Gå til innhold
Hundesonen.no

"ustabil" hannhund og valp?


Elin

Recommended Posts

Min mamma har en dvergschnauzer kastrat på 3 år. Han er en ustabil kar som fort kan knurre/glefse etter andre hunder. Han er meget beskyttende ovenfor mamma og deres hjem. Han er vant til å omgås hunder,men vi vet aldri hvordan han reagerer. Mamma har hatt besøk hjemme av andre hunder (tispe som de ofte går tur sammens med..),det har gått greit på et hvis..Emil stresser svært da,han passer på alt som han ser på som sitt. Han er sjalu å hyler lett hvis den andre hunden ser på mamma eller beveger seg i rettning av hans saker å ting..Så ender med at alle leker,å ting blir ryddet bort å hunden som er på besøk ligger ved sin eiers ben. Emil sitter nært mamma å passer på..

Tingen er at om noen mnd får jeg meg en dvergschnauzer tispe. Har allerede nå bynt å tenke på hvordan man skal la de bli venner. Er viktig at det skal gå bra. Siden vi passer Emil ofte og mamma kommer til å være vårs hundevakt. Å så møtes man jo ofte å dra på besøk turer osv... Emil har respekt for tisper å da særlig de tispene som ser ut som han selv. (de med bart;)Hehe). Men han har lett for å knurre å glefse hvis han blir usikker...Han har dessverre hatt negative møter med andre hunder så han er litt føre var til tider...

Siden han er blitt slik han er pga negative møter så har jeg ikke lyst til å la min valp møte han for å så eventuelt få seg en smell...Så har tenkt litt på hvordan man kan gjøre dette...

Kan det være en ide å spørre oppdretter om jeg kan få legge et pledd i valpekassen når valpene er noen uker gammle,for så å legge det pleddet i senga til Emil?Så blir han vant med den nye hundelukten?Andre tips å forslag??

Ble litt rotete dette innlegget,men håper dere forsto litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, først bør du sjekke ut hvordan denne hunden er mot SMÅ valper - og så tenke litt på når de bør møtes. For en ting er hva som er bra for DEG - altså hundevakt - noe annet er hva som er bra for en liten valp, som utrolig lett lærer ting eller pådrar seg negative erfaringer.

Ikke prøv deg frem, men vent til enten valpen er blitt litt mer vant til andre hunder - eller til du med rimelig sikkerhetsgrad VET hvordan hannhunden vil reagere. En to måneders valp, rett fra mor, som får seg en smell av en usikker hannhund... det kan rote ting bra til. Det kan gå bra, det kan gå dårlig - og det vet du ikke før etterpå, hvis ikke du sjekker det grundig ut.

Det vil nok gå fint uansett, men du bør VITE og ikke SJANSE. Joda, ideen med teppet er sikkert grei. Så kan du vente til valpen din kan tusle litt i bånd, og så gå tur med hver deres hund. Uten at de må hilse FØRST. Eller at du er på besøk, og hundene bytter på å være i bur - i en slik situasjon kan et bur være et greit treningsremedie. Dere klarer neppe å gjette ALT en slik hund kan risikere å velge å vokte - det holder med moren din sine bein, antagelig! Så det venter du med... til om en tid.

Se på kroppsspråket til moren din sin hund... og la ham bli vant til ting over tid. Å ta en "dum" liten valp rett bort til en usikker hund, er ingen god ide. Valper som er unge, tror det beste om ALLE - og løper bort til dem. En god og språksikker hund vil sette grensene selv, de mer usikre eller pussige vil kunne glefse og brøle og det er DÅRLIG lærdom.

Skill mellom hva som er kjekt for deg, som sagt - av hundepass, og gjør heller noe med måten det skjer på. Rom var ikke bygd på en dag, og små valper TAR man ikke sjanser med. Ansvaret er ditt, hvis din valp blir veldig hilsete og glad i denne hunden, må du likevel fortsette å være årvåken - se om han har tillit, og tør å si fra korrekt dersom valpen tar av, eller om han blir usikker, bakker unna, og så til slutt risikerer å glefse. Det er vel en grunn til kastreringen, dette er vel ikke den beste av voksne hunder, og det han sliter med er vel sine egne reaksjoner - at han ikke klarer å håndtere ulike situasjoner.

Da må dere forebygge, og legge ting til rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei å takk for svar :)

Hadde ikke tenkt å la Emil få hilse på valpen med det første...

Når de engang skal hilse så tror jeg det må skje på en plass som Emil ikke har tilknyttning til.

Å at kanskje mamma ikke er med siden han passer slik på henne.

Han har hilst på dvergschnauzer tisper før og er vel den eneste hunderasen han ikke har glefset etter.

Han var litt overlegen faktisk. Luktet litt å så ville han gå videre,mens tispen sto å hylte å ville leke...

En ting vi har funnet ut å det er at han reagerer bedre på andre hunder hvis han får møte de i slakt band eller løs. Strammer det i bandet så er det nesten garantert at han knurrer...

Men har lite lyst til å la han møte valpen løs...

kanskje ta kontakt med schnauzermiljøet her nå snart å drive litt sosialtrening på han.

Gå på tur med andre schnauzere slik at vi kanskje skjønner oss bedre på han.

Han er en utrolig god kosegutt med en stor personlighet å mye lyd i. Leken å glad.

Har også lagt merke til at han har større problemer med hunder som er større enn han,hunder som er mindre eller like stor som han bruker det å gå ok med. Er mye lyd i skrotten hans og tror kanskje at mange ganger når han vil leke så tar andre hundeeiere det for knurring å kanskje gir signaler til han at nå må han reagere å så smeller det. Men smeller ikke så hardt. Han er stor i kjeften å rask å springe......

Måtte kastreres pga 3 steiner i pungen å meget høy kjønnsdrift.Han var hormonbombe!

Men vi feirer jul med mamma så hadde vært kjekt om vi alle kunne være der da(valpen er da ca 4 mnd+)..

Men får ta ting som det kommer når vi har fått valpen..

Bur tror jeg nok vi kommer til å bruke i tilvenningen.

Men da med valpen i bur.Emil blir så oppjaget hvis han får se ting han ikke får "tak" i.

Ang hundepass så er det jo ikke så ofte det kommer til å bli aktuelt. vi passer Emil når mamma er på ferie å hun kommer til å passe vår hund når vi en gang kanskje må bort eller på ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...