Gå til innhold
Hundesonen.no

"ustabil" hannhund og valp?


Elin

Recommended Posts

Skrevet

Min mamma har en dvergschnauzer kastrat på 3 år. Han er en ustabil kar som fort kan knurre/glefse etter andre hunder. Han er meget beskyttende ovenfor mamma og deres hjem. Han er vant til å omgås hunder,men vi vet aldri hvordan han reagerer. Mamma har hatt besøk hjemme av andre hunder (tispe som de ofte går tur sammens med..),det har gått greit på et hvis..Emil stresser svært da,han passer på alt som han ser på som sitt. Han er sjalu å hyler lett hvis den andre hunden ser på mamma eller beveger seg i rettning av hans saker å ting..Så ender med at alle leker,å ting blir ryddet bort å hunden som er på besøk ligger ved sin eiers ben. Emil sitter nært mamma å passer på..

Tingen er at om noen mnd får jeg meg en dvergschnauzer tispe. Har allerede nå bynt å tenke på hvordan man skal la de bli venner. Er viktig at det skal gå bra. Siden vi passer Emil ofte og mamma kommer til å være vårs hundevakt. Å så møtes man jo ofte å dra på besøk turer osv... Emil har respekt for tisper å da særlig de tispene som ser ut som han selv. (de med bart;)Hehe). Men han har lett for å knurre å glefse hvis han blir usikker...Han har dessverre hatt negative møter med andre hunder så han er litt føre var til tider...

Siden han er blitt slik han er pga negative møter så har jeg ikke lyst til å la min valp møte han for å så eventuelt få seg en smell...Så har tenkt litt på hvordan man kan gjøre dette...

Kan det være en ide å spørre oppdretter om jeg kan få legge et pledd i valpekassen når valpene er noen uker gammle,for så å legge det pleddet i senga til Emil?Så blir han vant med den nye hundelukten?Andre tips å forslag??

Ble litt rotete dette innlegget,men håper dere forsto litt...

Skrevet

Heisann, først bør du sjekke ut hvordan denne hunden er mot SMÅ valper - og så tenke litt på når de bør møtes. For en ting er hva som er bra for DEG - altså hundevakt - noe annet er hva som er bra for en liten valp, som utrolig lett lærer ting eller pådrar seg negative erfaringer.

Ikke prøv deg frem, men vent til enten valpen er blitt litt mer vant til andre hunder - eller til du med rimelig sikkerhetsgrad VET hvordan hannhunden vil reagere. En to måneders valp, rett fra mor, som får seg en smell av en usikker hannhund... det kan rote ting bra til. Det kan gå bra, det kan gå dårlig - og det vet du ikke før etterpå, hvis ikke du sjekker det grundig ut.

Det vil nok gå fint uansett, men du bør VITE og ikke SJANSE. Joda, ideen med teppet er sikkert grei. Så kan du vente til valpen din kan tusle litt i bånd, og så gå tur med hver deres hund. Uten at de må hilse FØRST. Eller at du er på besøk, og hundene bytter på å være i bur - i en slik situasjon kan et bur være et greit treningsremedie. Dere klarer neppe å gjette ALT en slik hund kan risikere å velge å vokte - det holder med moren din sine bein, antagelig! Så det venter du med... til om en tid.

Se på kroppsspråket til moren din sin hund... og la ham bli vant til ting over tid. Å ta en "dum" liten valp rett bort til en usikker hund, er ingen god ide. Valper som er unge, tror det beste om ALLE - og løper bort til dem. En god og språksikker hund vil sette grensene selv, de mer usikre eller pussige vil kunne glefse og brøle og det er DÅRLIG lærdom.

Skill mellom hva som er kjekt for deg, som sagt - av hundepass, og gjør heller noe med måten det skjer på. Rom var ikke bygd på en dag, og små valper TAR man ikke sjanser med. Ansvaret er ditt, hvis din valp blir veldig hilsete og glad i denne hunden, må du likevel fortsette å være årvåken - se om han har tillit, og tør å si fra korrekt dersom valpen tar av, eller om han blir usikker, bakker unna, og så til slutt risikerer å glefse. Det er vel en grunn til kastreringen, dette er vel ikke den beste av voksne hunder, og det han sliter med er vel sine egne reaksjoner - at han ikke klarer å håndtere ulike situasjoner.

Da må dere forebygge, og legge ting til rette.

Skrevet

Hei å takk for svar :)

Hadde ikke tenkt å la Emil få hilse på valpen med det første...

Når de engang skal hilse så tror jeg det må skje på en plass som Emil ikke har tilknyttning til.

Å at kanskje mamma ikke er med siden han passer slik på henne.

Han har hilst på dvergschnauzer tisper før og er vel den eneste hunderasen han ikke har glefset etter.

Han var litt overlegen faktisk. Luktet litt å så ville han gå videre,mens tispen sto å hylte å ville leke...

En ting vi har funnet ut å det er at han reagerer bedre på andre hunder hvis han får møte de i slakt band eller løs. Strammer det i bandet så er det nesten garantert at han knurrer...

Men har lite lyst til å la han møte valpen løs...

kanskje ta kontakt med schnauzermiljøet her nå snart å drive litt sosialtrening på han.

Gå på tur med andre schnauzere slik at vi kanskje skjønner oss bedre på han.

Han er en utrolig god kosegutt med en stor personlighet å mye lyd i. Leken å glad.

Har også lagt merke til at han har større problemer med hunder som er større enn han,hunder som er mindre eller like stor som han bruker det å gå ok med. Er mye lyd i skrotten hans og tror kanskje at mange ganger når han vil leke så tar andre hundeeiere det for knurring å kanskje gir signaler til han at nå må han reagere å så smeller det. Men smeller ikke så hardt. Han er stor i kjeften å rask å springe......

Måtte kastreres pga 3 steiner i pungen å meget høy kjønnsdrift.Han var hormonbombe!

Men vi feirer jul med mamma så hadde vært kjekt om vi alle kunne være der da(valpen er da ca 4 mnd+)..

Men får ta ting som det kommer når vi har fått valpen..

Bur tror jeg nok vi kommer til å bruke i tilvenningen.

Men da med valpen i bur.Emil blir så oppjaget hvis han får se ting han ikke får "tak" i.

Ang hundepass så er det jo ikke så ofte det kommer til å bli aktuelt. vi passer Emil når mamma er på ferie å hun kommer til å passe vår hund når vi en gang kanskje må bort eller på ferie.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...