Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å selge valper før 8 uker fordi de flaskes opp?


alucinor

Recommended Posts

En "oppdretter" av blandingshunder har valper nå. X så parringen skje, men valgte ikke gjøre noe med det, så resultatet ble 12 blandingsvalper.

Siden tispa fikk så mange valper, har "oppdretter" valgt å flaske opp en del av dem. Valper er jo ikke leveringsklare før de er 8 uker gamle, men "oppdretter" er villig til å selge dem om ikke så lenge, fordi de er flasket opp, så om noen kjøpere vil fortsette med oppflaskingen, så kan de få valpen tidligere.

Er dette en grei måte å gjøre det på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er greit å levere for tidlig. Tror de har utrolig godt av å være sammen med søsken og mor selv om de ikke er avhenging av mors melk. Jeg fikk selv min hund for tidlig pga at mor aviste valpene og gikk tom for melk. Men i ettertid skulle jeg ønske at han hadde vært sammen med søskene en stund til på grunn av bitehemninger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En "oppdretter" av blandingshunder har valper nå. X så parringen skje, men valgte ikke gjøre noe med det, så resultatet ble 12 blandingsvalper.

Siden tispa fikk så mange valper, har "oppdretter" valgt å flaske opp en del av dem. Valper er jo ikke leveringsklare før de er 8 uker gamle, men "oppdretter" er villig til å selge dem om ikke så lenge, fordi de er flasket opp, så om noen kjøpere vil fortsette med oppflaskingen, så kan de få valpen tidligere.

Er dette en grei måte å gjøre det på?

Nei, det er ikke greit - jeg antar at valpene også har vært med mamma selv om en del av de har blitt flakset opp (hvis ikke så er det jo helt idiotisk) - og valpene trenger mamma og hverandre, spesielt hverandre i perioden 6-8 uker - da skal de lære spilleregler og til det trenger de søsken.

Så nei - det er ikke greit å levere valper før de er 8 uker uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "oppdretter" av blandingshunder har valper nå. X så parringen skje, men valgte ikke gjøre noe med det, så resultatet ble 12 blandingsvalper.

Siden tispa fikk så mange valper, har "oppdretter" valgt å flaske opp en del av dem. Valper er jo ikke leveringsklare før de er 8 uker gamle, men "oppdretter" er villig til å selge dem om ikke så lenge, fordi de er flasket opp, så om noen kjøpere vil fortsette med oppflaskingen, så kan de få valpen tidligere.

Er dette en grei måte å gjøre det på?

I følge NKK er det lov/akseptabelt å levere valper ved 7 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg absolutt ikke er en grei måte å gjøre det på. For det første så er det utrolig trist at hundefolk bare lar et uplanlagt blandingskull komme til verden - som om vi ikke har nok hjemløse hunder fra før av - uten å gjøre noenting. Og når de først kommer så skal de flaskes opp og selges tidligere enn 8 uker? Jeg er klar over at det er LOV å selge valper fra 7 ukers alder, men jeg synes ikke det er akseptabelt. De bør die og være sammen med kullsøsken frem til de er hvertfall 8 uker, for å lære de grunnleggende spilleregler som vi mennesker ikke alltid er like flinke til å formidle. Det er valpemors jobb, og jeg synes det er litt arrogant å innbille seg at vi som mennesker skulle klare den jobben bedre, når man faktisk har et valg. Hvis valpene kan være hos mor til de er gamle nok, så burde de det. Hadde forstått det om valpemor ikke ville ha noe med valpene, var syk eller avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her snakket oppdretter om å levere valpene nesten med en gang, de er født i slutten av Juli.

Ok, da stiller det seg litt annerledes. Hadde jo vært greit om du skreiv det og...

Det er kanskje et bedre alternativ for oppdretter å få noen til å hjelpe seg til valpene er gamle nok da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det i heletatt nødvendig å flaske opp valpene med mindre moren er død? Hvor går oppflaskningsgrensen?

Hvis moren har dårlig melkeproduksjon, ville jeg nok heller rullert falskingen slik at alle fikk være sammen og i tillegg fått i seg morsmelk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, mye av oppveksten går ut på å være sammen søsknene sine og lære f.eks. smerteterskel ved biting.

Nemlig. Jeg kjenner en hund som er enebarn og han har ikke lært dette. Når han leker så biter han for å virkelig BITE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg absolutt ikke er en grei måte å gjøre det på. For det første så er det utrolig trist at hundefolk bare lar et uplanlagt blandingskull komme til verden - som om vi ikke har nok hjemløse hunder fra før av - uten å gjøre noenting. Og når de først kommer så skal de flaskes opp og selges tidligere enn 8 uker? Jeg er klar over at det er LOV å selge valper fra 7 ukers alder, men jeg synes ikke det er akseptabelt. De bør die og være sammen med kullsøsken frem til de er hvertfall 8 uker, for å lære de grunnleggende spilleregler som vi mennesker ikke alltid er like flinke til å formidle. Det er valpemors jobb, og jeg synes det er litt arrogant å innbille seg at vi som mennesker skulle klare den jobben bedre, når man faktisk har et valg. Hvis valpene kan være hos mor til de er gamle nok, så burde de det. Hadde forstått det om valpemor ikke ville ha noe med valpene, var syk eller avlivet.

er veldig enig i det du skriver! en valp lærer vanlittig mye i valpetida, og det skal den lære av mamman og søskena sine! en hund er verdens beste på å lære opp valpene! dette er noe alle hunder må få!

veldig lite gjennomtenkt av såkaldt "oppdretter". jeg synest hun må stå for sine handlinger! jeg forstår jo at hun vil slippe alt strevet med melkingen osv, men det er en dum måte å gjøre det på.

hun bør heller skaffe seg hjelp! kan tenke meg at det kan være slitsomt å gi melk til valper når de trenger så mye, så ofte! hun bør tenke litt over konsekvensene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...