Gå til innhold
Hundesonen.no

Apportbukkens plassering i munnen


Ingvild

Recommended Posts

Jeg likte artikkelen om apportering i siste nummer av Canis, så i dag har jeg hatt et par økter med Tinka og apportbukken. Og allerede har jeg funnet et spørsmål/problem.

Jeg gikk rolig bakover med apportbukken foran meg, ca knehøyde. Tinka grep etter den, og jeg prøvde å gå et par skritt lenger bak, men hun glapp apportbukken med en gang. Jeg prøvde to ganger til med samme resultat, så jeg satte henne ned og holdt fram apportbukken, og Tinka åpnet munnen automatisk for å ta tak i den. Jeg la apportbukken sånn at den "hvilte" på hjørnetennene i underkjeften (på samme stedet hvor hun grep tak i apportbukken da jeg gikk langsomt bakover), for å se ordentlig hvordan apportbukken ligger i kjeften hennes. Hos hunder som ikke har overbitt regner jeg med hjørnetennene i overkjeven lukker åpningen på en sånn måte at bukken ligger nesten i et perfekt hulrom?

Vel, Tinka har ingen tenner i overkjeven som egner seg for å holde igjen apportbukken. Dette gjør at bukken enten må bli støttet opp av hjørnetennene i underkjeven og få litt støtte fra et par tenner i overkjeven, slik at hun lett kan glippe apportbukken (bare jeg gir bittelitt motstand faller den ut). Eller så må hun ha apportbukken lenger inn i munnen slik at den blir holdt igjen like mye av tenner i over- og underkjevene. Holder hun apportbukken slik faller den ut om hun åpner munnen bare litt. Det ideelle hadde jo selvsagt vært at hun da hadde holdt munnen lukket, men jeg kan ikke akkurat garantere at hun klarer det. Dessuten kan det ikke være særlig behagelig å holde apportbukken såpass langt inn i munnen.

Hvilken måte å holde bukken på bør jeg prøve å få fram, syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...