er en belønning i seg selv - antagelig større enn eiers anerkjennelse, og da virker det ikke så godt...

Jeg liker hunder som kan få andre hunder på besøk uten problemer - altså hvis det er snakk om hunder de går greit med utendørs, og er det en ting som jeg har fått med meg i løpet av årene, er at små uvaner lett kan utarte seg til større.... særlig når det er unge hunder som får "noe" for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...