Gå til innhold
Hundesonen.no

På besøk til svigers..


henrikke

Recommended Posts

mine dyreglade svigerforeldre har nå fått seg katt.

En ramp som alle små katter er..

Han og sumo-shiba(toki) er blitt bestiser, selvsagt inntar hunden den snille overbærende rollen, og ofrer halen sin som leketøy..

Også skal vi på besøk, i noen dager.

Toki og henrik er gode venner de, men Toki har tendens til å passe på tingene sine og utvide passe på sonen etterhvert som han får respekt for attituden sin.Til sist får begge hunder nok, og da pleier det å bli en "diskusjon".men det er en disputt pr besøk.

Og Henrik jager katter.Ser for meg lang line og full påpassing og lite klining med meg og katta så han ikke får spader. Kort sagt: en matmor satt på full helspenn.

jeg ser for meg ulike scenarier:

scenario 1

Toki gir blanke og jeg dealer med Henrik alene.stressende, men greit.

scenario 2

Toki blander seg heftig -på kattas side.Henrik får en ferie i et annet rom evnt i bilen

scenario 3

Toki blander seg, lykkelig for å endelig få en hund til i huset, og tenker cat vs dogs de blir to mot en, jeg konser på henrik og svigers får ta seg av sin hund.

hva gjør man ? I de ulike scenarioene? Og hva gjør man med kattemøtet??Det er bare for noen dager, men for noen dager det kan bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Åh, kattefrøkna til Belgerpia skulle jeg ha lånt litt! Sofus har enda ikke roet seg med "sine" kattepuser. De er rett og slett ikke skumle nok til å sette seg i respekt hos ham. Eller, så er det det at han glemmer altfor fort.. og da ville det vel neppe hjelpe okke som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel ,slik ble det

Henrik ville definitivt jage den katta, som søkte tilflukt i 2. etasje og ikke våget å komme inn der hvor vi var uten en kort visitt med piggerygg og hveselyder.

Toki stilte seg i mellom for å passe på pus, og markerte tydelig med tannvisning at han hadde avanser fra mat og kosedyrvokting til pusepass.

Henrik bare bjeffet og rykket i båndet for å tak på dyret til katta var ute eller oppe.

Varierende hell med å bytte ut kattejakt med kontakt trening .Må nok trene mer

Det førte til at henrik gikk i bånd inne festet til en av oss til enhver tid, Toki passet på trappa opp til 2. etasje, og ingen av hundene kranglet noe som helst.Pus, på sin side er lykkelig over at vi er reist..

Det meste gikk bra, men alle måtte ofre litt i prosessen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...