Gå til innhold
Hundesonen.no

"ustabil" hannhund og valp?


Elin

Recommended Posts

Skrevet

Min mamma har en dvergschnauzer kastrat på 3 år. Han er en ustabil kar som fort kan knurre/glefse etter andre hunder. Han er meget beskyttende ovenfor mamma og deres hjem. Han er vant til å omgås hunder,men vi vet aldri hvordan han reagerer. Mamma har hatt besøk hjemme av andre hunder (tispe som de ofte går tur sammens med..),det har gått greit på et hvis..Emil stresser svært da,han passer på alt som han ser på som sitt. Han er sjalu å hyler lett hvis den andre hunden ser på mamma eller beveger seg i rettning av hans saker å ting..Så ender med at alle leker,å ting blir ryddet bort å hunden som er på besøk ligger ved sin eiers ben. Emil sitter nært mamma å passer på..

Tingen er at om noen mnd får jeg meg en dvergschnauzer tispe. Har allerede nå bynt å tenke på hvordan man skal la de bli venner. Er viktig at det skal gå bra. Siden vi passer Emil ofte og mamma kommer til å være vårs hundevakt. Å så møtes man jo ofte å dra på besøk turer osv... Emil har respekt for tisper å da særlig de tispene som ser ut som han selv. (de med bart;)Hehe). Men han har lett for å knurre å glefse hvis han blir usikker...Han har dessverre hatt negative møter med andre hunder så han er litt føre var til tider...

Siden han er blitt slik han er pga negative møter så har jeg ikke lyst til å la min valp møte han for å så eventuelt få seg en smell...Så har tenkt litt på hvordan man kan gjøre dette...

Kan det være en ide å spørre oppdretter om jeg kan få legge et pledd i valpekassen når valpene er noen uker gammle,for så å legge det pleddet i senga til Emil?Så blir han vant med den nye hundelukten?Andre tips å forslag??

Ble litt rotete dette innlegget,men håper dere forsto litt...

Skrevet

Heisann, først bør du sjekke ut hvordan denne hunden er mot SMÅ valper - og så tenke litt på når de bør møtes. For en ting er hva som er bra for DEG - altså hundevakt - noe annet er hva som er bra for en liten valp, som utrolig lett lærer ting eller pådrar seg negative erfaringer.

Ikke prøv deg frem, men vent til enten valpen er blitt litt mer vant til andre hunder - eller til du med rimelig sikkerhetsgrad VET hvordan hannhunden vil reagere. En to måneders valp, rett fra mor, som får seg en smell av en usikker hannhund... det kan rote ting bra til. Det kan gå bra, det kan gå dårlig - og det vet du ikke før etterpå, hvis ikke du sjekker det grundig ut.

Det vil nok gå fint uansett, men du bør VITE og ikke SJANSE. Joda, ideen med teppet er sikkert grei. Så kan du vente til valpen din kan tusle litt i bånd, og så gå tur med hver deres hund. Uten at de må hilse FØRST. Eller at du er på besøk, og hundene bytter på å være i bur - i en slik situasjon kan et bur være et greit treningsremedie. Dere klarer neppe å gjette ALT en slik hund kan risikere å velge å vokte - det holder med moren din sine bein, antagelig! Så det venter du med... til om en tid.

Se på kroppsspråket til moren din sin hund... og la ham bli vant til ting over tid. Å ta en "dum" liten valp rett bort til en usikker hund, er ingen god ide. Valper som er unge, tror det beste om ALLE - og løper bort til dem. En god og språksikker hund vil sette grensene selv, de mer usikre eller pussige vil kunne glefse og brøle og det er DÅRLIG lærdom.

Skill mellom hva som er kjekt for deg, som sagt - av hundepass, og gjør heller noe med måten det skjer på. Rom var ikke bygd på en dag, og små valper TAR man ikke sjanser med. Ansvaret er ditt, hvis din valp blir veldig hilsete og glad i denne hunden, må du likevel fortsette å være årvåken - se om han har tillit, og tør å si fra korrekt dersom valpen tar av, eller om han blir usikker, bakker unna, og så til slutt risikerer å glefse. Det er vel en grunn til kastreringen, dette er vel ikke den beste av voksne hunder, og det han sliter med er vel sine egne reaksjoner - at han ikke klarer å håndtere ulike situasjoner.

Da må dere forebygge, og legge ting til rette.

Skrevet

Hei å takk for svar :)

Hadde ikke tenkt å la Emil få hilse på valpen med det første...

Når de engang skal hilse så tror jeg det må skje på en plass som Emil ikke har tilknyttning til.

Å at kanskje mamma ikke er med siden han passer slik på henne.

Han har hilst på dvergschnauzer tisper før og er vel den eneste hunderasen han ikke har glefset etter.

Han var litt overlegen faktisk. Luktet litt å så ville han gå videre,mens tispen sto å hylte å ville leke...

En ting vi har funnet ut å det er at han reagerer bedre på andre hunder hvis han får møte de i slakt band eller løs. Strammer det i bandet så er det nesten garantert at han knurrer...

Men har lite lyst til å la han møte valpen løs...

kanskje ta kontakt med schnauzermiljøet her nå snart å drive litt sosialtrening på han.

Gå på tur med andre schnauzere slik at vi kanskje skjønner oss bedre på han.

Han er en utrolig god kosegutt med en stor personlighet å mye lyd i. Leken å glad.

Har også lagt merke til at han har større problemer med hunder som er større enn han,hunder som er mindre eller like stor som han bruker det å gå ok med. Er mye lyd i skrotten hans og tror kanskje at mange ganger når han vil leke så tar andre hundeeiere det for knurring å kanskje gir signaler til han at nå må han reagere å så smeller det. Men smeller ikke så hardt. Han er stor i kjeften å rask å springe......

Måtte kastreres pga 3 steiner i pungen å meget høy kjønnsdrift.Han var hormonbombe!

Men vi feirer jul med mamma så hadde vært kjekt om vi alle kunne være der da(valpen er da ca 4 mnd+)..

Men får ta ting som det kommer når vi har fått valpen..

Bur tror jeg nok vi kommer til å bruke i tilvenningen.

Men da med valpen i bur.Emil blir så oppjaget hvis han får se ting han ikke får "tak" i.

Ang hundepass så er det jo ikke så ofte det kommer til å bli aktuelt. vi passer Emil når mamma er på ferie å hun kommer til å passe vår hund når vi en gang kanskje må bort eller på ferie.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hvis hun spiser opp maten er det vel bare å enten gi henne mer, eller mer energirik mat? Høyenergifôr for jakthunder er for eksempel et godt alternativ.
    • Maten blir som oftest spist opp med en gang. Jeg har sett at hun spiser både tørr for og vom men hun spiser ikke nok siden hun fortsatt er undervektig. Skal bestille en time hos vetrinæren.
    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...