Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

her har det rukket være mye tull med øre og øyebetennelser på 10månders tid...i tillegg har odin også hatt utslett over hele magen og baken i tillegg ti lforhudsbetennelse(visstnok ganske normalt) og han holder nok på med en ny ørebetennelse igjen nå...

men jeg lurte på det...for vi har jo optimal vetrinørforsikring...kan man bruke forsikringen til slike ting hos dyrlegen?????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Å herregud! Hva er det folk tenker på av og til! Dette må jo ha vært grusomt båder for hund og for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper brakk en ulveklo, men den grodde ut fint av seg selv. Ellers fikk han strutvitt, ble behandlet greit og effektivt.

Tulla har fått kutt i poten sin og måtte sy. Allergisk- kløe, "kviselignende" utslett, tarmkatarr x 2. Ellers frisk som en fisk.

En venninne av meg har en hund som er en skikkelig ulykkesfugl. Han har måttet sy flere ganger, raspet opp klørne og potene, og nå har han også fått konstatert allergi. De har brukt mye mer penger på den ene hunden enn hva vi har gjort på våre to, så han er nok en skikkelig ulykkesfugl, ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til å være så høyt og lavt som Nirm er, så har han fått ufattelig lite skader. Sydd en gang i beinet (han merka ikke at han hadde ei 6 cm flenge der en gang...) og vært inne til behandling for rottegift spising... Da jeg fikk han, trudde jeg at han skulle bli av typen som gikk med gips med jamne mellomrom...

Bogar derimot har hatt sitt å stri med hele livet, og har banket på st peters port et par tre ganger.... I tillegg fikk han ikke den starten på livet en valp fortjener, uten at jeg skal gå så dypere inn på det...

- Han knekker klør med jamne mellomrom. De er veldig porøse, og noen av de er litt deformerte, så det hender de brekker av.

- Han har en medfødt leverfeil, der diagnosen er "det er noe galt her men vi veit ikke hva". Han har tatt biopsi, ultralyd, røntgen og utallige blodprøver, men ingen finner en diagnose. Eneste vi veit, er at han blir forgiftet av sin egen kropp om han ikke spiser spesialfôr.

- Han fikk et virus i magen for noen år siden, og spydde og dreit reint blod. Den første veterinæren jeg ringte til, mente at det ikke var noe farlig, for han hadde ikke feber. Den andre ba meg komme ned med en gang, og da var Bogar så dårlig at de ikke visste om han ville overleve natta. Etter dette oppholdet fant forresten vetten ut at bikkja mi egentlig ikke var så farlig... (Han har blitt bitt en gang av han før...).

- En ex kamerat skulle ha han med i bilen da han henta meg på flyplassen. Og presterte å "miste" bikkja på 4 felten på E6. I 100 sona... Det gikk bra heldigvis.

- Han fikk svulst i endetarmen par år tilbake, og måtte inn og opereres. Fjerne svulst, testikler og analkjertler.

Nå har han rukket å fylle 10 år, og er egentlig i skammelig god form. Var på fjelltur i sommer, og løper rundt på skogsturer nesten like fort som han gjorde en gang i tiden. Alderen merkes egentlig veldig lite, og nå er det lenge siden han har vært syk *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willis har i det siste vært veldig uheldig når vi har vært på jakt/jaktprøver.

Først ble klørne på bakbena slitt ned til nerven = en stund i ro hjemme.

Så hadde jaktdekkenet gnaget på halsen og laget gnagsår som det gikk betennelse i - det gikk utrolig raskt fra gnagsår til betennelse. :) = noen dager i ro hjemme da såret ikke skulle bli fuktig.

Nå var han nettopp ferdig med medisinering da han var på jakt i helga og fikk ei flenge han måtte sy + at han fikk penicillin han skal ha i noen dager. = får ikke løpe løs på steder hvor han kan skrape seg opp.

Så nå er han pelsløs på halsen med sting på høyre bakkne. :rolleyes:

Det kjipeste er at han ikke kan være ute og løpe løs med disse tingene, han får liksom ikke den vanlige fysiske mosjonen. Heldigvis klager han ikke, og vi håper alle 'gode' ting er tre slik at det blir en stund til neste gang han gjør seg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...