Gå til innhold
Hundesonen.no

DNA


Wanderlust

Recommended Posts

sett på tollere og ser dette med DNA, men hvordan er dette?

Ser at om tispa er DNA B, må hannen være A

så er det noe om at man MÅ ha en med DNA A for å kunne parre?

SÅ det går med kobisjonene:

A-A

A-B

B-A

men ikke:

B-B

eller har jeg misforstått nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da er det øyesykdommen PRA du mener. Tollere kan være noe utsatt for denne sykdommer, og selv om en toller ikke har sykdommen selv kan den være bærer av den, derfor har dem siste årene utviklet en DNA test som viser om tolleren er fri for PRA , er bærer eller er infisert.

Altså det vil være på en måte samme regler som HD. Man skal helst avle på to hunder som har A, er frie ellers kan den ene ha B (være bærer) men da må den andre hunden ha A for at valpene skal ha en god sjans til å ikke få sykdommen selv , altså C (utvikle sykdommen selv). Valpene blir da enten A(fri) eller B(bærere).

Vet ikke om du skjønte min dårlige formulering:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da er det øyesykdommen PRA du mener. Tollere kan være noe utsatt for denne sykdommer, og selv om en toller ikke har sykdommen selv kan den være bærer av den, derfor har dem siste årene utviklet en DNA test som viser om tolleren er fri for PRA , er bærer eller er infisert.

Altså det vil være på en måte samme regler som HD. Man skal helst avle på to hunder som har A, er frie ellers kan den ene ha B (være bærer) men da må den andre hunden ha A for at valpene skal ha en god sjans til å ikke få sykdommen selv , altså C (utvikle sykdommen selv). Valpene blir da enten A(fri) eller B(bærere).

Vet ikke om du skjønte min dårlige formulering:)

da skjønner jeg.

Så om begge foreldrene er A så er det størst sjangs for at di blir helt frie?

men er det A+B så kan de bli fri, bærer og i værste fall C?

Takk for forklaring, tror jeg forstod deg rett, men mulig jeg forklarer litt feil selv nå :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da skjønner jeg.

Så om begge foreldrene er A så er det størst sjangs for at di blir helt frie?

men er det A+B så kan de bli fri, bærer og i værste fall C?

Takk for forklaring, tror jeg forstod deg rett, men mulig jeg forklarer litt feil selv nå :D

Dersom arvegangen er som for andre enkle recessiver, vil en hund etter foreldre der en er fri for et sykdomsgen, aldri kunne bli syk ( C ) selv. I verste fall vil den bli bærer ( B ). For at noen av valpene skal bli syke, må begge foreldre være enten bærere ( B ) eller selv syke ( C ). Selv en syk hund kan ikke gi sykt avkom om den parres med en hund som er fri - men alle valpene vil bli bærere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du går inn på min hjemmeside og i menyen Portugisisk vannhund, og helse, finner du litt info om PRA. Det er en arvelig sykdom som forårsaker blindhet.

Hos Portugisisk vannhund er det et avelskrav at MINST en av foreldrene skal være optigen-testet med resultat A. Optigen-test er det man kaller DNA-testen som gjøres. Avel på C eller to B'er er veldig uheldig. (Ja, for selv om en hund har optigen B KAN den få PRA)

Bestemoren til Chessea har optigen C, noe som tilsier at hun faktisk er blind. Dette kunne man ikke vite tidligere, da man bare brukte øyenløsning. Forskjellen på øyenlysning og optigen-testing er at man ved lysning kun finner ut om hunden er syk per dagen den sjekkes. Optigen-test gir svar på om hunden din faktisk KOMMER til å bli lind av PRA eller ei, og viser altå litt av arveanlegget hos den enkelte hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å teste alle raser på denne måten? I så fall hvordan/hvor gjøres det, og ca. pris? Er dette et alternativ til øyelysning, eller må man allikevel øyelyse i tillegg?

Vi jobber med dette i sheltieklubben, og det har pågått i mange år nå. For å få i gang et forskningsprosjekt på veterinærhøyskolen måtte vi via pengeinnsamling komme opp i et beløp på 1 mill. før vi i det hele tatt fikk begynt.. Så nå kommer det heldigvis snart til å skje noe, håper vi. Det dukker stadig opp nye bærere. Vi er alle forsiktige, og prøver å ikke doble hunder som har bærere innen 5 ledd på stamtavlen, men siden det stadig kommer nye er det ikke så lett lenger...

Det står om PRA-prosjekter HER.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christina:

Nei, det er ikke alle raser man kan optigen-teste ennå.

Hvis du går inn på http://www.optigen.com/ finner du info om testene som tas, og hvilke raser som kan testes. Din rase står ikke på listen, så da regner jeg med at en slik test ikke er tilgjengelig for Papillon ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Optigene er et av flere utenlandske firmaer som har spesialisert seg på DNA testing av hunder. HealthGene (http://www.healthgene.com/) og VetGene (http://www.vetgen.com/services.html#Canine) er andre slike.

Dette er meg bekjent alle typer PRA, en del av de kan testes for, direkte eller ved markør test (mai 2006)

1) prcd PRA – progressive rod-cone degeneration (PRA of late onset) (mange raser - generell PRA. ; Amerikansk Cocker Spaniel, American Eskimo dog (1), Australsk cattle dog (2), Chesapeake Bay Retriever, Chinese crested (3), Engelsk Cocker Spaniel, Entlebucher Mountain Dog (1), Finsk Lapphund (1), Labrador Retriever, Miniatyr og toy puddel (2), Nova Scotia Duck Tolling Retriever (1) og Portugisisk vannhund. * (1). prcd-PRA eneste kjente form for arvelig PRA, (2). primært prcd-PRA, andre typer forekommer, (3). primært andre typer, prcd-PRA forekommer.) (kan testes)

2) erd-PRA, early retinal degeneration – Norsk elghund

3) rcd1-PRA, rod-cone dysplasia 1 – Irsk setter og Irsk rød-hvit setter (kan testes)

(a) rcd1a-PRA, rod-cone dysplasia 1a – Sloughi (kan testes)

4) rcd-2 PRA, rod-cone dystrophy type 2 – Collie

5) rcd-3 PRA, rod-cone dystrophy type 3 – Welsh Corgi Cardigan (kan testes)

6) Dominant PRA – Engelsk mastiff, Bullmastiff (kan testes)

7) X-linked PRA - Samoyed and Siberian Husky (kan testes)

8) pd-PRA, photoreceptor dysplasia – Dverg Schnauzer (miniatyr)

9) PRA (retinal pigment epithelium dystrophy) – Briard (kan testes)

Dette er en genial side hvor en kan sjekke hvilke genetiske sykdommer som finnes for sin rase;

http://server.vet.cam.ac.uk/index.html og linker til videre lesestoff samt hvorvidt sykdommen kan gentestes etter.

OBS! Siden kan være noe uttdatert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...