Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

her har det rukket være mye tull med øre og øyebetennelser på 10månders tid...i tillegg har odin også hatt utslett over hele magen og baken i tillegg ti lforhudsbetennelse(visstnok ganske normalt) og han holder nok på med en ny ørebetennelse igjen nå...

men jeg lurte på det...for vi har jo optimal vetrinørforsikring...kan man bruke forsikringen til slike ting hos dyrlegen?????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Å herregud! Hva er det folk tenker på av og til! Dette må jo ha vært grusomt båder for hund og for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper brakk en ulveklo, men den grodde ut fint av seg selv. Ellers fikk han strutvitt, ble behandlet greit og effektivt.

Tulla har fått kutt i poten sin og måtte sy. Allergisk- kløe, "kviselignende" utslett, tarmkatarr x 2. Ellers frisk som en fisk.

En venninne av meg har en hund som er en skikkelig ulykkesfugl. Han har måttet sy flere ganger, raspet opp klørne og potene, og nå har han også fått konstatert allergi. De har brukt mye mer penger på den ene hunden enn hva vi har gjort på våre to, så han er nok en skikkelig ulykkesfugl, ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til å være så høyt og lavt som Nirm er, så har han fått ufattelig lite skader. Sydd en gang i beinet (han merka ikke at han hadde ei 6 cm flenge der en gang...) og vært inne til behandling for rottegift spising... Da jeg fikk han, trudde jeg at han skulle bli av typen som gikk med gips med jamne mellomrom...

Bogar derimot har hatt sitt å stri med hele livet, og har banket på st peters port et par tre ganger.... I tillegg fikk han ikke den starten på livet en valp fortjener, uten at jeg skal gå så dypere inn på det...

- Han knekker klør med jamne mellomrom. De er veldig porøse, og noen av de er litt deformerte, så det hender de brekker av.

- Han har en medfødt leverfeil, der diagnosen er "det er noe galt her men vi veit ikke hva". Han har tatt biopsi, ultralyd, røntgen og utallige blodprøver, men ingen finner en diagnose. Eneste vi veit, er at han blir forgiftet av sin egen kropp om han ikke spiser spesialfôr.

- Han fikk et virus i magen for noen år siden, og spydde og dreit reint blod. Den første veterinæren jeg ringte til, mente at det ikke var noe farlig, for han hadde ikke feber. Den andre ba meg komme ned med en gang, og da var Bogar så dårlig at de ikke visste om han ville overleve natta. Etter dette oppholdet fant forresten vetten ut at bikkja mi egentlig ikke var så farlig... (Han har blitt bitt en gang av han før...).

- En ex kamerat skulle ha han med i bilen da han henta meg på flyplassen. Og presterte å "miste" bikkja på 4 felten på E6. I 100 sona... Det gikk bra heldigvis.

- Han fikk svulst i endetarmen par år tilbake, og måtte inn og opereres. Fjerne svulst, testikler og analkjertler.

Nå har han rukket å fylle 10 år, og er egentlig i skammelig god form. Var på fjelltur i sommer, og løper rundt på skogsturer nesten like fort som han gjorde en gang i tiden. Alderen merkes egentlig veldig lite, og nå er det lenge siden han har vært syk *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willis har i det siste vært veldig uheldig når vi har vært på jakt/jaktprøver.

Først ble klørne på bakbena slitt ned til nerven = en stund i ro hjemme.

Så hadde jaktdekkenet gnaget på halsen og laget gnagsår som det gikk betennelse i - det gikk utrolig raskt fra gnagsår til betennelse. :) = noen dager i ro hjemme da såret ikke skulle bli fuktig.

Nå var han nettopp ferdig med medisinering da han var på jakt i helga og fikk ei flenge han måtte sy + at han fikk penicillin han skal ha i noen dager. = får ikke løpe løs på steder hvor han kan skrape seg opp.

Så nå er han pelsløs på halsen med sting på høyre bakkne. :rolleyes:

Det kjipeste er at han ikke kan være ute og løpe løs med disse tingene, han får liksom ikke den vanlige fysiske mosjonen. Heldigvis klager han ikke, og vi håper alle 'gode' ting er tre slik at det blir en stund til neste gang han gjør seg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...