Gå til innhold
Hundesonen.no

jokking


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

jeg har en han hund som jokker på andre han hunder. er dette dominans?

noen ganger ser jeg at det er dominans, men noen ganger er det så intenst.

hvordan skal jeg takkle denne adferden? skal jeg hindre han? eller hva?

han jokker ikke på mennesker/bamser.

vi har en tibitansk spaniel som nabo, og hver gang de hilser jokker han som bare det! dette er da en han hund. hunden gjør ikke noen ting, blir bare livredd.

hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Tja, det er en måte å "prøve seg på" - se hvor langt han kommer. "Dominans" er ikke noe absolutt begrep, men de fleste hunder vil prøve å plassere hverandre, se hvordan man står, med høyst varierende intensitet - noen er ikke interessert, andre tar et overblikk, andre igjen blir helt maniske for å "ordne og styre". Har vel med alt fra erfaringer til rase og alder og kjønnsdrift og terskel for å gire seg opp, hvordan dette arter seg :)

Og siden han får lov til det hele tiden på den redde nabohunden, så er det i mine øyne et litt "overgrep" - dette er ikke nødvendig lenger, antagelig, så hunden din får kanskje et lite "maktkick" ut av det. Vet ikke hva slags rase det er, din hund.

Men mine hunder har aldri fått lov til denslags, det er "stopp" og gå unna eller bare "kom hit". Særlig på hannhunder, der lunta er kortere for at det smeller i varierende grad. En dag vil din hund treffe en som ikke finner seg i dette. Og hvis din hund har fått dette nærmest som en vane/mønster HVER gang han møter andre hunder (særlig hvis han møter få, og det er de samme hundene, som gjerne gir seg... slik du beskriver), så vil han kanskje ikke "skjønne" helt signalene - og få bank.

Riing er på en måte et forstadie til bråk, men ofte stopper det der - fordi den andre hunden enten er så usikker at den blir redd/ikke tør si fra, eller så selvsikker at den ikke gidder ta dette alvorlig. Treffer du derimot en annen hannhund som TAR det alvorlig, kanskje fordi den er usikker selv, så kan det gå hardere for seg.

Jeg prøver å stoppe ALT som er opptakt til mulig bråk, jeg, fra riing til å legge hodet på skulderen til andre til å stå og markere oppå andre hannhunds markering - hvis de er der, og står og avventer. Å ha en grei innkalling da er veldig greit - det er jo ikke "galt", men jeg vil stoppe det.

Det beste alternativet er egentlig å jobbe såpass mye med hunden, og få så bra kontakt og fokus, at denslags styr blir mindre viktig :)

Skrevet

takk for svar. min hund er blanding av puddel og cairn terrier.

jeg har et problem med å møte hunder. hen bjeffer som en gal når han er i band, og når jeg slipper han løs er han muse stille. jeg har ikke hatt han lenge, så jeg vet ikke hvordan han er i alle situasjoner. han rir som regel ikke på andre hunder. han legger bare labben på ryggen og ikke rir. men det er spesielt denne nabohunden. tror nok det har noe med makt og gjøre som du sier. takker for svar:)

Skrevet

Han er vel av en eller annen grunn litt usikker i situasjoner med andre hunder - usikker i den grad at det er mer "hva gjør jeg nå da?". Det er jo egentlig bra at han "bare" jokker, men som sagt... det kan bli dumme vaner, og så kanskje en smell.

Det "enkleste" (ha ha) er jo rett og slett å få ham så lydig som mulig, så du kan kalle ham tilbake - og ut av situasjonene, uten å gjøre noe mer oppstyr ut av det med "nei" eller "fy" eller noe sånt noe. Det løser veldig mye, det å ha en lydig hund... da stopper man det man ikke ønsker, ved å rope inn hunden. Lærer du inn en knall innkalling positivt, så vil heller ikke hunden føle seg "utsatt" i situasjoner med andre hunder - slik det lett kan bli dersom man "må" brøle og bære seg med "kom hiiiit" i høyere og høyere stemme :)

Skrevet

ok. jeg har lært han en "ny" kommando.. hver gang jeg plystrer høyt så lavt, så løper jeg motsatt vei og masse lek! i steden for å mase og mase, får han velge - løpe bort alene eller leke masse med meg! dette er noe som fungerer veldig bra når vi er alene, men fungerer nok ikke når andre hunder er i nerheten. med en gang han er løs løper han som en galning bort fra meg, men han kommer løpende like raskt mot meg,men så løper han fra meg igjen... vet ikke helt hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, fordi hvis jeg tar han i band er jeg redd for at jeg straffer han, og hvis han får løpe igjen så blir det også galt. langline hadde nok vert en ide, men løper han så LØPER HAN!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...