Gå til innhold
Hundesonen.no

Typisk førstegangshund - finnes det?


alucinor

Recommended Posts

Finnes det noen raser som utmerker seg veldig som gode førstegangshunder? Da tenker jeg for en person som har "normalt" greie på hund men aldri har hatt hund før. En som vil ha en hund som krever middels med mosjon, stell, dressur osv. Er det noen raser som man bør velge?

Eller mener du at alle raser kan være gode førstegangshunder så lenge man er villig til å lære om hunder og får hjelp av f.eks oppdretter og hundeklubber?

(Finnes det noen raser man absolutt IKKE bør velge som førstegangshund?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener man kan si at Cavalieren er en ypperlig førstegangshund. Den krever ikke mye mosjon, men holder gjerne følge på en lengre turer også, den er kosete, pelsstellet er ikke mye å snakke om, oppmerksom og kontaktsøkende. Den liker godt å trene og er enkel å dressere til hverdagslydighet, eller mer dersom man skulle ønske det. Jeg har i løpet av all min tid med Cavalierer møtt en agressiv hund, og det var kun et resultat av feil trening og straff.

Den er i mitt syn en så "enkel" hund at de fleste kan takle den og gir deg all den hund man trenger :D

Dessverre lider rasen litt under at den er så populær, og det popper opp "oppdrettere" både her og der. Det gjør at fremgangen når det gjelder sykdom har bremset litt opp, og man bør være svært nøye med valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror alt kommer an på den nye eierens forventninger, kapasitet og innstilling. Det finnes nok likevel en del hunderaser der man har en litt større "tabbekvote" enn andre.

Leste forresten et innlegg på et annet forum fra en oppdretter av en rase som regnes som - hm - en del over middels "vanskelig". Denne oppdretteren mente at denne rasen kanskje passet vel så godt hos førstegangseiere som erfarne hundefolk, ettersom sistnevnte gjerne hadde litt for fastlåste forestillinger om hvordan en hund skulle være. Har aldri tenkt på det sånn før, men skjønner logikken - og at det med hvilken hund som passer til hvem kanskje ikke er som man skulle tro ved første øyekast.

Uansett tror jeg det er skummelt å karakterisere en rase som en "førstegangshund" - det kan lett oppfattes som at det er en hund som ikke krever innsats eller innlevelse å ha - og det stempelet er det ingen hund som fortjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tror absolutt at det finnes hunder som egner seg bedre til førstegangseiere enn andre. Det hele er vel en kombinasjon mellom aktivitets og stressnivå og om hunden er mild. Stae og mer tøffe hunder kan være en nøtt å knekke og dermed kan man jo prøve og feile for mye og dermed ikke få det til.

Jeg har opplevd golden retriver som en fin hund. har ikke møtt noen strie goldner, og alle har vært veldig greie og lette å håndtrere. Så merkelig nok treffer jeg stadig vekk folk, både unge og eldre med en løs golden retriver gående løs ved siden av seg. :unsure: jeg tenker. jøss, er golden så greie å ha med å gjøre? *friste* hehe. Det finnes nok mange fine førstegangshunder. Ofte fler av som er medium /midre størrelse (har sett mange nevne det selv her)

Noen nevnte en gang, man lærer ikke å kjøre i en ferrari. Men man kan forsåvidt det, men det kreves bare myye mer av deg. Det er ikke det samme, men det går an med god veiledning osv. . Alle kan få hvilken rase de vil, det kommer an på hvor mye man er villig til å sette seg inn i og satse, men mange tar seg absolutt vann over hodet! De fleste har forhåpentlig vis litt sunn fornuft og gaper ikke over mer enn de kan svelge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett tror jeg det er skummelt å karakterisere en rase som en "førstegangshund" - det kan lett oppfattes som at det er en hund som ikke krever innsats eller innlevelse å ha - og det stempelet er det ingen hund som fortjener.

Men kjære deg - er det noen som legger innsats og innlevelse i det å ha hund, så er det da førstegangskjøperne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...