Gå til innhold
Hundesonen.no

"ustabil" hannhund og valp?


Elin

Recommended Posts

Min mamma har en dvergschnauzer kastrat på 3 år. Han er en ustabil kar som fort kan knurre/glefse etter andre hunder. Han er meget beskyttende ovenfor mamma og deres hjem. Han er vant til å omgås hunder,men vi vet aldri hvordan han reagerer. Mamma har hatt besøk hjemme av andre hunder (tispe som de ofte går tur sammens med..),det har gått greit på et hvis..Emil stresser svært da,han passer på alt som han ser på som sitt. Han er sjalu å hyler lett hvis den andre hunden ser på mamma eller beveger seg i rettning av hans saker å ting..Så ender med at alle leker,å ting blir ryddet bort å hunden som er på besøk ligger ved sin eiers ben. Emil sitter nært mamma å passer på..

Tingen er at om noen mnd får jeg meg en dvergschnauzer tispe. Har allerede nå bynt å tenke på hvordan man skal la de bli venner. Er viktig at det skal gå bra. Siden vi passer Emil ofte og mamma kommer til å være vårs hundevakt. Å så møtes man jo ofte å dra på besøk turer osv... Emil har respekt for tisper å da særlig de tispene som ser ut som han selv. (de med bart;)Hehe). Men han har lett for å knurre å glefse hvis han blir usikker...Han har dessverre hatt negative møter med andre hunder så han er litt føre var til tider...

Siden han er blitt slik han er pga negative møter så har jeg ikke lyst til å la min valp møte han for å så eventuelt få seg en smell...Så har tenkt litt på hvordan man kan gjøre dette...

Kan det være en ide å spørre oppdretter om jeg kan få legge et pledd i valpekassen når valpene er noen uker gammle,for så å legge det pleddet i senga til Emil?Så blir han vant med den nye hundelukten?Andre tips å forslag??

Ble litt rotete dette innlegget,men håper dere forsto litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, først bør du sjekke ut hvordan denne hunden er mot SMÅ valper - og så tenke litt på når de bør møtes. For en ting er hva som er bra for DEG - altså hundevakt - noe annet er hva som er bra for en liten valp, som utrolig lett lærer ting eller pådrar seg negative erfaringer.

Ikke prøv deg frem, men vent til enten valpen er blitt litt mer vant til andre hunder - eller til du med rimelig sikkerhetsgrad VET hvordan hannhunden vil reagere. En to måneders valp, rett fra mor, som får seg en smell av en usikker hannhund... det kan rote ting bra til. Det kan gå bra, det kan gå dårlig - og det vet du ikke før etterpå, hvis ikke du sjekker det grundig ut.

Det vil nok gå fint uansett, men du bør VITE og ikke SJANSE. Joda, ideen med teppet er sikkert grei. Så kan du vente til valpen din kan tusle litt i bånd, og så gå tur med hver deres hund. Uten at de må hilse FØRST. Eller at du er på besøk, og hundene bytter på å være i bur - i en slik situasjon kan et bur være et greit treningsremedie. Dere klarer neppe å gjette ALT en slik hund kan risikere å velge å vokte - det holder med moren din sine bein, antagelig! Så det venter du med... til om en tid.

Se på kroppsspråket til moren din sin hund... og la ham bli vant til ting over tid. Å ta en "dum" liten valp rett bort til en usikker hund, er ingen god ide. Valper som er unge, tror det beste om ALLE - og løper bort til dem. En god og språksikker hund vil sette grensene selv, de mer usikre eller pussige vil kunne glefse og brøle og det er DÅRLIG lærdom.

Skill mellom hva som er kjekt for deg, som sagt - av hundepass, og gjør heller noe med måten det skjer på. Rom var ikke bygd på en dag, og små valper TAR man ikke sjanser med. Ansvaret er ditt, hvis din valp blir veldig hilsete og glad i denne hunden, må du likevel fortsette å være årvåken - se om han har tillit, og tør å si fra korrekt dersom valpen tar av, eller om han blir usikker, bakker unna, og så til slutt risikerer å glefse. Det er vel en grunn til kastreringen, dette er vel ikke den beste av voksne hunder, og det han sliter med er vel sine egne reaksjoner - at han ikke klarer å håndtere ulike situasjoner.

Da må dere forebygge, og legge ting til rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei å takk for svar :)

Hadde ikke tenkt å la Emil få hilse på valpen med det første...

Når de engang skal hilse så tror jeg det må skje på en plass som Emil ikke har tilknyttning til.

Å at kanskje mamma ikke er med siden han passer slik på henne.

Han har hilst på dvergschnauzer tisper før og er vel den eneste hunderasen han ikke har glefset etter.

Han var litt overlegen faktisk. Luktet litt å så ville han gå videre,mens tispen sto å hylte å ville leke...

En ting vi har funnet ut å det er at han reagerer bedre på andre hunder hvis han får møte de i slakt band eller løs. Strammer det i bandet så er det nesten garantert at han knurrer...

Men har lite lyst til å la han møte valpen løs...

kanskje ta kontakt med schnauzermiljøet her nå snart å drive litt sosialtrening på han.

Gå på tur med andre schnauzere slik at vi kanskje skjønner oss bedre på han.

Han er en utrolig god kosegutt med en stor personlighet å mye lyd i. Leken å glad.

Har også lagt merke til at han har større problemer med hunder som er større enn han,hunder som er mindre eller like stor som han bruker det å gå ok med. Er mye lyd i skrotten hans og tror kanskje at mange ganger når han vil leke så tar andre hundeeiere det for knurring å kanskje gir signaler til han at nå må han reagere å så smeller det. Men smeller ikke så hardt. Han er stor i kjeften å rask å springe......

Måtte kastreres pga 3 steiner i pungen å meget høy kjønnsdrift.Han var hormonbombe!

Men vi feirer jul med mamma så hadde vært kjekt om vi alle kunne være der da(valpen er da ca 4 mnd+)..

Men får ta ting som det kommer når vi har fått valpen..

Bur tror jeg nok vi kommer til å bruke i tilvenningen.

Men da med valpen i bur.Emil blir så oppjaget hvis han får se ting han ikke får "tak" i.

Ang hundepass så er det jo ikke så ofte det kommer til å bli aktuelt. vi passer Emil når mamma er på ferie å hun kommer til å passe vår hund når vi en gang kanskje må bort eller på ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...