Gå til innhold
Hundesonen.no

"ustabil" hannhund og valp?


Elin

Recommended Posts

Min mamma har en dvergschnauzer kastrat på 3 år. Han er en ustabil kar som fort kan knurre/glefse etter andre hunder. Han er meget beskyttende ovenfor mamma og deres hjem. Han er vant til å omgås hunder,men vi vet aldri hvordan han reagerer. Mamma har hatt besøk hjemme av andre hunder (tispe som de ofte går tur sammens med..),det har gått greit på et hvis..Emil stresser svært da,han passer på alt som han ser på som sitt. Han er sjalu å hyler lett hvis den andre hunden ser på mamma eller beveger seg i rettning av hans saker å ting..Så ender med at alle leker,å ting blir ryddet bort å hunden som er på besøk ligger ved sin eiers ben. Emil sitter nært mamma å passer på..

Tingen er at om noen mnd får jeg meg en dvergschnauzer tispe. Har allerede nå bynt å tenke på hvordan man skal la de bli venner. Er viktig at det skal gå bra. Siden vi passer Emil ofte og mamma kommer til å være vårs hundevakt. Å så møtes man jo ofte å dra på besøk turer osv... Emil har respekt for tisper å da særlig de tispene som ser ut som han selv. (de med bart;)Hehe). Men han har lett for å knurre å glefse hvis han blir usikker...Han har dessverre hatt negative møter med andre hunder så han er litt føre var til tider...

Siden han er blitt slik han er pga negative møter så har jeg ikke lyst til å la min valp møte han for å så eventuelt få seg en smell...Så har tenkt litt på hvordan man kan gjøre dette...

Kan det være en ide å spørre oppdretter om jeg kan få legge et pledd i valpekassen når valpene er noen uker gammle,for så å legge det pleddet i senga til Emil?Så blir han vant med den nye hundelukten?Andre tips å forslag??

Ble litt rotete dette innlegget,men håper dere forsto litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, først bør du sjekke ut hvordan denne hunden er mot SMÅ valper - og så tenke litt på når de bør møtes. For en ting er hva som er bra for DEG - altså hundevakt - noe annet er hva som er bra for en liten valp, som utrolig lett lærer ting eller pådrar seg negative erfaringer.

Ikke prøv deg frem, men vent til enten valpen er blitt litt mer vant til andre hunder - eller til du med rimelig sikkerhetsgrad VET hvordan hannhunden vil reagere. En to måneders valp, rett fra mor, som får seg en smell av en usikker hannhund... det kan rote ting bra til. Det kan gå bra, det kan gå dårlig - og det vet du ikke før etterpå, hvis ikke du sjekker det grundig ut.

Det vil nok gå fint uansett, men du bør VITE og ikke SJANSE. Joda, ideen med teppet er sikkert grei. Så kan du vente til valpen din kan tusle litt i bånd, og så gå tur med hver deres hund. Uten at de må hilse FØRST. Eller at du er på besøk, og hundene bytter på å være i bur - i en slik situasjon kan et bur være et greit treningsremedie. Dere klarer neppe å gjette ALT en slik hund kan risikere å velge å vokte - det holder med moren din sine bein, antagelig! Så det venter du med... til om en tid.

Se på kroppsspråket til moren din sin hund... og la ham bli vant til ting over tid. Å ta en "dum" liten valp rett bort til en usikker hund, er ingen god ide. Valper som er unge, tror det beste om ALLE - og løper bort til dem. En god og språksikker hund vil sette grensene selv, de mer usikre eller pussige vil kunne glefse og brøle og det er DÅRLIG lærdom.

Skill mellom hva som er kjekt for deg, som sagt - av hundepass, og gjør heller noe med måten det skjer på. Rom var ikke bygd på en dag, og små valper TAR man ikke sjanser med. Ansvaret er ditt, hvis din valp blir veldig hilsete og glad i denne hunden, må du likevel fortsette å være årvåken - se om han har tillit, og tør å si fra korrekt dersom valpen tar av, eller om han blir usikker, bakker unna, og så til slutt risikerer å glefse. Det er vel en grunn til kastreringen, dette er vel ikke den beste av voksne hunder, og det han sliter med er vel sine egne reaksjoner - at han ikke klarer å håndtere ulike situasjoner.

Da må dere forebygge, og legge ting til rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei å takk for svar :)

Hadde ikke tenkt å la Emil få hilse på valpen med det første...

Når de engang skal hilse så tror jeg det må skje på en plass som Emil ikke har tilknyttning til.

Å at kanskje mamma ikke er med siden han passer slik på henne.

Han har hilst på dvergschnauzer tisper før og er vel den eneste hunderasen han ikke har glefset etter.

Han var litt overlegen faktisk. Luktet litt å så ville han gå videre,mens tispen sto å hylte å ville leke...

En ting vi har funnet ut å det er at han reagerer bedre på andre hunder hvis han får møte de i slakt band eller løs. Strammer det i bandet så er det nesten garantert at han knurrer...

Men har lite lyst til å la han møte valpen løs...

kanskje ta kontakt med schnauzermiljøet her nå snart å drive litt sosialtrening på han.

Gå på tur med andre schnauzere slik at vi kanskje skjønner oss bedre på han.

Han er en utrolig god kosegutt med en stor personlighet å mye lyd i. Leken å glad.

Har også lagt merke til at han har større problemer med hunder som er større enn han,hunder som er mindre eller like stor som han bruker det å gå ok med. Er mye lyd i skrotten hans og tror kanskje at mange ganger når han vil leke så tar andre hundeeiere det for knurring å kanskje gir signaler til han at nå må han reagere å så smeller det. Men smeller ikke så hardt. Han er stor i kjeften å rask å springe......

Måtte kastreres pga 3 steiner i pungen å meget høy kjønnsdrift.Han var hormonbombe!

Men vi feirer jul med mamma så hadde vært kjekt om vi alle kunne være der da(valpen er da ca 4 mnd+)..

Men får ta ting som det kommer når vi har fått valpen..

Bur tror jeg nok vi kommer til å bruke i tilvenningen.

Men da med valpen i bur.Emil blir så oppjaget hvis han får se ting han ikke får "tak" i.

Ang hundepass så er det jo ikke så ofte det kommer til å bli aktuelt. vi passer Emil når mamma er på ferie å hun kommer til å passe vår hund når vi en gang kanskje må bort eller på ferie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...